TILTAKSSTRATEGIER

Transkript

1 TILTAKSSTRATEGIER Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK). - Skogkulturtiltak - Tynningstilskudd - Andre nærings og miljøtiltak Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). - Forurensingstiltak - Kulturlandskapstiltak - Planlegging og tilretteleggingsprosjekter - Drenering Innhold: Grunnlagsdokumenter...2 Utfordringer og mål...2 Prioriteringer mellom tiltak...4 og tiltak...5 Prioritering mellom ulike søknader til samme type tiltak...6 Kommunene skal innen 1.januar 2013 revidere sine langsiktige tiltaksstrategier for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og for nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK). sstrategiene for Råde, Rygge og Moss ble utarbeidet i samarbeid med de lokale næringsorganisasjonene og i dialog med Fylkesmannen. Ved rulleringen i 2008/09 ble innholdet i store trekk videreført. Planen ble behandlet politisk i de 3 kommunene. Det har vært bred enighet om at de 3 kommunene skal ha felles tiltaksstrategi på dette fagområdet og at tiltaksmidlene forvaltes felles. 1

2 Ved denne rullering er behovene for tiltak og prioritering mellom ulike tiltak for en stor del de samme som tidligere. Etablering av nye vannområder innebærer noe ny vektlegging. Naturmangfoldloven (2009) blir nå lagt til grunn ved vurdering og prioritering av tiltak. Det samme gjør nye forskrifter om regionale miljøkrav (2011) og nytt regionalt miljøprogram (2012). Grunnlagsdokumenter 1. Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (2004). 2. Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (2004). 3. Regionalt miljøprogram for landbruket i Østfold ( ). 4. Naturmangfoldloven. 5. Handlingsplan for Morsa. 6. Verdifulle kulturlandskap i Østfold, Rapport 9a (1996, Fylkesmannen). 7. Handlingsplan for vilt og biologisk mangfold i Moss, Rygge og Råde. Utfordringer og. Generelt Landbruksområdene i Moss, Rygge og Råde har stor produktivitet, høyt biologisk mangfold og verdifullt kulturlandskap. Type nedbørsfelt og landskapstyper går igjen i alle 3 kommuner; Vansjø, raet, herregårdslandskap og kystbekk-områder. Informasjon, holdningsskapning og veiledning er en av de viktigste utfordringene for å gjennomføre tiltaksstrategien. Direkte kontakt med den enkelte grunneier og samarbeid med faglagene og veiledningstjenesten i landbruket er avgjørende. En betingelse for gjennomføring av bl.a. hydrotekniske anlegg er at det finnes kompetanse til teknisk planlegging. Forurensing Avrenning av næringsstoffer fra landbruksarealene utgjør den største utfordringen i forhold til forurensing. I tillegg kommer punktutslipp (avrenning fra husdyrhold m.m) og bruk av plantevernmidler. Moss, Rygge og Råde har ett geografisk området som er vedtatt prioritert når det gjelder tiltak mot forurensning, nemlig Vansjø. De øvrige arealene ligger i nedbørsfeltet til Oslofjorden (kystbekkene) og til Glomma (Skinnerflo). De fleste tiltakene på dette området som til nå er gjennomført under SMIL-ordningen har vært i Vansjøs nedbørsfelt. Innføringen av EU s vanndirektiv innebærer at det nå er satt større fokus på kystbekkene. Dette kommer til uttrykk i egen forskrift om miljøkrav for jordbruket i kystbekk-områdene og Glomma sør (2011). For Vansjø- Hobølvassdraget gjelder også egen forskrift (2011). Denne er felles med Haldenvassdraget og Isesjø. I tillegg er det nytt regionalt miljøprogram for Forurensningstiltak som berører naturmangfoldet skal vurderes etter Naturmangfoldloven 8-12 når det gjelder prioritering og tildeling av tiltaksrettede tilskudd. Det skal prioriteres tiltak som er viktig for miljøet og som er i tråd med Naturmangfoldlovens prinsipper om kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet og miljøforsvarlig teknikk. Kulturlandskap Det er registrert 16 særlig verdifulle områder i våre kommuner. Under kategorien "herregårdslandskap" er det registrert 4 områder: 1. Tomb, 2. Værne Kloster, 3. Alby (Jeløy), 4. Grønli (Jeløy). Under "kystlandskap" er det registrert 4 viktige områder: 1. Eløya/Kollen, 3. Kure vest / Kanaholmen 2. Store Sletter, 4. Oven 2

3 Under "helhetlig kulturlandskap" og "landskap med stort artsmangfold" er 8 områder i vårt distrikt registrert: 1. Kjellandsvik, 2. Telemarkslunden 3. Ekeby 4. Gunnarsbybekken 5. Fuglevik, 6. Råde kirke/ Lundeby, 7. Roer 8. Opstad. Det er stort behov for bevisstgjøring og tiltak for å bevare og videreutvikle kulturlandskapet. Alle 3 kommunene har lite husdyrhold og mindre beitedyr enn hva som er ønskelig mht. vedlikehold av kulturlandskapet og for å hindre gjengroing. De senere år er det benyttet en del beitedyr fra områder utenfor våre kommuner. Når det gjelder prioritering og tildeling av tilskudd skal tiltak som berører naturmangfoldet vurderes etter Naturmangfoldloven 8-12 (kunnskaps-grunnlaget, føre-var-prinsippet og miljøforsvarlig teknikk). Det skal prioriteres tiltak som er viktig for miljøet og som er i tråd med retningslinjene i Naturmangfoldloven. Drenering. Fra 2013 skal det nye grøftetilskuddet administreres vià SMIL-ordningen. Tilskudd til drenering av dyrket mark ble vedtatt i jordbruksavtalen i 2012, men retningslinjene er ikke klare pr. november Ordningen får egen tildeling og vil bli administrert uavhengig av de øvrige tiltaksområdene. Midlene vil bli fordelt fra fylkesmannen og det er varslet et maksbeløp på kr pr. dekar i tilskudd. Det forventes at behovet for tiltak blir større enn årlig tildeling, og at søknadene må prioriteres på et faglig grunnlag. Skogbruk Skogområdene er preget av store variasjoner over forholdsvis korte avstander. De kjennetegnes ved høy produksjonsevne og høyt biologisk mangfold. På utsiden av Raet er det gode muligheter for produksjon av edelløvskog. Skogområdene ligger ofte som øyer i kulturlandskapet. Avvirkningsnivået er stabilt. For å øke verdiskapningen er det absolutt muligheter. Stikkord er økt bevissthet hos skogeier, skogskjøtsel, bioenergi og langsiktig forvaltning. Behovet for ungskogpleie samt foryngelse etter hogst er hovedpunkter i arbeidet med oppfølging av skogeiere. Foryngelse etter hogst har hatt et særlig fokus de siste årene gjennom blant annet et økt fokus på klimagevinsten ved et aktivt skogbruk. Det blir årlig utført foryngelseskontroller og lagt ned vesentlig arbeid i forbindelse med å sørge for tilfredsstillende foryngelse etter hogst. Dette arbeidet er viktig i et distrikt med mange små skogeiere som naturlig nok ikke har et veldig nært forhold til skogen som næring. Arbeidet med å sørge for foryngelse etter hogst samt utførelse av ungskogpleie for å øke skogens potensial med tanke på næringsinteresser og klimagevinst vil derfor fortsatt være et hovedfokus i årene som kommer. Det vil også bli lagt stor vekt på informasjon om muligheter og ansvar man har som skogeier gjennom en aktiv kontakt med distriktets skogeiere. Det er viktig å fokusere på skogens positive egenskaper i forhold til vannforvaltning. Flomsituasjoner er viktig i forhold til vassdragets totale mottak av næringsstoffer gjennom året. Flomdempende tiltak i skogen vil kunne være positivt i forhold til erosjon både i elvekanten og i en del tilfeller i forhold til overflatevann som kommer inn på dyrket mark. Det er viktig å øke skogens potensiale som rensepark for næringsstoffer og forurensinger i nedbøren og hindre partikkel og næringslekkasje som følge av skogsdrift. I tillegg øke skogens evne til å magasinere og fordele vann over et lengre tidsrom. Da man stadig opplever lengre perioder med mye nedbør og vintre med lite frost er det også behov for å tenke på viktigheten av å ha et fungerende grøftesystem i skogen. Vi opplever stadig mer vindfall i vårt distrikt og vanskelige driftsforhold som kan skape uheldige konsekvenser som kjøreskader ved drift og problemer med å få ut virke. Vedlikehold av grøfter er derfor et viktig tiltak også med henhold på næringsinteresser. 3

4 I skogbruket er det som i alle andre tiltak hvor naturmangfoldet berøres, en forutsetning at hver enkelt sak skal vurderes etter Naturmangfoldloven 8-12 når det er snakk om tildeling av tiltaksrettede tilskudd. Det skal prioriteres tiltak som er viktig for miljøet og som er i tråd med retningslinjene i Naturmangfoldloven. Prioritering mellom tiltak. SMIL SMIL-midlene og NMSK-midlene tildeles og prioriteres hver for seg. Søknader etter SMILforskriften skal behandles etter denne prioriteringsrekkefølgen: 1. Forurensingstiltak. som reduserer næringsavrenning og erosjon fra jordbruksarealer, herunder fangdammer, vegetasjons- og buffersoner og sikring av bekkeløp. som gir landskapsmessig tilleggseffekt prioriteres. 2. som ivaretar gammel kulturmark og biologisk mangfold. som tilrettelegger for større tilgjengelighet og opplevelser i kulturlandskapet. 3. som ivaretar kulturminner og verneverdige elementer. Bevaring av verneverdige gårdsbygninger. Plan- og tilretteleggingsprosjekter kan gå inn i alle punktene. som understøtter redusert forurensing fra jordbruket eller som reduserer bakgrunnsavrenning, skal prioriteres. Skogbruk Søknader etter skogbruksforskriften skal behandles etter denne prioriteringen: 1. Ungskogpleie. 2. Foryngelsesfremmende tiltak som tilrettelegging for naturlig foryngelse og planting. 3. Miljøtiltak, tiltak som fremmer vilthensyn og biologisk mangfold. 4. Vedlikehold av grøfter i skogen. og. Kulturlandskap. 1. Ivareta og videreutvikle miljøverdiene i landbrukets kulturlandskap. 2. Fremme tiltak i landskapet og på verneverdige bygninger ved vedlikehold, skjøtsel og istandsetting utover det en kan regne med ved vanlig landbruksdrift. 3. Hindre svartelistede plantearter å etablere og spre seg slik at stedegen vegetasjon fortrenges. 1. som holder gammel kulturmark i hevd og ivaretar biologisk mangfold. Restaurering av gamle gårdsdammer, beiter, eikelunder. 2. som fremmer tilgjengelighet og opplevelseskvalitet i kulturlandskapet. - Tilrettelegge for ferdsel - Informasjon, skilt, kart 3. for å bevare kulturminner og kulturmiljøer. - Alleer, trerekker;nyetablering og skjøtsel - Steinggjerder, restaurering og nyetablering - Skjøtsel av områder med fornminner. - for å motvirke gjengroing. 4. Planmessig bekjempelse av svartelistede plantearter i utvalgte områder. 5. for å bevare verneverdige bygninger i landbrukets kulturlandskap. - Utvendig resturering/vedlikehold av hus som er viktige for tunmiljøet. 4

5 Forurensingstiltak 1. Miljøtiltaksmidlene som settes inn lokalt skal bidra til å oppfylle målene i det regionale miljøprogrammet. 2. Morsavassdraget skal være egnet til bading, fritidsfiske og jordbruks-vanning. Storefjorden skal være egnet til drikkevann (etter fullrensing). 3. Redusert avrenning til kystbekkene og Skinnerflo. 1. Miljøplantinger og økologiske rensetiltak; fangdammer våtmark, vegetasjonssoner, landskaps-planting, klimaplanting. 2. Tekniske miljøtiltak, herunder hydrotekniske anlegg. Skogbruk, nærings- og miljøtiltak 1. Legge forholdene til rette for et aktivt skogbruk der en forvalter skogen slik at det biologiske mangfoldet ikke forringes og tilrettelegger for friluftsliv. 2. Økt verdiskapning, med fokus på å utvikle kvalitetsskog 1. Ungskogpleie 2. Foryngelse 3. Driftstilpassning og ikke hogst i MiS områder 4. Tynning Skogbruk, vannforvaltning 1. Øke skogens potensiale som rensepark for næringsstoffer og forurensing i nedbøren og hindre partikkel og næringslekkasje som følge av skogsdrift 2. Øke skogens evne til å magasinere og fordele vann over et lengre tidsrom. 1. Delt avvirkning eller bredere kantsoner. 2. Større innslag av løv i kantsoner (Bevare eller gjenskape). 3. Unngå kjøreskader nær bekker og elver. 4. Ikke grøfte helt ut i vann eller vassdrag, men stoppe i myr- og sump områder. 5. Steinsetting av erosjonsutsatte grøfter/bekker. 6. Ikke renske eller anlegge typiske avskjæringsgrøfter. 7. Gjennom grøfting skape jordprofiler som kan magasinere vann (økt feltkapasitet). 8. Terskelbygging med munk eller lignende for å bremse vann ved magasinering 5

6 Prioritering mellom ulike søknader til samme type tiltak. Generelt skal tiltak som gir tilleggseffekt prioriteres, slik at f.eks.forurensningstiltak med landskapsmessig eller skogbruksmessig tilleggseffekt prioriteres fremfor andre tiltak. Prioriteringen skal også skje i forhold til Naturmangfoldloven Forurensing I prioriteringen mellom like typer forurensningstiltak skal det legges til grunn: 1. Tilstanden i resipienten. 2. Tilstanden i jordbruksområdet ( erosjonsklasse, driftsform). 3. Omfang, berørt areal. 4. Andel dyrket mark i forhold til skog i nedslagsfeltet. Kulturlandskap Søknader innenfor de spesielt verdifulle kulturlandskapene skal prioriteres. Skogbruk Søknader til samme type tiltak skal prioriteres i forhold til Naturmangfoldloven, verdiskapningseffekten eller betydning i forhold til biologisk mangfold. 6

7 7