Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge

Transkript

1 V. Mohaupt, BMUB-WIR / UBA-II2 Jour Fixe Wasser Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge European waters assessment of status and pressures 2018 Anne Lyche Solheim, NIVA, Prosjektleder for vurdering av vannmiljøets tilstand i Europa i EEAs temasenter for vann (ETC/ICM) Takk til Peter Kristensen, EEA, og til medforfattere av EEA 2018 rapporten, inkl. Kari Austnes, NIVA Takk til Miljødirektoratet for levering av norske data til denne presentasjonen Vannmiljøkonferansen 2019, 27. Mars 2019, Oslo

2 31 slides Innhold Bakgrunn og mål med EEAs 2018-rapport om vannets tilstand i Europa Datagrunnlaget for tilstandsvurderingen Oversikt over tilstandsendringer fra 1. til 2. planperiode Viktigste påvirkninger Økologisk tilstand overflatevann Kjemisk tilstand overflatevann og grunnvann Norske data: hvordan ligger vi an sammenlignet med Europa? Oppsummering

3 Bakgrunn og mål med EEA 2018 rapporten? Obligatorisk leveranse fra EEA til EU kommisjonen iht artikkel 18 i vanndirektivet*; inngår i kommisjonens rapport til EU parlamentet hvert 6. år. Sammenstilling av informasjon om tilstand og påvirkninger på Europa s vann, basert på 2. syklus forvaltningsplaner og data rapportert til WISE fra alle EU land Omfatter både økologisk og kjemisk tilstand for overflatevann (elver, innsjøer, overgangsvann og kystvann), samt kjemisk og kvantitativ tilstand for grunnvann Gir oversikt over endringer fra 1. til 2. planperiode * WFD Article 18: The EU Commission shall publish a report on the implementation of the directive two years after the Member States have delivered the RBMPs. The report shall include a review of the status of surface water and groundwater in the Community undertaken in coordination with the European Environment Agency (EEA).

4 Datagrunnlaget for EEA 2018 rapporten Data og forvaltningsplaner fra 2. planperiode rapportert til WISE fra alle EU land innen jan. 2018, minus Irland, Litauen, Hellas og Norge, som rapporterte for sent.

5 Datagrunnlaget for EEA 2018 rapporten Kun oppsummeringer er med i rapporten, mens mer detaljert informasjon er tilgjengelig i WISE visualisation tool i form av «dashboards», dvs. tabeller, kart og figurer med større romlig oppløsning (land, vannregioner) WISE dashboards vil bli oppdaterte med norske (og irske) data 1. halvår 2019.

6 % av totalt antall vannforekomster av grunnvann eller overflatevann Vannmiljøets tilstand i 1. og 2. planperiode - oversikt Grunnvann kvantitativ og kjemisk tilstand Overflatevann kjemisk og økologisk tilstand Overflatevann: 1. Færre ukjente i 2. planperiode 2. Flere i dårlig kjemisk og økologisk tilstand 3. Endringer skyldes primært bedre metoder 4. Diffus avrenning fra landbruket og HyMopåvirkninger er viktigste årsak til dårlig tilstand Grunnvann: 1. 30% i dårlig kjemisk tilstand pga avrenning av nitrat og noe pesticider fra landbruket 2. 12% i dårlig kvantitativ tilstand pga vannforsyning

7 Viktigste påvirkninger - Hovedgrupper Overflatevann Påvirkninger (Pressures) Punktutslipp Diffuse utslipp Langtransportert forurensning Uttak av vann Fysiske inngrep (inkl. vannkraft) Organisk stoff Næringssalter Miljøgifter inkl kvikksølv Habitatendring pga morfologiske endringer Habitatendring pga hydrologiske endringer Effekter (Impacts) % av totalt antall vannforekomster % av totalt antall vannforekomster

8 Viktigste påvirkninger Detalj punktkilder Punktkilder Kommunal kloakk Regnvanns-utslipp Industri (store bedrifter) (IED) Industri (mindre bedrifter) (non-ied) Annet % av totalt antall vannforekomster

9 Viktigste påvirkninger Detalj diffuse kilder Diffuse kilder (ekskl. langtransportert forurensning) Jordbruk Spredt avløp Andre kilder Skogbruk Urban overflateavrenning % av totalt antall vannforekomster

10 Viktigste påvirkninger Detalj fysiske inngrep Fysiske endringer av morfologi eller vannføring Fysiske endringer av elveløp, bunnforhold og kantsoner (eks. kanalisering) Demninger, sluser og andre barrierer Endringer av vannføring Andre fysiske endringer i vannføring eller morfologi % av totalt antall vannforekomster

11 Hvordan måler vi effekter på miljø-tilstanden? Biologiske kvalitetselementer Innsjøer Elver Kystvann Planteplankton X X Vannplanter og begroingsalger X X X Dyreplankton (X) (X) Bunndyr X X X Fisk X X + fysisk-kjemiske (f.eks. næringssalter, ph) og morfologiske støtteparametere (f.eks. vannføringsendring, barrierer, reguleringshøyde)

12 Økologisk tilstand bedre grunnlag for klassifisering Flertallet av vannforekomster er klassifisert ved bruk av ett eller flere biologiske kvalitetselementer (blågrønne deler av søyler) 50% av innsjøene er klassifisert med kun fysiskkjemiske og/eller hydromorfologiske kvalitetselementer (gul/oransje del av søyler) 10% er klassifisert uten noen kvalitetselementer (grå del av søyler) 46% av vannforekomstene er overvåket

13 Økologisk tilstand i naturlige vannforekomster 83% av alle vannforekomster er naturlige (=ikke sterkt modifisert) Naturlige vannforekomster: 40-52% har moderat eller dårligere tilstand (gul-oransje-rød) Alle vannkat. Elver Innsjøer Brakkvann Kystvann

14 Økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster 17% av alle vannforekomster er sterkt modifiserte eller kunstige Sterkt modifiserte/kunstige: 70-80% har moderat eller dårligere potensial (gul-oransje-rød) Alle vannkat. Elver Innsjøer Brakkvann Kystvann

15 Økologisk tilstand/potensial pr. vannregion Farger angir lav (blåfarger) eller høy (rødfarger) andel vannforekomster i moderat eller dårligere tilstand (potensial for SMVF) Verst i mellom-europa pga intensivt landbruk og høy befolkningstetthet

16 Endringer i økologisk tilstand fra 1. til 2. planperiode Både kjente og ukjente kun vannforekomster med kjent tilstand/potensial i begge planperiodene Alle vannkat. Elver Innsjøer Brakkvann Kystvann Færre ukjente Tilstanden har tilsynelatende forverret seg, men dette er ikke nødvendigvis reelle endringer, men kan skyldes bedre (og mer komplette) metoder for klassifisering

17 Endringer i økologisk tilstand for biologien i elver Tilstanden for biologien i elver viser kun små endringer i begge retninger Små endringer kan skyldes små endringer i påvirkninger og/eller at det tar tid før biologien responderer på tiltak

18 Endringer i økologisk tilstand for planteplankton Tilstanden for planteplankton er uendret i innsjøer, litt forverret i brakkvann, og litt forbedret i kystvann Små endringer kan skyldes små endringer i påvirkninger og/eller at det tar tid før biologien responderer på tiltak

19 Kjemisk tilstand overflatevann 2. planperiode (gjelder EUs prioriterte stoffer) God tilstand kun for 38% hvis upbts er inkludert (venstre søyle) God tilstand for 81% hvis upbts er ekskludert (høyre søyle) upbts = allestedsnærværende persistente, bioakkumulerende og giftige stoffer, f.eks. kvikksølv

20 Kjemisk tilstand pr. vannregion med og uten upbts Inkl. upbts*: Hg, pbde, TBT, noen PAHs Ekskl. upbts* Store forskjeller i metodikk mellom land: Grenseverdier for forskjellige matrikser EQS 2013 (Hg i fisk) eller 2008 (Hg i vann), Ekstrapolering eller ikke fra overvåkede til ikkeovervåkede vannforekomster Gir lite sammenlignbare data mellom land, e.g. Sverige og Finland * upbts = allestedsnærværende persistente, bioakkumulerende og giftige stoffer, f.eks. kvikksølv

21 Endringer i kjemisk tilstand fra 1. til 2. planperiode 1. planperiode 2. planperiode Færre vannforekomster med ukjent kjemisk tilstand i 2. planperiode. Flere i dårlig tilstand, primært pga metodikk-endringer (f.eks. nye grenseverdier for kvikksølv i fisk i 2. planperiode)

22 Med relevans for kjemisk tilstand Grunnvann: Viktigste påvirkninger Landbruksavrenning påvirker 35% av grunnvanns-arealet i Europa. Dette gir dårlig tilstand for 25% av grunnvanns-arealet, primært pga nitrat, men også noe pesticider. Diffuse kilder Punktkilder Andre påvirkninger Langtransportert forurensning

23 Grunnvann: Kjemisk tilstand pr vannregion 2. planperiode

24 Norske data rapportert til WISE i des 2018 Norge har rapportert totalt vannforekomster: Elver 19542; Innsjøer 6425; Kystvann 2282 middel-lengde elver ca. 18 km (EU-middel: 13 km) vannforekomster (64%) er rapportert uten signifikante påvirkninger (EU-middel: 33%) Kilde: Miljødirektoratet, januar 2019

25 Data fra Miljødirektoratet, januar 2019 Norske data: viktigste påvirkninger Påvirkninger på > 1000 vannforekomster Påvirkningskilde Antall vannforekomster Diffus forurensning Langtransp Diffuse - Jordbruk Diffuse Spredt avløp Vannføringsendring - vannkraft 1874 Påvirkninger på vannforekomster Påvirkningskilde Antall vannforekomster 5.1 Introduserte arter og sykdommer Diffuse transport (veier, jernbane, flypl) Demninger, barrierer - vannkraft Diffuse urban avrenning Demninger, barrierer - andre Punktkilder kommunalt avløp Utnyttelse/fjerning av dyr og planter Demninger, barrierer Flom-beskyttelse Diffuse Aquaculture: 86 vannforekomster Kilde: Miljødirektoratet, januar 2019

26 Data fra Miljødirektoratet, januar 2019 Norske data: Økologisk tilstand 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Økologisk tilstand pr. vannkategori Alle (28249) Elver (19542) Innsjøer (6425) Kyst (2282) Svært god God Udefinert Moderat Dårlig Svært dårlig Norge har mye høyere andel (65%) av vannforekomstene i god eller bedre tilstand enn midlere andel i EUland (40%) 86% av vannforekomstene er klassifisert med lav pålitelighetsgrad. De fleste EU-land har vesentlig bedre pålitelighetsgrad: 58% er klassifisert med middels-høy pålitelighetsgrad

27 Norske data: Økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster Data fra Miljødirektoratet, januar % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Økologisk tilstand/potensial i naturlige versus SMVF Naturlig (25019) SMVF (3230) Svært god God Udefinert Moderat Dårlig Svært dårlig SMVF har kun 33% i godt økologisk potensial, mens naturlige VF har 68% i god økologisk tilstand, SMVF utgjør kun 11% av alle norske vannforekomster

28 Kilde: Miljødirektoratet jan Norske data: Kjemisk tilstand 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kjemisk tilstand Norge (% VF, inkl. udefinert) Alle (28249) Elver (19542) Innsjøer (6425) Kyst (2282) God Dårlig Udefinert

29 Kilde: Miljødirektoratet jan Norske data: Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand Norge (antall VF med data), upbts (eks. kvikksølv) ekskludert? Alle (28249) Elver (19542) Innsjøer (6425) Kyst (2282) God Dårlig

30 Oppsummering 1.Færre vannforekomster med ukjent tilstand i 2. planperiode 2.Flere vannforekomster er i dårlig kjemisk og økologisk tilstand 3.Endringer skyldes bedre metoder og/eller forsinket respons på tiltak eller utilstrekkelig iverksetting av tiltak 4.Diffus avrenning fra landbruket og fysiske påvirkninger er viktigste årsak til dårlig tilstand 5.Norge har bedre tilstand enn middel-tilstanden i Europa 6.Kunnskapsgrunnlaget er nå vesentlig bedre enn tidligere, både for Europa og for Norge

31 Spørsmål? Takk for oppmerksomheten Foto fra EEA presentasjon nov 2018, Peter Kristensen, EEA