Mål og strategier for miljøtiltak i landbruket og næringstiltak i skogbruket for

Transkript

1 Mål og strategier for miljøtiltak i landbruket og næringstiltak i skogbruket for For Hobøl, Spydeberg og Askim kommuner - Forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket. SMIL-forskriften - Forskrift om nærings- og miljøtiltak i skogbruket. NMSK-forskriften - Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket Vedtatt september 2008 LANDBRUKSKONTORET HOBØL SPYDEBERG - ASKIM

2 Mål og strategier for miljø- og næringstiltak i landbruket F:\landbruk\Administrasjon\Virksomhetsplan\Miljøstrategi arbdok 1\Miljøstrategi for landbruket vedtatt brukerrådet sep 2008.doc - For Hobøl, Spydeberg og Askim kommuner - Utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av: Geir Gjønnes, Hobøl Bondelag. Ole Kraggerud, Spydeberg Skogeierlag Jan Torp, Askim bondelag Carina Isdahl, landbrukskontoret. Jon Gunnar Weng, landbrukskontoret. - Landbrukskontoret har hatt sekretærfunksjonen. - Dokumentet er behandlet av brukerrådet for landbrukskontoret. Brukerrådet består av representanter fra bondelagene og skogeierlagene i Hobøl, Spydeberg og Askim. Hensikten med strategien Det foregår en miljøsatsning i landbruket der viktige målsetninger er å redusere erosjon og næringstap til vann og vassdrag, bedre skjøtselen av kulturlandskapet og bidra til en ønsket næringsutvikling i skogbruket. Spesielt er det viktig å redusere tilførselen av fosfor til vassdragene. For å få gjennomført miljøtiltak er det avsatt midler over jordbruksavtalen som bønder og skogeiere kan bruke. Tilskudd gjennom regionalt miljøprogram (RMP) fordeles direkte fra fylkesmannen. De spesielle miljøtiltaksmidlene (SMIL) og NMSK-midler blir fordelt fra fylkesmannen til kommunene, som igjen fordeler midlene til bøndene etter søknad. Forskriften Spesielle miljøtiltak i jordbruket av februar 2004 (SMIL-forskriften), og forskriften Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket av februar 2004 (NMSKforskriften) legger føringer for hvilke tiltak som kan gis tilskudd. Det er bare den enkelte bonde eller skogeier som kan dra nytte av midlene. For å tildele SMIL- og NMSK-midler krever fylkesmannen at kommunene har en fireårig strategi for bruken av miljømidler i landbruket. Kommunene Hobøl, Spydeberg og Askim nedsatte derfor ei arbeidsgruppe som skulle lage et utkast til felles mål og strategidokument for miljøtiltak i landbruket for de tre kommunene. Arbeidet fra gruppa ble lagt fram for brukerrådet. Kommunenes strategiplan for legger grunnlaget for rammesøknaden fra Hobøl, Spydeberg og Askim til fylkesmannen om tiltaksmidler til lokale miljøtiltak i landbruket. Utgangspunktet for dokumentet er vedtak i de tre kommunene høsten I 2008 disponerer de tre kommunene til sammen kr ,-. Disse midlene ble brukt opp. I foregående år har oppbrukte midler variert fra ca. 1,9 2,2 millioner for de tre kommunene. Landbrukskontoret HSA vil utarbeide retningslinjer for bruk av midlene på grunnlag av dette mål- og strategidokumentet, og kontoret avgjør hvilke tiltak som skal gis tilskudd. Kommunene søker om en felles ramme til tiltak i de tre kommunene, og nytter midlene til tiltak på tvers av kommunegrensene etter prioriteringer gitt i dette dokumentet. Det henvises til vedtak i de tre kommunene høsten Strategien angir også de tre kommunenes satsningsområder i forhold til RMP. 2

3 Forutsetninger for mål og strategi Lokale planer Historiske data for antall tiltak og utbetalte tilskudd i de tre kommunene. Kommuneplanene i de tre kommunene. Hovedplan vannmiljø i Spydeberg Skogeiernes skogbruksplaner. Forskrifter/overordna planer Forskrift for produksjonstilskudd i jordbruket. Forskrift for spesielle miljøtiltak i jordbruket. Forskrift for nærings- og miljøtiltak i skogbruket. St.meld. nr. 19 Om norsk landbruk og matproduksjon. Regionalt miljøprogram for jordbruket i Østfold Utarbeidelse pågår hos fylkesmannen. Hovedplan for skogsbilveier i Østfold. Verdifulle kulturlandskap i Østfold. Handlingsplan for Morsa. AK-vilkår for Morsa. Historiske tall Oversikt over bevilgninger av miljøtilskudd i landbruket i År 2005 Tilskudd i kroner Områdetiltak Fangdammer Hydrotekniske tiltak Skjøtsel av kantsoner Biologisk mangfold Restaurering av gamle bygninger Stier etc. Alléer, beplantning Hobøl Spydeberg Askim Skog SUM Hobøl Spydeberg Askim Hobøl Spydeberg Askim Endra jordarbeiding i 2007 Areal som Totalt ikke Kommune areal høstpløyes Areal som ikke høstpløyes (erosjonsklasse 3 og 4) Fangvekster Buffersoner Grasdekt vannvei Brukere som søker om endra jordarbeiding Hobøl % (94%) % Spydeberg % (47%) % Askim % (33%) % TOTALT % % 3

4 Miljøvisjon for landbruket Kommunene, bondelagene, skogeierlagene og forsøksringene skal bidra til å: redusere erosjon, tap av næringsstoffer og tilførselen av plantevernmidler fra landbruket til vann og vassdrag fremme tiltak i landbrukets kulturlandskap minimalisere tapet av biologisk mangfold øke produksjonen av økologiske varer utnytte statlige virkemidler slik at landbruket får en ønsket miljøutvikling informere bønder om miljøtiltak i landbruket Kommunene vil sammen med bondelagene og skogeierlagene synliggjøre de miljøtiltak yrkesutøverne i landbruket gjennomfører. Økologisk matproduksjon Regjeringen har som et nasjonalt mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Videre sier Regjeringserklæringen at Norge henger etter andre land når det gjelder tilgjengelighet til økologiske varer for forbrukerne, og at regjeringen vil styrke dette området. Regjeringen ønsker at det offentlige går foran som ansvarlig forbruker og etterspørre miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder. Ved utgangen av 2007 var 4,7 % av totale jordbruksarealer i Norge i økologisk drift, hvorav 3,9 var ferdig omlagt økologisk og 0,8 % under omlegging (karens). I 2007 var 6,3 % av jordbruksarealet økologisk dyrket i Spydeberg. Tilsvarende for Hobøl var 1,2 % og for Askim 2,5 %. Det er et mål å oppnå 10 % økologisk i Spydeberg, og 5 % i Hobøl og Askim. Det har vist seg at det er lettere å legge om gårder med storfe, og dette kan være en grunn til at det er større økologiske arealer i Spydeberg enn i de andre kommunene. Et tiltak er gjennomføring av prosjektet Økoløftet. Klimaplaner i kommunene Statens forurensningstilsyn SFT, oppfordrer kommunene til å utarbeide lokale klimahandlingsplaner. De store nedbørsmengdene en har hatt de seinere årene har hatt store konsekvenser for næringsavrenning, erosjon og avlingstap i landbruket. Dette har gjort det enda viktigere at tiltak for å begrense skadevirkningene på disse områdene iverksettes. Det må også være en målsetning at det i landbruket iverksettes tiltak for å redusere utslippene av CO 2. Aktuelle tiltak vil være å stimulere til bioenergi og skogplanting. Regionale miljøprogram for Østfold. RMP-tiltak Regionalt miljøprogram er en tilskuddsordning som skal stimulere til miljøvennlig drift. Ordningen forvaltes av fylkesmannen og er under revidering for perioden Miljøtiltakene det gis tilskudd til deles i to hovedgrupper: Tiltak for å redusere næringsavrenning fra jordbruksareal Tiltak for å fremme kulturlandskapet og biologisk mangfold 4

5 Miljøplaner Søkere om produksjonstilskudd skal ha utarbeidet miljøplaner for jordbruket. For å kunne søke om produksjonstilskudd kreves det at søkerne lager en miljøplan for det enkelte gårdsbruk. Miljøplanene gir en oversikt over miljøtilstanden på en gård, inneholder nødvendige miljøtiltak og er grunnlaget for at jordbruket skal nå sine miljømål. Informasjon For å nå miljømålene er det viktig at det blir gitt god faglig informasjon til bønder og skogbrukere og om tilskuddsordningene til miljøtiltak. Informasjon vil bli formidlet via fagskriv, nyhetsbrev og fagdager. Her legges det opp til et bredt samarbeid mellom kommunene, bondelagene, skogeierlagene, forsøksringen og andre organisasjoner i landbruket. I tillegg vil landbrukskontoret gjennomføre miljøplanrådgivning på de enkelte gårdsbruk. Det tas sikte på 20 gårdsbruk i året. Det avsettes 4 timer pr. bruk som finansieres av SMILmidlene. Tiltak for å redusert næringstilførsel fra jordbruksareal Endra jordarbeiding Endra jordarbeiding er det enkelttiltak som gir størst miljøeffekt. Den fører til redusert erosjon og er det viktigste tiltak for å redusere næringssalter, inkl. fosfortilførselen, til vassdragene. Ved å la åkerjord ligge i stubb vil en i gjennomsnitt over år kunne redusere erosjon med opp til 85 % i forhold til om jorda høstpløyes. Mål og status for kornareal som ikke pløyes på høsten: Nedslagsfelt Målsetning i perioden Status 2007 Alt jordbruksareal Erosjonsklasse 3 og 4 Alt jordbruksareal Erosjonsklasse 3 og 4 Hobøl totalt 80 % 97 % 72 % 94 % Spydeberg totalt 60 % 80 % 52 % 47 % Askim totalt 60 % 80 % 32 %* 33 % Morsa, Hobøl 80 % 100 % 77 % 99 % Lyseren 80 % 100 % - - Glomma, Askim 60 % 80 % 32 %* 33 % Morsa, Spydeberg 80 % 100 % - - Glomma, Spydeberg 60 % 80 % 52 % 47 % Hølen 60 % 80 % - - * Økt fra 22 % i I Morsas nedbørfelt skal ikke arealer i erosjonsklasse 3 og 4 pløyes om høsten, og forsenkninger og dråg må heller ikke jordarbeides om høsten. Dette er en betingelse for å få areal- og produksjonstillegg. Dette kravet mfl. er nedfelt i spesielle AK-vilkår for Morsa vedtatt av fylkesmannen. Det kan i enkelte tilfeller gis dispensasjon. Grasdekte vannveier Det totale arealet med grasdekte vannveier skal til sammen være 200 i 2012 i de tre kommunene. Det bør etableres grasdekte vannveier i forsenkninger og dråg der det ikke er tilstrekkelig å la jorda ligge i stubb for å hindre erosjon. 5

6 Målsetning og status for grasdekte vannveier: Kommune Målsetning grasdekte vannveier Status 2007 Hobøl 16 Spydeberg 200 til sammen 72 Askim 5 Totalt 200 til sammen 93 Buffersoner, Morsagras, fangvekster og andre omleggingstiltak fra korn til gras Det bør legges til rette for at et større areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 og flomutsatte arealer legges om til permanent eng med redusert gjødsling og ingen bruk av plantevernmidler. På flomutsatte areal bør det etableres permanent grasareal, f. eks buffersoner og Morsagras. Det totale grasarealet skal være til sammen 5000 innen 2012 i de tre kommunene, enten som buffersoner, Morsagras eller annet grasareal. Herav 500 buffersoner. Det etterstrebes å finne rasjonelle skifter. Det bør være et mål å opprettholde antall dekar med fangvekster. Målsetning og status for grasarealer: Kommune Målsetning buffersoner Status 2007 Buffersoner Annet grasareal Buffersoner Annet grasareal Hobøl (255) Spydeberg 500 totalt 4500 totalt (210) Askim (358) Totalt (823) Tallene i parentes angir antall dekar med fangvekster som inngår i annet grasareal. Andre viktig tiltak for å redusere næringsavrenning Optimale vekstforhold For å legge forholdene best mulig til rette for planteopptak av næringsstoffer og redusere jorderosjon, er det viktig å gi optimale vekstforhold. Optimalt vekstskifte, grøfting, kalking og gjødsling vil bidra til redusert næringsavrenning. Bruk av plantevernmidler Det er en utfordring å hindre økt bruk av bla. Glyfosat, som følge av endra jordarbeiding. En vil følge de nasjonale mål for Redusert risiko ved bruk av plantevernmidler. Kommunen vil arbeide for at flere legger om fra korn til gras og etablerer buffersoner langs vassdrag. Areal omlagt fra korn til gras er tilskuddsberettiget areal som krever at en ikke bruker plantevernmidler. Gjødsling Alle bruk skal ha en gjødslingsplan og brukerne skal oppfordres til mer delt gjødsling. Det er en viktig oppgave å ta i bruk de nye gjødselnormene for fosfor fra UMB. Disse tilsier en redusert fosforgjødsling på ca. 0,5 kg/ til korn for en gjennomsnittsavling. For å redusere nitrogentap ved spredning av husdyrgjødsel som ammoniakk bør stripegjødsling og direkte nedfelling av gjødsla tas mer i bruk. Punktutslipp Gjødsellager og siloanlegg skal fungere i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Det kan være aktuelt å bruke BU-midler fra Innovasjon Norge til finansiering av opprusting av gjødsellager. 6

7 Lokale tilskuddsmidler. SMIL-tilskudd Tilskudd til å bygge fangdammer, utbedring av hydrotekniske anlegg rørgater, kummer etc, etablere vegetasjonssoner, istandsetting av gamle beiter, holde gamle kulturminner i hevd f. eks. smier, slåtteenger, skjøtsel av kantsoner mellom innmark og skog, gjennomføre informasjonskampanjer overfor bøndene, områdetiltak mm. Tiltak som gjøres etter plan for områdetiltak/fellestiltak er høyest prioritert inn de prioriteringer ramset opp nedenfor. Tiltak i nedslagsfeltet til Morsa og Lyseren er to områder som karakteriseres som områdetiltak. Landbrukskontoret HSA utarbeider årlige retningslinjer for tildeling av SMIL. Prioriterte SMIL-tiltak i perioden: 1. Miljøplanrådgivning Det nyttes noe SMIL-midler til miljøplanrådgivning i perioden til utarbeiding av planer for nødvendige miljøtiltak på den enkelte gård. Rådgivning i områder i de to kommunene der det trengs størst innsats for å få gjennomført tiltak for å redusere næringsavrenningen til vassdrag prioriteres. Store deler av Askim og Spydeberg kommer inn under denne kategorien. 2. Fangdammer Fangdammer holder tilbake % av jord i vann. Det bør anlegges 6 fangdammer pr. år i de tre kommunene. De med størst nedslagsfelt fra jordbruksareal prioriteres ut fra registreringer gjort av landbrukskontoret i Hydrotekniske anlegg rørgater, kummer etc. På samtlige gårdsbruk skal det i forbindelse med miljøplaner foretas en gjennomgang av de hydrotekniske anlegg og nødvendige utbedring skal utføres. En tar sikte på 20 rehabiliteringer/nyanlegg pr. år i perioden. 4. Kantsoner Skjøtsel i overgangen jord/skog for å øke det biologiske mangfoldet. Det ryddes 10 kilometer pr. år. 5. Vegetasjonssoner Vegetasjonssoner er belter med naturlig vegetasjon langs vassdrag (trær, busker og urter) som enten finnes naturlig eller anlegges. Vegetasjonssoner har meget god renseeffekt på næringssalter, jordpartikler og organisk materiale. I tillegg bidrar de til økt biologisk mangfold. Ingen konkrete mål. 6. Beiter Det settes ingen konkrete mål for antall dekar beiter som bør rehabiliteres. Søknader prioriteres imidlertid høyt. Tiltaket sees i sammenheng med tilskudd til rovdyrgjerder. 7. Kulturlandskap Tilskudd til alleer og areal med leplantinger, skjøtsel av kulturminner og gårdsdammer, slåtteenger etc. Ingen konkrete mål. 8. Restaurering av gamle bygg Større bygninger og bolighus nedprioriteres. 9. Andre tiltak som dekker formålene i SMIL-forskriften. Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. NMSK-tilskudd Tilskudd til miljøtiltak og friluftsliv i skog Det skal legges til rette for miljøhensyn ved driftstilpasninger og ikke-hogst og friluftsliv tilpasset et næringsretta skogbruk. Ordninger i prioritert rekkefølge: 1. Avstandsregulering. Det er et mål å avstandsregulere minst dekar årlig noe som tilsvarer beregnet behov. Det er ikke tatt hensyn til etterslepet. I 2007 ble det utført avstadsregulering på 7

8 2.500 i de tre kommunene. 2. Produksjon av kvalitetsvirke Det angis ikke bestemt areal. 3. Tynning Skjøtsel i Morsa i et belte fra meter fra vannstrengen i henholdsvis skog og jordbruksareal prioriteres. Det angis ikke noe bestemt areal for tynning. 4. Markberedning En vil fokusere på markberedning som aktuelt tiltak for naturlig foryngelse. Det angis ikke noe bestemt areal. 5. Andre tiltak som dekker formålene i NMSK-forskriften. Satsingsområder og kostnader pr. år for SMIL- og NMSK-tilskudd Tilskudd for hvert tiltak avgjøres av kommunene ved landbrukskontoret HSA. Tiltak i kommunene Hobøl, Spydeberg og Askim pr. år Planlegging og områdetiltak. Samarbeid med bondelagene og forsøksringen. Miljøplanrådgivning Totale tiltakskostnader pr. år Tilskudd i % av kostader. Inntil Tilskudd pr. år Kr ,- 100 % Kr ,- 20 gårdsbruk pr. år à 4 timer Kr ,- 100 % Kr ,- 3 fangdammer/år i Hobøl, Spydeberg Kr ,- 70 % Kr ,- og Askim utenfor Morsa/Lyseren. 3 fangdammer/år i Morsa/Lyseren. Skjøtsel av kantsoner jord/skog nye tiltak pr. år. Kr ,- 70 % Kr ,- Kr. 15,- pr. m. 500 meter pr. eiendom 20 tiltak Kr ,- Hydrotekniske anlegg tiltak i året utenfor Morsa/Lyseren - 18 tiltak i Morsa/Lyseren Kr ,- 50 % av bud. Kr ,- Kulturlandskap og biologisk mangfold Rehabilitering av gamle beiter, kulturminner, biologisk mangfold, alleer, reh. av gårdsdammer. Kr , % Kr ,- Rehabilitering av gamle bygninger Kr ,- 30 % Kr ,- Vegetasjonssoner. - 5 nyetableringer. Kr ,- 70 % Kr ,-. Avstandsregulering Stort behov for avstandsregulering /år. Kr ,- 30 % Kr ,- Andre skogbrukstiltak Tynning, utkjøring av virke med hest, kulturminner, ferdsel Kr ,- Sum Kr ,- 8