Nyttekostnadsvurderinger hvordan kan de brukes i tiltaksvurderinger?

Transkript

1 Nyttekostnadsvurderinger hvordan kan de brukes i tiltaksvurderinger? Kristin Magnussen Vista Analyse (kristin.magnussen@vista-analyse.no)

2 Innhold i presentasjonen: Om nytte og kostnader og kostnadseffektivitet i vanndirektivet og vannforskriften Hva menes med «nytte» i samfunnsøkonomiske analyser Nyttevurderinger og økosystemtjenester Nyttevurderinger for å vurdere unntak på grunn av «uforholdsmessig store kostnader» Nyttevurderinger for å motivere og forstå betydningen av å gjennomføre tiltak for bedre vannmiljø

3 Om nytte og kostnader og kostnadseffektivitet i vanndirektivet og vannforskriften (1) Økonomiske vurderinger og analyser inngår som sentrale deler i utarbeidelse av tiltaksprogram og i forvaltningsplaner. I EUs vanndirektiv omtales bruk av økonomiske vurderinger og analyser i følgende artikler: Artikkel 4: Begrunnelser av unntak (uforholdsmessige kostnader). Artikkel 5: Økonomisk analyse av vannbruk med utdyping i Vedlegg III: Økonomisk analyse. Artikkel 9: Kostnadsdekning for vanntjenester, samt vannprising. Artikkel 11: Kost/effekt av tiltak og kombinasjon av tiltak, samt økonomiske virkemidler. I tillegg under utvelgelse av sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) og indirekte under vurdering av miljømål for SMVF.

4 Om nytte og kostnader og kostnadseffektivitet i vanndirektivet og vannforskriften (2) Utgangspunkt: Fastsette standard miljømål som innebærer minst god økologisk og kjemisk status for alle vannforekomster Målet for den økonomiske analysen blir dermed å finne fram til de tiltakene som på billigste (mest kostnadseffektive) måte oppfyller miljømålet Dermed er kostnadseffektivitetsanalyse et godt virkemiddel for å oppfylle dette kravet Veiledningsmateriellet for vannforskriften spesifiserer at det skal gjennomføres kostnadseffektivitetsanalyser.

5 Om nytte og kostnader og kostnadseffektivitet i vanndirektivet og vannforskriften (3) Formelle krav om nyttevurderinger kommer først og fremst ved vurdering av unntak/mindre strenge miljømål («uforholdsmessig store kostnader»), men Mye av begrunnelsen for tiltak for å oppnå god vannmiljøkvalitet er ut fra økonomiske og velferdsmessige forhold. Jf. bl.a. kommentar fra EU-kommisjonen til planarbeidet i første planfase: The WFD objective of good status is necessary to ensure long term availability of sufficient water of good quality. Achieving good status for all waters will allow aquatic ecosystems to recover and to deliver the ecosystem services that are necessary to support life and economic activity that depend on water.

6 Hva menes med «nytte» i samfunnsøkonomiske analyser (1) -Med nytten av endret vannkvalitet menes både nytte knyttet til praktisk bruk av vannforekomsten (for eksempel fordi man nå kan bade i vannforekomsten eller har fått drikkevannskvalitet); og nytte knyttet til bevaring av god vannmiljøkvalitet selv om vannforekomsten ikke skal brukes til noe bestemt formål.

7 Miljøgodenes totalverdi eller totalnytte, består av følgende nyttekomponenter: Bruksverdi; verdier knyttet til bruk av godet. - direkte bruksverdi: F.eks. verdien av fiskeressurser, rekreasjon: bading, fiske, opphold ved vann - indirekte bruksverdi : F.eks. se på og fotografere vannmiljø, rensefunksjoner i vassdrag - opsjonsverdi: muligheten til å bruke ressursen i fremtiden. Ikke-bruksverdi; verdien av godet uten tanke på egen bruk, men knyttet til å ville bevare den for seg selv og andre i dag (Eksistensverdi) og for fremtidige generasjoner (Bevaringsverdi).

8 Hva menes med «nytte» i samfunnsøkonomiske analyser (2) Ikke alle virkninger kan meningsfylt verdsettes i kroner Det er viktig å fange opp både de virkninger som prissettes og de som ikke (kan) prissettes, for å gjøre fullstendige nyttevurderinger. For å fastsette den totale samfunnsøkonomiske verdien av en endring i kvalitet eller mengde av for eksempel godt vannmiljø, forsøker vi å finne totalverdien av endringen.

9 Monetær verdsetting Kvantitativ vurdering Monetær: for eksempel unngåtte kostnader til vannrensing, verdi av matforsyning, verdi av lagring av karbon Kvantitativ: for eksempel kubikkmeter renset vann, tonn lagret karbon, andel av befolkningen som blir berørt av tap av matforsyning Kvalitativ gjennomgang Kvalitativ: Omfang og viktighet av økosystemtjenester fra ulike økosystemer, og kunnskapshull Omfanget av økosystemets tjenester understøttet av biodiversitet

10 Nyttevurderinger og økosystemtjenester (1) Med økosystemtjenester menes de godene fra økosystemene som gir oss mennesker nytte. Naturen blir sett i et menneskelig perspektiv, men med utgangspunkt i en økosystembasert tankegang. Begrepet økosystemtjenester er blant annet brukt i Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), og i det omfattende prosjektet The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB) i EU- og UNEP-regi. I Norge nedsatte regjeringen høsten 2011 et ekspertutvalg som skal vurdere bruk og verdsetting av økosystemtjenester i en norsk sammenheng. «Økosystemtjeneste-utvalget» skal avgi sin innstilling i form av en NOU i løpet av august 2013.

11 Oversikt over ulike økosystemtjenester (ØT) i ferskvann Støttende ØT/Habitattjenester Primær-produksjon Vedlikehold av biogeokjemiske sykluser Vedlikehold av næringsnett-dynamikk Vedlikehold av biodiversitet Vedlikehold av habitater (leveområder) Vedlikehold av resiliens Regulerende ØT Klimaregulering Påvirkning på luftkvalitet Reduksjon av ekstreme hendelser Flomregulering Erosjonshindring/ reduksjon Vannbehandling/ rensing Biologisk kontroll Produserende (forsynende) ØT Produksjon av mat Ferskvannsforsyning Råmaterialer Forsyning av genetiske ressurser Medisinske ressurser Dekorative ressurser (Energiforsyning fra havet Forsyning av areal og vannveier) Kulturelle ØT Rekreasjon og reiseliv Estetiske verdier Vitenskap og utdannelse Inspirasjon for kultur, kunst og design Grunnlag for åndelige opplevelser Vedlikehold av genpool Tilbakeholdelse av sedimenter (sediment-retensjon) (Pollinering Næringsstoffkretsløp og opprettholdelse av jord)

12 Sammenheng mellom biologisk mangfold (økosystem), økosystemfunksjoner og tjenester og nytte Vedlikeholds- og restaureringskostn ader Økonomiske og sosiale verdier Biologisk struktur eller prosess Funksjon Samlet belastning fra ulike kilder Tjeneste Nytte (verdi) Belastninger Mellomprodukter Sluttprodukter

13 Nyttevurderinger for unntak på grunn av «uforholdsmessig store kostnader» (1) Unntaksveilederen: en integrert del av miljømålene som er fastsatt i vanndirektivet (vannforskriften), er de såkalte unntakene : i) utsatte frister ( 9) ii) mindre strenge miljømål ( varig unntak - 10) iii) midlertidig forringelse ( 11) iv) nye inngrep/endret aktivitet ( 12). I de fleste tilfeller der unntak skal vurderes, kommer begrepet uforholdsmessige (store) kostnader til anvendelse Unntaksveilederen diskuterer begrep og vurderinger, men det gis ingen konkret oppskrift for vurdering av uforholdsmessige kostnader. Åpnes for å trekke inn noe ulike vurderinger.

14 Nyttevurderinger for å motivere og forstå betydningen av å gjennomføre tiltak for bedre vannmiljø Foto: Bjørn Faafeng, NIVA. Forside på Vista-rapport 2012

15 Illustrasjon av nåværende miljøtilstand og målsetting om god miljøtilstand Environmental quality level Natural level Good environmental quality level Year

16 Eksempel på nyttevurdering (1): Et vannområde (en kommune) med miljømål i tråd med vannforskriften, har rangert tiltak i en kostnadseffektivitetsanalyse og beregnet totale tiltakskostnader for å nå målene. Beregning av tiltakskostnader Tar utgangspunkt i beregnede totale kostnader for å oppnå miljømålene og vil vurdere om nytten ser ut til å stå i forhold til kostnadene. Nåverdien av kostnadene til tiltak utover dagens er beregnet til ca. 800 millioner kroner

17 Eksempel på nyttevurdering (2): Nyttevurdering ved å beskrive nytten for ulike brukerinteresser Aktuelle brukerinteresser vil variere mellom vannområder/ vannforekomster: Viktig å identifisere hvilke brukerinteresser som kan bli berørt i det aktuelle tiltaksområdet. En god huskeliste for mulige positive effekter av tiltak, kan være å ta utgangspunkt i oversikt over økosystemtjenester i vann/vassdrag/kystområde Egnethet for drikkevann, jordvanning, fiskemuligheter, bademuligheter og muligheter for fremtidig bruk av vannforekomsten kan bli bedret Forbedringen kan også ha stor betydning for plante- og dyreliv i vann.

18 Oversikt over ulike økosystemtjenester (ØT) i ferskvann Støttende ØT/Habitattjenester Primær-produksjon Vedlikehold av biogeokjemiske sykluser Vedlikehold av næringsnett-dynamikk Vedlikehold av biodiversitet Vedlikehold av habitater (leveområder) Vedlikehold av resiliens Regulerende ØT Klimaregulering Påvirkning på luftkvalitet Reduksjon av ekstreme hendelser Flomregulering Erosjonshindring/ reduksjon Vannbehandling/ rensing Biologisk kontroll Produserende (forsynende) ØT Produksjon av mat Ferskvannsforsyning Råmaterialer Forsyning av genetiske ressurser Medisinske ressurser Dekorative ressurser (Energiforsyning fra havet Forsyning av areal og vannveier) Kulturelle ØT Rekreasjon og reiseliv Estetiske verdier Vitenskap og utdannelse Inspirasjon for kultur, kunst og design Grunnlag for åndelige opplevelser Vedlikehold av genpool Tilbakeholdelse av sedimenter (sediment-retensjon) (Pollinering Næringsstoffkretsløp og opprettholdelse av jord)

19 Eksempel på nyttevurdering (3): TOTAL ØKONOMISK VERDI AV (ENDRINGER I) MILJØGODER/ MILJØKVALITET I. BRUKSVERDIER Husstander Drikkevann Fritidsfiske Friluftsliv Bading (opplevd kvalitet) Annet friluftsliv. Industri og næringsliv Yrkesfiske Fiskeoppdrett Landbruk Vannkraft Annen industri og næringsliv Indirekte bruksverdier Økosystemfunksjoner (F.eks. flomdemping, naturlig rensing og drenering m.v.) III. IKKE-BRUKSVERDIER (Eksistens og bevaringsverdi av økosystemer i vann) Biologisk mangfold Andre ikke-bruksverdier knyttet til vannmiljøkvalitet

20 Eksempel på nyttevurdering (4): Tabell 9.7: Eksempler på nytteeffekter uttrykt i fysiske måleenheter. Nytteeffekt Mulig fysisk måleenhet Langelven Fritidsfiske Økt utbytte, kg fisk og antall solgte fiskekort Aktuell Yrkesfiske Økt utbytte, kg fisk Ikke aktuell Akvakultur Økt utbytte, kg/hl fisk og skalldyr Ikke aktuell Vannkraft Økt produksjon, kwh Ikke aktuell Råvann industri Økt antall m 3 vannmengde til produksjon/ reduserte rensekostnader Ikke aktuell Annen industri og Endret verdi av tomter, økt turisme, reduserte rensekostnader for industrivann- Aktuell? næringsliv og jordbruksvann, andre fordeler for industri og næringsliv Jordvanning Økt utbytte i avling, div. landbruksprodukter Ikke aktuell? Drikkevann Økt antall m 3 råvann av tilfredsstillende kvalitet Aktuell Rekreasjon og friluftsbad Naturvern (ikkeprissatte) Økt antall badeplasser, økt antall bruksdøgn Økt antall km/km 2 intakt vannforekomst, økt antall bevarte biotoper og arter, økt bioproduksjon etc. Aktuell Aktuell

21 Hva kan nytten av vannkvalitetsforbedring være uttrykt i kroner? Finnes noen undersøkelser som prissetter noen av nyttekomponentene (økosystemtjenestene) i norske vann, vassdrag og kystområder, men for en del goder og tjenester foreligger få eller ingen data Eksempler på undersøkelser: Nytten av forbedret vannmiljøkvalitet i Vansjø- Hobøl/Morsa, Orrevassdraget, Langenvassdraget, vassdrag i Melhus m.fl. (eutrofiering) Nytten av reduserte miljøgifter (oppheve kostholdsråd) (Grenlandsfjordene) Nytten av flomregulering, Nytten av drikkevann, jordbruksvanning etc. kan beregnes

22 Eksempel på beregning av redusert fisk og muligens fiske pga. redusert sukkertare i Nordsjøen-Skagerrak

23 Eksempel på nyttevurdering for sammenligning med kostnader: Nyttevurderinger uttrykt i kroner :Vi vil først se hva nytten for hver husstand må være for at nytten skal være minst like stor som kostnadene: Per var det innbyggere i «vår» kommune (som utgjør et vannområde). Hvis vi tar utgangspunkt i husstander, 40 års levetid for prosjektet og folks betalingsvillighet og 4 % diskonteringsrente, kan vi regne oss fram til hva betalingsvilligheten må være i tillegg til det som betales allerede i dag for at nytten skal være minst like stor som kostnaden. Vi finner da at den årlige betalingsvilligheten må være på ca. kr per år (i 40 år). Dette beløpet kommer i tillegg til det som betales i dag, fordi betalingsvilligheten er innhentet som et tillegg til dagens utgifter.

24 Eksempel på nyttevurdering for sammenligning med kostnader (6): For vurdering av om kostnadene ved tiltak kan begrunnes ut fra positive effekter for brukere, miljø og samfunn: Virker det rimelig at betalingsvilligheten er så stor som beregnet for hver husholdning i 40 år? Er det flere enn dem vi har beregnet betalingsvillighet for, som har nytte av tiltakene? (Ved vurdering av uforholdsmessig store kostnader: Hvor mye større må kostnadene være enn nytten for at kostnadene skal være uforholdsmessige??)

25 Hva kan gjøres mht nyttevurderinger i vannområde/vannregion? Identifisere og beskrive hvilke økosystemtjenester/goder/ brukerinteresser som blir påvirket som følge av tiltaksplanen Kvantifisere tjenestene så langt det er mulig Prissette tjenester som relativt enkelt kan prissettes (f.eks. drikkevann, jordbruksvanning) Eventuelt gjøre vurderinger av andre vanskeligere prissatte tjenester med bakgrunn i tidligere gjennomførte studier «overført» til forholdene i eget vassdrag Beskrive hvilke fordeler tiltaksplanen som gir god miljøtilstand vil gi til brukere, miljø og samfunn Mtp. vurdering av uforholdsmessige kostnader/unntak: Gjøre vurderinger som beskrevet ovenfor for å vurdere om det KAN være aktuelt med utsettelse/mindre strenge miljømål (unntak)

26 Noen aktuelle veiledere og rapporter:

27 Takk for oppmerksomheten!

28