Trøgstad kommune. Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Transkript

1 Trøgstad kommune Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket Vedtatt i Teknikk- og naturutvalget

2 Trøgstad kommune Side 2 Innhold Innledning Skogbruk... 4 A. Næringsutfordringer i skogbruket... 4 B. Miljøutfordringer i skogbruket... 4 C. Målsetninger for skogbruket... 4 D. Strategier... 4 E. Tilskuddsformål og satser Jordbruk... 6 A. Nærings- og miljøutfordringer i jordbruket... 6 B. Miljømål for jordbruket... 6 C. Strategier... 7 D. Tilskuddsformål og satser Overordnede retningslinjer for alle tilskuddsordningene... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4. Søknadsfrister... 10

3 Trøgstad kommune Side 3 Innledning Kommunene skal utarbeide tiltaksstrategier for bruken av midlene til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og tilskudd til nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK). Tiltaksstrategiene skal være flerårige, og gi innspill til fordelingen av midler mellom kommuner. Tiltaksstrategiene skal inneholde forslag til rammer for ulike formål med klare prioriteringer basert på nasjonale, regionale og lokale utfordringer. Første tiltaksstrategi ( ) ble utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av teknikk- og naturutvalget med representanter fra teknikk- og naturutvalget, næringsorganisasjonene og administrasjonen. De neste versjonene ( ) og ( ) var omarbeidede versjoner av denne og ble laget av næringsavdelingen ved virksomhet for Kultur og næring ( ) og Teknikk og næring ( ). I arbeidet med denne utgaven av tiltaksstrategien har kommunens næringsavdeling utarbeidet et forslag til ny strategi som ble sendt til næringsorganisasjonene for uttalelse. Etter denne høringsrunden ble foreliggende utkast til tiltaksstrategi utarbeidet. Den skal sluttbehandles i Teknikk- og naturutvalget 10. mars 2015.

4 Trøgstad kommune Side 4 1. Skogbruk A. Næringsutfordringer i skogbruket Endrede miljøkrav setter krav til større variasjon i driftsmetoder og skjøtsel. Å utnytte potensialet for kvalitetsproduksjon av løvtre bedre på de mest produktive skogarealene. Det er behov for økt innsats innenfor kvalitetsfremmende skogskjøtsel. Mangel på lokal arbeidskraft i skogbruket. Bestandsstørrelsen av hjortevilt og dens betydning for skogforyngelsen. Å utnytte bioenergipotensialet i skogen på en bedre måte. B. Miljøutfordringer i skogbruket Å ivareta det biologiske mangfoldet. Ravineområdene våre krever spesielle hensyn ved drift og skjøtsel. Oppfølging av fastsatte miljømål for vannforekomstene. Landskapshensyn. Å ivareta, og i større grad synliggjøre kulturminnene i skogen. Skogens generelle helsetilstand. C. Målsetninger for skogbruket D. Strategier Å opprettholde, og helst øke tilgangen på lokal, manuell arbeidskraft i skogbruket. Ungskogpleieaktiviteten bør økes til ca. 700 daa. årlig. Bevisstheten rundt mulighetene for kvalitetsproduksjon av løvtre bør økes. Avvirkningen bør holdes på dagens nivå, ca m³/år. Det skal bare benyttes tilpassede driftsformer i storfuglområdene. Stammen av hjortevilt må forvaltes på en slik måte at næringen fortsatt kan drive kvalitetsproduksjon av skog, samtidig som hensynet til verdien av jakt ivaretas. Legge til rette for bruk av skogen til friluftsliv og rekreasjon i samarbeid med frivillige lag og foreninger. Stimulere til oppbygging av kvalitetsskog gjennom prioritering av tilskuddsmidler til formålet. Delta i, og bidra til regionale prosjekter med tanke på økt skogkulturaktivitet. Kartlegge biologisk mangfold, herunder MiS registreringer, og forvalte de verdier som kommer frem gjennom dette arbeidet. Markedsføre aktuelle tilskuddsordninger gjennom informasjonsskriv og bruk av kommunens hjemmesider. Stimulere til økt innsats og bevisstgjøring om nødvendige foryngelsestiltak gjennom informasjon om arbeidshjelp til nyplanting og bruk av skogfondsmidler. Øke tilgjengeligheten til skogressursene ved informasjon om tilskuddsordningene til veibygging, som fylkesmannen forvalter. Trøgstad kommune skal vurdere bruk av bioenergi til oppvarming av nye bygg og ved utskifting av gamle varmekilder. Starte kartlegging av kulturminner i samarbeid med frivillige organisasjoner. Videreformidle søknader om fiskekultivering fra frivillige organisasjoner til fylkesmannen. Følge opp fylkeskommunens strategier for hjorteviltforvaltning for å kunne dokumentere og følge hjorteviltets utvikling på en bedre måte.

5 Trøgstad kommune Side 5 E. Tilskuddsformål og satser Fastsatt med hjemmel i Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Formålene er i prioritert rekkefølge. 1. Mekanisk ungskogpleie i barskog og løvskog for kvalitetsproduksjon. Tilskuddssats inntil: 35 %. Maksimalt støttebeløp pr. dekar følger fylkesmannens norm. Løvskogfelt må forhåndsgodkjennes. 2. Kunstig kvisting, løvtre og furu. Tilskuddssats inntil: 30 %. Maksimalt støttebeløp pr. dekar følger fylkesmannens norm. Feltet må forhåndsgodkjennes. 3. Tilskudd til miljøtiltak i skog I Levende skog standarder for et bærekraftig norsk skogbruk er det beskrevet kriterier for gjennomføring / godkjenning av de ulike tiltakene. Tilskuddssats inntil: Kronebeløp vurdert etter søknad. Eksempler på tiltak: - Skjøtsel av kantsoner. - Skjøtsel i tilknytning til kulturminner. - Skjøtsel for å ivareta enkelttrær med spesiell biologisk og/eller landskapsmessig verdi i skog og i tilknytning til kulturlandskapet. Når det gjelder tilskudd til skogsbilveier har Fylkesmannen forvaltningen av disse midlene. Kommunen tilrår i slike saker og søknaden sendes kommunen. Det gis inntil 30 % tilskudd (i 2015) på skogsbilveier. Satsen fastsettes av Fylkesmannen årlig. Kompensasjon av økte driftskostnader ved drift i MiS-områder med særlige krav til driftsform, vil være avhengig av at staten finansierer ordningen.

6 Trøgstad kommune Side 6 2. Jordbruk A. Nærings- og miljøutfordringer i jordbruket a. Forurensning Erosjon: b. Biologisk mangfold c. Kulturlandskap d. Jordvern - Tap av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene. - Redusert vannkvalitet. - Tilgroing av vassdragene. - Graving i bekkeløp. - Underdimensjonerte og dårlig fungerende lukkingsanlegg Gjødsling: - Oppnå riktig gjødslingsstrategi i forhold til avling, vekst og driftsform både for husdyr- og mineralgjødsel. Punktkilder for forurensning: - Gjødselkjellere, siloanlegg, oljetanker. - Hydrotekniske anlegg. - Foringsplasser og utekve for husdyr. - Plantevernmidler: direkte tilførsel og avdrift til bekkene. Avfallshåndtering: sikre at landbruksavfall blir disponert på en forsvarlig måte. Utslipp av klimagasser fra jordbruket. Ivareta og øke det biologiske mangfoldet. Gjengroing av kulturlandskapet. Vern og skjøtsel av kulturminner og kulturmiljøer. Ferdsel. Tap av jordbruksarealer pga omdisponering til bolig, næring, veier med mer. e. Hjorteviltstammens størrelse f. Jordpakking Økende viltskader på åker og eng. Større driftsenheter medfører større maskiner. Krav om mindre jordarbeiding om høsten medfører at større andel av maskinbruken blir foretatt om våren. Dette kan igjen medføre større skader på jordstrukturen gjennom vekstsesongen. B. Nærings- og miljømål for jordbruket Et aktivt jordbruk hvor den dyrkede jorda holdes i hevd gjennom god agronomi. Redusert avrenning og utvasking av næringsstoffer fra dyrket mark. Bruk av plantevernmidler skal holdes på et lavest mulig nivå. Kulturlandskapet opprettholdes med sine landskapsverdier og bidrag til biologisk mangfold. Kommunens biologiske mangfold opprettholdes eller økes. Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark skal holdes på et lavest mulig nivå. Stammen av hjortevilt må forvaltes på en slik måte at det i liten grad går på bekostning av jordbruksproduksjon.

7 Trøgstad kommune Side 7 C. Strategier a. Tiltak mot forurensning av vassdrag og utslipp av klimagasser Stimulere til tiltak for å redusere forurensningen fra jordbruksarealer og jordbruksdrift. Vi ønsker å følge opp de krav til vannkvalitet som ligger i EUs vannrammedirektiv (og vannforskriften) og klimamålene i klima og energiplan for kommunene i Indre Østfold gjennom å: Fortsette satsingen på endret jordarbeiding og reduksjon av høstpløyd areal Tilby miljørådgiving på foretaksnivå i utvalgte områder Stimulere til etablering og skjøtsel av kantsoner mot vassdrag. Øke oppmerksomheten rundt forbedring av jordkultur og forebygging av pakkeskader for å unngå unødig utslipp av klimagasser. Stimulere til åpning av bekkelukkinger der dette er hensiktsmessig. Arbeide for riktig bruk av gjødsel gjennom god planlegging. Kartlegge mulige forurensningskilder (gjødselkjellere, hydrotekniske anlegg med mer), og stimulere til tiltak der det er forurensningsproblemer. Stimulere til oppgradering av underdimensjonerte hydrotekniske anlegg. Oppfordre til god plassering av lagringsplasser for rundballer, foringsplasser, utekve og håndtering av gjødsel og væskeoverskudd fra disse. Oppfordre til drenering av jordbruksarealer for å forbedre jordstruktur. b. Plantevernmidler Informere om riktig bruk av plantevernmidler og alternativer til kjemisk bekjempelse, som for eksempel integrert plantevern. c. Avfallshåndtering Oppfordre til forsvarlig behandling av avfall og bruk av returordninger. Avdekke, påpeke og følge opp ulovlige avfallsfyllinger. d. Økologisk jordbruk Oprettholde antall driftsenheter med økologisk drift og bistå de somønsker å legge om til økologisk. e. Biologisk mangfold Gjennomføre kartlegging og påvise spesielt verdifulle biotoper. Orientere grunneiere om biologisk mangfold generelt og verdier på egen eiendom spesielt, samt om ivaretakelse av det biologiske mangfoldet. f. Kulturlandskap Øke bevissthet og kunnskapsnivå om kulturlandskap generelt og på egen eiendom, gjennom tilbud om miljørådgiving på foretaksnivå i landbruket. Hindre gjengroing av kulturlandskapet gjennom å stimulere til å opprettholde/øke beitearealet. g. Kulturminner og kulturmiljø Drive kartlegging av kulturminner og kulturmiljø i samarbeid med frivillige lag og foreninger Orientere grunneiere om kulturminner på deres eiendom. Oppfordre til ivaretakelse og skjøtsel av kulturminner. h. Ferdsel Tilrettelegge for ferdsel i kulturlandskapet. Stimulere til fjerning av piggtråd og andre hindringer for ferdsel.

8 Trøgstad kommune Side 8 Informere om turmuligheter. i. Jordvern Overordnet lovverk og planer på regionalt og kommunalt nivå har bindende bestemmelser om omdisponering av dyrka og dyrkbar mark. I tillegg bør kommunen påvirke bønder til å unngå nedbygging av slike arealer der formålet er bygninger eller veger som har landbruksproduksjon som formål. D. Tilskuddsformål og satser Formålsparagrafen i Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket sier: «Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift.» Ut fra dette kan man dele tiltakene inn i følgende områder: 1. Områdetiltak, planlegging og tilrettelegging: Tiltak mot forurensning Kulturlandskapstiltak Områdetiltak er større og mer sammensatte samarbeidstiltak over større områder med flere eiendommer involvert. 2. Investeringsstøtte til forurensningstiltak: Hydrotekniske tiltak. Fangdammer/våtmarker. Planting av trær og busker (langs vassdrag, alleer og leplanting). Andre tiltak. 3. Spesielle tiltak i kulturlandskapet: Tilskuddssatser: Biologisk mangfold. Gammel kulturmark. Tilgjengelighet/opplevelseskvalitet. Fredede eller verneverdige bygninger. Andre kulturminner eller kulturmiljøer. Det kan gis inntil 50 % tilskudd til alle søknadstyper med følgende unntak. Restaurering av fredede og verneverdige bygninger kan gis en tilskuddssats inntil 30 % avhengig av lokal verneverdi. Det kan maksimalt tildeles kr i tilskudd til enkelttiltak innenfor denne gruppen søknader. Til særskilte tiltak for å ivareta biologisk mangfold og for planleggings- og tilretteleggingsprosjekter er det mulig å gi inntil 100 % tilskudd. Ved hydrotekniske tiltak som går over flere eiendommer eller som får stor effekt på flere eiendommer kan det gis inntil 70 % tilskudd.

9 Trøgstad kommune Side 9 E. Retningslinjer for prioritering av SMIL-prosjekter SMIL - prosjektene prioriteres ut fra følgende kriterier: 1. Miljøgevinst. 2. Kostnadseffektivitet (miljøgevinst pr krone). 3. Samarbeidsprosjekt. 4. Økonomisk bærekraftig landbruk. 5. Allmennytte. Dersom en bare skal prioritere etter denne rekkefølgen risikerer en at mange tiltak i praksis utelukkes. Dessuten er det vanskelig å måle miljøgevinsten av ulike typer tiltak opp mot hverandre (f.eks. ivareta kulturminner mot erosjonshindrende tiltak). Det er ønskelig å få fordelt midler på mange ulike tiltak for å sikre et mangfold. Behovet for investeringstilskudd til hydrotekniske tiltak for å hindre avrenning av jordpartikler er stort. Trøgstad kommune vil derfor i den strategiperioden prioritere reparasjoner av hydrotekniske tiltak høyt. Dette gir et utgangspunkt for fordeling av SMIL midler: Hydrotekniske anlegg: 80 % Vegetasjonssoner, leplantinger mm. 5 % Fangdammer: 5 % Kulturlandskapsprosjekter: 10 % Denne fordelingen er kun retningsgivende og må sees i sammenheng over flere år. I tillegg gjelder følgende retningslinjer for tildeling av SMIL-tilskudd: For alle tiltak som får støtte gjelder en vedlikeholdsplikt på 10 år. Søkere som har fått innvilget tilskudd til tiltak som ikke er ferdigstilt, vil bli prioritert lavere enn nye søkere dersom de fremmer nye søknader innenfor samme søknadskategori. Tilskudd kan kun gis til foretak som er berettiget til å motta produksjonstilskudd. Det gis ikke SMIL-tilskudd til prosjekter med et kostnadsoverslag under kr

10 Trøgstad kommune Side Søknadsfrister Søknader om tilskudd til Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) behandles fortløpende gjennom året, men har en siste frist for levering 1. oktober. Søknader om tilskudd til Nærings- og Miljøtiltak i Skog (NMSK) behandles fortløpende gjennom året, men har en siste frist for levering 15. november. Dersom tilskuddsrammene for året er oppbrukt blir godkjente søknader overført til neste år.

11 Trøgstad kommune Side 11 Trøgstad kommune Pb 34, 1861 Trøgstad Tlf Telefaks