VEDLEGG 1: INNSPILL TIL ENDRA MILJØMÅL FOR STERKT MODIFISERTE VANNFOREKOMSTER

Transkript

1 VEDLEGG 1: INNSPILL TIL ENDRA MILJØMÅL FOR STERKT MODIFISERTE VANNFOREKOMSTER Elvevannforekomster Vannforeko mst ID Vannforekomstn avn Årsak SMVF potensial R Maudalsåna øvre, Gjesdal Store Myrvatn regulert. Vannføring kun når Maudal kraftverk går. kgl res av innlandsørret. tilstand med Her er det selvreproduserende aurebestander i dag. Miljømål oppnådd (Espen Enge pers.medd.) R Holmavatnet Ogna, Hå Utløp Holmavatnet oppdemmet. Overført Hetland kraftverk. Lyse prod. kgl. res av innlandsørret. Øvre Helgå, representert ved Holmavatn er sterkt surt (jfr. kalkingsovervåkning, Ogna oppstr. doserer, driftsvann Hetland) og mye surere enn feltene nedstrøms. Da det er aurebestander på strekningen Holmavatn-Ogna i dag, med unntak av den tørrlagte elvestubben mellom Holmavatn og Timberholt, er miljømålet i utgangspunktet oppnådd. Evt. slipping av minstevannføring på den tørrlagte strekningen vil ikke være positivt for aurebestandene nedstrøms pga. dårlig vannkvalitet. Se vår generelle merknad til miljømål i sure regulerte vannforekomster R R Svia øvre, Sandnes Oltedalselva midtre, Gjesdal Betydelig redusert vannføring, men (slippes noe vann gjennom privatrettslig avtale). elv er i perioder tilnærmet tørrlagt tilstand. Det bør i 1. planperiode gjennomføres undersøkelser for å sette økologisk tilstand med høyere pålitelighet. Tiltak: Gjennomgang av eksisterende kunnskap/kunnskapsstatus Se høringsbrev. Ragstjørn og Ragsvatn ligger på omtrent samme høyde, dvs. elven mellom dem er nærmest en kanal, som derfor ikke uten videre tørrlegges når Oltedal kraftverk står. Bare når vannstanden i Ragsvatn er lav kan det oppstå en viss tørrleggingseffekt. Dette gir begrensede uheldige effekter av reguleringen i dette området. Det er prøvefisket både i Oltedalsvatn og Ragsvatn. Dessuten er

2 Vannforeko mst ID Vannforekomstn avn Årsak SMVF potensial det trolig utført andre undersøkelser i dette området i forbindelse med et renseanlegg i Oltedal. Her bør det først skaffes en kunnskapsstatus/kunnskapsoversikt før det settes i gang nye undersøkelser R Madlandselva, Gjesdal Betydelige mengder bortført vann. Først en rettelse: Det er ikke bortført vann. Vannet kan bare midlertidig holdes tilbake i Madlandsvatn (magasin). Alt vann går i naturlig elveløp til Oltedalsvatn. Økosystemet er "fungerende" nok til at det er fisk på hele strekningen. Miljømål oppnådd R Lyseåna indre, drøye 53 % av vannføringen er fraført, Tiltak: Problemkartlegging for å øke kunnskap om økologisk tilstand Tiltak: Gjennomgang av eksisterende kunnskap/kunnskapsstatus Her foreligger det allerede mye fiskedata (fisketettheter) og vannkjemi i forbindelse med kalkingsovervåkningen. Øvre deler av vassdraget er også undersøkt (Enge et al. 2012). Behovet for ytterligere undersøkelser er høyst diskutabelt R Stølsåna, Strandvatn overført til Storetjønnn/Lysebotn Kr.v.(Lyse Energi, kgl. res )ikke minstevannføring Miljømål å sikre forhold for naturlig produksjon og vandring for anadrom fisk (og ål) som fører til høstbart overskudd. Tiltak: Habitattiltak og vandringstiltak må vurderes i tillegg til vannføring. Foreslått miljømål og forslag til mål ved utsatt frist er et eksempel på at en forskutterer et evt. utfall av en revisjon. LP er av den oppfatning at en for dette vassdraget kan få til svært mye uten slipp av minstevannføring. Det er blant annet planlagt å fjerne et vandringshinder som vil øke den anadrome stekningen i Stølsåna med nær 50 %. Fjerning av dagens vandringshinder for fisk er trolig det viktigste enkelttiltaket for miljøet som kan utføres i Stølsåna (ref. ph-status nr ). LP foreslår at miljømål for Stølsåna settes til «tanke på regulering», frist 2021.

3 Vannforeko mst ID Vannforekomstn avn Årsak SMVF potensial R Bekk som møter Lyseåna nær utløp til Lysefjorden, Bekkeinntak overført til Tjodan kr.verk (kgl.red ) for naturlig produksjon for anadrom fisk. Tiltak: Problemkartlegging Tiltak: Ikke nødvendig Usikkert om en for denne strekningen kan få forhold for naturlig produksjon av anadrom fisk. Omfattende kost/nyttevurdering mangler. Potensiell anadrom strekning ca. 100 m. Kost/nytte av evt. "problemkartlegging" er også høyst diskutabel. Bør heller fokusere på andre tiltak som fjerning av vandringshinder i Stølsåna R Jørpelandselva - nedstrøms kraftstasjon, Strand ca 65 % av vannføringen er fraført til Jøssang kraftverk. Tiltak: Problemkartlegging/undersøkelser for pålitelighet. Tiltak: Ikke nødvendig. Her foreligger det allerede mye fiskedata (fisketettheter) og vannkjemi i forbindelse med kalkingsovervåkningen (årlige rapporter). Dessuten foreligger en NINA-rapport om laks og vannkvalitet (Lund et al. 2006). I tillegg har Miljødirektoratet for perioden 2011 til 2015 pålagt Jørpeland kraft omfattende undersøkelser med fokus på effekt av ny regulering i vassdraget. Behovet for ytterligere undersøkelser ut over dette er ikke nødvendig R Solheimsåna - regulert del, Strand R Jørpelandselva fra Dalavatn til utløp Dalen Kr.v., Strand Fraført vann. ca 65 % av vannføringen er fraført GØP, med mål om fungerende Tiltak: Problemkartlegging/undersøkelser for pålitelighet. Tiltak: Problemkartlegging/undersøkelser for pålitelighet. Tiltak: Ikke nødvendig. Tiltak: Ikke nødvendig. Relativt ny regulering. Bør vente til reguleringen har virket en tid før evt. undersøkelser gjennomføres. Ikke anadrom, så evt. undersøkelser vil være registreringer av innlandsaure i restfeltet. Her foreligger det allerede mye fiskedata (fisketettheter) og vannkjemi i forbindelse med kalkingsovervåkningen (årlige rapporter). Dessuten foreligger en NINA-rapport om laks og vannkvalitet (Lund et al. 2006). I tillegg har Miljødirektoratet for perioden 2011 til 2015 pålagt Jørpeland kraft omfattende undersøkelser med fokus på effekt av ny regulering i vassdraget. Behovet for ytterligere undersøkelser ut over dette er ikke nødvendig.

4 Vannforeko mst ID Vannforekomstn avn Årsak SMVF potensial R Viglesdalen, Nilsebuvatn overført til Lyngsvatn(Lyse Energi, kgl. res )ikke minstevannføring av innlandsørret. tilstand med Tette bestander av aure i dag (Espen Enge pers. medd.). Miljømål oppnådd R Riskadalsåna, Betydelige mengder bortført vann. vannuttak til drikkevann og kraftverk Hauskje. akvatisk økosystem. Miljømål er dagens tilstand. Se høringsbrev R Fossane, Inntatt på kraftverk. MSM og miljømål blir dagens tilstand. Problemkartlegging planlagt m/hjemmel (Miljødirektoratet) Se høringsbrev.

5 Innsjøforekomster Vannforekoms t ID Vannforekomstnavn Årsak ksmvf potensiale L Stora Myrvatne, Gjesdal t HRV 610 LRV 593,65. kgl res tilstand med Her var det aurebestander, ikke bare i selve S.Myrvatn, men også i vassdraget oppstrøms, inntil forsuringen utryddet de fleste aurebestandene på 1960-tallet (Sevaldrud og Muniz 1980). Dette viser at det er forsuring og ikke regulering som er problemet. Det skal ha vært restbestander oppstrøms Myrvatn noen år etter at auren forsvant i Myrvatn (Enge 1988). Det er de siste årene observert fisk i S.Myrvatn ved flere anledninger (Janne Gunn Helle, pers. medd.). Dagens rekrutteringsmuligheter er svært gode pga. potensiell innvandring fra oppstrømsbestander. Miljømålet trolig nådd L L L Homsvatnet, bjerkreim og Hå r Hundsvatn, Hå Holmavatnet, Hå 9 m regulering 6 m regulering. kons HRV 63,5 LRV 58. kgl. res I disse innsjøene er vannkvaliteten marginal for aure, så det er trolig vannkvalitet og ikke regulering som er flaskehalsen. Alle tre inngår i større vassdrag, så selv om reguleringen har skadet de lokale gytemulighetene så vil innvandring fra oppstrømsbestander, hvis slike finnes i dag, være mer enn tilstrekkelig. På grunn av surt vann er imidlertid en stor del av aurebestandene i vassdraget tapt. Se for øvrig vår generelle kommentar til forsura regulerte vann L Skjelbreidtjørna, Sandnes HRV 106,3 LRV 100 Lyse prod. kgl res (man. reg ) tilstand med tanke på regulering Tett bestand av aure. Miljømål oppnådd. (Espen Enge, pers. medd.).

6 Vannforekoms t ID Vannforekomstnavn Årsak ksmvf potensiale L Stora Hogganvatnet, Gjesdal og 26 m regulering kgl. res Usikkert om det har vært bestand tidligere. "Bestanden" som ble registrert "utdødd" på 1960-tallet kan ha vært utsatt fisk (T. Hesthagen, pers. medd.). I så fall er vannet "naturlig" fisketomt, og fiskebestand skal i henhold til overordnede prinsipper ikke etableres. Det kan heller ikke utelukkes at vannkvaliteten i dette området fra naturens side er marginal for aure (Enge 2013a) L L Ragsvatnet, Gjesdal Oltedalsvatnet, Gjesdal 2,5 meter aktiv regulering, bør inn som SMVF. regulert oltedal kr.v. Tiltak: gjennomføre undersøkelser for pålitelighetsgrad. tilstand med tilstand med Prøvefisket en rekke ganger, sist i forbindelse med samlet plan for vassdrag. Tette bestander - miljømål oppnådd. (se også R) Prøvefisket en rekke ganger, men muligens en del år siden sist (Berg 1972a). Miljømål oppnådd. (se også R) L Vassleia, 10 m regulering kgl. res Usikkert om det har vært bestand tidligere. "Bestanden" som ble registrert "utdødd" på 1960-tallet kan ha vært utsatt fisk (T. Hesthagen, pers. medd.). I så fall er vannet "naturlig" fisketomt, og fiskebestand skal i henhold til overordnede prinsipper ikke etableres. Det kan heller ikke utelukkes at vannkvaliteten i dette området fra naturens side er marginal for aure (Enge 2013a) L Kvislavatnet, Gjesdal Reguleringsmagasi n, 3,2 meter regulering. Se høringsbrev. Tiltak: gjennomføre undersøkelser for pålitelighetsgrad.

7 Vannforekoms t ID Vannforekomstnavn Årsak ksmvf potensiale L L L Lille Tjodanvatn, Store Tjodanvatn, Sirdal og r Andersvatnet, 31 m regulering. i tunnell til Tjodan kr.verk. kgl. res m regulering. i tunnell til Tjodan kr.verk. kgl. res m regulering. i tunnell til Tjodan kr.verk. kgl. res Store fjellområder i indre deler av, inkludert Tjodanvassdraget har aldri hatt naturlige selvrekrutterende fiskebestander (Vasshaug og Nordland 1979, Sevaldrud og Muniz 1980, L'Abeé-Lund 1984, Enge 2008). Det har sporadisk vært fisk i enkelte vann, men da som følge av utsettinger. Vannkvaliteten er dessuten trolig marginal for fisk fra naturens side (Enge og Kroglund 2011). Etablering av aurebestander vil derfor neppe være mulig (vannkvalitet) og evt. avhengig av gjentatt utsetting. Dette er heller ikke i tråd med tidl. DN's retningslinjer som sier at det ikke skal etableres fiskebestander i "naturlig" fisketomme vatn. Foreslått miljømål er derfor direkte i strid med overordnede prinsipper L Strandavatn, 50 meter regulering, kgl.res tilstand med Prøvefisket en rekke ganger, sist i 2004 (Lura og Ledje 2004): Passelig tett bestand - miljømål oppnådd L L Store Fløyrlivatnet, Øvra Flørvatnet, 37,3 m regulering 6 m regulering kgl. res Usikkert om det har vært bestand tidligere. "Bestanden" som ble registrert "utdødd" på 1960-tallet kan ha vært utsatt fisk (T. Hesthagen, pers. medd.). I så fall er vannet "naturlig" fisketomt, og fiskebestand skal i henhold til overordnede prinsipper ikke etableres. Det kan heller ikke utelukkes at vannkvaliteten i dette området fra naturens side er marginal for aure (Enge 2013a).

8 Vannforekoms t ID Vannforekomstnavn Årsak ksmvf potensiale L L Låtervikvatnet, Tjodanpollen, 7,7 m regulering. i tunnell til Tjodan kr.verk. kgl. res m regulering. i tunnell til Tjodan kr.verk. kgl. res Store fjellområder i indre deler av, inkludert Tjodanvassdraget har aldri hatt naturlige selvrekrutterende fiskebestander (Vasshaug og Nordland 1979, Sevaldrud og Muniz 1980, L'Abeé-Lund 1984, Enge 2008). Det har sporadisk vært fisk i enkelte vann, men da som følge av utsettinger. Vannkvaliteten er dessuten trolig marginal for fisk fra naturens side (Enge og Kroglund 2011). Etablering av aurebestander vil derfor neppe være mulig (vannkvalitet) og evt. avhengig av gjentatt utsetting. Dette er heller ikke i tråd med tidl. DN's retningslinjer som sier at det ikke skal etableres fiskebestander i "naturlig" fisketomme vatn. Foreslått miljømål er derfor direkte i strid med overordnede prinsipper L Liarvatnet, Strand og r 4 m regulering, Jørpeland kraft. Kgl. res tilstand med Prøvefisket en rekke ganger, sist i 1998: Tett/overbefolket bestand - miljømål oppnådd L Svortingvatnet, Strand 9,5 m regulering, Jørpeland kraft. Kgl. res tilstand med Prøvefisket en rekke ganger, deriblant årlig f.o.m Av sistnevnte er 2012 og 2013 rapportert (Enge 2013b, Enge 2014a), mens 2014 og 2015 ligger "på vent". Tett/overbefolket bestand - miljømål oppnådd L Nilsebuvatn, og r regulert 14 m. kgl res Tilstrebes å holde en viss vannstand om sommeren. tilstand med Prøvefisket en rekke ganger, sist i i 2015 (Enge, under bearbeidelse): Tett bestand - miljømål oppnådd.

9 Vannforekoms t ID Vannforekomstnavn Årsak ksmvf potensiale L L Lyngsvatnet, og r Breidavatnet, og r 50 meter regulering, overført til Strandvatn. kgl.res meter regulering, overført til Lyngsvatn. kgl.res tilstand med MSM og miljømål blir dagens tilstand. Prøvefisket en rekke ganger, sist i 2014 (Enge 2014b): Tett bestand - miljømål oppnådd. Sist prøvefisket i 1982, og da var bestanden passelig tett (Nilsen 1982). Påfølgende år har forsuringen avtatt betydelig, og det har vært en generell økning i fisketetthet i innsjøene i området. Breiava er en sterkt modifisert vannforekomst. Noe konkret miljømål for en slik lokalitet er neppe relevant. Her må forholdene "bli som de blir" L L Breidlandsvatn, Gåsvatnet, Regulering 2 meter, aktiv regulering Inntaksmagasin kraftverk, 2 meter regulering Tiltak: gjennomføre undersøkelser for pålitelighetsgrad. Tiltak: gjennomføre undersøkelser for pålitelighetsgrad. Prøvefisket i 1971 (Berg 1972b) - overbefolket. Miljømål oppnådd. LITTERATUR Berg, E. 1972b: Melding om fiskeribiologiske granskingar i Rogaland i Breilandsvatnet, (Rogaland Skogselskap) Berg, E. 1972a: Melding om fiskeribiologiske granskingar i Rogaland i Oltedalsvatnet, Gjesdal (Rogaland Skogselskap) Enge, E. 1988: Fiskeribiologiske undersøkelser i Bjerkreimsvassdraget 1987.

10 Enge, E. 2008: Forsuringsstatus og vurdering av behov for kalking i fjellområdene i Agder-fylkene og Rogaland (prosjektrapport, oppdragsgiver: Fylkesmannen i Aust-Agder) Enge, E., Bredal, M., Vatsvåg, H. og Hemmingsen, T 2012: The survival of a small isolated brown trout population (Salmo trutta) in a harsh environment in the remote Lysedalen, Rogaland. (VANN : ) Enge, E. 2013a: Water chemistry and acidification recovery in Rogaland County (VANN : 78-88) Enge, E. 2013b: Fiskeundersøkelser i Rogaland i (Fylkesmannen i Rogaland, Miljønotat ) Enge, E. 2014a: Fiskeundersøkelser i Rogaland - summarisk rapport over undersøkelsene i (Fylkesmannen i Rogaland, Miljønotat ) Enge, E. 2014b: Prøvefiske i Lyngsvatn (Årdal) oktober 2014 (prosjektrapport, oppdragsgiver: Lyse) Enge, E. og Kroglund, F. 2011: Population density of brown trout (Salmo trutta) in extremely dilute water qualities in mountain lakes in Southwestern Norway. (Water, Air and Soil Pollution, 219: ) L'Abeé-Lund, J.H. 1984: Fiskeundersøkelser i Njardarheim - forprosjekt for forvaltningsplan. (Fylkesmannen i Aust-Agder, ) Lund, R., Hindar, A., Harby, A., Larsen, B.M og Johnsen, B.O. 2006: Betydningen av vannkvalitet, vannføring og andre miljøforhold for tilstanden hos laks- og ørret-bestanden i Jørpelandsvassdraget. (NINA-rapport 130) Lura, H. og Ledje, U.P. 2004: Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatnet og Strandvatn (AMBIO Miljørådgiving AS, rapport ) Nilsen, M. 1982: Lyse kraftverk. Fiskeribiologiske etterundersøkelser i Årdals- og Lyseheiene. (Fiskerikonsulenten i Vest-Norge, Bergen) Sevaldrud, I. og Muniz, I.P. 1980: Sure vatn og innlandsfiske i Norge. Resultater fra intervjuundersøkelsene (SNSF, IR77/80) Vasshaug, Ø. og Nordland, J. 1979: Tjodanvassdraget m.fl., Kommune. Fiskeribiologiske undersøkingar hausten (Fiskerikonsulenten i Vest- Norge, Bergen)