Flerårige tiltaksstrategier for SMIL-ordningen i Nordre Land FORSLAG

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Flerårige tiltaksstrategier for SMIL-ordningen i Nordre Land FORSLAG"

Egil Danielsen
6 år siden
Visninger:

1 Flerårige tiltaksstrategier for SMIL-ordningen i Nordre Land FORSLAG Nordre Land kommune har strukturert innholdet i tiltaksstrategiene for SMIL-ordningen etter de nasjonale aktivitetsområdene i miljøprogrammet (RMP) for perioden Beskrivelse av prosessen bak tiltaksstrategiene Involvering av aktører utenom kommunen Da kommunen fikk ansvar for forvaltning av SMIL-ordningen fra 2004 ble Kontaktutvalg for jordbruk opprettet. I dette utvalget er det en representant fra hvert av bondelaga, en representant fra bonde og småbrukerlaget (et lag i dag, var to da utvalget ble opprettet), en representant fra hvert av bygdekvinnelaga, en person fra Norsk Landbruksrådgiving Oppland, lederen i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk og en person fra jordbruksavdelingen. Jordbruksavdelingen har som oftest stilt med to personer i Kontaktutvalgets møter; saksbehandler for SMIL-ordningen samt jordbrukssjef. Kontaktutvalg for jordbruk har ca. to møter i året. De årene da utarbeiding av tiltaksstrategier har vært på dagsorden, har det vært møter relatert spesielt til dette, og når det har vært behov for omprioritering av midler som følge av spesielle søknader har det også vært ekstra møter i Kontaktutvalget. Beitelagslederne har ytret ønske om at de, ev. leder av Nordre Land Sau og Geit, skal bli med i Kontaktutvalget. Dette har blitt drøftet i Kontaktutvalgets møter den og SMIL-tiltak er hovedsakelig tiltak som berører bygninger og innmark og i mindre grad beiteinteresser i utmarka. SMILordningen skal fremme miljøtiltak i jordbruket uavhengig av produksjon, dvs. at SMIL-tiltak kan være like aktuelt på eiendommer med ren planteproduksjon som på eiendommer med husdyrhold. Spørsmål som beitelagsledere og andre måtte sitte inne med kan tas opp gjennom representantene fra faglagene 1

2 som er med i utvalget og vil således bli behandlet der. Fylkesmannen er blitt forespurt om dette og støtter denne framgangsmåten. Kontaktutvalget vil kunne bli stort og uoversiktlig dersom det skal utvides med representanter for alle jordbruksproduksjoner i kommunen. Dersom det tas opp en representant til, bør det tas stilling til hvor bredt denne skal representere. Kontaktutvalget er ikke et forum hvor intensjonen er at alle produksjoner må være representert. Kontaktutvalget ble opprettet for å sikre forankring hos jordbruksnæringen og politisk, og dagens sammensetning sikrer dette. På møtet den 21. november valgte man å avvente det å ta stilling til en ev. ny representant i Kontaktutvalg for jordbruk til etter høringsrunden og ev. drøfting av dette i et større forum («landbruksforum»). Kontaktutvalg for jordbruk har som nevnt hatt to møter i På møtet i november ble forslag til nye tiltaksstrategier drøftet i tillegg til det å utvide Kontaktutvalgets sammensetning, og det ble bestemt at tiltaksstrategiene skulle på høring og hvem som skulle være høringsinstanser. Dialog med Fylkesmannen Fylkesmannen har sendt ut flere informasjonsskriv om de nye tiltaksstrategiene, og det har vært påpekt i flere sammenhenger at tiltaksstrategiene generelt må være mer målrettet. Fylkesmannen har fått tiltaksstrategiene til uttalelse før politisk behandling. Ev. høringsrunde og viktige innspill i denne Når det gjelder høring ble det på Kontaktutvalgets møte den 21. november bestemt at forslag til flerårige tiltaksstrategier for SMIL-ordningen i Nordre Land skulle sendes på høring til Kontaktutvalg for jordbruk, Nordre Land Sau og Geit og Fylkesmannen. For øvrig ville forslaget til nye tiltaksstrategier være lagt ut på kommunens hjemmeside, under jordbruk. Med bakgrunn i artikkel på kommunens hjemmeside om temaet ville man ta kontakt med Oppland Arbeiderblad. Høringsfrist ble satt til Innspill: Hvem fatter vedtak / stadfester strategiene? Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk har fattet vedtak og stadfestet strategiene etter at kommunen fikk ansvar for SMIL-ordningen. De fatter også vedtak når det gjelder tiltaksstrategiene for perioden

3 Lokale utfordringer, mål og aktuelle tiltak på de sju hovedtemaene i prioritert rekkefølge Tema Lokale utfordringer Mål Tiltak Tilskuddssats 1 Kulturlandskap Attgroing av arealer som er Holde mest mulig Informasjon til grunneiere og tungdrevne Attgroing i tidligere aktive seterområder Avgang på beitedyr, både storfe og sau kulturlandskap åpent søkere av produksjonstilskudd Bygninger 35 % (bygninger) 2 Kulturmiljø/ Kulturminner 3 Biologisk mangfold Attgroing og forfall Bevare kulturmiljøer og kulturminner Attgroing av lokaliteter Bevare lokaliteter Følge skjøtselsråd gitt i forbindelse med registrering Informasjon til grunneiere og søkere av produksjonstilskudd Informasjon til Statens vegvesen Informasjon til grunneiere med slike lokaliteter 70 % %, avhengig av omsøkt tiltak 4 Avrenning til vassdrag og kyst Økende antall husdyr hos færre brukere 5 Utslipp til luft Enkeltanlegg for husdyrgjødsel kan medføre utslipp til luft Hindre avrenning av næringsstoffer og husdyrgjødsel til vassdrag Minst mulig luktulempe fra husdyrgjødsellager Kontroller av utedrift og gjødsellager Kontroll av gjødsellager Tilstrebe håndtering av husdyrgjødsel i samsvar med husdyrgjødselforskriften så 3

4 6 Plantevernmidler 7 Friluftsliv/ Tilgjengelighet Ingen kjente lokale utfordringer i dag Autorisasjonsordningen ivaretar forsvarlig bruk av plantevernmidler Gjøre kommunens tilbud av turstier og skiløyper mest mulig kjent langt det er praktisk mulig Lokale tiltak som favner flere Vurdere å gi støtte til utredning av utnyttelse av biogass Forskriftsmessig bruk Autorisasjon Stimulere til riktig valg av plantearter og vekstskifte gjennom informasjonstiltak, som f. eks. fagmøter Jordarbeiding Stier og ferdselsårer i hele kommunen bør benyttes Sikre at turstier og tilhørende utsiktspunkter blir ryddet Informasjon om kommunens turkart sommer og turkart vinter som fins på kommunens hjemmeside Bekjentgjøring av turkart gjennom kulturkalenderen Flerårige prioriteringer Hovedområder, tema/tiltak eller søkergrupper som prioriteres SMIL tilskudd skal prioriteres til aktiv bruk. Det er sentralt å motivere til fortsatt aktiv bruk av midlene. Ev. geografiske områder som skal prioriteres og følges opp spesielt Alle områder der det er aktuelt for gardbrukere å søke om tilskudd til SMIL-tiltak bør prioriteres, jf. utfordringene skissert i tabellen over. Utfordring med attgroing har vi i mange områder, og således er det et spørsmål om det er riktig å prioritere noen områder framfor andre. Det er viktig å sikre kontinuitet i alle områder der brukere har begynt på SMIL-tiltak, slik at disse blir gjennomført. På en eiendom kan det være flere typer SMIL-tiltak som er aktuelle, og da 4

5 er det også viktig at disse utføres dersom brukeren er interessert i det. En er også avhengig av at det i det enkelte området er gardbrukere som er interessert i å bruke SMIL-ordningen. Således er god informasjon svært viktig, og SMIL-ordningen må fortsatt gjøres kjent for alle den kan være aktuelt for. Gardbrukere som eier eller leier eiendom som har blitt kartlagt i særskilte planleggings og tilretteleggingsprosjekter, slik som gjennom Seterprosjektet og det nylig gjennomførte kartleggingsprosjektet i Nordsinnidalføret, langs Etna, er sentrale målgrupper, men også andre brukere som har aktuelle arealer eller lokaliteter. Således bør informasjonen bekjentgjøres bredt. Ev. spesielle prosjekter og satsingsområder utover dette Fullføre Seterprosjektet Informasjonsskriv til gardbrukere med diverse fagtema, blant annet SMIL. Ev. tidsplan for prioriteringer/prosjekter gjennom fireårsperioden Fullføring av seterprosjektet 2014 Informasjonsskriv til gardbrukere med diverse fagtema, blant annet SMIL vinteren 2014 Andre prioriteringer Høringsinstansene kan komme med innspill! Årlige retningslinjer for søknadsbehandling Søknadsbehandling og søknadsfrist SMIL-søknadene behandles administrativt med bakgrunn i de langsiktige tiltaksstrategiene og aktivitetsbudsjettet for det enkelte år. Søknadsfristen er 15. februar. Miljøfaglige og andre kriterier for vurdering av søknader 5

6 Miljøfaglige og andre kriterier ligger til grunn i forbindelse med prioritering av de sju temaene. For eksempel har temaet kulturlandskap fått høy prioritet fordi dette har betydning for både matproduksjon og miljøgoder knyttet til landskap. Friluftsliv/tilgjengelighet har fått en lavere prioritet fordi dette temaet blir ivaretatt av mange ulike instanser. Satser for tilskudd prosent tilskudd for forskjellige tiltaksgrupper De fleste satsene videreføres. De er ført opp i tabellen over hovedtemaer. Arbeidsfrist/forlenget arbeidsfrist Normal arbeidsfrist er inntil 3 år som kan forlenges i ytterligere 2 år. Maks ramme er 5 år. Krav til regnskap/rapport Anmodning om utbetaling skal være skriftlig, og gjennomførte tiltak skal rapporteres med regnskap, fotografier og sluttrapport i henhold til forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Andre, generelle krav til søknadene/tiltakene Generelt skal alle søknader og tiltak dokumenteres med beskrivelse, foto og kostnadsoverslag. Søkere som også søker produksjonstilskudd skal levere miljøplan trinn 2. På alle avslagsbrev der søknadene oppfyller de generelle kriteriene blir det oppfordret til å søke igjen året etter. De som ev. må komme tilbake med søknad neste år har f. eks. nådd «taket» med tilskudd som kan mottas totalt over et bestemt antall år, eller de kan ha en tidsplan for sitt prosjekt som gjør at tiltaket kan utsettes. Søknader om utsatt arbeidsfrist skal begrunnes, og framdriftsplan skal vedlegges. Når det gjelder planleggings og tilretteleggingsprosjekter er det ikke nødvendig at kommunen er eier av disse. Det er derimot positivt dersom f. eks. flere grunneiere eller lag og foreninger ønsker å gå sammen om slike. 6

Like dokumenter

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ 2015-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter