Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge

Transkript

1 V. Mohaupt, BMUB-WIR / UBA-II2 Jour Fixe Wasser Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge European waters assessment of status and pressures 2018 Anne Lyche Solheim, NIVA, Task lead for WFD assessment in EEAs European Topic Centre on Inland, Coastal and Marine Waters (ETC/ICM) acknowledgement to first author Peter Kristensen, EEA and a number of co-authors, incl Kari Austnes, NIVA Innspillskonferanse evaluering av vanndirektivet 16. Januar 2019, Miljødirektoratet, Oslo

2 30 slides Innhold Hva er EEA-2018 rapporten? (2 slides om hvorfor og hva den er basert på) Viktigste påvirkninger (2 slides: hovedgrupper og detalj for diffus og for HyMo) Økologisk tilstand overflatevann: datagrunnlag, totalt og pr. kvalitetselement (8 slides, kart, søylediagrammer, dagens tilstand og endringer siden 1. syklus) Kjemisk tilstand overflatevann og grunnvann med og uten «ubiquitous substances», hvilke stoffer er oftest årsak til dårlig kjemisk tilstand? (5 slides) Oppsummering (endring av tilstand, 1 slide) Norske data: hvordan ligger vi an sammenlignet med Europa? Viktigste påvirkninger (1 slide) Økologisk tilstand (4 slides) Kjemisk tilstand (1 slide) Nylig publiserte innspill fra forskere i Europa og Norge mht revisjon av vanndirektivet (highlights fra Carvalho m.fl. artikkelen i STOTEN: 3 slides)

3 Hva er EEA 2018 rapporten? Obligatorisk leveranse fra EEA til EU kommisjonen iht artikkel 18 i vanndirektivet*; inngår i kommisjonens rapport til EU parlamentet hvert 6. år. Sammenstilling av informasjon om tilstand og påvirkninger på Europa s vann, basert på 2. syklus forvaltningsplaner og data rapportert til WISE fra alle EU land (se neste slide) Omfatter både økologisk og kjemisk tilstand for overflatevann (elver, innsjøer, overgangsvann og kystvann), samt kjemisk og kvantitativ tilstand for grunnvann * WFD Article 18: The EU Commission shall publish a report on the implementation of the directive two years after the Member States have delivered the RBMPs. The report shall include a review of the status of surface water and groundwater in the Community undertaken in coordination with the European Environment Agency (EEA).

4 Datagrunnlaget for EEA 2018 rapporten 2. syklus forvaltningsplaner og data rapportert til WISE fra alle EU land, minus Irland, Litauen og Hellas, som rapporterte for sent. Kun oppsummeringer er med i rapporten, mens mer detaljert informasjon er tilgjengelig i WISE visualisation tool i form av «dashboards», dvs. tabeller, kart og figurer med større romlig oppløsning (land, vannregioner) ( ). Norge rapporterte også for sent (des 2018) til å komme med i rapporten (publisert i juli 2018), men WISE dashboards vil bli oppdaterte med norske (og irske) data 1. halvår 2019.

5 Viktigste påvirkninger - Hovedgrupper Overflatevann Eutrofiering Kvikksølv Morfologiske endringer Notes: Proportion of water bodies with specific pressures and impacts. Results are based on WISE-SoW database including data from 25 Member States (EU-28 except Greece, Ireland and Lithuania).

6 Viktigste påvirkninger - Detalj Kloakkutslipp Landbruksavrenning Morfologiske endringer

7 Økologisk tilstand grunnlag for klassifisering Flertallet av vannforekomster er klassifisert ved bruk av ett eller flere biologiske kvalitetselementer 50% av innsjøene er klassifisert med kun fysiskkjemiske og/eller hydromorfologiske kvalitetselementer 10% er klassifisert uten noen kvalitetselementer 46% av vannforekomstene er overvåket

8 Økologisk tilstand/potensial pr. vannkategori 83% av alle vannforekomster 17% av alle vannforekomster Naturlige: 40-52% < G Sterkt modifiserte / kunstige: 70-80% < G

9 Økologisk tilstand/potensial pr. vannregion

10 Elver Økologisk tilstand pr. kvalitetselement Biologi HyMo Fys-kjem

11 Innsjøer Økologisk tilstand pr. kvalitetselement Biologi HyMo Fys-kjem

12 Kystvann Økologisk tilstand pr. kvalitetselement

13 Endringer i økologisk tilstand fra 1. til 2. syklus Tilstanden har tilsynelatende forverret seg, men dette er i liten grad reelle endringer, men skyldes bedre (og mer komplette) metoder for klassifisering

14 Endringer i økologisk tilstand for biologien Tilstanden for biologien i elver viser kun små endringer i begge retninger Tilstanden for planteplankton er uendret i innsjøer, litt forverret i overgangsvann, og litt forbedret i kystvann

15 Kjemisk tilstand overflatevann (gjelder EUs prioriterte stoffer) a) = upbts Endringer fra 1. til 2. syklus: andel ukjente redusert fra 39% til 16%

16 Kjemisk tilstand pr. vannregion med og uten upbts Inkl. upbts: Hg, pbde, TBT, noen PAHs Ekskl. upbts Store forskjeller i metodikk mellom land: EQS 2013 eller 2008, Ekstrapolering eller ikke, Gir lite sammenlignbare data mellom land, e.g. Sverige og Finland

17 Endringer i kjemisk tilstand fra 1. til 2. syklus Færre vannforekomster med ukjent kjemisk tilstand i 2. syklus Flere i dårlig tilstand, primært pga metodikk-endringer (e.g. strengere EQS verdier for Hg i 2. syklus)

18 Med relevans for kjemisk tilstand Grunnvann: Viktigste påvirkninger Landbruksavrenning klart viktigst: Påvirker ca. 1/3 av grunnvanns-arealet i Europa Dette gir dårlig tilstand for 25% av grunnvanns-arealet, primært pga nitrat, men også noe pesticider.

19 Grunnvann: Kjemisk tilstand pr vannregion

20 Oppsummering EEA rapporten Overflatevann: 1. Færre ukjente 2. Flere i dårlig tilstand (58%) 3. Endringer skyldes primært bedre metoder 4. Diffus avrenning fra landbruket og HyMopåvirkninger er viktigste årsak til dårlig tilstand Grunnvann: 1. 30% i dårlig kjemisk tilstand pga avrenning av nitrat og noe pesticider fra landbruket 2. 12% i dårlig kvantitativ tilstand pga vannforsyning

21 Data fra Miljødirektoratet, januar 2019 Norske data: viktigste påvirkninger Påvirkninger på > 1000 vannforekomster Kilde Antall vannforekomster Diffuse - Atmospheric deposition Diffuse - Agricultural Diffuse - Discharges not connected to sewerage network Hydrological alteration - Hydropower Norge har total vannforekomster (64%) er rapportert uten signifikante påvirkninger. Dette er vesentlig mindre påvirkninger enn EU-mean, der kun 33% er rapportert uten sign. påvirkninger Påvirkninger på vannforekomster Kilde Antall vannforekomster Point - Urban waste water Diffuse - Urban run-off Diffuse - Transport Dams, barriers and locks Hydropower Dams, barriers and locks - Flood 506 protection Dams, barriers and locks - Other Introduced species and diseases Exploitation or removal of animals or plants Diffuse Aquaculture: 86 vannforekomster

22 Data fra Miljødirektoratet, januar 2019 Norske data: Økologisk tilstand Norge har høyere andel (65%) enn EU (40%) mht god eller bedre tilstand 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Økologisk tilstand pr. vannkategori Alle (28249) Elver (19542) Innsjøer (6425) Kyst (2282) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Økologisk tilstand/potensial i naturlige versus SMVF Naturlig (25019) SMVF (3230) Svært god God Udefinert Moderat Dårlig Svært dårlig men 86% av vannforekomstene er klassifisert med lav pålitelighetsgrad!! De fleste EU-land har vesentlig bedre pålitelighetsgrad: 58% er klassifisert med middels-høy pålitelighetsgrad Svært god God Udefinert Moderat Dårlig Svært dårlig SMVF har kun 33% i godt økologisk potensial, mens naturlige VF har 68% i god økologisk tilstand SMVF utgjør kun 11% av alle norske VF

23 Økologisk tilstand for kvalitetselementer: ELVER Elver: VF Elver 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Klassifisert Ukjent Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig

24 Økologisk tilstand for kvalitetselementer: INNSJØER Innsjøer: 6425 VF Innsjøer % % 80 % % % 50 % % % 20 % % 0 0 % Klassifisert Ukjent Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig

25 Økologisk tilstand for kvalitetselementer: KYST Kystvann: 2282 VF Kystvann 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Klassifisert Ukjent Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig

26 Norske data: Kjemisk tilstand 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kjemisk tilstand Norge (% VF, inkl. udefinert) Alle (28249) Elver (19542) Innsjøer (6425) Kyst (2282) Kjemisk tilstand Norge (antall VF med data) Alle (28249) Elver (19542) Innsjøer (6425) Kyst (2282) Kjemisk tilstand EU God Dårlig Udefinert God Dårlig Er upbts inkludert her? Hvilke stoffer gir oftest dårlig tilstand? Hvilken EQS verdi er brukt for kvikksølv og andre upbts? Hvorfor er det så stor forskjell på Norge og Sverige?

27 Innspill fra forskere til revisjon/evaluering av WFD Oppsummering av artikkel publisert i Science of the Total Environment i januar 2019 (open access) Basert på EU FP7 prosjektet MARS: Managing Aquatic ecosystems and water Resources under multiple Stress

28 Carvalho et al Highlights Implikasjoner: Mer overvåking må til, ta i bruk innovative metoder, Vis endring pr. kvalitetselement (KE), bruk det verste styrer med vett og forstand (ekskluder svært usikre KEs) 42% av alle vannforekomster er eksponert for >2 påvirkninger. Tiltaksplaner må baseres på kunnskap om interaksjoner mellom fler-påvirkninger. Tidsfrist for oppnåelse av miljømål må være realistiske mht forsinkelser i den økologiske responsen på tiltak. Vanndirektivet må reflekteres/kobles bedre mot andre sektor-lovverk (vannkraft, landbruk, akvakultur, flom) Forvaltningsplaner må fortsette også etter 2027.

29 Hovedtema og anbefalinger Hovedtema: Utsnitt fra Graphical Abstract 1: Mer og bedre overvåking og klassifisering av tilstand (som grunnlag for tiltak) 2: Forbedre tiltaksplaner og gjennomføring, inkl. forståelse av årsak virkning, samt effekter av fler-påvirkninger 3: Bedre integrering med andre sektor-lovverk, nytteverdien av tiltak må drøftes med og vises til påvirkere og brukere

30 Spørsmål? Takk for oppmerksomheten Foto fra EEA presentasjon nov 2018, Peter Kristensen, EEA