3.7. MESNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE

Transkript

1 3.7. MESNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige nedbørfelt er 245 km 2. I tillegg kommer et 29 km 2 felt som er overført fra Brumundavassdraget. Nedbørfeltet ligger hovedsakelig under 1000 m o. h. I vassdraget ligger det 3 kraftverk; Tyria I, Tyria II og Mesna kraftverk, og 7 regulerte innsjøer; Reinsvatnet, Melsjøen, Kroksjøen, Mjogsjøen, Sjusjøen, Sør-Mesna og Nord-Mesna, som tilsammen rommer 59 % (100.4 mill. m 3 ) av nedbørfeltets midlere årlige avrenning på 170 mill. m 3. Reinsvatnet (905 m o. h.) er den øverste regulerte innsjøen i vassdraget. Herfra renner vannet via Melsjøen og ned i Kroksjøen. Ved HRV har Kroksjøen felles vannstand med Mjogsjøen, som drenerer til Kroksjøen. På utløpet av Mjogsjøen er det en terskel som hindrer senkning under 0.9 m fra HRV Fra Kroksjøen går vannet ned i Sjusjøen, som naturlig drenerte til elva Tyria. Nå føres vannet fra Sjusjøen i rør gjennom kraftverkene Tyria I og Tyria II og ned i Nord-Mesna. Til Sør-Mesna overføres et 29 km 2 stort feltet fra Brummundavassdraget via en kanal. S.-Mesna drenerer til Nord-Mesna via en kort elvestrekning. Nedstrøms Sør-Mesna ligger en pumpestasjon. Fra Nord-Mesna går vannet i Mesna elva ned til Kroken, hvor det føres over i tunnel og ledes gjennom Mesna kraftverk før det går ut i Mjøsa. Det er et stort antall hytter og flere hoteller i nedbørfeltet. Dette har moderat innvirkning på vannkvaliteten i vassdraget. Det er ingen forsuringsproblemer i vassdraget. ph ligger rundt REGULERINGENE Regulant er Mesna Kraftselskap. Oversikt over reguleringsmagasin i Mesnavassdraget. Magasin Magasin Mo.h. Regulering Overflate Magasin (HRV) høyde (m) areal volum Nedbørfelt Areal Tilsig (km 2 ) (mill. m 3 ) (ha) (mill. m 3 ) Reinsvatn Melsjøen* Mjogsjøen ** ** ** ** ** Kroksjøen Sjusjøen Sør-Mesna Nord-Mesna , * Nye konsesjonsvilkår ligger til behandling i OED ** samlet for Kroksjøen og Mjogsjøen Konsesjons år Oversikt over data for kraftverkene i Mesnavassdraget. Kraftverk Fallhøyde Slukeevne InstallasjonMidlere Energiekvivale Konsesjons (m)* (m 3 /s) (MW) produksjon (kwh/m 3 ) (GWh/år) Tyria I Tyria II Mesna kraftverk

2 Oversikt over minstevannføringer på elvestrekninger i Mesnavassdraget som er berørt av kraftutbygging. Elvestrekning Minstevannføring Periode Vannføring (m 3 /s) Utløp Reinsvatn Utløp Melsjøen Utløp Kroksjøen Utløp Sjusjøen Utløp Sør-Mesna Utløp Nord-Mesna Ja * Mesna kraftverk (fra inntak) Ja * naturlig lavvannsføring Oversikt over aktuelle vannmerker i Mesnavassdraget, med navn og nr. i NVE s register og kartkoordinater (UTM) (VF = vannføring, MAG = magasinnivå). Lokalitet Nr. (NVE- Koordinater (UTM) Måleparameter HV) Reinsvatn V MAG Melsjøen V MAG Kroksjøen V MAG Sjusjøen V MAG Sør-Mesna V MAG Nord-Mesna V MAG Mesna ndf V VF FISK Det finnes seks fiskearter i vassdraget; aure, sik, abbor, ørekyt, krøkle og gjedde. I Reinsvatn er fiskebestanden dominert av sik med en tynn aurebestand. Siken er også den dominerende fiskearten i Melsjøen og Kroksjøen, men aurebestanden i de to vatna er også god. I Mjogsjøen, Sjusjøen, Sør-Mesna og Nord-Mesna domineres fiskebestandene av abbor som er av relativt god kvalitet. I Mjogsjøen og Sjusjøen er også aurebestandene relativt tette, mens de er meget sparsomme i Sør-Mesna og Nord-Mesna. I Mesnaelva er det mye abbor i de stille lonene i elva. Ellers er det en svært tett bestand av ørekyt i elva. Aurebestanden synes å være sparsom. Nedenfor Kroken forekommer det bare mindre mengder ørekyt. Gjedde har etablert seg i vassdraget de siste årene. Fisket i Kroksjøen, Sjusjøen, og deler av Sør-Mesna og Nord-Mesna administreres av Ringsaker Jakt og Fiskeområde. I Melsjøen, Mjogsjøen, en del av Nord-Mesna og Mesna elv administreres fisket av Fåberg Østsides Jakt og Fiskeforening. Reinsvatnet er privateid, men sportsfiske fra land inngår i fiskekortet for Fåberg Østsides Jakt og Fiskeforening. Deler av Nord-Mesna og Sør-Mesna er privateid, og fisket administreres her av Mesnavannenes Fiskeforening. Både garnfiske og sportsfiske i vassdraget er åpent for allmennheten ved kjøp av fiskekort, med unntak for Reinsvatn, der garnfiske er forbeholdt eierne. Ringsaker Jakt og Fiskeområde selger årlig ca. 650 fiskekort i Mesnavassdraget og det samme gjør Fåberg Østsides Jakt og Fiskeforening. Et "fiskefond for Nord-Mesna" med en grunnkapital på kr er opprettet som skjønnsforutsetning ved Mesna kraftselskaps regulering av Tyria. Fondet forvaltes av Mesnavannenes fiskeforening, og virkeområdet er begrenset til Tyria og Nord-Mesna.

3 Fondets kapital var i 1988 kr Det er fiskerenner på utløpene av Reinsvatn, Melsjøen, Kroksjøen, Sør-Mesna og Nord-Mesna. Rennene er bygd som overløpsrenner og det kan slippes vann i rennene ved ulike magasinnivåer. Rennene ble befart i 2002 (Gregersen 2003) og fungerer bra i Melsjø og Reinsvatnet og muligens Nord-Mesna. Oversikt over fiskearter i Mesnavassdraget. Lokalitet Aure Sik Abbor Ørekyt Krøkle Gjedde Reinsvatn x x x x (x) Melsjøen x x x x (x) Kroksjøen x x x x (x) Mjogsjøen x x x x Sjusjøen x x x x x Sør-Mesna x x x x x Nord-Mesna x x x x x x Mesna elv x x x x x x Reinsvatn: Fiskeartene i vatnet er aure, sik, abbor og ørekyt, muligens gjedde? I Reinsvatn var fiskebestanden dominert av en overbefolket sikbestand av dårlig kvalitet, utfisking med not og storruse har etter hvert ført til reduksjon i sikbestanden (Taugbøl & Langdal 2004, Museth m.fl. 2006a). Siken er i dag større og av bedre kvalitet. Aurebestanden er betydelig mindre, men aurens vekst er allikevel langsom, trolig på grunn av sterk næringskonkurranse fra siken. Enkelte individer blir i dag store. Fiskerenna på utløpet fungerer meget bra (Gregersen 2003). Det ble ved elektrofiske funnet en bra tetthet av ungaure i renna. Melsjøen: Fiskeartene i vatnet er aure, sik, abbor og ørekyt, muligens gjedde? Siken er dominerende i Melsjøen og er av god kvalitet og vokser raskt. Aurebestanden er god med individer av god kvalitet (Eriksen 1991). Fiskerenna på utløpet ser ut til å fungere meget bra (Gregersen 2003). Kroksjøen: Fiskeartene i vatnet er aure, sik, abbor og ørekyt, muligens gjedde? Siken er dominerende i Kroksjøen og er av god kvalitet og vokser raskt. Aurebestanden er god. Mjogsjøen: Fiskeartene i vatnet er aure, sik, abbor og ørekyt. Tidligere var det en god fiskebestand her (Nashaug 1980a), men i dag synes det å være en tett aure- og abborbestand. Sjusjøen: Fiskeartene i vatnet er aure, sik, abbor og ørekyt og gjedde. På 1980-tallet var det en tett aure- og abborbestand (Nashaug 1982). Nye undersøkelser tyder på at aurebestanden er dramatisk redusert (Johnsen m.fl. 2009). Det ble ikke fanget aure men masse gjedde på prøvefiske juni Sør-Mesna: Fiskeartene i vatnet er aure, abbor, krøkle, ørekyt og gjedde. Fiskesamfunnet domineres av abbor og det er svært lite aure. Nord-Mesna: Fiskeartene i vatnet er aure, sik, abbor, krøkle, ørekyt og gjedde. Fiskesamfunnet er komplekst og domineres av abbor. Ved de to siste fiskeundersøkelsene ble det ikke fanget aure (Fagrapport 1992, 1999). I etterkant av prøvefisket i 1992 ble det pålagt å sette ut 2000 toårig aure, men fiskeutsettingene fungerte ikke (Fagrapport 1999). Pålegget ble som en oppfølging av dette opphevet. Undersøkelser på 70-tallet viste at Nevla er en viktig

4 gyteelv for fisken i Nord-Mesna og Avskåkan (Aanes & Kjellberg 1979). Mesna elv: Fiskeartene i elva er aure, sik, abbor, krøkle, ørekyt og gjedde. Reguleringen av Mesnavatna og påfølgende reduksjon i vannføringen i Mesnaelv reduserte aurebestanden betydelig (Kraabøl 1998). Aurebestanden var moderat tynn i Mesna elv på slutten av tallet men hadde sunket kraftig i forhold til tidligere (Hansen & Hegge 1989) og dette synes å ha forsterket seg etter introduksjon av gjedde på 1990-tallet (Kraabøl 1998). I dag er det knapt aure igjen. Fiskerenna på utløpet ser ut til å fungere bra (Gregersen 2003). Oversikt over fiskeribiologiske undersøkelser utført i Mesnavassdraget. Lokalitet Referanse Reinsvatn Huitfeldt-Kaas 1927, Dahl m.fl. 1944, Møkkelgjerd & Gunnerød 1977, Gregersen 2003, Taugbøl & Langdal 2004 Melsjøen Sevaldrud 1974, Møkkelgjerd & Gunnerød 1977, Eriksen 1991, Eriksen & Hegge 1994, Lindås m.fl. 1998, Gregersen 2003 Kroksjøen Møkkelgjerd & Gunnerød 1977 Mjogsjøen Nashoug 1980a Sjusjøen Dahl m.fl. 1944, Berg 1951, Møkkelgjerd & Gunnerød 1977, Nashoug 1982, Johnsen m.fl Sør-Mesna Dahl m.fl. 1944, Møkkelgjerd & Gunnerød 1977 Nord-Mesna Nashoug 1976a, Møkkelgjerd & Gunnerød 1977, Aanes & Kjellberg 1979, Eriksen & Hegge 1993, Eriksen & Hegge 1994, Eriksen 2000, Gregersen 2003 Mesna elv Nashoug 1976a, Gammelsrud 1986b, Hegge 1987, Hansen & Hegge 1989, Kraabøl 1998 Oversikt over pålegg, og hjemler for å pålegge fiskeribiologiske undersøkelser i Mesnavassdraget. Lokalitet Hjemmel for Siste Utført av pålegg undersøkelse Reinsvatn 2002 Reguleringsprosjektet Melsjøen 2002 Reguleringsprosjektet Mjogsjøen 2002 Reguleringsprosjektet Kroksjøen 2002 Reguleringsprosjektet Sjusjøen Ja 2008 NINA Sør-Mesna Ja 1976 Reg. undersøk. Nord-Mesna Ja 2003 Reguleringsprosjektet Mesna elv Ja 1998 Morten Kraabøl Oversikt over pålegg, og hjemler for å pålegge utsetting av settefisk i Mesnavassdraget. Lokalitet Hjemmel for pålegg Dato Antall Art Type Stamme Tidligere utsetting Reinsvatn Melsjøen Mjogsjøen Kroksjøen Sjusjøen Ja Aure 2-somrig Ikke spes Sør-Mesna Ja Nord-Mesna Ja Ja Mesna elv Ja Aure 3-årig Lågen

5 Oversikt over pålegg, og hjemler for å pålegge biotoptiltak i Mesnavassdraget. Lokalitet Hjemmel Pålegg Siste Fisketrapper Terskler Annet for pålegg gitt Reinsvatn Fiskerenne Melsjøen Fiskerenne Mjogsjøen Kroksjøen Sjusjøen Ja Varegrind Sør-Mesna Nord-Mesna Mesna elv Ja Varegrind Fiskerenne

6