Notat VRU 2013 Prioritering av de vesentligste utfordringene for vannmiljøet i vannregion Nordland

Transkript

1 Notat VRU 2013 Prioritering av de vesentligste utfordringene for vannmiljøet i vannregion Nordland Supplering til høringsdokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Nordland og Jan Mayen» 1

2 Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Nordland og Jan Mayen var på høring i perioden 1. juli 2012 til 1. januar En av de største manglene som ble poengtert i høringen, var fraværet av prioritering av utfordringene for vannmiljøet i regionen. En slik prioritering blir ansett som viktig for å målrette innsatsen i det regionale tiltaksprogrammet som skal sendes på høring med forvaltningsplanen 1. juli Høringsdokumentet var en midtveis høring av kunnskapsgrunnlaget. Det vurderes at det ikke er hensiktsmessig å oppdatere dette, da kunnskapsgrunnlaget stadig forbedres. Det foretas derfor en prioritering i dette notatet som bygger på kapittel 3 og 5 i høringsdokumentet. Kapittel 5 må leses som en supplering til notatet. 2

3 1. Vannregion Nordland Vannregion Nordland strekker seg i all hovedsak fra fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag i sør til fylkesgrensen mot Troms i nord, og fra svenskegrensen i øst og til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen (kart 1). Nordland fylkeskommune er vannregionmyndighet i vannregion Nordland. Vannregionen har totalt , 53 km² med vann (både overflatevann, grunnvann og kystvann). Kart 1 Kart over vannregion Nordland med vannområder og grenseoverskridende vassdrag. Kart 2 Kart over vannregioner på både norsk og svensk side. Nordland har i dag ( ) innbyggere, fordelt på 44 kommuner. Kommunestørrelsene varierer fra under 500 innbyggere, til nærmere innbyggere. 19 av kommunene har under innbyggere. Næringslivet i Nordland spenner over et bredt spekter. Marin sektor (fiske og akvakultur), industri, gruvedrift, landbruk, trevareindustri, forretningsmessig tjenesteyting, varehandel, næringsmiddelindustri, reiseliv, transport og offentlig sektor er viktige og merkbare bidragsytere i Nordlands økonomi og samfunnsutvikling. Flere av disse aktørene er også avhengig av rent vann. Vannregionen har en del grenseoverskridende vannområder mot Sverige. Disse grenser i hovedsak til Bottenvikens vattendistrikt, men en liten del grenser også til Bottenhavet vattendistrikt (se kart 2). I disse områdene må VRM samarbeide med svenske myndigheter for å finne felles løsninger, slik at ønsket miljøtilstand oppnås i hele nedbørsfeltet. Det er også behov for felles planlegging med vannregion Troms i nord, og vannregion Trøndelag i sør. 3

4 Forvaltningsplanen for vannregion Nordland omfatter også Jan Mayen. Jan Mayen hører med til kongeriket Norge, og er dermed omfattet av EØS-avtalen. Dette medfører at arbeidet med vannforskriften også omfatter øya. Jan Mayen har ingen fastboende, noe som medfører at det ikke velges kommunestyre eller fylkesting. Fylkeskommunen har dermed ikke vedtaksmyndighet for den delen av forvaltningsplanen som omhandler Jan Mayen. Staten er myndighet og har gitt det administrative ansvaret for øya til fylkesmannen i Nordland. Dette gir fylkesmannen i Nordland også ansvar for det miljøfaglige arbeidet knyttet til vannforskriften. For mer informasjon se: Her finnes mer detaljert bakgrunnsinformasjon om vannkategorier og vanntyper på både på region- og vannområdenivå. 4

5 2. Risikovurderinger i vannregionen Vannregion Nordland har ca vannforekomster (tabell 1). Ca. 60 % av disse er elver og bekkefelt og ca. 19 % er innsjøer. Kystvannsforekomstene utgjør ca. 15 % av totalt antall vannforekomstene. Disse er relativt sett store, så de utgjør et stort areal. Tabell 1. Registrerte vannforekomster i vannregion Nordland. Kilde: Vann-nett Antall km² /km Elver og bekkefelt ,84 Innsjøer ,86 Kystvann ,73 Brakkvann 0 0 Grunnvann ,1 Antall vannforekomster totalt ,53 Ca. 27 % av alle vannforekomstene i vannregionen er i «Risiko» (figur 1). Dette innebærer at de ikke uten at det settes i gang tiltak vil nå miljømålet om «God økologisk tilstand» eller «Godt økologisk potensial 1» innen Her må det utredes hvilke tiltak som kan bedre denne situasjonen. Figur 1. Risikovurdering av alle vannforekomster i vannregion Nordland (grunnvann er utelatt). Kilde: Vann-nett Gjelder for «Sterk modifiserte vannforekomster». Dette er vannforekomster som er fysisk endret og som har så stor samfunnsnytte at de fysiske modifiseringene ikke skal tilbakeføres. Disse vannforekomstene vises som i «risiko» i vann-nett, men her er skal det jobbes mot miljømålet «Godt økologisk potensial» ikke «God økologisk tilstand» som i de resterende vannforekomstene. 5

6 Figur 3. Risikovurdering fordelt på elv, innsjø og kystvann i vannregion Nordland. Kandidater til «Sterkt modifiserte vannforekomster» er vist særskilt. Kilde: Vann-nett Tabell 2. Risikovurdering fordelt på elv, innsjø og kystvann i vannregion Nordland. Kandidater til «Sterkt modifiserte vannforekomster» er vist særskilt. Kilde: Vann-nett Risikovurdering Elv Innsjø Kystvann Ingen risiko Risiko - ikke ksmvf Risiko - ksmvf Ant vannforekomster totalt Figur 3 og tabell 2 viser risikovurdering av vannforekomstene fordelt på elv, innsjø og kystvann. Her er kandidater til «Sterkt modifiserte vannforekomster» (ksmvf) tatt med. Foreløpig er dette bare kandidater til SMVF. Endelig utpeking av disse skjer ved vedtak av forvaltningsplan. 2 5 vannforekomster er satt til «udefinert» risiko 6

7 3. Hva påvirker vannet i regionen? Tabell 4 viser de viktigste påvirkningsfaktorene i vannregionen uten at disse er rangert. Disse påvirkningene er registrert på vannforekomstnivå i vann-nett. Påvirkningene er registret etter en femdelt skala (uvesentlig, liten, middels, stor eller svært stor grad) etter hvor stor påvirkningen er på vannmiljøet i vannforekomsten. Når det gjelder påvirkninger fra rømt oppdrettsfisk og lakselus er risikovurdering knyttet til disse påvirkningsfaktorene foreløpig satt på hold i henhold til nasjonale føringer (gitt ). Dette inntil nye styringssignaler fra departementene foreligger. Disse påvirkningene er derfor utelatt i beskrivelsene og prioriteringene. Tabell 4. De viktigste påvirkningsfaktorene på vannforekomster i vannregion Nordland. Påvirkningsfaktor Fysiske endringer: Forurensning: Årsak Vassdragsregulering Overføring av vann mellom nedbørfelt, liten eller manglende vannføringer i elvestrekninger, nedtapping av store magasiner Endrede temperatur og isforhold Effektkjøring med raske vannstandsendringer som medfører stranding av fisk, økt dødelighet hos fiskeyngel og utspyling av organismer og bunnsubstrat Flom- og erosjonssikring (forebyggende tiltak og reparasjoner) Fysiske inngrep knyttet til veier, jernbane, moloer og havner Ulike fysiske inngrep i vassdrag og kystvann kan påvirke strømforhold, vannutskifting, habitat med mer Industri, gruveforurensing, forurenset grunn og spredning av miljøgifter Utslipp av miljøgifter fra punktkilder landbasert industri, skipsverft, notvaskeri, gruvevirksomhet og gamle og nye avfallsfyllinger. Forurensede sedimenter i havner og fjorder som medfører kostholdsråd for fisk og annen sjømat. Avrenning fra byer, tettsteder, kommunale- og spredte avløp Spredte avløp fra husholdninger og fritidsboliger som forårsaker økt næringsstofftilførsel og bakterieforurensning. Eldre avløpsanlegg med behov for oppgradering eller endring. Landbruk Overflateerosjon med partikkelavrenning og næringssaltavrenning (total fosfor og partikulært bundet fosfor) Avrenning av næringsstoffer fra både kunstgjødsel 7

8 og spesielt husdyrgjødsel hvor gjødselmengde og gjødslingstidspunkt er avgjørende for mengde næringssaltavrenning. Grøfteavrenning av jordpartikler og næringssalter. Biologiske påvirkninger: Introduserte arter (f.eks. Gyrodactylus Salaris og ørekyt) Spredning av fremmede arter som kan påvirke artssammensetning og endre økosystemet i vannforekomsten. Det er i tillegg til disse også registrert en del andre påvirkninger i vann-nett fra andre aktiviteter. Dette er påvirkninger fra for eksempel fiskeoppdrett, søppelfyllinger, slamdumping. Disse er ikke blant de mest vesentlige i vannregionen, men kan likevel utgjøre utfordringer lokalt. Ved å sammenstille frekvens av påvirkninger gir dette et bilde på hvor mange ganger en påvirkning er registret i vann-nett. Dette kan også gjøres på areal. Da får man et bilde på hvor stor areal i fylket som er påvirket av en aktivitet. Når det gjelder «annen påvirkning» på både elver og innsjøer er dette en «sekkepost» på påvirkninger på anadrom fisk. Her er det flere påvirkningsfaktorer som er ført sammen. Dette kan være knyttet til lakselus og rømt oppdrettsfisk. Denne «sekkeposten» er derfor utelatt fra prioriteringen da påvirkninger fra lus og rømming foreløpig er satt på hold. I tilegg kan det også her være en del «dobbeltføring». Dette kan for eksempel være knyttet til påvirkninger fra vannkraft på anadrom fisk. 8

9 3.1. Fremstilling av de viktigste påvirkningene på elvevannsforekomstene Figur 4. De 10 mest frekvente påvirkningene på elvevannsforekomster i risiko i vannregion Nordland. Kilde: Vann-nett Figur 5. Påvirkninger fordelt på areal (lengde) på elvevannsforekomster i risiko i vannregion Nordland. Kilde: Vann-nett

10 En samlet vurdering av frekvens av påvirkning (figur 4) og areal (figur 5) gir et resultat som tilsier at de fire største utfordringene for elvemiljøet i vannregionen er: 1. Fysiske inngrep knyttet til vannkraftproduksjon 2. Forurensing knyttet til avrenning fra landbruk 3. Fysiske inngrep på vei som skaper fiskevandringshindre 4. Forurensing fra avløp i spredt bebyggelse og avrenning fra byer og tettsteder I tillegg er lakseparasitten Gyrodactylus salaris registrert på et relativt stort areal av elvevannsforekomstene. Disse er imidlertid rotenonbehandlet og det avventes friskmelding. 10

11 3.2. Påvirkninger på innsjøer i Nordland Figur 5. De 10 mest frekvente påvirkningene på innsjøvnnsforekomster i risiko i vannregion Nordland. Kilde: Vann-nett Figur 6. Påvirkninger fordelt på areal (km 2 ) på innsjøvannsforekomster i risiko i vannregion Nordland. Kilde: Vann-nett

12 En samlet vurdering av frekvens av påvirkning (figur 5) og areal (figur 6) gir et resultat som tilsier at de fire største utfordringene for vannmiljøet i innsjøene i vannregionen er: 1. Fysiske inngrep knyttet til vannkraftproduksjon 2. Forurensing knyttet til avrenning fra landbruk 3. Forurensing fra avløp i spredt bebyggelse 4. Biologisk påvikrning fra introduserte arter 12

13 3.3. Påvirkninger på kystvann Figur 7. De 10 mest frekvente påvirkningene på kystvannsforekomster i risiko i vannregion Nordland. Kilde: Vann-nett Figur 8. Påvirkninger fordelt på areal (km 2 ) på kystvannsforekomster i risiko i vannregion Nordland. Kilde: Vann-nett

14 En samlet vurdering av frekvens av påvirkning (figur 7) og areal (figur 8) gir et resultat som tilsier at de fire største utfordringene for kystvannet i vannregionen er: 1. Overføring av vann mellom vassdrag. 2. Forurensning fra punktkilder og industri 3. Fysiske inngrep som moloer, havner veier og jernbaneutfyllinger 4. Forurensing fra byer og tettsteder I tillegg er både avrenning fra søppelfyllinger og gruver registrert på et relativt stort areal kystvann. Disse er imidlertid stort sett registrert med middels grad av påvirkning. 14

15 3.4. Andre utfordringer I tillegg til de påvirkningene som er registrert i vann-nett (fysiske, kjemiske og biologiske påvirkningsfaktorer) knytter det seg andre mer planmessige og ressursmessige utfordringer til arbeidet. Det er også utfordringer utenfor planområdet som kan få konsekvenser for vannmiljøet i regionen. Disse må løses hvis man skal lykkes i å utarbeide en god forvaltningsplan, samt nå målene i denne Manglende kunnskap Nordland er et langt fylke med mye vann. Det krever store ressurser til kartlegging og overvåking for å få god kunnskap om miljøtilstanden i alle vannforekomstene. Figur 9. Datakvalitet på alle registrerte påvirkninger på vannforekomster i Nordland. Kilde: Vann-nett Figur 9 viser datakvalitet på alle påvirkninger som er lagt inn i vann-nett per Her fremkommer det at ca. 80 % av påvirkningene som er lagt inn er «faglige vurderinger», mens ca. 18 % er faktiske målinger. Dette medfører at det er brukt indirekte data på flere tema. Dette gjelder spesielt forurensning fra landbruk, spredte avløp, kommunale avløp og drikkevannskilder. Mer lokalkunnskap eller overvåking kan avklare effekten av disse påvirkningsfaktorene der man ikke har tilstrekkelig kunnskap. En del rapporter er av eldre dato, spesielt innen landbruk. Det kan da være usikkert om tilstanden er den samme i dag som den gang undersøkelsene ble gjennomført. Påvirkning fra vannkraft er i stor grad basert på kunnskap om fisk. Det er mindre kunnskap om påvirkning på andre arter. Det kan generelt være vanskelig å avgrense et forurensende utslipp. Dette gjelder spesielt i fjorder, hvor man vet lite om tilstanden utenfor nærsonen til utslippet. I mange tilfeller er det bare kunnskap om den vannkjemiske tilstanden som er kjent, mens man vet lite om effekten på biologien Ytre påvirkninger utenfor planområder Nordland har mye skipstrafikk og god beredskap er derfor viktig. Det regionale tiltaksprogrammet skal i tillegg til miljøforbedrende tiltak også omfatte forebyggende tiltak for å ivareta et godt vannmiljø. En god beredskap mot akutt forurensning, for eksempel ved ulykker til havs, vil i denne sammenheng være viktig. 15

16 Klimaendringene vil også kunne skape store utfordringer på tiltakssiden i forhold til for eksempel: Rehabilitering av ledningsnett, både for drikkevann, kloakkvann og overvann Strengere krav til erosjonsforebyggende tiltak i landbruket (forbud mot høstpløying, krav om kantvegetasjon, etc.) og gjødsling. Klimaendringer som for eksempel havnivåstigning og endrede nedbørsmønstre skal hensyntas ved utforming av alle tiltak i det regionale tiltaksprogrammet Ressurser Manglende ressurser til både prosess, tiltaksovervåking og problemkartlegging er en betydelig utfordring. Dette resulterer i manglende langsiktighet i planleggingen og betydelige kunnskapsmangler. Nedenfor er noen av viktigste utfordringene innen dette området listet opp: Nordland er et langt fylke med mye vann. Det vil kreve store ressurser til kartlegging og overvåking for å få god kunnskap om miljøtilstanden i alle vannforekomstene Vannregionene og vannområdene er avhengig av utvikling og videreutvikling av verktøy for gjennomføring av tiltak. Innføring av ny forvaltningsmodell innen vannforvaltning er «nybrottsarbeid» for alle nivåer innen forvaltningen i Norge. Modellen krever både økt sektorielt og administrativt samarbeid, samt gode medvirkningsprosesser. Arbeidet er både tidkrevende og ressurskrevende. Dette krever økt finansiering, spesielt til samordning av de kommunale oppgavene. Kommunene har allerede store og mange oppgaver de skal løse og kommuneøkonomien er i mange tilfeller trang. Det er derfor en utfordring for kommunene å prioritere dette arbeidet godt nok. o Nordland har 11 kommuner på ROBEK listen. o Nordland har mange små kommuner med liten administrasjon. I Nordland er det 44 kommuner fordelt på 10 vannområder. Antallet kommuner er utfordrende i forhold til medvirkning og samordning Håndheving av regelverk I tillegg er det en utfordring at det er knyttet stor usikkerhet til hvordan vannforskriften skal håndheves, særlig gjelder dette praktisering av 12 om «ny aktivitet og nye inngrep» Det er utarbeidet retningslinjer for konsesjonsbehandling av vannkraft der 12 er hensynstatt. Her er det dermed større enighet om hvordan denne paragrafen skal håndheves. Dette mangler imidlertid på en del andre områder. Denne mangelen gjør det vanskelig for kommuner og statlige sektoretater å praktisere en slik bestemmelse. Det må komme klarere føringer for hvordan denne skal forstås og implementeres i saksbehandlingen. Det er viktig at dette kommer før det foreligger en ferdig omforent tilstandsklassifisering Samarbeid Vannregion Nordland har behov for en harmonisering av grensevassdragene. Dette betyr en harmonisering av både påvirkningsanalysen, risikovurderingen og klassifiseringen langs hele nedbørsfeltet. Det er også nødvendig med samarbeid om felles tiltaksplaner. Her er vannregionmyndigheten avhengig av et godt samarbeid med ansvarlige myndigheter på svensk side. 16