Overvåkingsdata mm: Her ønsker vi at kommunen kommer inn med relevante data til karakteriseringsarbeidet.
|
|
|
- Johanne Helle
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Karakterisering Odda Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett ( Under ligger en kort forklaring av begrepene brukt for hver vannforekomst. En vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde overflatevann, eller en avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer. Avgrensingen til vannforekomsten skal være hensiktsmessig, og med ensartet vanntype og miljøtilstand. De viktigste kategoriene er elv, innsjø, kyst- og grunnvann. Typifisering går ut på å dele inn vannforekomster etter fastsatte fysiske og kjemiske kriterier. Typifisering gjennomføres kun for overflatevann. Vedlegg 2 i vannforskriften angir de kriteriene som skal vektlegges ved typeinndeling. Ved Inndeling i vanntype, vil miljømålene for vannforekomsten komme opp automatisk. Miljøtilstand er en samlebetegnelse for økologisk og kjemisk tilstand for overflatevann. For grunnvann er det betegnelsen på den samlede kjemiske og kvantitative tilstanden. Miljøtilstanden kan settes til svært dårlig dårlig moderat god svært god. Miljømålet for vannforekomsten er god eller svært god miljøtilstand. ksmvf = kandidat til sterkt modifisert vannforekomst. Risikovurderingen er en samlet vurdering av risikoen for at vannforekomsten ikke skal oppnå vannforskriftens mål om minst god miljøtilstand innen Risikovurderingen baseres på tilgjengelige data og lokalkunnskap. Registrerte påvirkninger som anses vesentlige i forhold til miljøtilstanden i vannforekomsten. Alle påvirkninger som fører til avvik fra miljøtilstanden skal registreres i Vann-Nett. Påvirkning graderes etter hvor stor konsekvens denne har på vannmiljøet, fra svært stor til uvesentlig. Overvåkingsdata mm: Her ønsker vi at kommunen kommer inn med relevante data til karakteriseringsarbeidet. Merknader: Her ønsker vi at momenter som ikke allerede er nevn, men som kan ha påvirkning på vannforekomsten formidles. Sier kommuneplaner for eksempel noe om planlagte inngrep, eller forbedrende tiltak? 1
2 Steggjavatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, grunn (innsjø) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør Overvåkingsdata mm: Merknader: 2
3 Søre Steggjavatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, grunn (innsjø) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør Merknader: - 3
4 Valldalsvatnet ( L) Stor, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Svært dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Svært stor grad - Vannkraftsdam Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal-Suldal (3.mai 1974, endringar 1976 og 1977). HRV kote 745 og LRV kote 665 moh. Reguleringshøgde 80,0 m (heving). 4
5 Nupstjørn ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad - Vannkraftsdam Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal-Suldal (3.mai 1974, endringar 1976 og 1977). HRV kote 1302 og LRV kote 1285 moh. Reguleringshøgde 20,0 m (senking). 5
6 Nupsfonn ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, grunn (innsjø) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør Merknader: - 6
7 Øst. Middyrvatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Svært dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Svært stor grad - Vannkraftsdam Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal-Suldal (3.mai 1974, endringar 1976 og 1977). HRV kote 1230,5 og LRV kote 1190 moh. Reguleringshøgde 40,5 m (1,5 m heving, 39 m senking). 7
8 V. Middyrvatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad - Vannkraftsdam Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal-Suldal (3.mai 1974, endringar 1976 og 1977). HRV kote 1270,5 og LRV kote 1190 moh. Reguleringshøgde 27,5 m (4,5 m heving, 23,0 m senking). 8
9 Votnavatn ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Svært dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Svært stor grad - Vannkraftsdam Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal-Suldal (3.mai 1974, endringar 1976 og 1977). HRV kote 1020 og LRV kote 975 moh. Reguleringshøgde 45 m (heving). 9
10 Kaldevatn ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad - Vannkraftsdam Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal-Suldal (3.mai 1974, endringar 1976 og 1977). HRV kote 1205 og LRV kote 1183 moh. Reguleringshøgde 22 m (9,5 m senking, 12,5 m heving). 10
11 Røldalsvatnet ( L) Stor, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Dårlig (påvirkningsanalyse, klorofyll a, tot N og tot P: svært god; ph: god) ksmvf Risiko Stor grad Vannkraftsdam Liten grad Renseanlegg 2000 PE (1000 pe) Overvåkingsdata mm: Merknader: Odda kommune Regulant Hydro Energi Røldal-Suldal (3.mai 1974, endringar 1976 og 1977). HRV kote 380 og LRV kote 363 moh. Reguleringshøgde 17 m (17 m senking). 11
12 Lonavatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, grunn (innsjø) Ingen risiko Liten grad Annen landbrukskilde Merknader: - 12
13 Halvfjerdingsvatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, grunn (innsjø) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør Merknader: Ble kalket i
14 Nedre Sandvatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad Vannkraftsdam Middels grad Sur nedbør Merknader: Regulert 17 m (3 senking - 14 heving). Saudefaldene v. kgl.res
15 Øvre Sandvatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Dårlig (påvirkningsanalyse, ph: moderat) ksmvf Risiko Stor grad Vannkraftsdam Middels grad Sur nedbør Overvåkingsdata mm: Forsuringsstatus for Rogaland 2007 ph-kart. Espen Enge. Merknader: Regulert 24 m (17,5 senking - 6,5 heving). Saudefaldene v. kgl.res
16 Hallet-Grønetjørnane ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, grunn (innsjø) Moderat (nabovannforekomst) Risiko Middels grad Sur nedbør Merknader: Nabovannforekomst er Øvre Sandvatnet ( L) med ph 5,46. Kun sur nedbør er årsak til risiko. 16
17 Steintjørnane ( L) Små, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Risiko Middels grad Sur nedbør Liten grad Vannkraftsdam Merknader: Regulant Saudafaldene as, kons 11.juli 1966 mfl. Nat.vst. kote 1150,4,0 moh, HRV kote - og LRV 1148,0 moh. Reguleringshøgde 2,4 m (senking). Kun sur nedbør er årsak til risiko. 17
18 Vivassdalen ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Overvåkingsdata mm: Merknader: 18
19 Vivassdalen bekkefelt ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Merknader: - 19
20 Middalen ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Overvåkingsdata mm: Merknader: 20
21 Middalen og Trossovdalen bekkefelt ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Overvåkingsdata mm: Merknader: 21
22 Valldalsvatnet innløpsbekker ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Overvåkingsdata mm: Merknader: 22
23 Kvesso ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad - Uten minstevannsføring Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal - Suldal. Kgl.res. 3.mai 1974 (endringar i 1976 og 1977). Avløpet frå Kvesso-elva sitt nedbørfelt til utløpsosen for Nupstjørn, i alt 15,3 km2, overførast til Middyrvatna. 23
24 Kvesso innløpsbekker ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Merknader: - 24
25 Nupstjørn innløpsbekk ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Merknader: - 25
26 Nupstjørn bekkefelt ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Merknader: - 26
27 Storelva ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad - Uten minstevannsføring Stor grad Renseanlegg 2000 PE (500 pe) Liten grad Spredt bebyggelse Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal - Suldal. Kgl.res. 3.mai 1974 (endringar i 1976 og 1977). Skytebane i nærheten av vannforekomsten. 27
28 Storelva bekkefelt ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Merknader: - 28
29 Einungstølsåna ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Risiko Liten grad Med minstevannsføring Merknader: Vassdragskonsesjonær Hardanger Kraft as, 22.desember I tida skal det sleppast ei minstevassføring på 200 l/s. Resten av året skal det sleppast 40 l/s. 29
30 Storvatnet og Vetlavatnet bekkefelt ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) God (påvirkingsanalyse) Ingen risiko - Merknader: - 30
31 Risbuelva nedre ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad Uten minstevannsføring Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal - Suldal. Kgl.res. 3.mai 1974 (endringar i 1976 og 1977). Avløpet frå Risbuelva sitt nedslagsfelt mellom kotane 1213,0 og 756,0, i alt 10,4 km2, førast inn på driftstunnelen for Røldal kraftverk. 31
32 Risbuelva øvre ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad Uten minstevannsføring Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal - Suldal. Kgl.res. 3.mai 1974 (endringar i 1976 og 1977). Det samla avløp, inklusive det overførte avløp frå Kvesso, i Risbuelva frå Vestre Middyrvatn med nat.vst. kote 1213,0, i alt 15,3+12,2 = 27,5 km2, overførast til Votna. På overføringstunnelen mellom Middyrvatna og Votna tas inn ein bekk med nedslagsfelt 2,4 km2. 32
33 Risbuelva sidebekker ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Merknader: - 33
34 Middyrvatnet bekkefelt ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Ingen risiko - Merknader: - 34
35 Bakliabekken ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Moderat (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Middels grad Uten minstevannsføring Merknader: Avløpet frå ein mindre bekk, Bakliabekken, ned til kote 1027,0, 1,5 km2, overførast til Votna. 35
36 Novlefoss ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klar (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad Uten minstevannsføring Merknader: - 36
37 Kaldevasselva ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad Uten minstevannsføring Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal - Suldal. Kgl.res. 3.mai 1974 (endringar i 1976 og 1977). 37
38 Kaldevatn og Votna bekkefelt ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Merknader: - 38
39 Røldalsvatnet bekkefelt ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Merknader: Mulige problemstilinger knyttet til spylevann fra Røldalstunnelen. 39
40 Gjertrabekken ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Moderat (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Middels grad Uten minstevannsføring Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal - Suldal. Kgl.res. 3.mai 1974 (endringar i 1976 og 1977). Avløpet frå Gjertrabekken ned til kote 811,5, 0,5 km2, førast inn på fordelingsbassenget Røldal kraftverk. 40
41 Grytjuvet ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad Uten minstevannsføring Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal - Suldal. Kgl.res. 3.mai 1974 (endringar i 1976 og 1977). Avløpet frå Grytøyreelva sitt felt, redusert med Blåbergdalen sitt felt ovanfor ea. kote 1045,0 og Austmannebekken, ned til kote 756,0, i alt 31,4 km2, førast inn på driftstunnelen til Røldal kraftverk. 41
42 Nyastølselva ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad Uten minstevannsføring Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal - Suldal. Kgl.res. 3.mai 1974 (endringar i 1976 og 1977). Avløpet frå Blåbergdalen og Austmannebekken, i alt 21,6 km2, førast inn på overføringstunnelen mellom Grubbedalen og Votna. Inntaket i Blåbergdalen vert liggjande på ca kote 1045,0. 42
43 Austmannabekken ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad Uten minstevannsføring Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal - Suldal. Kgl.res. 3.mai 1974 (endringar i 1976 og 1977). Avløpet frå Blåbergdalen og Austmannebekken, i alt 21,6 km2, førast inn på overføringstunnelen mellom Grubbedalen og Votna. Inntaket i Blåbergdalen vert liggjande på ca kote 1045,0. 43
44 Grytdalen og Nyastølen bekkefelt ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Merknader: - 44
45 Nyastølselva bekkefelt ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Ingen risiko - Merknader: - 45
46 Øynoelv ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad Uten minstevansføring Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal - Suldal. Kgl.res. 3.mai 1974 (endringar i 1976 og 1977). Avløpet frå Stølsåna sitt felt mellom Midtre Grubbedalstjørn og Vasstølvatn, 45,4 km2, og avløpet frå Øynoelv, 9 km2, ned til kote 756,0 overførast til driftstunnelen til Røldal kraftverk. 46
47 Øynoelv bekkefelt ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Merknader: - 47
48 Botnen ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Ingen risiko - Merknader: - 48
49 Brattlandsdalen ( R) Stor, svært kalkfattig, klar (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad Uten minstevannsføring Merknader: Regulant Hydro Energi Røldal-Suldal (3.mai 1974, endringar 1976 og 1977). Røldalsvatn overført Suldal 1 kr.st. 49
50 Slettedalselvi ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Risiko Stor grad Uten minstevannsføring Merknader: Overført til Niggjelebeitevatnet (Saudefaldene kgl. res ) uten minstevannføring 50
51 Brattlandsdalen sidebekker ( R) Liten, svært kalkfattig, klare (elv) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør Merknader: - 51
52 Nyggjelebeitevatnet innløpsbekker ( R) Liten, svært kalkfattig, klare (elv) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør Merknader: - 52
53 Holmavatnet bekkefelt ( R) Liten, svært kalkfattig, klare (elv) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør Merknader: - 53
54 Svartavatnet bekkefelt ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Moderat (påvirkningsanalyse) Risiko Middels grad Sur nedbør Merknader: Kun sur nedbør er årsak til reisiko. 54
55 Sandvatnet Dyrskardvatnet bekkefelt ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Moderat (påvirkningsanalyse) Risiko Middels grad Sur nedbør Merknader: Kun sur nedbør er årsak til risiko. 55
56 Gamlestøl bekkefelt ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Ingen risiko - Merknader: - 56
57 Grubbedalstjørna Djupetjørn bekkefelt ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Ingen risiko - Merknader: - 57
58 Slettedalsvatnet innløpsbekker ( R) Små-middels, svært kalkfattig, klare (elv) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør Merknader: - 58
Karakterisering Suldal innsjø
Karakterisering Suldal innsjø Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
Karakterisering Hjelmeland
Karakterisering Hjelmeland Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
Karakterisering Sauda
Karakterisering Sauda Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
Karakterisering Rennesøy
Karakterisering Rennesøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
Karakterisering Kvitsøy
Karakterisering Kvitsøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
Karakterisering Finnøy
Karakterisering Finnøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
Karakterisering Strand
Karakterisering Strand Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
Forslag til utpeking av sterkt modifiserte vannforekomster og miljømål
Vedlegg Forslag til utpek av sterkt modifiserte vannforekomster og miljømål Kystvannsforekomster Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Påvirknstype Påvirkns Vurdersgrunn Økologisk tilstand Kjemisk Kommune
Sterkt modifiserte vannforekomster med forslag til miljømål og tiltak
Vedlegg Sterkt modifiserte vannforekomster med forslag til miljømål og tiltak Kystvannsforekomster Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Påvirknstype Påvirkns Vurdersgrunn Økologisk tilstand Kjemisk tilstand
Vannforskriften. Helge Huru, MIVA
Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av
Regulant Statkraft SF. Alm.sommarvasstand kote 1071,0 moh, HRV kote 1073,0 og LRV kote 1051,0 moh. Total reguleringshøgde 22,0 m.
Vannfor ekomst ID 071-1496-L Vannforeko mstnavn Feiosdalsvatn et Påvirkni ngstype Påvirk nings Kommentarer Regulant Statkraft SF. Alsommarvasstand kote 1071,0 moh, HRV kote 1073,0 og LRV kote 1051,0 moh.
TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE
TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE Innhald ASKVOLL KOMMUNE... 2 ELVAR... 2 INNSJØ... 6 KYST... 8 FJALER KOMMUNE... 9 ELVAR... 9 INNSJØ... 12 FLORA KOMMUNE... 13 ELVAR... 13 INNSJØ...
Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre
Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.
Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet
Røldal-Suldal Kraftverk
Røldal-Suldal Kraftverk Vasskraft og aluminium Hydro er nest største produsent av vasskraft i Noreg og verdsleiande på aluminiumproduksjon. Heilt sidan Hydro starta med aluminiumproduksjon, har vasskrafta
Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2016.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 20. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 2.5.2017 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.
Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet
Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige
Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen
Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen Velkommen. Bakgrunnen for miljøundersøkelsene. Miljøtilstanden for plantene i sjøen. Kaffepause. Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i sjøen. Orientering
Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen
SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre
Damtjern i Lier Dialogmøte
Damtjern i Lier Dialogmøte 30.10.2017 Morten Eken Vannregionkoordinator Vest-Viken Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften 1: Formål: Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig
Røldal-Suldal, utgreiingsprogram: Forslag til tema
Røldal-Suldal, utgreiingsprogram: Forslag til tema Odda kommune 2.. For å gjøre allmenheten istand til å involvere seg i revisjonsprosessen, arrangerer konsesjonær åpent seminar for alle parter til kursing/oppdatering
Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess
Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus
Karakterisering og klassifisering + noko attåt
Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert
Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!
Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard
Hunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger:
Hunnselva Det 23,5 km lange Hunnselvvassdraget ligger i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Søndre Land og Gran. Hunnselva er det nest største sidevassdraget til Mjøsa, og nedbørfeltet strekker seg fra Lygna
Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,
Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy, Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering Veiledning
Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder
Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand
Vurdering av tilstanden i alle vassdrag, fjorden og langs kysten
Vurdering av tilstanden i alle vassdrag, fjorden og langs kysten John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Oppstartsmøte Vassområde Ytre Sogn 11.02.11 Fylkesmannen sine oppgåver Karakterisering Klassifisering
VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER
VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,
Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet
Vann-Nett og Vannmiljøsystemet
Vann-Nett og Vannmiljøsystemet Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning Lars Stalsberg, Norges Vassdrags- og energidirektorat Grunnkurs om vannforskriften, sept 2010. Vann-Nett - Formål Formidle
De ulike delene i denne figuren vil bli nærmere gjennomgått i påfølgende slides.
Dette foredraget gir en gjennomgang av de mest sentrale delene knyttet til Vannforskriftens 15 om karakterisering og tilhørende analyser. Resultatet av dette arbeidet skal Norge rapportere til ESA, for
Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite?
Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite? Jon Lasse Bratli, Hege Sangolt, Dag Rosland, Hilde Skarra og Line Fjellvær Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2. november 2016 Foto: B. Walseng
Fylkesmannen og vannforvaltningen
08.05.2019 Fylkesmannen og vannforvaltningen Fylkesmannens roller Kunnskapsgrunnlag Utfordringer sett fra Fylkesmannen 2 Fylkesmannens roller i vannforvaltningen Sektormyndighet etter lover og forskrifter
Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen
Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen Velkommen. Orientering om vannforskriften og bakgrunn for undersøkelsen. Resultater fra sediment-undersøkelsen i Hersjøen. Kaffepause. Oppfølging og videre
Krav til karakterisering og risikovurdering i vannforskriften. Værnes, 20. oktober 2009 Jenny Hanssen, vannmiljøseksjonen, DN
Krav til karakterisering og risikovurdering i vannforskriften Værnes, 20. oktober 2009 Jenny Hanssen, vannmiljøseksjonen, DN Presentasjonen Krav til karakterisering og risikovurdering Regelverk og veiledningsmateriale
Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!
Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen
NORDKYN OG LAKSEFJORDEN VANNOMRÅDE, VANNREGION FINNMARK
SAKSPAPIRER TIL VANNOMRÅDEUTVALG NORDKYN OG LAKSEFJORDEN VANNOMRÅDE, VANNREGION FINNMARK TORSDAG 8. MARS KL. 13:00-16:00. STED: RÅDHUSET, MEHAMN. SAKSLISTE 1. Velkommen og presentasjon av deltakere 2.
Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko
Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel
Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no
Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-
Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning
Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen
1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde
Audnedal kommune og Vannforskriften
Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare
Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning
Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs
Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Karakterisering, analyse av påvirkninger og risikovurdering Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Grunnkurs om Vannforskrift og EUs Vanndir 16.09.10 Hva dere skal
Faktaark - Generell innledning
Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene
Hovedutfordringer i vannområde Neiden
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Neiden Bugøyfjorden Foto: Anna Buljo Innhold
Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:
Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i
Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2017.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2017. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 03.05.2018 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Resultater/vurderinger:...
Lier kommune Sektor for samfunnsutvikling
Lier kommune Sektor for samfunnsutvikling Østfold fylkeskommune Att.: Torhild S.A. Kongsness Vår ref: JMO/2010/4262/ Deres ref: 2010/532-38897/2012 Lier 05.12.2012 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion
Regional plan for vassforvaltning
Regional plan for vassforvaltning Sogn og Fjordane vassregion Erviksvatnet, Stadlandet Innhald Mål med arbeidet etter vassforskrifta Status og føringar for regional plan for vassforvaltning 12 i vassforskrifta
Styrking av kunnskapsgrunnlaget. Steinar Sandøy og Dag Rosland
Styrking av kunnskapsgrunnlaget Steinar Sandøy og Dag Rosland Vannforskriften Kunnskapsbasert forvaltning Vannforskriften Kunnskapsbasert forvaltning Klassifisering Miljømål Tiltak Overvåking Klassifiseringssystem
Sterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking
Sterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking Kurs i miljøtilstand med hovedvekt på karakterisering Værnes, 20.-21. oktober 2009 Anja Skiple Ibrekk, NVE Jo H. Halleraker,
Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster
Nasjonal Vannmiljøkoferanse 17. mars 2011, Oslo Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster Jo Halvard Halleraker, DN Innhold Kongelig res juni 2010 - Vannkraft Klargjøre veiledning som finnes Definisjon
Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften
Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Nordland fylkeskommune Rådgiver Lars Ekker 17.02.2011 24.02.2011 1 Innhold i presentasjonen Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Organisering
Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018. Figur 1: Kart over vannområde Siljan - Farris. Vannområdekoordinator Dato: 6.5.2019 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
Sammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Siljan - Farris Foto: Steinar Tronhus Innhold
Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning
Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Fagseminar om klassifisering og miljømål Oslo 11.-12. mai 2008 Miljømål for overflatevann
Arbeidet med vannforskriften i Nordland
Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,
Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann
EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger
Oversikt over vannforekomster i beskytta områder - Elver
Oversikt over vannforekomster i beskytta områder - Elver Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Vannområde Kommunenummer OffisieltNavn Økologisk miljømål 2021 012-1256-R Nordåa Randsfjorden 0522 Langsua nasjonalpark
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
Sammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 6 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya Innhold
Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016 2021 Høringsuttalelse Hydro Energi AS
Energy Vannregionmyndigheten for Vannregion Rogaland v/ Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 Stavanger firmapost@rogfk.no Our date: 2014-12-31 Our contact: Anneli Nesteng T: 45478933 Regional plan
Lokale tiltaksanalyser
Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden
Innkalling til fellesmøte mellom Ryfylke vassområdeutval og arbeidsgruppa i vassområde
Innkalling til fellesmøte mellom Ryfylke vassområdeutval og arbeidsgruppa i vassområde Tid: 28.09.17 kl. 10.00-14.00 Stad: Strand kommunesenter Det blir oppmøte ved inngang til kommunesenteret kl. 10.00.
Tiltaksanalyse VO Mjøsa
Tiltaksanalyse VO Mjøsa Presentasjon av tiltaksanalysen - Årsmøte i Vassdragsforbundet Honne, 31. mars 2014 Leif Simonsen, 92452255, leif.simonsen@norconsult.com Presentasjon og innhold Leif Simonsen,
Tiltaksanalyser. En opplisting og faglig vurdering/rangering av tiltak i et avgrenset område (vannområde)
Tiltaksanalyser En opplisting og faglig vurdering/rangering av tiltak i et avgrenset område (vannområde) Mål: finne fram til de mest kostnadseffektive tiltakene for å nå miljømålene Oppstartsmøte faggrupper
SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/1188-5
SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/1188-5 Arkiv: K54 VANNREGION VEST- VIKEN- HØRINGSUTTALELSE OM DOKUMENTENE: VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL I VANNOMRÅDER TYRITJORDEN
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning
Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet
Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Jon Lasse Bratli, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet 1 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Bård Løken St. prop.
Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune
Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene
Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 6.4.2018 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
Mårberget kraftverk Beiarn kommune
Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til
Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk
Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Odda kommune i Hordaland Konsesjonssøknad Side i av i Småkraft AS Solheimsveien 15 Postboks 7050 5020 Bergen Tel.: 55 12 73 20 Faks: 55 12 73 21 Arne.namdal@smaakraft.no
Gjennomføring av vanndirektivet i Norge
Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA
Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen
Prioritering av områder i Hedmark for tilskudd til utsatt jordarbeiding i klasse 1 og 2. Vannforskriftsamling 18. og 19.
Prioritering av områder i Hedmark for tilskudd til utsatt jordarbeiding i klasse 1 og 2 Vannforskriftsamling 18. og 19. oktober 2016 Lars Martin Hagen, Fylkesmannen i Hedmark Trine Frisli Fjøsne, Hedmark
Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde
16. mai 2019 Sammen for vannet Hovedutfordringer i Jæren vannområde Foto: Svein Oftedal Innhold 1. Innledning... 3 2. Vannområdet vårt... 4 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet
Risiko miljøtilstand 2021?
Miljøtilstand med vekt på karakterisering/risko Iht 15 og Vedl II, III - Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko miljøtilstand 2021? Jo H.
Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011
Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Foto: Svein Magne Fredriksen Foto: Jon Lasse Bratli Foto: Paal Staven
Vanndirektivet/Vannforskriften. Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner. Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune
Vanndirektivet/Vannforskriften Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune Foredrag 29. mai 2018. Eidsvoll kommune, Panorama kino. Av: Helge
Jo Halvard Halleraker
Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk
HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA
RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -
Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa
Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa Vannkraft og vilkårsrevisjoner 18.01.2017 Odd Henning Stuen Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver Nedbørfelt over 17 000 km
Dokumentasjon av karakteriseringsvurderingane. Kjell Hegna Fylkesmannen i Hordaland
Dokumentasjon av karakteriseringsvurderingane Kjell Hegna Fylkesmannen i Hordaland Kort sagt: Alle data inn i Vannmiljø (jfr. karakteriseringsveileder) Også veldig viktig å dokumentere ved å vise til fagrapportar
Generelle innspill fra vannområdet Nordre Fosen
Vedlegg 1: Innspill til regional vannforvaltningsplan for Trøndelag vannregion 2016-2021 med tilhørende tiltaksprogram Generelle innspill fra vannområdet Nordre Fosen Vedtatt i kommunestyrene i Bjugn (XX:XX:XX),
Notat VRU 2013 Prioritering av de vesentligste utfordringene for vannmiljøet i vannregion Nordland
Notat VRU 2013 Prioritering av de vesentligste utfordringene for vannmiljøet i vannregion Nordland Supplering til høringsdokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Nordland og Jan Mayen»
INNSPILL TIL UTREDNINGSPROGRAM FOR RØLDAL- SULDAL REGULERINGEN
INNSPILL TIL UTREDNINGSPROGRAM FOR RØLDAL- SULDAL REGULERINGEN HVA ER REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR Et hovedgrunnlag for vurdering av konsesjonsfornying vil være grunneieres og kommunens erfaringer og opplevelse
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
Arbeid i vannområde eksempel på tilrettelegging for kommunenes arbeid. Avløpskonferansen 2018, Trine Frisli Fjøsne
Arbeid i vannområde eksempel på tilrettelegging for kommunenes arbeid Avløpskonferansen 2018, Trine Frisli Fjøsne Agenda Introduksjon om vannområdene Hovedutfordringer Status på spredt avløp Hvordan vannområdet
Vassførekomstar i Sogn og Fjordane kunnskap og overvaking
Vassførekomstar i Sogn og Fjordane kunnskap og overvaking Foto: John A. Gladsø fylkesmiljøvernsjef Nils Erling Yndesdal Vassregionutvalet 4. oktober 2017 Har vi godt vatn? Overflatevatn Grunnvatn Sjøvatn
TILTAKSANALYSE FOR JÆREN VANNOMRÅDE
TILTAKSANALYSE FOR JÆREN VANNOMRÅDE Forslag til miljømål og tiltak for bedre vannmiljø Faglig innspill til forvaltningsplan for Vannregion Rogaland (2016-2021) Versjon 1 Kommuner med hele eller større
Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet
Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften
På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning
På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Nasjonale miljømål Miljøtilstand: Alle vannforekomster (elver, innsjøer, kystvann) skal
NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEKET
NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEKET OPPDRAGSRAPPORT 4-84 Rapportens tittel: Dato: 30.8.1984 ANALYSE AV FLOMTANNFØRING I ROALDKVAMNA 1.8.83 Rapporten er: Begrenset Opplag: 50 Saksbehandler/Forfatter:
Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober
Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt
Arbeidet med vannforskriften Status
Arbeidet med vannforskriften Status Rådgiver/Lars Ekker 06.03.2012 1 Innhold Kort om vannforskriften Status og videre fremdrift Gjennomgang av vannområdene i nordre del av Nordland Litt om ansettelse av
Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons-
Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons- og flomsikringstiltak Bekkelukkinger Urbanisering Endret