Tiltaksstrategier for SMIL/NMSK-tilskudd Vedtatt , k-sak 13/91

Transkript

1 Tiltaksstrategier for SMIL/NMSK-tilskudd Vedtatt , k-sak 13/91 Sentrale føringer Med bakgrunn i Stortingsmelding nr. 9 ( ) Landbruks- og matdepartementet (Velkommen til Bords), har Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen, gitt kommunene føringer for arbeidet med rullering av tiltaksstrategiene perioden Hovedbudskapet i Stortingsmeldingen er at det regionale handlingsrommet skal styrkes, og et Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) er opprettet i alle fylker for å bidra til å styrke dette. RBU for Hedmark er nettopp ferdig utarbeidet og består av tre delprogrammer: - Regionalt næringsprogram (RNP)- tidligere fylkesvise BU-midler. - Regionalt miljøprogram (RMP). Danner grunnlaget for tildeling av midler til generelle miljøtiltak i jordbruket. - Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) en videreføring av eksisterende ordninger innen NMSK. SMIL (spesielle miljøtiltak i landbruket) Det Regionale miljøprogrammet skal gi rammer for kommunenes prioriteringer i ny tiltaksstrategi for SMIL. Hovedmålet her er: «Opprettholde et variert og åpent kulturlandskap gjennom aktiv skjøtsel og bruk av ressursgrunnlaget. Redusere forurensning fra jordbruket og samtidig fremme produksjon gjennom god agronomi». RMP-midlene i jordbruksavtalen har et bredt nedslagsfelt og skal møte miljøutfordringer i det enkelte fylke og region. Virkemidlene er innrettet som årlig godtgjøring for spesifisert drift og skjøtsel, hvor innsatsen gjentas med jevne mellomrom (ofte årlig). SMIL-midlene gis som engangsbeløp, til investering og istandsetting, og er målrettet til behovene på den enkelte landbrukseiendom. Tiltaksstrategiene i kommunene skal kobles opp mot definerte utfordringer og prioriteringer i RMP, men være enda bedre innrettet mot miljøutfordringene i den enkelte kommune. Samtidig er enkelte tiltak i Regionalt miljøprogram ment å skulle bidra til jevnlig skjøtsel der kommunene har innvilget SMIL-midler til førstegangs miljøinvesteringer. Landbruks- og matdepartementet fastsatte en ny forskrift i juni 2013; Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord. Tilskudd til drenering skal legges inn under SMIL-ordningen. Tiltaksstrategien for perioden er utarbeidet i samarbeid med de andre kommunene i Sør-Østerdalsregionen. Administrasjonen av SMIL-ordningen er for øvrig delegert til administrasjonen, men vil bli fremlagt for politisk behandling i Utvalget for SMIL og NMSK. Utvalget består av Formannskapet i Engerdal kommune pluss en representant fra landbruksnæringa og en representant fra skogbruket for Fordeling av midler Hvert år fordeler Fylkesmannen midler til kommunene. 60 % av SMIL-midlene fordeles etter objektive kriterier og 40 % subjektive kriterier.

2 Følgende objektive kriterier benyttes i beregningene: Jordbruksareal i drift (fulldyrka, overflatedyrka og innmarksbeite) 30 % Antall driftsenheter (ant. Søkere om produksjonstilskudd) 40 % Innmarksbeiteareal (ant. dekar) 15 % Dyr på utmarksbeite (antall dyr) 15 % De subjektive midlene blir fordelt på bakgrunn av kommunens tiltaksstrategier og årlige innmeldinger av behov. Lokale hovedutfordringer: - gjengroing og jordbruksarealer som går ut av drift - gjengroing som en trussel mot eksisterende plante- dyreliv, kulturminner og kulturmiljøer i kommunen - jordbruksarealer med dreneringsbehov - gjengroing av beitemark pga. færre husdyr på utmarksbeite - opprettholdelse av aktiv setring - større driftsbygninger som blir stående tomme og nedfalls - opprydding (jernskrap, plast, piggtråd, fôr-rester, avfallshauger m. m.) - redusere punktutslipp fra silo- og gjødselanlegg Målsetting og prioriteringer innen forurensningstiltak: Jordbruket i Engerdal skal være miljøvennlig. Tiltakenes innvirkning skal bidra til å hindre eller redusere erosjon, arealavrenning og andre forurensende utslipp i jordbruket. 1. Økologiske rensetiltak som etablering og skjøtsel av våtmarksfiltre, fangdammer og vegetasjonssoner 2. Informasjon om riktig bruk av husdyrgjødsel og tidspunkt for spredning (i samarbeid med Forsøksringen) 3. Særskilte bygningsmessige miljøtiltak i eller i tilknytning til eksisterende driftsopplegg, som ikke omfattes av vanlig jordbruksdrift (eks. tiltak for å hindre avrenning fra husdyrgjødsel i ute-kveer og avrenning fra rundballelagre) 4. Avskjæringsgrøfter 5. Styrke oppslutningen om eksisterende avfallshåndtering (FIAS) Målsetting og prioritering innen kulturlandskapstiltak: Engerdal skal ha et aktivt landbruk, der landbruksarealer driftes aktivt og i varetas. Det er viktig å ta vare på kulturminner og kulturmiljøer som er spesielle for Engerdal, så som seterkulturen og kulturen forbundet med ferdsel og næringsaktivitet ved Femund. Samtidig må vi også ta vare på og utvikle det «nyere» kulturlandskapet i form av moderne gårdsbruk og dyrket mark. Det er også et mål å tilrettelegge for allmennhetens bruk av stier/ferdselsårer i jordbrukets kulturlandskap. 1. Rydding og skjøtsel av gamle beiter og kulturmark (fjerning av gamle piggtråd- og netting gjerder, istandsetting/rydding av gamle enger og setervoller) 2. Pleie kulturlandskapet gjennom økt beitebruk 3. Informasjon til eiere av landbrukseiendommer om driveplikt og tilskuddsordninger 4. Istandsetting og bevaring av freda-, verneverdige eller særegne bygninger (utvendig vedlikehold) 5. Inngjerding av gammel kulturmark/innmarksbeiter der det er tilgjengelig for beitedyr

3 6. Beitepussing på jordbruksarealer som ikke lenger nyttes i produksjon (bruk av beitepusser/fôrhøster eller lignende redskaper, som kutter opp gresset og lar det ligge igjen for å få gjødselvirkning) 7. Istandsetting og bevaring av kulturminner i jordbrukslandskapet 8. Rydding og merking av gamle ferdselsveier, turstier, samt oppsetting av Info-tavler. Det henstilles til at det brukes Innovativ Fjellturismes skiltmaler. Prosess og forankring i næringa Støtte prosjekter som leder frem til planer for konkrete tiltak for ivaretakelse av natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapet, samt til tiltak som bidrar til å hindre eller reduserer forurensning fra jordbruket. Det bør også gjennomføres planleggings- og tilretteleggingsprosjekter i avgrensede geografiske områder før det gjennomføres konkrete miljøtiltak. Samtidig bør en legge til rette for tiltak som fremmer samarbeid og næringsutvikling. 1. Støtte til prosjekter som leder til konkrete tiltak innen forurensning, næringsvirksomhet og tiltak som ivaretar natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapet. 2. Felles tiltak som innebærer økt kunnskap, tilgjengelighet og synlighet rundt de verdier landbruket og tilhørende kulturlandskap representerer (eks. planleggings- og tilretteleggingsprosjekter som kan omfatte informasjonsmøter, støtte til foredragsholdere, støtte til organisering og planlegging). Forhold til regionale mål: Denne strategien er en lokal oppfølging av Regionalt miljøprogram for jordbruket i Hedmark Målsetting og prioritering innen drenering av jordbruksarealer Ny tilskuddsordning underlagt SMIL Engerdal skal øke jordbruksproduksjonen i kommunen ved å øke kvaliteten på tidligere grøftede jordbruksarealer. Redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag. 1. Fjerne overflødig vann fra et areal ved å lede bort overflatevann eller vann i jordprofiler 2. Anlegge åpne grøfter eller lukkede drensledninger for oppsamling og bortledning av vann 3. Systematisk grøfting Overordna retningslinjer for årlig søknadsbehandling Søknadsfrist for Spesielle midler i jordbruket (SMIL): 15. april. (Eventuelt kan det bli en søknadsrunde på høsten dersom det er midler igjen). Det er eget søknadsskjema for SMIL-midler, utarbeidet av Statens Landbruksforvaltning. Søknadsfrist for drenering av jordbruksjord: 15. april. (følger fristen for søknad om tilskudd til Spesielle miljøtiltak i jordbruket). Søknadsskjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning skal benyttes. Ellers henvises det til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket og Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord

4 NMSK (Nærings- og miljøtiltak i skogbruket). Prosess og forankring i næringa Denne tiltaksstrategien er en videreføring av tidligere strategier, og må vurderes i sammenheng med disse. Den vil bli lagt fram til behandling for Kontaktutvalget for Skogbruket i Trysil og Engerdal sammen med det årlige aktivitetsbudsjettet og budsjett for bruk av rentemidler av skogfond. Under utarbeidinga av strategien er det foretatt en samordning mellom kommunene i Sør- Østerdal. Et fellestrekk er prioritert satsing på foryngelse og ungskogpleie gjennom tilskuddssatser og felles satsing på ØK-prosjektet. Kommunene i regionen har ulike forutsetninger, utfordringer og bevilgninger. Som følge av dette er det også variasjoner i prioriterte tiltak og tilskuddssatser mellom kommunene. Fordelingen av NMSK midler blir utarbeidet av administrasjonen og lagt frem for politisk behandling i Utvalget for SMIL og NMSK. Utvalget består av Formannskapet i Engerdal kommune pluss en representant fra landbruksnæringa og en representant fra skogbruket. Deretter behandles saken i Kontaktutvalget for Skogbruket i Trysil og Engerdal. Forholdet til regionale mål: Denne strategien er en lokal oppfølging av Regionalt skog- og klimaprogram for Hedmark og Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland Midlene blir fordelt ut til kommunene etter 60 % objektive kriterier og 40 % subjektive kriterier. Tildelingsmodellen: 60 % fordeles etter objektive kriterier: NMSK - Skogareal 20 % - Antall skogeiendommer 20 % - Avvirkning 60 % Skogbruket har stor økonomisk betydning for lokalsamfunnet. Engerdal kommune ligger i et område med vanskelige forhold for å etablere foryngelse uten tilrettelegging. Skogsbilvegene i området er av grunnleggende betydning for å kunne drive rasjonelt skogbruk både med tanke på økonomi og miljø. Vegnettet i skogbruket er å betegne som livsåren i skogen. Oppdaterte skogbruksplaner er grunnleggende for å opprettholde aktiviteten og sikre langsiktig og miljømessig forsvarlig ressursforvaltning. Lokale hovedutfordringer for arbeidet med nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK): Hovedutfordringene er knytta til avvirkning, skogkultur og infrastruktur. Avvirkinga må opprettholdes for å sikre inntekter og sysselsetting i både primærskogbruket og påfølgende transport. Infrastruktur: - Skogsbilvegene har en grunnleggende betydning for skogbruket og det gjenstår en del arbeid for å få en veivedlikeholdsforening til å fungere. - Gamle skogsbilveger som ikke tilfredsstiller dagens krav til standard må rustes opp.

5 Skogkultur: - For å sikre bærekraftig drift må det etableres ny skog av tilfredsstillende tetthet etter avvirkning. - Grunnet vanskelige foryngelsesforhold i Engerdal er markberedning et viktig hjelpetiltak, både ved naturlig foryngelse og ved planting. - Økt aktivitet av ungskogpleie for å ta vare på investeringene som er gjort i etablering av ny skog og sikre kvaliteten på framtidsskogen. Andre tiltak: - Kompetanseheving blant en del mindre aktive skogeiere på nærings og miljøsida. - Flerbruk av skogen til utmarksnæring. - Større samarbeid blant skogeierne under drifter. - Vedlikehold av skogshusvær og koier. - Videreføring av Engerdal kommune sin satsing på ØK-Prosjektet Skogkultur Trysil Engerdal. ØK-Prosjekt Skogkultur Trysil Engerdal: Prosjektet har som mål å øke aktiviteten, kvaliteten og kompetansen i skogkultur (markberedning, planting og ungskogpleie) i Trysil og Engerdal gjennom aktiv kontrahering og veiledning. Prosjektet er felles for Trysil og Engerdal. Målgruppe er skogeiere i de to kommunene. Det vises til egen prosjektbeskrivelse. Målsetting og prioritering innen næringstiltak Skogbruket er langsiktig. Omløpstida for skogen i kommunen er 150 år ± noen tiår. Det er derfor et viktig mål å ha langsiktige, forutsigbare og stabile rammebetingelser. Det inkluderer de tilskudd som denne strategien omhandler. Tilskuddet til skogkultur videreføres derfor med nåværende tilskuddsprofil. Det gis tilskudd til planting, plantekjøp, ungskogpleie, markberedning, samt til underskudd ved førstegangstynning. Tilskuddssats fastsettes årlig på grunnlag av aktivitetsbudsjett og tildeling av midler fra Fylkesmannen. Ettersom Engerdal kommune er en relativt liten skogbrukskommune sammenlignet med de andre i Sør- Østerdalsregionen er tilskuddssatsen høyere for enkelte tiltak her enn i de andre kommunene i regionen. Gjennom dette skal aktivitetsnivået i skogbruksnæringa i Engerdal økes. Gjennom målretta arbeid og informasjon skal avvirkning økes der det er potensial, både gjennom tynning, bratt terreng eller terreng med vanskelige driftsforhold. Næringa skal bistås og legges til rette for både nybygging, ombygging og vedlikehold av veger i henhold til normalene for landbruksveger. Næringsfremmende prosjekter med grunneierinteresse som kan øke aktiviteten i skogbruksnæringa er ønskelig, og da gjennom at samarbeidsprosjekt med Trysil Kommune. Som tidligere godskrives tilskudd etterskuddsvis, på slutten av året. 1. Skogkulturarbeid; Markberedning, planting og ungskogpleie. Fellestiltak prioriteres. 1. Prosjekt: ØK- Prosjekt Skogkultur, samarbeidsprosjekt mellom Trysil og Engerdal. 1. Økt avvirkning, også i marginale områder og bratt terreng. 2. Øke kompetansen blant skogeiere gjennom kurs og fagdager vil fremme næringa 2. Øke vedlikeholdet på skogsbilvegnettet i Engerdal 3. Opprustning av skogshusvær og koier til bruk i næring. Målsetting og prioritering innen miljøtiltak Miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. Registrering og bevaring av kulturminner som fangstanlegg og blestringsanlegg som

6 det er mye av i Engerdal. 1. Kompetanseheving om miljø og kulturminner av skogeiere gjennom fagdager (må sees i sammenheng med ordinære skogdager). 2. Kompensasjon for skogeiere som får ekstra stor belastning med båndlagte miljøfigurer i forbindelse med skogbruksplanarbeidet videreføres. 2. Oppsetting av gapahuker, gangbruer m.m. til bruk i utmarksnæring hvor skogen brukes allsidig i nærings- og miljøsammenheng. Overordna retningslinjer for årlig søknadsbehandling Søknadsfrist er 1. mai hvert år. Det er eget søknadsskjema for NMSK-midler, utarbeidet av Statens Landbruksforvaltning. Der er eget søknadsskjema for uttak av skogsfils til bioenergi, utarbeidet av Statens Landbruksforvaltning. Ellers henvises det til Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket som retningslinjer for søknadsbehandlingen.