Lokal tiltaksstrategi for Eidsberg kommune

Transkript

1 Lokal tiltaksstrategi for Eidsberg kommune Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL- midler) og Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK- midler) Eidsberg kommune 2013 Vedtatt: 1

2 1. Innledning: Norsk landbruk står ovenfor utfordringer på mange områder. Et av disse områdene er miljøproblematikk knyttet til endringer i klima, produksjonsformer, kulturlandskap og kulturmiljøer, biologisk mangfold osv. Disse utfordringene gjør seg også gjeldende i Eidsberg. Det er her den lokale tiltaksstrategien kommer til anvendelse for å kunne foreta en prioritering mellom mange gode formål, når de økonomiske rammene er satt. En lokal tiltaksstrategi skal speile både lokale og regionale miljøutfordringer. For å få tildelt SMIL- og NMSK - midler er det en forutsetning at kommunene utarbeider en lokal tiltaksstrategi. Fylkesmannen tildeler de enkelte kommuner tilskuddsmidler for det enkelte år. Det er miljøhensynet som er det viktigste ved tildeling av tilskudd. Økonomiske eller næringsmessige forhold for den enkelte søker er uten betydning. Den lokale tiltaksstrategien er også en mulighet for å synliggjøre den miljøinnsatsen som landbruket gjør blant annet gjennom SMIL og NMSKordningene. 2. Bakgrunn og formål: Stortingsmelding nr. 19 ( ): Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå, overførte en rekke oppgaver innen landbruksforvaltningen til kommunene. Blant annet fikk kommunene vedtaksmyndighet i saker som omfattes av Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) og Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK - midler). Formålet med SMIL- midlene er nedfelt i Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - 1 og sier følgende: Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensingen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. Formålet med NMSK-midlene er nedfelt i Forskrift om tilskudd til nærings og miljøtiltak i skogbruket - 1 og sier følgende: Formålet med tilskudd til nærings - og miljøtiltak i skogbruket er at det ut fra regionale og lokale prioriteringer blir stimulert til økt verdiskapning i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. 2

3 3. Historikk Eidsberg kommune utarbeidet sin første lokale strategi i Gjeldende strategi er fra Den reviderte strategien vil ta utgangspunkt i det som har vært gjeldende, samt ta opp føringer som er gitt, både nasjonalt og regionalt og å se på lokale utfordringer og muligheter. Siden forrige gang planen ble rullert er det tilkommet nytt regelverk og lovverk på flere områder som får betydning for utformingen av den lokale tiltaksstrategien. Nasjonale og regionale programmer er revidert og må hensynstas i de lokale strategiene. Blant annet har det kommet revidert nasjonalt miljøprogram som har følgende målsettinger: Ta vare på og utvikle jordbrukets kulturlandskap Ta vare på variasjonen i prioriterte kulturlandskap Ingen vannforekomster i jordbruksdominerte områder skal nedklassifiseres innen 2021 De mest utsatte vannforekomstene i jordbruksdominerte områder skal ha bedret status innen 2015/2021 I tillegg er det satt målsettinger for biologisk mangfold, kulturminner, kulturmiljøer tilgjengelighet, økologisk jordbruk mfl. Fylkesmannen i Østfold har revidert den regionale miljøplanen for Østfold. Hovedmålene her er knyttet til: Forurensningsproblematikk til vann og vassdrag Kulturlandskap/kulturmiljøer Biologisk mangfold Tilgjengelighet 3

4 4. Fakta om Eidsberglandbruket: Antall søkere produksjonstilskudd 2012: 235 stk. Samlet jordbruksareal i drift 2012: dekar Gjennomsnittlig størrelse dyrket mark pr. driftsenhet 2012: 309 dekar Kommunevis tildeling fra Fylkesmannen SMIL- midler År Tildelt i kroner Forbrukt i kroner SMIL-søknader : År Antall søkna der Herav forurensingssøknader - antall Herav kulturlandska p/ biologisk mangfold søknader antall Tildelt støtte i kr (10) 7 2 (3) Sum i per - antall og kr 64(65) 43 21(22) : 1 søknad avslått - fylte ikke vilkårene for støtte NMSK-søknader År Dekar Tiltak ryddet daa Ungskogpleie daa Ungskogpleie daa Ungskogpleie daa Ungskogpleie 4

5 5. Evaluering av forrige plan : Lokal tiltaksstrategi for perioden ble vedtatt av hovedutvalg for miljø og teknikk , og gjort gjeldende fra Planen ga overordnede føringer for arbeidet med SMIL - og NMSK -midler. Den praktiske gjennomføringen ble overlatt administrasjonen med støtte i utarbeidet strategi, forskrift og rundskriv. En plan på overordnet nivå har fungert godt, og gitt muligheter for stor grad av fleksibilitet. Planen har også truffet godt med hensyn til hvor hovedtyngden av søknader ville komme forurensingstiltak kontra kulturlandskap. Ca.2/3 av de årlige midlene har gått til tiltak for å bedre vassdragene våre og ta vare på det biologiske mangfoldet, mens 1/3 har gått til kulturlandskap/miljøer. Svært lite har gått til økt tilgjengelighet. De to siste årene 2011 og 2012 har det innkommet noen færre søknader enn tidligere, slik at kommunen har hatt midler til overs. Disse midlene er trukket inn av Fylkesmannen og overført til kommuner som har hatt behov for tilleggsbevilgninger. 6. Føringer for arbeidet: Tildeling av SMIL og NMSK-midler har sin forankring i Forskrift om tilskudd til spesielle tiltak i jordbruket og i Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Forskriftene beskriver formål, området den gjelder for, vilkår som er satt, saksbehandlingsregler osv. Naturmangfoldloven trådde i kraft Denne loven berører også saker knyttet til SMIL og NMSK - ordningen. En SMIL- eller NMSK-søknad kan komme i konflikt med prinsippene i Naturmangfoldlovens kap Alle saker knyttet til SMIL og NMSK skal således også vurderes også i forhold til Naturmangfoldlovens kap fordrer at det gjøres vurderinger etter følgende: 8 Kunnskapsgrunnlaget 9 Føre var prinsippet 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Miljøverndepartementet har utarbeidet en sjekkliste som kan være nyttig å bruke ved behandling av SMIL og NMSK - søknader. 5

6 7. Organisering av arbeidet: Hovedutvalg for miljø og teknikk i Eidsberg kommune fattet vedtak i sak 20/12 om at arbeidet med rullering av lokal tiltaksstrategi skulle igangsettes og ferdigstilles i løpet av Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av 2 politikere, 2 fra næringsorganisasjonene Bondelaget og Smaalenene skogeierlag, samt 3 personer fra administrasjonen. Administrasjonen har sekretærfunksjon og leder arbeidet i gruppa. Arbeidsgruppen har bestått av følgende personer: Maren Hersleth Holsen (V) Aud Jørgentvedt (KrF) Kristin Ianssen (Eidsberg Bondelag) Lars Otto Grundt (Smaalenene skogeierlag) Torhild Filtvedt (administrasjonen) Espen Carlsen (administrasjonen) Ragnhild Saakvitne (administrasjonen) Arbeidsgruppen har vært samlet en gang og deretter fått planutkastet tilsendt for gjennomlesning og innspill. Utkast til plan er sendt Eidsberg Bondelag og Smaalenene Skogeierlag for høring. Eventuelle innspill fra disse vurderes i endelig plan. Lokal tiltaksstrategi skal behandles og vedtas av hovedutvalg for miljø og teknikk i løpet av våren

7 8. Utfordringer for Eidsberg fremover forurensningsproblematikk, kulturlandskap, kulturminner og kulturmiljøer, biologisk mangfold mm. Forurensning: Eidsberglandbruket er i stor grad preget av ensidig, intensiv kornproduksjon. Kommunen har en del store husdyrbruk, særlig innenfor fjærfenæringen. Andelen leiejord øker fra år til år. Det vil si at det blir færre bønder som driver flere og større arealer. Dette gir på mange måter et kostnadseffektivt landbruk, men har noen uønskede miljøeffekter, i form av økt jordpakking, mindre fokus på grøfter, kummer og utløp, mindre kalking osv. De siste års værforhold har gjort det krevende å få høstet inn alt areal og dette medfører at de minst produktive arealene etter hvert ikke blir holdt i hevd og står i fare for å gro igjen. Det alt vesentlige av landbruksarealene i kommunen drenerer til Glomma og Eidsberg kommune er således en del av vannområde Glomma Sør. En liten del av kommunens landbruksareal nord vest for Slitu sogner til vannområdet Øyeren. I løpet av høsten 2012 kom rapporten med tilstandsklassifisering av vann og vassdrag for Glomma Sør. For Eidsberg kommune viser rapporten at det er ganske store ulikheter mellom de ulike vannforekomstene. Resultatene spenner fra god til dårlig økologisk tilstand. Eidsberg kommune har sammen med kommunene Trøgstad og Rakkestad i 2012 gjennomført en kartlegging av hydrotekniske anlegg i bakkeplanerte områder. Kartleggingen er utført av Bioforsk og baserer seg på registreringer i felt i området fra kommunegrensa til Rakkestad og nordover opp mot Susebakke i øst og til jernbanelinja i vest. Bioforsk har kartlagt tilstanden for de hydrotekniske anlegg på den enkelte eiendom og behovet for tiltak, gitt en enkel beskrivelse av aktuell utbedring, samt utarbeidet et anslag på kostnader for ulike type tiltak. Kort oppsummert er resultatet av kartleggingen at det er behov for 107 tiltak, hvorav det alt vesentlige er knyttet til forurensingsrelaterte problemer. Et flertall av tiltakene er svært kostnadskrevende, da problemene ofte skyldes defekte eller mangelfulle hydrotekniske anlegg i gamle bakkeplaneringer. 7

8 Kulturlandskap: Eidsberg kommune har et svært variert og spennende kulturlandskap, med et relativt karrig og småskalapreget kulturlandskap i skogsområdene (Trømborgfjella) mot øst til store, åpne slettelandskap rundt Eidsberg kirke. Ravinelandskapet som preger flere av landbruksområdene våre er spesielle både i regional og nasjonal sammenheng. Biologisk mangfold: Varierte eiendomsstørrelser, driftsformer, produksjoner mm gir et biologisk mangfold som er verdt å ta vare på og verne om. Mange av våre rødlistearter har sitt naturlige tilholdssted i kulturlandskapet og moderne, effektiv drift er en stor utfordring for disse artene. 8

9 Skogbruk (NMSK-midler) Eidsbergskogbruket har stor andel gammelskog, samtidig som det er drevet noe foryngelsesarbeid. Dominerende treslag er gran, med innslag av furuskog i de skrinnere områdene i Trømborgfjella. Oppslaget av lauv er betydelig, særlig på de beste bonitetene. Disse arealene har stort behov for ungskogpleie. Å stabilisere ungskogpleieaktiviteten på dagens nivå i årene fremover er en utfordring, men dette er helt nødvendig dersom skognæringen skal kunne produsere kvalitetsvirke fremover. Det er igangsatt et arbeid med å rullere skogbruksplaner for eiendommer i Eidsberg. Dette arbeidet vil være sluttført i løpet av første halvdel For ti år siden ble det gjennomført et prosjekt med miljøregistreringer i Eidsbergskogen. Dette arbeidet resulterte i at mange bønder frivillig avstod fra å hogge i eller i nærheten av disse registrerte områdene i 10 år mot en økonomisk kompensasjon. Denne tiårsperioden er nå i ferd med å utløpe og det er ikke kommet avklaringer om hvordan dette blir fremover. 9. Målsettinger for den lokale tiltaksstrategien: 1. Bidra til at tiltak gjennomføres for å redusere faren for erosjon og næringsavrenning til vassdragene våre 2. Bidra til at tiltak gjennomføres for å sikre, bevare og utvikle det biologiske mangfold, sikre særpregede kulturlandskapsområder, naturmiljøer, kulturminner osv. 3. Bidra til økt fokus på kvalitetsproduksjon, økt fokus og bruk av bioenergi i landbruksnæringa 9

10 10. Prioriteringer SMIL og NMSK- midler og tilskuddssatser: Forurensingstiltak. I de områder som i følge tilstandsanalysen for Glomma Sør er registrert med moderat til dårlig økologisk tilstand prioriteres Lundebyvannet, Bergerbekken, Hæra, og Frydenlundbekken. I tilknytning til disse er det mange tilførselsbekker. I tillegg bør de hydrotekniske anlegg som er registrert som dårlige gjennom Bioforsk's prosjekt i bakkeplanerte områder prioriteres. Dette omfatter mange anlegg og tiltakene vil være til dels svært omfattende og kostnadskrevende. Tilskuddssatser: - Hydrotekniske tiltak: inntil 50 % - Fangdammer: inntil 70 % (100 % kan gis i spesielle tilfeller hvor økt biologisk mangfold er det vesentlige) - Planleggingskostnader ved tiltak: inntil 100 % - Andre tiltak: inntil 50 % Kulturlandskap. Områder som er definert som nasjonalt, regionalt eller lokalt viktige kulturlandskapsområder og/eller har betydning for biologisk mangfold, vilt, naturmiljøet eller kulturminner/kulturmiljøer prioriteres. Tilskuddssatser: - Tiltak for sikre, bevare og utvikle biologisk mangfold og særegne kulturlandskap/miljøer: inntil 50 % - Tiltak som bidrar til bevaring og skjøtsel av kulturminner og kulturmiljøer: inntil 25 % Prioriteringer NMSK-midler Hele kommunen er prioritert område når det gjelder tiltak som fremmer kvalitetsproduksjon av trevirke. Tilskuddssatser. - Tiltak som fremmer kvalitetsproduksjon av trevirke: inntil 35 % 10

11 11. Informasjonsplan: For å lykkes i arbeidet med å få større forståelse og kunnskap om de faktorer som bidrar til en bærekraftig utvikling er det av avgjørende betydning at det legges vekt på informasjons - og motivasjonsarbeidet overfor landbruket. Følgende elementer inngår i dette arbeidet: 1. Utarbeide ny lokal tiltaksstrategi for perioden Gjøre lokal tiltaksstrategi kjent gjennom kommunens hjemmesider, møter i organisasjoner, mm. 3. Utarbeide en kort søkeveiledning tilpasset søknadskjema for SMIL. 4. Benytte naturlige fora til å informere om RMP og SMIL-ordningen generelt og spesifikt i forhold til utfordringer i Eidsberg kommune. 5. Veiledning av enkeltbønder. 6. Utvikle samarbeidet med Norsk Landbruksrådgivning Sørøst. 12. Tilskuddsbehov fremover: Tildelte tilskudd har de siste årene ligget på +/ kr. De to siste årene har kommunen ikke brukt opp sine midler og disse er derfor overført til andre kommuner med større etterspørsel. Eidsberg kommune har sammen med Rakkestad og Trøgstad hatt et prosjekt gående i forbindelse med registrering av tilstanden på de hydrotekniske anlegg bakkeplanerte områder. Det er Bioforsk ved Atle Hauge og Håkon Borch som har utført kartleggingen og skrevet rapporten. Bioforsk rapport vol 7 Nr Rapporten konkluderer med til dels stort behov for utbedring og / eller oppgradering av eksisterende anlegg, samt at det på en del steder også er behov for nye anlegg. I tillegg vil det være nødvendig med utbedringer knyttet til hydrotekniske anlegg for å sikre eller bedre den økologiske tilstanden i våre vassdrag, slik vi har forpliktet oss til gjennom vanndirektivet. Kommunen kan ikke og skal ikke ha ensidig fokus på forurensingsproblematikk, selv om det er hovedutfordringen. Det må også være noen midler til de øvrige områdene som omfattes av SMIL-ordningen. 11

12 På bakgrunn av dette vil trolig årlig fremover behov for midler ligge i størrelsesorden 1-1,5 Mill kroner pr år. Da er ikke NMSK- midlene medregnet. Det er i det overstående ikke medregnet bruk av SMIL- midler til grøfting. Det forutsettes at disse midlene kommer i tillegg til ordinære SMIL-midler, selv om de administreres over samme ordning. 12