Botngårdselva + Vannforskriften. Bakgrunn, Status, Prosessen og Framdrift

Transkript

1 Botngårdselva + Vannforskriften Bakgrunn, Status, Prosessen og Framdrift

2 1. Bakgrunn for Botngårdselva prosjektet Vannforskriften = Vannforvaltning Vannforskriften definerer hva god vannmiljø er: målet er god økologisk og god kjemisk tilstand Hvordan oppnå målet > organisering og samarbeid > tenker og jobber helhetlig! Prosjekt Nordre Fosen Vannområde Politisk orientering om vannforskriften: om bakgrunnen, formålet, organisering, status og fremdrift Tiltak for vannforekomster som er i risiko, bl.a. Botngårdselva

3 Organisering av arbeidet 11 Vannregioner i Norge (101 vannområder i Norge) 12 Vannområder i Trøndelag Vannområde: Nordre Fosen

4 I Vannområde Nordre Fosen Samarbeid: 6 deltagende kommuner 439 Vannforekomster: elver og bekker innsjøer - 14 grunnvann - 88 kystvann

5 Organisering + Koordinering VRM (Vannregionmydigheten) > STFK VRU (Vannregionutvalg) Prosjektgruppen Lokal referansegruppen

6 Fremdriftsplan vannforskriften Pilot i 29 vannområder Planlegging: Gjennomføring: landsdekkende gjennomføring (inkl.nfvo) Planlegging: Gjennomføring:

7 Forvaltningsplan og tiltaksprogram Vesentlige vannforvaltningsspørsmål: beskrives de viktigste utfordringene for vannmiljøet i vannområdet. Grunnlaget for arbeidet i 2013 > tiltaksanalyse Forvaltningsplan = regional plan: tilstanden til vannforekomstene og de ulike påvirkningene (forurensning, biologiske påvirkninger, fysiske påvirkinger). Tiltaksprogram: er regionalplanens sin handlingsdel, inneholder gjennomførte og planlagte tiltak som skal bidra til at miljømålene som er satt nås. Fravik av miljømålene gir grunnlag for å fremme innsigelse til de aktuelle arealplanene! Om Botngårdselva side 155 i tiltaksprogrammet > fysisk påvirkning > tiltak

8 Skala med 5 tilstandsklasser og grensen Både økologisk tilstand og kjemisk tilstand må være god for at vannforekomstene skal få betegnelsen god miljøtilstand

9 2. Status: moderat Botngårdselva har et moderat tilstand: økologisk og fysisk (vandringshinder) og kjemisk (forurensning) Målet av vannforskriften: oppnå god vannmiljø innen 2021 Risiko for miljømålet ikke nås innen 2021 Hvordan forbedre den økologiske tilstanden? Hvilke tiltak?

10 2 vandringshinder i Botngårdselva - Kulverten under FV 710 og - Gamle mølla

11 Botngårdselva: kulverten under FV 710

12 Botngårdselva: ved gamle mølla

13 Prosessen og framdrift: Fisketiltaksmøte bl.a. om Botngårdselva (Mølnargården) Temamøte om Botngårdselva (Tinbua): - Invitasjon: Hvordan utbedre vandringshinder og hvilke andre tiltak kan gjennomføres for at elva kan framstå som mere attraktiv i kommunesenteret - Relevante interessenter (bl.a. SVV, FM, ØBJF) ift vannforskriften og sentrumsutvikling: Undersøkelser: Statens Vegvesen > NINA+Asplan Viak NFVannområde > Prosjektgruppe Botngårdselva > fokus på den økologiske tilstanden > overvåkningsmidler fra Fylkesmannen > NINA > problemkartlegging Botngårdselva

14 Undersøkelser > resultater > mer bevis Statens Vegvesen: SVV har engasjert konsulenter: NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) og Asplan Viak for å ta en gjennomgang og kvalitetssikre eksisterende kunnskap om vandringsmuligheter og umuligheter > vandringshindre for fisk forbi veikrysninger som Statens Vegvesen har ansvaret for i Sør Trøndelag fylke. Undersøkelser i Resultater ang. Botngårdselva :.i september 2015 >>

15 Resultater: Rapport NINA (05.15) gjennomgang av vassdragene og vurdert status og behov for tiltak (med en prioritert klassifisering) << Oppgangsforholdene for laks og sjøørret i Botngårdselva er vanskelig sammenlignet med naturtilstand som følge av veikrysningen under FV 710. Fisk passerer trolig, men vandringsvinduet er betydelig innsnevret, og kan ha økologiske konsekvenser i form av redusert laks- og sjøørretbestand i vassdraget >>. Basert på tilgjengelig kunnskap om veikrysningen i Bergan (2014b) og vassdragets verdi for sjøørret og laks, settes fargekode oransje med prioriteringsnummer 1. (side 62 i rapporten: Fiskevandringer forbi veikrysninger i små vassdrag i Sør-Trøndelag, Vannregion Trøndelag. NINA rapport 1141, 98 s.+vedlegg) Oransje statuskode betyr at kulvert er klart vandringshindrende og Prioriteringsnummer 1 er høy prioritering, dvs stor nytte for fisken hvis vandringshindret fjernes.

16 Resultater: Rapport Asplan Viak (9.15) har vært engasjert for å utarbeide alle forslag til fysisk tekniske tiltak, hydrologiske vurderinger og kostnadsberegninger for prioriterte veikrysninger. Forslag til (fysisk-teknisk) tiltak: Terskelbasseng ved utløpet (slik at vannspeil ved utløp heves og en kulp etableres) Kostnadsoverslag: NOK Terskelbasseng bør være tilstrekkelig til å forbedre hydraulisk strømning i kulverten. (side 21 Rapport: Utbedring av vandringshinder asplanviak.no) Kanskje, men ikke foreslått: - Terskler i kulvert (vedlikehold+vurdere skadepotensialet ved flom mot gevinst for fisken!) - Bygge en ny kulvert (kostnader..kombinere arbeid med arbeid)

17 NFVannområde + NINA NFVannområde > Prosjektgruppe Botngårdselva > fokus på den økologiske tilstanden > overvåkningsmidler fra Fylkesmannen > NINA (6.15) > problemkartlegging Botngårdselva info viktig ift søknad om fisketiltak, evt. fisketrappe (henvisning til Temamøte om Botngårdselva). Søknaden ble sendt til STFK.* Undersøkelser NINA høst 2015 Hovedpoengene (NINA mini-rapport, 10.15) i stikkordsform: Veikrysningen i Bottengårdselva er sterkt vandringshindrende. Det er 90% (anslag) eller mer reduksjon av laks ovenfor veien sammenlignet med nedenfor. Demningen er vandringshindrende. Begge disse ingrepene til sammen hindrer oppgangsfisk vesentlig, og trolig selekterer de på bestemte fiskestørrelser. Her anbefales tiltak..

18 Søknad om fisketiltak 2016* Tilsendt STFK Problembeskrivelse: vandringshinder under FV 710+ved gamle mølledemning Fokus på gamle mølledemning > henvisning til tidl.nina rapport fra 2014 : Eldre konstruksjon (demning) står i dag uten funsjon, men bidrar til vanskelige oppgangsforhold for anadrom laksefisk. Kåre O. Myhre: treppedesigner om fisketrapp v/mølledammen > ikke ferdig prosjektert og mulig løsning er skissert av Fylkesmannen. Kostnadene avhenger av hvilken teknisk løsning som velges. I tillegg tilsendt STFK (10.15): info fra mini-rapport NINA STFK: det finnes midler til alle som har søkt..

19 Konklusjoner Faktum: Vandringshinder i Botngårdselva Begrunnelsen finnes i rapport. fra ekspert. Det er derfor ønskelig å få gjennomført de tiltakene som er nødvendige for å få elva opp i: god økologisk tilstand, jfr. EUs vanndirektiv! STFK: Det forventes penger mht søknad om fisktetiltak.. SVV: Botngårdselva er ikke prioritert i 2016 men det kan endres..evt.konkrete prosjekter som er pågang.. henvisning til prosjekt Botngårdselva..for å forbedre den økologiskse tilstanden i B.elva > evt. fiskektrappe Veien videre.

20 Takk for oppmerksomheten!