Utkast til lokal tiltaksanalyse

Transkript

1 Utkast til lokal tiltaksanalyse for de deler av Västerhavet vattendistrikt som ligger i Norge. Innebefatter delområdene Femund og Trysilvassdraget (Klarälven), Røgden (Norsälven), Byälven og Upperdusälven Sølensjøen - Foto: Ola Gillund 1

2 1 Forord Skrives i forkant av Sted og dato Navn/ funksjon Leder av styringsgruppen for vannområdet? 2

3 Innhold Forord Sammendrag Innledning Om tiltaksanalysen Kort presentasjon av vannområdet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområdet De vesentligste utfordringene i vannområdet De viktigste påvirkningene Biologisk påvirkning fremmede arter Langtransportert forurensning sur nedbør Forurensning Fysiske inngrep Miljøtilstand Miljømål for vannforekomster i risiko Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Utsatt frist for miljømål Utviklingstrekk i vannområdet Tilførselsberegninger og avlastningsbehov Tilførselsberegninger Teotil-beregninger fra NIVA Reginefelt Avlastningsbehov Tiltak i vannområdet Forslag til tiltak Tiltak mot forurensning Tiltak mot fysiske inngrep Tiltak mot biologisk påvirkning Tiltak mot andre påvirkninger Forebyggende tiltak Oppsummering av tiltak i tiltakstabellen Status for tiltaksgjennomføring

4 8.5 Kost/effektvurderinger av tiltak Usikkerhet i vurderingsgrunnlaget Behov for problemkartlegging Brukerinteresser og brukermål Behov for nye virkemidler Samfunnsøkonomiske vurderinger Fordelingsvirkninger mellom sektorer Eventuelle uenigheter Klimatilpasninger Vedlegg Referanser

5 2 Sammendrag Sammendraget gir en oppsummering av: Miljøtilstanden Brukerinteressene Tiltakene overordnet nivå, pr. sektor m/ kostnadsvurderingene Om miljømålene nås 2021 eller senere for vannforekomster i risiko Virkemidler Skrives i forkant av Innledning Her presenteres et foreløpig utkast til tiltaksanalyse fra de delene av Västerhavet vattendistrikt som ligger i Norge. Dette området innebefatter delområdene Femund og Trysilvassdraget (Klarälven), Røgden (Norsälven), Byälven og Upperudsälven. Dette innspillet er utarbeidet av vannområde Grensevassdragene, som administrerer arbeidet i flere svenske delområder på norsk side. Innspillet fra de norske delområdene av vannområdene Femund og Trysilvassdraget, Røgden, Byälven og Upperudsalven oversendes vannregionmyndigheten for vannregion Glomma, og sammen med de andre vannområdene vil dette for den regionale forvaltningsplanen og tiltaksprogram for vannregion Glomma. Samtidig med oversendelsen til vannregionmyndigheten, vil dokumentet bli oversendt kommunene i vannområdet for lokal behandling. Frist for tilbakemelding fra kommunene på dette dokumentet og grunnlagstabellener Denne datoen ble vedtatt av vannområdeutvalget for vannområde Grensevassdragene Endelig dokument vil oversendes vannregionmyndigheten innen Dokumentet som oversendes vannregionmyndigheten , vil være den endelige lokale tiltaksanalysen for de delene av Västerhavet vattendistrikt som ligger i Norge. Selv om dokumentet er endelig, presiseres det at prosessen med forbedringer av kunnskapsgrunnlaget er en kontinuerlig prosess som vil pågå gjennom hele planperioden. Dette vil kunne føre til endringer i grunnlagsmaterialet i denne tiltaksanalysen. Den regionale forvaltningsplanen med tiltaksprogram skal vedtas av alle fylkestingene i vannregion Glomma og ved Kongelig resolusjon innen utgangen av Vedtatt forvaltningsplan vil legge føringer for sektormyndighetene, og må legges til grunn for deres planlegging og virksomhet i kommende planperiode, jfr. vannforskriftens 29 og PBL 8 5

6 3.1 Om tiltaksanalysen Vannområdene Femund og Trysilvassdraget (Klarälv), Røgden (Norsälven), Byälven og Upperudsälven tilhører det svenske vattendistriktet Västerhavet, og inngår som delområder i vannområde Grensevassdragene. Delområdene Femund og Trysilvassdraget og Røgden var med i planperiode 1 og rulleres nå inn sammen med delområdene Byälven og Upperudsälven som inngår i sin helhet i planperiode 2. Karakteriseringen av vannforekomstene i Grensevassdragene er hovedsakelig ledet av fylkesmann i Hedmark. I den første delen av dette arbeidet dannet møter med lokal kunnskapsinnhenting og tidligere utførte vannundersøkelser grunnlaget for karakteriseringen. Tiltaksanalysen har vært en prosess som har pågått i hele Det ble gjennomført oppstartsmøte for tiltaksanalysen i januar og i etterkant av dette avholdt «regionvise» arbeidsmøter innen fagområdene avløp, landbruk og økologi/fysiske inngrep. Denne delen av arbeidet besto i stor grad av kvalitetssikring av data som var registrert i vann-nett. Lister med vannforekomster i risiko med påvirkning større enn middels grad ble sendt aktuelle sektormyndigheter (Statens vegvesen, NVE, Direktoratet for mineralforvaltning, Mattilsynet og Fylkesmann i Hedmark) med forespørsel om forslag til tiltak. I etterkant av dette ble det gjennomført møter med enkelte av sektormyndighetene samt et utvalg interessenter. Her ble vannforekomstene gjennomgått og det ble satt opp aktuelle tiltak. Ut i fra tilbakemeldinger har det blitt utarbeidet et utkast til grunnlagstabell som sammen med vesentlige vannforvaltningsspørsmål ligger til grunn for denne tiltaksanalysen. 4 Kort presentasjon av vannområdet Delområdene omfatter til sammen et areal på 7436 km 2, og innebefatter 16 kommuner i fylkene Sør- Trøndelag, Akershus, Østfold og Hedmark. Hedmark fylkeskommune er ansvarlig for oppfølgingen av delområdene. 6

7 a) b) c) d) Figur 1. Vannområdene Byälven (a), Femund og Trysilvassdraget (Klarälv)(b), Røgden (Norsälven)(c) og Upperudsälven(d) sine arealer i Norge. Blå linjer markerer delområdenes grenser (kilde: Vann-nett). De nordlige delene ligger i all hovedsak innenfor det såkalte sparagmittområdet som i stor grad består av sandstein. I de sørlige områdene finnes det for det meste grunnfjellsbergarter. Løsmassene er dominert av morene av varierende tykkelse. Det er også en del større myrområder i nedbørsfeltene. Vannforekomstene varierer i alle typer, fra kalkrike klarvannsjøer i fjellet i nord til kalkfattige humøse vannforekomster i lavlandet i sør. Vannområdet er langstrakt og innehar alt fra høgfjell til intensive jord og skogbruksarealer. Dette fører dermed til ulike utfordringer i de ulike delområdene. Vannområdet omfatter i alt 451 vannforekomster, fordelt på 110 innsjøvannforekomster, 24 grunnvannsforekomster og 317 elvevannforekomster. 5 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområdet Dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål ble utarbeidet for alle vannområder og lagt ut på høring Dette var en midtveis rapport som viste en oppsummering av hovedutfordringene i hvert enkelt vannområde. 7

8 5.1 De vesentligste utfordringene i vannområdet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål oppsummerer de seks viktigste påvirkningene i vannområdet på det stadiet registreringen av påvirkninger var på det stadiet av registreringen. Oppdatert tabell som presenteres her (tabell 1) er noe endret fra den i dokument vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Her ble påvirkningene sortert etter antall vannforekomster hvor registret påvirkning har stor påvirkningsgrad. Kun påvirkningen avrenning fra landbruk og fremmede arter er registrert med stor grad av påvirkning. Påvirkning fra sur nedbør, hydromorfologiske endringer og avrenning fra landbruk har flest registreringer med middels påvirkningsgrad. Avrenning fra husholdninger kom litt ned på listen da det ikke ble ansett å ha stor påvirkning på noen vannforekomst. Det ble allikevel påpekt at dette er av påvirkningene som påvirker flest vannforekomster og som i framtiden kan bli en større utfordring med fortsatt økt vekst i turismen og endret bruk av fritidsboliger. 5.2 De viktigste påvirkningene I delområdene som tilhører det svenske vattendistriktet Västerhavet i Norge er det registrert totalt 150 vannforekomster i risiko. Ved en nærmere gjennomgang av disse vannforekomstene er antallet påvirkninger med påvirkningsgraden middels og stor registrert i tabell 1. På vannforekomstene som er satt i risiko er det svært få vannforekomster som har registrert påvirkninger med stor påvirkningsgrad. Påvirkningen hydromorfologiske endringer utpeker seg her ved at den har flest registreringer med stor påvirkningsgrad på vannforekomstene (9). Påvirkninger med middels grad av på virkning er det registrert flere av, her ser man at sur nedbør, avrenning fra landbruk og morfologiske og hydromorologiske endringer har flest registreringer. Hvis man ser bort i fra om vannforekomsten er satt i risiko eller ikke, vil antallet påvirkninger registrert i middels og stor grad forandre seg noe. De ulike påvirkningene nevnt i tabell 1 vil beskrives nærmere i teksten under. Tabell 1: Antall vannforekomster med påvirkninger registrert med middels og stor påvirkningsgrad fordelt på påvirkning og påvirkningstype for delområdene som tilhører det svenske vattendistriktet Västerhavet i Norge. Påvirkning Påvirkningstype Påvirkningsgrad Antall middels Antall stor Effekt kort, utfyllende tekst Ansvarlig myndighet Biologisk Fremmede arter 8 Fremmede arter kan være en trussel for naturlig forekommende arter i et økosystem. De naturlige artene vil da kunne fortrenges, og i verste fall dø ut. Innføring av fremmede arter kan få uante konsekvenser for økosystemet i vannforekomsten. Spredning av fremmede arter er i strid med nasjonalt lovverk (NML) Fylkesmann Forurensning Sur nedbør 48 1 Sur nedbør kan medføre fiskedød og tap av andre lite tolerante insekter, krepsdyr og planter. Årlig kalkingsprogram i Hedmark innebefatter kalking av mange vassdrag i vannområdet. Fylkesmann Forurensning Utslipp fra renseanlegg 4 Samme effekt som for påvirkningstype «ikke tilknyttet avløpsnett». Kommune, Fylkesmann Forurensning Annen diffus kilde 4 Avrenning av metaller fra skytefelt kan føre til tungmetallforurenset vann som påvirker Fylkesmannen 8

9 økosystemene. Forurensning Avrenning fra landbruk 28 1 Samme effekt som for påvirkningstype «ikke tilknyttet avløpsnett». Fylkesmann, kommune Forurensning Ikke tilknyttet avløpsnett 3 Avrenning av næringssalter kan føre til eutrofiering i vann og vassdrag Fysiske inngrep Hydromorfologiske endringer 14 9 Vassdragsreguleringer pga. kraftproduksjon forårsaker påvirkninger bant annet pga minstevannføringsmengder, barriereeffekter og tørrlegging. Gamle tømmerfløtningsanlegg kan utgjøre et problem for vandrende fisk. NVE, Fylkesmann Fysiske inngrep Morfologiske endringer 17 1 Morfologiske endringer kan føre til endring av vannforekomstens fysiske beskaffenhet. NVE Andre Andre Biologisk påvirkning fremmede arter Fremmede arter er arter som ikke naturlig hører hjemme i det området eller den vannforekomsten de har etablert seg. Disse artene kan gjøre stor skade i de naturlige økosystemene og true arter som er har dette som sitt naturlige habitat. I vannområde Glomma er det i en del vann registrert fiskearter som ikke forekommer naturlig. Ørekyte er et eksempel på en art som i stor grad er spredd av mennesker i form av agn og fôrfisk. Dette sees på som uheldig siden ørekyte er en sterk konkurrent til ørret. Krepsepest er en sykdom som rammer edelkreps. Sykdommen kom til Norge ved at det ble satt ut et stort antall signalkreps i Sverige. Signalkreps er bærer av denne sykdommen, og dette førte til at store deler av edelkrepsbestanden på Østlandet ble utryddet mellom 1971 og Det har blitt vedtatt en egen forskrift for bekjempelse av spredning av krepsepest i Glomma nedstrøms Braskereidfoss Langtransportert forurensning sur nedbør Sur nedbør er nedfall av svovel og nitrogen, noe som fører til redusert ph og surere vann i sjøer og vassdrag ( Konsekvenser av sur nedbør er ødeleggelser av de naturlige økosystemene, siden fisk og andre organismer i vannet har en tålegrense for hvor surt de kan leve. Områder i Sør-Norge er utsatt for forsuring på grunn av at det er et tynt jordsmonn og en berggrunn som består av sure bergarter som gneis og granitt. Sur nedbør er hovedsakelig et resultat av forurensning fra fossilt brensel. Dette er et problem for de fleste land i Europa u landegrenser. Den sure nedbøren som faller ned i Norge, er resultat av utslipp i Storbritannia, Tyskland, Polen og Nordsjøen. Utslippene av blitt redusert med mellom prosent i senere år. Mye av grunnen til dette er at flere land har gått sammen om forpliktende avtaler. Gøteborgprotokollen er et eksempel på en slik avtale, denne trådte i kraft i

10 og ble reforhandlet i Her signerte de ulike landene krav til reduksjon av blant annet svovel og nitrogen Forurensning Påvirkninger i gruppen forurensning er i grunnlagstabellen delt inn i påvirkningstypene utslipp fra punktkilder, utslipp fra renseanlegg, annen diffus kilde, avrenning fra landbruk, ikke tilknyttet avløpsnett, byer og tettsteder, nedlagt industriområde og transport og infrastruktur. Under beskrives de ulike påvirkningstypene kort Utslipp fra punktkilder Under påvirkningstypen forurensning fra punktkilde er det registrert påvirkning fra industri, søppelfyllinger og mulige lekkasjer fra kommunalt avløpsnett. Dette er ulike typer forurensning som giftige kjemikalier, miljøgifter og næringssalter Utslipp fra renseanlegg Det er mange stoffer som renner ut i vann og vassdrag fra de kommunale renseanleggene og avløpsnettet. En har i de senere årene sett en økning i utslippsmengden av fosfor fra renseanleggene. Økte nedbørsmengder, økende antall innbyggere i tettbebygde områder og manglede vedlikehold av avløpsanleggene fører til ukontrollerte utslipp via overløp og lekkasjer. Dette er særlig tydelig i perioder med ekstreme nedbørsmengder. Utslipp av fosfor kan føre til overgjødsling av vann og vassdrag. Dette vil gi økt algevekst og gjengroing. Lekkasjer på ledningsnett og utslipp via overløp kan gi oppblomstring av uønskede bakterier Annen diffus kilde Påvirkningen som hovedsakelig er registrert under annen diffus kilde er forurensning fra skytebaner, skytefelt og områder som tidligere har vært dette. I disse områdene er kan det forekomme avrenning av metaller relatert til militær aktivitet. Det er viktig å overvåke elver og bekkefelt som renner i og gjennom slike områder for fange opp eventuelle endringer i mengden av metaller i vannet Avrenning fra landbruk Avrenning fra landbruk omfatter ulike forurensningskilder fra både jordbruk og skogbruk. Avrenning fra jordbruk fører med seg næringssalter som fosfor og nitrogen, samt at det skjer en erosjon av jordpartikler. Dette kan føre til overgjødsling i vann og vassdrag. Tilføres det mere næring gjennom husdyrgjødsel eller kunstgjødsel enn plantene på det dyrkede arealet tar opp vil dette gi en økt tilførsel av næringsstoffer til omkringliggende vann og vassdrag. Den økte mengden næringsstoffer vil da føre til økt algevekst og gjengroing samt redusert oksygennivå i vannet. Dette endrer de naturlige økosystemene, og vil blant annet føre til at mange arter ikke lenger overlever. Skogbruk kan også påvirke vann og vassdrag. De første årene etter hogst øker avrenningen av næringsstoffer fra området. En ser også påvirkninger som erosjon med økt jordtap til vann ved kjøreskader og feil markberedning. Det er generelt mindre kunnskap om bidrag til avrenning fra skogbruk i forhold til jordbruk. 10

11 Ikke tilknyttet avløpsnett Diffus avrenning fra avløpsanlegg i spredt bebyggelse er i mange områder en alvorlig kilde til forurensning av bekker og mindre vassdrag. Denne avrenningen fører til tilførsel av nitrogen og fosfor, med høy grad av biotilgjengelighet. Denne næringstilførselen til elver og innsjøer vil igjen føre til blant annet eutrofiering med oppblomstring av alger og andre organismer i vannet. Akkumulering av død biomasse kan gi et stort oksygen forbruk og dermed redusert eller vann uten oksygen på bunnen. Dette fører til at mange organismer ikke overlever i vann utsatt for stor næringstilførsel Fysiske inngrep Påvirkningen fysiske inngrep deles i påvirkningstypene hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer og vannuttak. Vannområde Glomma har registrert påvirkninger i påvirkningsgruppene hydromorfologiske endringer og morfologiske endringer Hydromorfologiske endringer Hydromorfologiske egenskaper defineres av vannforskriften som vannmengde og variasjon i vannføring og vannstand, samt bunnforhold og vannforekomstenes fysiske beskaffenhet som følge av dette. Hydromorfologiske endringer samler dermed de påvirkningene som endrer på vannmengde, vannføringen, vannstanden, og dermed også bunnforhold i en vannforekomst Morfologiske endringer Morfologiske endringer er påvirkninger som direkte påvirker vannforekomstens fysiske beskaffenhet, som f.eks. vandringshindre, fysisk endring av elveløp, endringer i elvebunn, bekkelukking og endringer av kantvegetasjon er eksempler på dette. 6 Miljøtilstand Jf. Vannforskriften skal alle vannforekomster av naturlig overflatevann ha minst god økologisk tilstand (GØT) innen 2021, utgangen av planperiode 2. Den økologiske tilstanden defineres som tilstanden i sammensetning og virkemåte til et økosystem i en vannforekomst basert på klassifisering av ulike kvalitetselementer beskrevet i vannforskriften. Den økologiske tilstanden er per i dag til en viss grad satt ut fra målinger, men baserer seg i stor grad på personlig meddelt kunnskap fra fagpersoner og lokalkjente i området. Den kjemiske tilstanden til vannforekomstene er ikke klassifisert i vesentlig grad. Tallmaterialet baserer seg på innsjø og elvevannsforekomstene, totalt 427 vannforekomster. 11

12 Figur 2. Den økologiske og kjemiske tilstanden til vannforekomstene i de delene av det svenske vattendistriktet Västerhavet som ligger i Norge. For den økologiske tilstanden er tilstanden i stort sett basert på «antatt» økologisk tilstand. Dette defineres av pålitelighetsgraden på bakgrunnsinformasjonen som danner grunnlaget den økologiske tilstanden som er satt. 6.1 Miljømål for vannforekomster i risiko Miljømål for naturlige vannforekomster av overflatevann er at de skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand jf. vannforskriften 4. Om tilstanden allerede er god eller bedre er målet at vannforekomsten skal beskyttes mot forringelse jf. vannforskriften 12. For kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er miljømålet at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensiale og god kjemisk tilstand jf. vannforskriften 5. Miljømålet for grunnvann er minst god kjemisk og kvantitativ tilstand vannfoskriften 6. Kvalitetselementer som undersøkes i forhold til å nå miljømål varierer mhp påvirkning som undersøkes. a) b) Figur 3. Vannforekomster i risiko i delområde Byälven. Figur a) viser vannforekomstene i risiko og figur b) viser topografisk kart som er tatt med for å illustrere delområdets grenser bedre. Kilde: Vann-nett. 12

13 a) b) Figur 4. Vannforekomster i risiko i delområde Femund og Trysilvassdraget (Klarälv). Figur a) viser vannforekomstene i risiko og figur b) viser topografisk kart som er tatt med for å illustrere delområdets grenser bedre. Kilde: Vann-nett. 13

14 a) b) Figur 5. Vannforekomster i risiko i delområde Røgden (Norsälven). Figur a) viser vannforekomstene i risiko og figur b) viser topografisk kart som er tatt med for å illustrere delområdets grenser bedre. Kilde: Vann-nett. a) b) Figur 6. Vannforekomster i risiko i delområde Upperudsälven. Figur a) viser vannforekomstene i risiko og figur b) viser topografisk kart som er tatt med for å illustrere delområdets grenser bedre. Kilde: Vann-nett. Det er registrert totalt 147 vannforekomster i risiko i grunnlagstabellen for Västerhavets arealer i Norge. Disse delområdene har totalt 150 vannforekomster i risiko. Av disse 147 vannforekomstene er det 90 vannforekoster som har god økologisk tilstand som sitt miljømål. 6 vannforekomster har miljømålet godt økologisk potensiale og 51 vannforekomster har miljømålet jf. vannforskriftens 1-4 satt til utsatt. Fordelingen mellom type vannforekomst, tilstandsvurdering og miljømålet er vist i tabell 2. Figut 3, 4, 5 og 6 viser kart med vannforekomster i risiko merket med rød farge. 14

15 Tabell 2. Miljømålet for vannforekomstene i risiko. Type vannforekomst Tilstandsvurdering Miljømål 1 Antall vannforekomster Innsjø God GØT 14 Innsjø Middels GØT 11 Innsjø Middels GØP 4 Innsjø Middels Utsatt 6 Elv Svært god GØT 4 Elv God GØT 30 Elv Middels GØT 25 Elv Middels GØP 2 Elv Middels Utsatt 37 Elv Dårlig GØT 3 Elv Dårlig Utsatt 8 Elv Udefinert GØT Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Bakgrunnen for kategorien SMVF er at mange vannforekomster brukes til samfunnsnyttige formål og inngår i en infrastruktur til nytte for landet. Denne bruken medfører større eller mindre fysiske inngrep som kan endre vannforekomstenes hydromorfologiske egenskaper. Jf. vannforskriften kan en vannforekomst defineres som kunstig eller sterkt modifisert (SMVF) dersom endringene i de hydromorfologiske egenskapene som er nødvendig for å oppnå god økologisk tilstand (GØT) vil ha vesentlige innvirkninger på miljøet generelt, skipsfart, havneanlegg eller rekreasjon, flomvern, drenering eller annen tilsvarende viktig bærekraftig virksomhet, og de samfunnsnyttige formålene den kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomsten tjener, pga manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet kan oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre. Tilstanden i kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster skal beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand. Klassifiseringen beskrives i vedlegg V og miljøkvalitetssandardene i vedlegg VIII til vannforskriften. Miljømålene er spesifikke for hver enkelt vannforekomst, ikke slik som for naturlige vannforekomster der samme miljømål gjelder for alle vannforekomster av samme vanntype. Vannforekomster definert som SMVF i denne planperioden, har denne statusen fram til neste forvaltningsplan. De skal så gjennomgås igjen før neste planperiode. Totalt 10 vannforekomster er satt som kandidater til SMVF på de norske arealene av Västerhavet. Det er hovedsakelig påvirkninger regulert under påvirkningstypen hydromorfologiske endringer i kategorien fysiske inngrep som er registrert som gyldige SMVF påvirkninger i vann-nett. Dette 1 GØP, GØT, strengere miljømål eller utsatt miljømål 15

16 omfatter de hydromorfologiske påvirkningene vannkraftsdam/kraftverksdam, med og uten minstevannføring, overføringer av vann og vannføringsregulering. Tabell 3. Forslag til kandidater definert inn under kategorien sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), samlet økologisk tilstand, kjemisk tilstand, gyldige registrerte SMVF påvirkninger og begrunnelse for utnevnelse av kandidat. Vannforekomst Samlet økologisk tilstand Kjemisk tilstand Gyldige SMVF påvirkninger Hylla Dårlig Udefinert Uten minstevannføring Litlhyllsjøbekken Dårlig Udefinert Uten minstevannføring Begrunnelse for kandidat Sterkt redusert vannføring pga regulering gir negative konsekvenser for biologisk mangfold. Sterkt redusert vannføring pga regulering. Sikåa Dårlig Udefinert Kraftverksdam Tørrlagt elvestrekning i perioder av året. Med minstevannføring Røgden Middels God Vannkraftsdam Tillatt regulert totalt 3,36 m. Stort tørrlagt areal ved LRV pga at innsjøen er grunn. Dam ved utløpet er et vandringshinder for fisk. Vannføringsregulering Rotbergsjøen Middels Udefinert Vannkraftsdam Redusert vannføring og periodevis tørrlagte arealer pga regulering. Vannføringsregulering Elv Gylterudsjøen - Utgardsjøen Middels Udefinert Uten minstevannføring Sterkt redusert vannføring (vann til Brødbølfoss kraftverk) Varaldsjøen Middels Udefinert Vannkraftsdam Trysilelva nedre del Middels Udefinert Med minstevannføring Reguleringer hindrer fiskevandring. Fallsjøen Middels Udefinert Vannkraftsdam Regulert totalt 4,5 meter. Dam vandringshinder for fisk. Manøvreringsreglement med negative konsekvenser for biologisk mangfold. Regulering forårsaker 16

17 tørrlegging og overdemming av arealer. Vannføringsregulering Møkeren Middels Udefinert Vannkraftsdam Regulering. Ødelagte rekrutteringsområder. 6.3 Utsatt frist for miljømål Vannforskriftens 9 åpner for utsatte frister for å nå miljømålet. Det må da tas sikte på å nå miljømålene gradvis, og det forutsettes at det ikke skjer noen forringelse av vannforekomsten. I tillegg må det være tekniske begrensninger, uforholdsmessige kostnader eller naturgitte forhold som gjør at en forbedring av vannforekomsten ikke lar seg gjøre innen fristen. I delområdene i Västerhavet har det blitt satt utsatt frist på 51 av 147 vannforekomster registrert i grunnlagstabellen (vedlegg 1). Begrunnelsen for utsatt frist for å nå miljømålet er for en del av vannforekomstene at det i dag er et for dårlig kunnskapsgrunnlag til å vurdere om tiltak skal iverksettes og hvilke tiltak som bør iverksettes. Kunnskapen som ligger til grunn er i stor grad basert på lokal kunnskap, og det vil kreves ytterligere forbedring av kunnskapsgrunnlaget før aktuelle tiltak kan iverksettes. 6.4 Utviklingstrekk i vannområdet Det er en målsetning om å nå innbyggere i Hedmark innen Det aller vesentligste av denne veksten vil skje i byene eller tettstednært. Dette vil kunne få konsekvenser, spesielt med tanke på økt mengde forurensning. Flere innbyggere kan medføre behov for bedre og utbygd infrastruktur, som vil gi flere tette flater og utvidelse av både industri og samferdsel. Det er et mål om å øke landbruksaktiviteten for fylket, i form av både husdyr- og planteproduksjon, noe som kan føre til økt avrenning av ulike næringssalter til vann. Med en utvikling av klimaet slik vi har sett de siste årene, kan vi vente flere flommer og mer flomutsatt infrastruktur og bebyggelse. Med økt flomaktivitet forventes økt erosjon og avrenning, og fare for skade på industri/landbruksnæring som kan gi store forurensningsutslipp. Det er registrert temperaturøkninger i vassdragene, noe som vil endre økologien, og sammen med økt næringstilførsel vil dette føre til økt eutrofiering. Spesielt Femund og Trysilvassdraget er sterkt berørt av turisme, og da særlig i områder rundt Trysilfjellet. Det registres en økt bruk av fritidsboliger i takt med standardheving av disse, samtidigs som det stadig er utbygginger av nye hytteområder og utvidelse av etablerte. En del av hytteområdene og avløp tilknyttet disse begynner å bli gamle. Det sees på som en utfordring å håndtere utslipp fra fritidsboliger i framtiden. En annen ting vi vet lite om er hvordan ulike påvirkninger over tid endrer vannforekomstenes egenskaper som resipient. Det er også en del større myrområder i nedbørsfeltet. Vannforekomstene varierer i alle typer, fra kalkrike klarvannsjøer i fjellet i nord til humøse forekomster i lavlandet i sør. 17

18 7 Tilførselsberegninger og avlastningsbehov Tilførselsberegninger vil være med å styrke grunnlaget for å gjennomføre tiltak innenfor visse områder. Ved hjelp av estimerte tilførsler, målt mengde P og middeldyp kan man regne på en innsjøs avlastningsbehov. 7.1 Tilførselsberegninger Tilførselsberegninger gjøres ved hjelp av modeller hvor mengden tilførsel av næringssalter fra ulike kilder beregnes. Teotil er en modell for å regne ut estimerte tilførsler, modeller som Agricat P og WEBGIS avløp er mere spesifikke modeller som går mere i dybden på tilførsler fra hhv. landbruk og spredt avløp Teotil-beregninger fra NIVA Reginefelt På oppdrag fra vannregion Glomma har NIVA utført estimerte tilførselbergninger med modellen Teotil på Regine nivå. Dataene viser estimerte tilførsler av nitrogen og fosfor fordelt på påvirkning fra akvakultur, jordbruk, befolkning, industri og naturlige tilførsler. Modellen har kjente svakheter for utregninger på små enheter som Regine-felter, så det er derfor anbefalt å beregne estimerte tilførsler på større områder ved å slå sammen flere Regine-felter som for eksempel alle Reginefeltene i et sidevassdrag. Per i dag har det ikke vært tid til å gjøre denne inndelingen og beregne estimerte tilførsler ut fra Teotil-modellen i delområde Västerhavet. 7.2 Avlastningsbehov Det er ikke utført avlastningsberegninger for delområde Västerhavet. 8 Tiltak i vannområdet For å nå de satte miljømålene er det for mange vannforekomster nødvendig å iverksette tiltak. Tiltakene som er foreslått her er forslag til tiltak for å forbedre miljøtilstanden for å nå miljømålet som er satt for den enkelte vannforekomst. Etter at den regionale forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er vedtatt er sektormyndighetenes ansvar å følge opp de foreslåtte tiltakene innen sine ansvarsområder. Behovet for tiltak i vannområdene er basert på lokale tiltaksanalyser. Størrelsen på vannområdet og antallet vannforekomster har begrenset analysen til at det er generelle tiltak mot påvirkningene som er registrert i grunnlagstabellen. Grunnlagstabellen og dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» danner utgangspunktet for denne lokale tiltaksanalysen. Det vil i mange tilfeller kreve ytterligere utredninger før en endelig beslutning om å gjennomføre det aktuelle tiltaket. 18

19 8.1 Forslag til tiltak I delområde Västerhavet er 150 av 351 vannforekomster satt i risiko for ikke å nå miljømålet innen I disse vannforekomstene er det registrert ulike typer forurensning, langtransportert forurensning, fysiske inngrep, biologiske og andre påvirkninger med middels eller stor grad av påvirkning på vannforekomstene. Under beskrives de ulike forslagene til tiltak mot disse påvirkningene Tiltak mot forurensning I arbeidet med vannforskriften og i denne lokale tiltaksanalysen omfatter påvirkningen forurensning; utslipp fra punktkilder, avrenning fra diffuse kilder og langtransportert forurensning. Dette representerer ulike kilder som forårsaket av menneskelig aktivitet påvirker vannkvaliteten negativt. Det har i de senere årene vedtatt en rekke forskrifter med mål å minske forurensningen til vann. Forurensningsforskriften og regionalt miljøprogram er eksempler på tiltak som er med på å forbedre vannkvaliteten Tiltak mot avrenning fra landbruk Det finnes en rekke tiltak som er med på å minske avrenning av næringsstoffer og jordpartikler fra landbruk. Forurensningsforskriften kap. 4, Forskrift om gjødselvarer av organisk opphav, forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), forskrift om produksjonstilskudd og regionalt miljøprogram for jordbruket (RMP) er med på å sette krav fra landbruket som ivaretar miljøet, derunder vannmiljøet. I regionalt miljøprogram fremheves avrenning fra vassdrag som et prioritert miljøområde med mål om å bidra til at vannforekomster i jordbruksdominerte områder har god økologisk tilstand innen Fangdammer. Konstruerte våtmarker hvor naturlige selvrensningsprosesser er forsøkt optimalisert. Anlegges ved å utvide og demme opp bekkeløp. Dette er med på å rense vannet før det renner videre ut i vann og vassdrag. Vegetasjonssoner. Vegetasjonssoner er overgangssoner mellom vannforekomst og dyrket mark. Disse sonene kan fungere som et filter for jordpartikler, næringsstoffer og partikkelbundne plantevernmidler ved overflateavrenning fra et jordbruksareal. Sonene forsterker bekke- og elvekanter mot utrasing og utgravning, og reduserer hastighet på overflateavrenning. Miljøtilpasset jordbearbeiding. Ved miljøtilpasset jordbearbeiding pløyes ikke åkeren om høsten. Pløying om høsten er den mest erosjonsutsatte, siden jorda da blir liggende åpen. Dette fører til at jorda på denne måten blir utsatt for erosjon ved regn og snøsmelting. Ved vårpløying, lettere eller minimal jordbearbeiding som lett harving eller direkte såing vil jorda være mindre erosjonsutsatt. Dette reduserer tapet av jord og næringsstoffer. Gjødselplanlegging. Ved å beregne hvor mye gjødsel man skal bruke ut i fra de ulike jordbruksvekstenes behov og jordas næringstilstand kan man legge til rette for gode avlinger med høy kvalitet samtidig som overskuddet av næringsstoffer i systemet minimeres. I 1999 ble det innført krav om gjødselplan for alle driftsenheter som mottar produksjonstilskudd. 19

20 Tiltak mot punktutslipp. Dette omfatter punktutslipp av næringsstoffer fra landbruket. Eksempler kan være lekkasjer fra silo, drivhus, gjødsellager, avfallshauger, driftsbygninger og vaskeplasser. I forbindelse med miljøplanen til hver enkelt gård skal dette vurderes. Her kreves det at mangler og feil rettes opp. Et utvalg av miljøplanene kontrolleres av kommunene hvert år. Tabell 4. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot påvirkningstypen avrenning fra landbruk. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Fangdammer Middels 1 Kommune Vegetasjonssoner Middels 1 Kommune Miljøtilpasset Middels 1 Kommune jordbearbeiding Gjødselplanlegging Høy 1 Kommune Tiltak mot punktutslipp Middels, 1,2 Kommune liten Andre landbrukstiltak Ukjent 1 Fylkesmann, kommune Tiltak mot diffus avrenning fra kilder som ikke er tilknyttet avløpsnett Påvirkninger registrert under påvirkningstypen «ikke tilknyttet avløpsnett» er avrenning fra avløpsanlegg i spredt boligbebyggelse og fra hytter. Tiltakene som er foreslått går inn i tiltaksgruppen «tiltak mot avløp i spredt bebyggelse». Det er enda ikke fullstendig oversikt over hvor langt alle kommunene i vannområdet er kommet i prosessen med kartlegging og opprydding i de spredte avløpsanleggene. Tabell 5. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot diffus avrenning fra kilder som ikke er tilknyttet avløpsnett. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Tiltak mot avløp i spredt bebyggelse per anlegg ukjent, liten, middels 1,2 Kommune Tiltak mot avrenning fra andre diffuse kilder Tiltak mot påvirkninger registrert under andre diffuse kilder er administrative, i form av utreding og kartlegging av behovet for tiltak i vannforekomstene hvor denne påvirkningen er registret. 20

21 Tabell 6. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot diffus avrenning fra andre diffuse kilder. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt Lav Ukjent Fylkesmannen Tiltak mot utslipp fra renseanlegg Utslipp fra renseanlegg krever nybygging eller utbygging og oppgradering av de eksisterende renseanleggene. Størrelsen på renseanlegget er avgjørende for hvem som har sektoransvar. Det er også foreslått å utrede/kartlegge behovet for tiltak fra tiltaksgruppen administrative tiltak. Dette vil være viktig i forkant av en stor investering. Tabell 7. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot utslipp fra renseanlegg Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt 1 Kommune Tiltak mot avløp høy ukjent 2 Kommune Tiltak mot forurensning fra andre punktkilder Under tiltak mot andre punktkilder er det i første rekke foreslått administrative tiltak i form av å utrede og kartlegge behovet for tiltak. Tabell 8. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot forurensning fra andre punktkilder Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt Ukjent Ukjent 1 Miljødirektoratet, fylkesmannen Tiltak mot langtransportert forurensning sur nedbør Det viktigste tiltaket for å avbøte på skadene fra sur nedbør er kalking. Dette tiltaket fører til at forholdene er slik at den økologiske tilstanden i vannet kan reetableres. Reduksjonen av sur nedbør i løpet av de siste 30 årene har ført til at behovet for kalking er mindre nå enn tidligere (NIVA ). Når vannkvaliteten er har blitt god nok, bør kalkingen avvikles. På bakgrunn av dette har det blitt utført undersøkelser som har ført til at det i en rekke av de innsjøene og vassdragene som kalkes 21

22 i Norge i dag anbefales å avslutte pågående kalking. Et videre tiltak hvis kalkingen avsluttes vil være overvåkning for å følge effekten av dette for vannforekomsten. Tabell 9. Tiltak som er foreslått i vannområdet mot forurensning fra sur nedbør Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Kalkingstiltak Høy 1 Fylkesmannen Overvåkning Fylkesmannen Tiltak mot fysiske inngrep Påvirkninger under gruppen fysiske inngrep deles i påvirkningstypene hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer og vannuttak. I vannområde Glomma er det registrert påvirkninger under påvirkningsgruppene hydromorfologiske og morfologiske endringer. Under beskrives kort de ulike tiltakene som er foreslått for å avbøte påvirkningene under disse påvirkningsgruppene Hydromorfologiske endringer Under påvirkningsgruppen hydromorfologiske endringer kommer påvirkninger på vannforekomster der vannstrømmen i en eller annen form er endret. Dette kan for eksempel være flomverk og forbygninger, kraftverksdammer med eller uten minstevannføring, overføring av vann og tømmerfløtningsdammer. Disse påvirkningene kan også representere en morfologisk endring som beskrevet i punkt En kort beskrivelse av avbøtende tiltak mot hydromorfologiske endringer er beskrevet under. Biotopforbedring er tiltak som gjøres for å bedre vannforekomstens egenskap som biotop for ulike arter. For fisk kan dette kan f.eks. være å lage terskler, tilrettelegge for skjul og gyting samt oppvekstområder. Biotoptiltak kan enten utføres som enkelttiltak eller utføres som en del av en større biotoptiltaksplan. Fiskevandring opp/ Fiskevandring ned. Å etablere gode løsninger for opp- og nedvandring av fisk fra naturlige stammer er helt klart det mest optimale tiltaket for bevaring av arter i et slikt system. Det viser seg imidlertid at slike løsninger aldri vil fungere optimalt, og at det derfor i tillegg ofte er behov for fiskeutsettinger. Det er i de fleste kraftverksdammer etablert fisketrapper med ulik funksjonsgrad. Mange av tiltakene går derfor ut på å optimalisere etablerte løsninger, med tanke på riktig vannføring til riktig tidspunkt og plassering av åpninger. I noen tilfeller er det snakk om å bygge om fisketrappene. Miljøbasert vannføring omhandler å tilpasse vannføringen slik at denne er best mulig tilpasset behovene for arter i vannforekomsten. F.eks. i elver med fiskearter på gytevandring er det viktig å ha 22

23 en vannføring som både lokker fisken til å vandre til rett tid, og som også sikrer oppvandring forbi barrierer (hovedsakelig gjennom fisketrapper). Tabell 10. Tiltak foreslått av vannområdet mot påvirkninger fra hydromorfologiske endringer. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt ukjent 1,2 NVE, Fylkesmannen, Fylkeskommunen Biotopforbedring ukjent 1 Ukjent Fiskevandring - ned høy 1 Fylkesmann Fiskevandring - opp høy 1 Fylkesmann Miljøbasert vannføring ukjent 1 NVE Morfologiske endringer Morfologiske endringer er påvirkninger som direkte påvirker vannforekomstens fysiske beskaffenhet, som f.eks. vandringshindre, fysisk endring av elveløp, endringer i elvebunn, bekkelukking og kulverter. De samme tiltakene som er beskrevet i punkt , gjelder også for disse påvirkningene, men særlig restaurering av vannforekomster og biotoptiltak er aktuelle. For fiskevandring opp og ned er det i de fleste tilfeller behov for mindre tiltak en hva som er beskrevet under hydromorfologiske endringer. Det er her snakk om utbedringer av kulverter og enkle tiltak for å sikre passasje forbi gamle tømmerfløtningsanlegg. Tabell 11. Tiltak foreslått av vannområdet mot påvirkninger fra morfologiske endringer. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt ukjent ukjent Fylkesmannen, Fylkeskommunen Biotopforbedring ukjent ukjent Fylkesmannen, Fylkeskommunen Fiskevandring opp ukjent ukjent Fylkesmannen, Fylkeskommunen 23

24 8.1.3 Tiltak mot biologisk påvirkning Kun påvirkningstypen fremmede arter er en beskrevet påvirkning under biologiske påvirkninger fra delområde Västerhavet, det er derfor bare beskrevet tiltak mot denne påvirkningstypen under Fremmede arter Tiltak foreslått for påvirkningen fremmede arter år inn i kategorien administrative tiltak. Deriblant er det behov for å utrede behovet for tiltak i en vannforekomst samt at det i Glomma sør for Braskereidfoss er det vedtatt en egen forskrift for å bekjempe sykdommen krepsepest hos ferskvannskreps i Glomma, og hindre spredning av denne sykdommen til andre vassdrag. Tabell 12. Tiltak foreslått av vannområdet mot påvirkninger fra fremmede arter. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt ukjent 1 Miljødirektoratet, Fylkesmann Tiltak mot andre påvirkninger Kun to av vannforekomstene har registrert påvirkningstyper under andre påvirkninger. Dette er ulike tiltak, men felles er at det for begge er foreslått administrative tiltak med forslag om å utrede/kartlegge behovet for tiltak mot den registrerte påvirkningen. Tabell 13. Tiltak foreslått av vannområdet mot andre påvirkninger. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Administrativt (andre) ukjent 1 Ukjent Administrativt (grøfting av landområde) ukjent 1 Fylkesmannen 8.2 Forebyggende tiltak Totalt 48 vannforekomster i delområde Västerhavet er satt i risiko for ikke å nå miljømålet om god vannkvalitet selv om den økologiske tilstanden per i dag er satt til svært god og god. Ulike årsaker ligger til grunn for at vannforekomstene er i vurdert å være i risiko, i mange kreves det at de tiltakene som allerede pågår forsetter for å beholde den gode økologiske tilstanden. Andre steder vurderes det at tilstanden vil forringes hvis det ikke iverksettes tiltak. Tabell 14 viser alle vannforekomstene vurdert i god og svært god økologisk tilstand med registrert årsak til at vannforekomsten er satt i 24

25 risiko. I de fleste av disse vannforekomstene er de for å bevare sin gode økologiske tilstand. Tabell 14: Vannforekomster hvor det i pr. dag er god økologisk tilstand, men tiltak pågår for å hindre forringelse av vannforekomsten. Vannforekomst ID R Vannforekomst navn Tilløpsbekker Femunden sørvestre del Risikovurdering Økologisk tilstand Miljømål 2021 Årsak til at vannforekomsten er i risiko risiko god GØT Miljøtilstand er R Ulvåa - bekkefelt risiko god GØT Forventes å innfri miljømålene med igangsatte tiltak R Billingsøelva Risiko God GØT Miljøtilstand er L Bæreia risiko god GØT Miljøtilstand er R Elgåa risiko god GØT Miljøtilstand er R Elta øvre del risiko god GØT Miljøtilstand er R Elv fra Hølvatnet risiko God GØT Kun sur nedbør er årsak til risiko R Elv mellom Styggsjøan og Revsjøen risiko god GØT Ingen årsak R Eriksbekken risiko god GØT Kun fremmede arter er årsak til risiko L Femunden risiko god GØT Nye tiltak er nødvendig for å nå god miljøtilstand R Femunden - bekkefelt mellom Revlingen - Røa R Finnsrudelva - bekkefelt R Finnsrudelva mellom søndre risiko god GØT Miljøtilstand er risiko god GØT Miljøtilstand er Risiko God GØT Miljøtilstand er 25

26 Billingen og nordre Billingen R Flaåa - bekkefelt risiko God GØT Forventes å innfri miljømålene med igangsatte tiltak R Flena risiko Svært god GØT Miljøtilstand er L Flensjøen risiko god GØT Miljøtilstand er R Grådalsbekken risiko Svært god GØT Miljøtilstand er R Grådalsbekken bekkefelt risiko Svært god GØT Miljøtilstand er R Handsjøåa risiko God GØT Forventes å innfri miljømålene med igangsatte tiltak R Handsjøåa - Romsjøen bekkefelt risiko God GØT Forventes å innfri miljømålene med igangsatte tiltak L Holmsjøen risiko god GØT Miljøtilstand er R Hølja risiko god GØT Miljøtilstand er R Hølja - bekkefelt risiko god GØT Miljøtilstand er L Langevatnet risiko God GØT Kun sur nedbør er årsak til risiko L Langsjølungen Risiko God GØT Miljøtilstand er R Larbekken risiko god GØT Miljøtilstand er R Larbekken bekkefelt risiko god GØT Miljøtilstand er L Mangen risiko god GØT Foreventes å nå R Mangen - bekkefelt miljømålene risiko god GØT Foreventes å innfri miljømålene med 26

27 igangsatte tiltak L N Bellingen risiko god GØT Miljøtilstand er R Nedre Roasten - Øvre Roasten - bekkefelt risiko god GØT Miljøtilstand er L Nettmangen risiko god GØT Miljøtilstand er L Nøklevatnet risiko god GØT Kun sur nedbør er årsak til risiko R Ormbergsbekken risiko god GØT Miljøtilstand er R Røa til Femunden - bekkefelt risiko god GØT Miljøtilstand er R Skjeftbekken risiko god GØT Miljøtilstand er R Skålåa risiko god GØT Miljøtilstand er R Styggsjøan - Revsjøen - bekkefelt risiko god GØT Ingen årsak R Størrundhåen - risiko god GØT Ingen årsak bekkefelt R Sundstrandfossen risiko god GØT Miljøtilstand er L Søre Bellingen risiko god GØT Miljøtilstand er L Søre Øyungen risiko god GØT Miljøtilstand er R Tilløpsbekker Femunden nordvestre del risiko god GØT Miljøtilstand er R Tverrflena risiko Svært god GØT Miljøtilstand er L Utgardssjøen risiko god GØT Miljøtilstand er 27

28 R Vrangselva (søndre Åklangen - Magnor Risiko God GØT Nye tiltak er nødvendig for å nå god miljøtilstand L Våndåhåan risiko god GØT Usikker risiko grunnet manglende data R Øyungsåa - bekkefelt risiko God GØT Miljøtilstand er 8.3 Oppsummering av tiltak i tiltakstabellen Tiltakene oppsummeres i punkt 8.1. Det henvises til grunnlagstabellen som følger som vedlegg 1 for detaljert informasjon. 8.4 Status for tiltaksgjennomføring I Västerhavet vattendistrikts arealer i Norge har to av delområdene inngått i planperiode 1, Femund og Trysilvassdraget (Klarälv) og Røgden (Norsälv). Disse to delområdene skal nå innrulleres sammen med de andre vannområdene i planperiode 2. De andre to delområdene, Byälven og Upperudsälven, inngår i sin helhet i planperiode 2. Tabell 15 under viser tiltakene som ble foreslått for delområdene som var med i 1.planperide og status på tiltakene. Tabell 15. Oversikt over tiltak og status i delområdene Femund og Trysil vassdraget og Røgden som var med i 1. planperiode. Tiltak Femund og Trysil vassdraget Etablere fangdam med våtmarksfilter Etablere fangdammer med våtmarksfiltere Gjennomføre kartlegging av tilførselskilder fra Landbruket Gjennomføre kartlegging av tilførselskilder fra Landbruket Gjennomføre kartlegging av tilførselskilder fra Landbruket Gjennomføre kartlegging av tilførselskilder fra Landbruket Gjennomføre kartlegging av tilførselskilder fra Landbruket Gjennomføre kartlegging av tilførselskilder fra Landbruket Stimulere til bedret gjødselutnyttelse Vannforekomst Ansvarlig myndighet Status Kommentar Kostnad Vestre Flensjøen Trysil kommune Startes i 2013 Usikker status Rysjøen Trysil kommune Tiltak ikke startet Engerdal Tiltak ikke kommune startet Os kommune Tiltak ikke startet Tolga kommune Tiltak ikke startet Rendalen Tiltak ikke kommune aktuelt Røros kommune Tiltak ikke startet Trysil kommune Tiltak ikke startet Trysil kommune Tiltak pågår Gjødselplan legging 28

29 Stimulere til bedret gjødselutnyttelse Stimulere til bedret gjødselutnyttelse Stimulere til bedret gjødselutnyttelse Stimulere til bedret gjødselutnyttelse Stimulere til bedret gjødselutnyttelse Etablere ny hovedledning for avløp fra Fageråsen renseanlegg til nye Innbygda renseanlegg Bygge nytt renseanlegg i Innbygda inkludert overføringsledning og pumpestasjon fra dagens anlegg Redusere utslipp fra kommunlalt renseanlegg til Tømmerbekken Kartlegge tilførsler fra avløp med utlipp til Engeråa og foreslå utslippsreduserende tiltak Kartlegge omfang av avløpsanlegg for spredt bebyggelse som må utbedres Kartlegge omfang av avløpsanlegg for spredt bebyggelse som må utbedres Oppfølging av kalkingsplan Utføre biotopforbedrende tiltak Øke minstevannføringen Etablere fiskepassasjer i tilknytning til innretninger ifm tidligere fløting vurdere tiltak for tilbakeføring av Vänerlaks til Femund-/Trysilelva Prosjekt for reetablering av Vänerlaks i Femund- /Trysilvassdraget Utbedre vamdringshindre i tilnytning til mindre veger i Trysil Gjennomgå hvilke hensyn som tas til drikkevannskilder i kommunal arealforvaltning Gjennomgå hvilke hensyn som tas til drikkevannskilder i kommunal arealforvaltning Kvernbekken, Tilløp trysilelva, Trysilelva Engerdal kommune Tiltak pågår Gjødselplan legging Os kommune Tiltak pågår Gjødselplan legging Tolga kommune Tiltak pågår Gjødselplan legging Rendalen Tiltak pågår Gjødselplan kommune legging Røros kommune Tiltak pågår Gjødselplan legging Trysil kommune Tiltak pågår Trysil kommune Tiltak gjennomført Vestre Grøna Trysil kommune Tiltak gjennomført Engeråa Røa nedre del til Engeren Hundsbekken, Engerdal Røa til Femunden Engerdal kommune Trysil kommune Engerdal kommune Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Hedmark, NVE NVE, FM Hedmark fylkeskommune, fylkesmannen i Hedmark, NVE MD Fylkesmannen i Hedamark, Svenske myndigheter Trysil kommune Trysil kommune Engerdal kommune Tiltak gjennomført Tiltak ikke startet Tiltak pågår Tiltak pågår Tiltak pågår Biotoptiltak splan Tiltak ikke aktuelt Tiltak ikke aktuelt Tiltak pågår Tiltak pågår Tiltak ikke startet Tiltak ikke startet Tiltak pågår interregprosjekt

30 Gjennomgå hvilke hensyn som tas til drikkevannskilder i kommunal arealforvaltning Gjennomgå hvilke hensyn som tas til drikkevannskilder i kommunal arealforvaltning Gjennomgå hvilke hensyn som tas til drikkevannskilder i kommunal arealforvaltning Kartlegge mulige årsaker til gjengroing av Lille Engeren Røgden Gjennomføre karlegging av tilførselskilder fra landbruket Gjennomføre karlegging av tilførselskilder fra landbruket Stimulere til bedre gjødselutnyttelse Stimulere til bedre gjødselutnyttelse Oppfølging av kalkingsplan Vurdering av nye grenser for HRV og LRV Endre manøvreringsreglement Endre vannføringsregime Utføre biotopforbedrende tiltak Muliggjøre passasje for fisk gjennom Rotbergsjødammen og Fallsjødammen Gjennomgå hvilke hensyn som tas til drikkevannskilder i kommunal arealforvaltning Gjennomgå hvilke hensyn som tas til drikkevannskilder i kommunal arealforvaltning Koble avløp fra bebyggelse i Svullrya til kommunalt nett Utbedre kulvert under RV 201, Sandsjøbekken Lille Engeren Fallsjøen, Rotbergssjøen, Røgden Fallsjøen, Rotbergssjøe, Røgden Rotbergsåa, Løvhaugsåa Rotbergsåa Fallsjøen, Rotbergssjøen, Rotbergsåa, Løvhaugsåa Rotna midtre del, Rotna nedre del Tilløp Røgden Os kommune Tolga kommune Røros kommune Engerdal kommune Åsnes kommune Grue kommune Åsnes kommune Grue kommune Tiltak ikke startet Tiltak ikke startet Tiltak pågår Tiltak gjennomført Tiltak ikke startet Tiltak ikke startet Tiltak pågår Tiltak pågår Fylkesmannen i Hedmark Tiltak pågår NVE Tiltak pågår Konsesjonsr evisjon NVE Tiltak pågår Konsesjonsr evisjon (Gjelder ikke Røgden) NVE Tiltak pågår Konsesjonsr evisjon Fylkesmannen i Tiltak pågår Konsesjonsr Hedmark, NVE evisjon NVE Tiltak pågår Konsesjonsr evisjon Åsnes kommune Grue kommune Grue kommune Statens vegvesen Tiltak ikke aktuelt Tiltak pågår Tiltak pågår Pålegg gitt/tiltak besluttet gjennomført Uklar status Grunnlagstabellen (vedlegg 1) inneholder alle vannforekomstene i risiko, u om disse er med i planperiode 1. Tiltakene som er registrert fordeler seg på fem status kategorier, Dette er 30

31 statusene nytt tiltak, tiltak gjennomført, tiltak pågår, tiltak foreslått og ukjent. Totalt 138 nye tiltak er foreslått, kommunene har sektoransvar for 38 prosent, Fylkesmann/fylkeskommune for 26 og fylkesmannen for 29 prosent. Totalt 110 av tiltakene har status tiltak pågår. Fylkesmannen er ansvarlig for å følge opp 54 prosent og kommunene 31 prosent av tiltakene med denne statusen. Tabell 16 viser detaljerte tall for status tiltakene fordelt på antall tiltak og ansvarlig sektor. Tabell 16. Viser status på tiltak foreslått i vannområdet fordelt på antall foreslåtte tiltak hvor de ulike sektorene har sektoransvar. Status tiltak Sektor Antall foreslåtte tiltak Nytt tiltak Fylkesmann 40 Fylkesmann, kommune 1 Fylkesmann, fylkeskommune 36 Fylkesmann, fylkeskommune, NVE 1 Kommune 53 Miljødirektoratet, fylkesmann 2 NVE 3 Ukjent 2 Tiltak Fylkesmann, Fylkeskommune 1 gjennomført Tiltak pågår Fylkesmannen 59 Kommune 34 Miljødirektoratet, fylkesmann 7 NVE 7 Ukjent 3 Tiltak foreslått Kommune 3 Ukjent Fylkesmann 5 NVE 1 Ukjent Kost/effektvurderinger av tiltak Vannforskriften legger til grunn at det er de mest kostnadseffektive tiltakene som bør gjennomføres for å oppnå miljømålene i vannforekomstene. Det er ikke blitt rapportert tall fra sektormyndighetene som gir grunnlag for å utføre kost/effektvurderinger for de ulike tiltakene. Det er i mange tilfeller nødvendig med et bedre kunnskapsgrunnlag sammen med at mange av tiltakene krever større utredinger for å kunne beskrive kostnader og effekter. Under beskrives noen generelle betraktninger for noen av de foreslåtte tiltakene. Sur nedbør Flere studier viser stor samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved kalking. Dette er med på å bevare og gjenopprette god vannkvalitet, gir et godt fisketilbud og bevarer det biologiske mangfoldet. Nasjonalt bevilges det over 100 millioner årlig til kalking og utredningsarbeid om kalking og forsuring. 31

32 Mengden sur nedbør har i de siste 30 år blitt betydelig redusert. Hvor raskt kalkingsbehovet avtar er vannets bufferevne (evne til å motstå forsuring). I en gjennomgang av behovet for å fortsette kalking i Hedmark, utført av NIVA, vurderes vannkvaliteten som tilfredsstillende når utbredelse og dynamikk i populasjoner av forsuringsfølsomme arter ikke lenger er begrenset av menneskeskapt forurensning. Kalkingen kan da avsluttes. Vannets syrenøytraliserende kapasitet (ANC) brukes som indikator på forsuring. En begrensning ved denne indikatoren er at den påvirkes av kalking, og dette gjør at man ikke kan påvise reduksjon i sur nedbør i allerede kalkede innsjøer. Det er derfor benyttet modeller for å estimere ANC verdi hvis sjøen ikke var kalket. Den estimerte ANC verdien er så sammenlignet med grenseverdiene for skillet mellom god og moderat tilstand for denne indikatoren som legges til grunn i klassifiseringsveilederen til vannforskriften. Av alle 158 undersøkte vannforekomstene i Hedmark har NIVA på bakgrunn av dette anbefalt å avslutte kalkingen i 95 av disse. For de resterende 63 vannforekomstene er man usikker på om de ville havnet over eller under grenseverdien for god tilstand. I vannforekomstene hvor det bestemmes å avslutte kalkingen vil effektene følges opp ved overvåkning. Tiltak mot avrenning fra landbruk (under avrenning fra diffuse kilder) De mest kostnadseffektive tiltakene mot avrenning fra landbruk varier som følge av lokale forhold og årlige variasjoner. Nedbørsmengde og snøsmelting er eksempler på forhold som varierer fra år til år. Under beskrives nærmere noen generelle vurderinger på tiltakene som er foreslått mot avrenning fra landbruk. Fangdammer I en rapport fra 2008 (Hauge et al.) har Bioforsk vurdert kostnadseffektiviteten ved å etablere fangdammer. Kostnadseffektiviteten er i denne rapporten vurdert ut fra kostnader pr tilbakeholdt kg fosfor til vassdrag. Dette har man gjort ved å beregne årlige kostnader ved etablering av en fangdam mot renseeffekten i antall kgp. Det vises til at fangdammer generelt har god effekt under forutsetning av at plasseres riktig. Små dammer er i utgangspunktet mere effektive enn store dammer pr. m 2 per tilbakeholdt kgp. Men prisforskjellen mellom de over 3 dekar og de under 1 dekar veier ikke opp for kostnadsøkningen. Dvs at fangdammer bør bygges som minst 1 dekar, men gjerne over 3 dekar. Ved fangdammer over 5 dekar antar man at kostnadseffektiviteten sannsynligvis vil gå nedover. Dette er generelle betraktninger. Effekten av en fangdam er i stor grad plasseringen til dammen og forholdene i nedbørsfeltet. Vegetasjonssoner (randsoner). Kostnadseffektiviteten for vegetasjonssoner er hvor stor erosjonen i et område er. Kostnadseffektiviteten for å anlegge slike soner vil derfor være størst i de områdene med arealer i erosjonsrisikoklasse 3 og 4. En sone fri for gjødsling vil uansett redusere risikoen for at gjødsel havner direkte i bekker. Tiltak mot punktutslipp. Kostnadseffektiviteten til tiltak mot punktutslipp kan variere type tiltak og størrelsesorden i investering, og kan ikke tallfestes før prosjektering av selve tiltaket. 32

33 8.6 Usikkerhet i vurderingsgrunnlaget Karakteriseringen er i all hovedsak utført av Fylkesmann. Det har blitt gjennomført karakteriseringsmøter hvor vannforekomstene er gjennomgått, samt at informasjon er gjort tilgjengelig for kommunene hvor de har hatt mulighet til å komme med innspill i prosessen. Det legges vekt på at lite av vurderingsgrunnlaget for den satte økologiske tilstanden er basert på analysedata. Det vil derfor være lav pålitelighetsgrad for en stor del av kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn i denne lokale tiltaksanalysen. 9 Behov for problemkartlegging Behovet for problemkartlegging i delområde Västerhavet er stort. Dette vises ved at pålitelighetsgraden på den definerte økologiske tilstanden er satt som lav i en stor andel av vannforekomstene registrert i vann-nett. Av totalt 314 registrerte påvirkninger på vannforekomstene som er satt i risiko er tilstanden faglig vurdert på 262 av disse. 191 av disse faglige vurderingene baseres på lokal kunnskap. 10 Brukerinteresser og brukermål I delområde Västerhavet vil de fleste vannforekomstene representere en ressurs for en eller flere brukerinteresser. På den måten vil det da også oppstå interessekonflikter som følge av ulike brukeres behov. Det er imidlertid ikke lagt ned noe arbeid i å avklare ulike interessekonflikter for enkeltvannforekomster i denne tiltaksanalysen, men fokusert på et helhetlig bilde av potensielle konflikter. På generell basis kan brukerinteresser og potensielle interessekonflikter oppsummeres som i tabell 17. Det er heller ikke klarert hvilke vannforekomster som har spesielle brukermål, f. eks. drikkevannskilde eller vannforekomst med offentlig badeplass. Tabell 17. Eksempler på ulike brukerinteresser og potensielle interessekonflikter i vannområde Glomma. Brukerinteresse Interessekonflikter Vannforekomster hvor dette gjelder Vannkraft Fiske, friluftsliv, reiseliv, Generelt biologisk mangfold, landskap/estetikk Drikkevann Vannkraftregulering, avrenning fra landbruk, kloakk, båttrafikk, friluftsliv, bading Generelt Vannbruk, vannuttak til næringsvirksomhet Fiske Fiske, friluftsliv, biologisk mangfold Spredning av fremmede arter, forurensing Generelt Generelt Flom- og erosjonssikring Biologisk mangfold, fiske Generelt Friluftsliv/ båtliv Vannkraft, forurensing Generelt 33

34 Landbruk Drikkevann, vannkraft Generelt 11 Behov for nye virkemidler Det er behov for nye virkemidler for å nå miljømålet om god vannkvalitet for vannforekomstene i risiko i delområde Västerhavet. For å kunne gjennomføre de mest kostnadseffektive tiltakene er det i første rekke nødvendig med overvåkning av flere vannforekomster slik at de tiltakene som gjennomføres baseres på riktig kunnskap. Dette krever en økning av midlene som bevilges til overvåkning. Mange av de foreslåtte tiltakene vil kreve grundige kartlegging og forprosjekter for å avgjøre hvilke tiltak som gir størst effekt og er mest kostnadseffektive. Det kreves mere tid og ressurser til gjennomføring av denne prosessen. 12 Samfunnsøkonomiske vurderinger Det er ikke utført samfunnsøkonomiske vurderinger av tiltakene foreslått i delområde Västerhavet. 13 Fordelingsvirkninger mellom sektorer Per i dag har det ikke blitt rapportert inn nok kostnadstall fra de ulike sektorene til at det er mulig å se på kostnadsfordelingen mellom de ulike sektorene. Tabell 18 under viser fordeling av antall foreslåtte tiltak i forhold til registrert problemeier. Tabell 18. Fordeling av antall tiltak foreslått i forhold til antatt ansvarlig problemeier. Ansvarlig problemeier Tiltak Total tiltakskostnad Anleggseier 39 Bruker 47 Eidsiva 11 Forsvaret 4 Kommune 5 Sverige 12 Ukjent Eventuelle uenigheter Det er ikke oppfattet at det finnes uenigheter mellom ulike sektorer i forhold til vannforekomstene i delområde Västerhavet. 34

35 15 Klimatilpasninger Klimaproblemet er definert til å være et av de største problemene verden står ovenfor. Utslippet av klimagasser øker, deriblant er nivået av CO2 i atmosfæren målt til 40 prosent over førindustrielt nivå. Dette beskrives i FNs klima panels fjerde hovedrapport fra I Norge beskrives våre mål i Stortingsmelding om norsk klimapolitikk fra Klimaet på jorda har endret seg merkbart de siste 100 år. Målinger viser at den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med 0,8 grader siden den industrielle revolusjonen. Endringen har vært størst over Arktis. Det er forventet at denne trenden vil fortsette. Et varmere klima vil føre til en økning av havnivået, mer intense stormer og endringer i nedbørsmønstre. Konsekvenser av dette er at det verden over forventes mere ekstremvær i form av flom, hetebølger og tørke. I Norge kan vi i årene framover forvente flere flommer og mer flomutsatt infrastruktur og bebyggelse. Med økt flomaktivitet forventes økt erosjon og avrenning, og fare for skade på industri og landbruksnæring som kan gi store punktutslipp. I tillegg er det registrert temperaturøkninger i vassdragene, noe som vil endre økologien og som sammen med økt næringstilførsel vil føre til økt eutrofiering. Temperaturøkningene er forventet å fortsette i samme trend. 16 Vedlegg Vedlegg 1: Grunnlagstabell - Västerhavet 17 Referanser Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Oppdateres! 35

36 36