VERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER

Transkript

1 SSØ - Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse VERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER Ståle Navrud Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB)

2 Innhold Hva er fellesgoder? Hvordan verdsette fellesgoder? Skadefunksjonsmetoden Verdsettingsmetoder Eksempler: - Vannkvalitet - Liv og Helse -Støy Pålitelighet / Usikkerhet Hvordan håndtere effekter som ikke verdsettes?

3 Hva er fellesgoder? Samfunnets velferd er summen av alle individers nytte. Individer får nytte av konsum av private goder og fellesgoder. Fellesgoder er goder som er tilgjengelig for alle, og for et rent fellesgode vil et individs nytte av fellesgodet ikke påvirke andre individers nytte av fellesgodet; dvs. ikke-ekskluderende og ikkerivaliserende i konsum omsettes ikke i markedet ingen markedspris

4 Hvordan verdsette fellesgoder? Måle nytte i form av betalingsvillighet. Hvor stor del av inntekten er folk villige til å gi fra seg (Betalingsvillighet WTP) for å få en miljøforbedring Q 0 -> Q 1 og fortsatt ha samme nyttenivå som før miljøendringen V(p, Q 0, I) = V (p, Q 1, I WTP) = U 0

5 Betalingsvillighet kan inndeles etter hva som motiverer den: Total Økonomisk Verdi en marginal miljøendring: 1) Bruksverdi a) konsumerende (nærings- og rekreasjonsfiske, jakt) b) ikke-konsumerende (båt, bading, friluftsliv, se kulturminner) c) opsjonsverdi (verdien av å ha mulighet til bruk i framtida) 2) Ikke-bruksverdi (Passiv bruksverdi) Verdien av fellesgoder uten tanke på bruk, men vil bevare den for seg selv og andre i dag (Eksistensverdien) og for framtidige generasjoner (Bevaringsverdien) Kvasi-opsjonsverdien (økonomenes føre-var -prinsipp) = Korreksjonsfaktor ved irreversible inngrep

6 Total nytte Samfunnsøkonomisk nytte av et prosjekt som gir forbedret miljøkvalitet /redusert helserisiko = Berørte individers samlede betalingsvillighet WTP tot = n x WTP i hvor n = antall berørte husstander, og WTP i = Betalingsvillighet for gjennomsnittlig husstand i for spesifisert forbedring i miljøkvalitet/ redusert helserisiko Størrelse på berørt befolkning er viktig (lokal, regional, nasjonal)

7 Skadefunksjonsmetoden Tiltaksplan Redusert utslipp Spredningsmodell Reduserte konsentrasjoner Dose-responsfunksjoner Reduserte Miljø- og helseeffekter Økonomiske Verdsettingsmetoder Ny studie eller overføring av nytteanslag (benefit transfer) Samfunnsøkonomisk Nytte

8 Verdsettingsmetoder 1) Ny fullstendig studie 2) Nytte-overføring i tid og/eller rom av resultater fra tidigere studier (Benefit transfer) gj.snitt. BV (enhetsverdi), BV- funksjon, meta-analyse 3) Kombinasjon av 1 og 2, hvor en mindre omfattende ny studie (med redusert utvalg) gjennomføres for å redusere usikkerheten ved nytteoverføring Indirekte Direkte Avslørte preferanser Oppgitte preferanser Reisekostnadsmetoden Hedonisk prising (HP) Kostnader ved forebyggende og reparerende tiltak Valgeksperimenter Markedspriser Kostnader ved å erstatte tapte tjenester/goder Betinget Verdsetting (Contingent Valuation)

9 Betinget Verdsetting - Contingent Valuation (CV) 1. Scenariobeskrivelse beskrivelse av effektene uten og med tiltaksplan for reduserte utslipp (vitenskaplig korrekt, men forståelig for folk flest) 2. Beskrivelse av tiltaksplanen som skal gi den beskrevne effekten. 3. Betalingsmåte (for eksempel økt eller ny, øremerket kommunal avgift); Må være realistisk og rettferdig (dvs. det må være sannsynlig at de må betale, og at alle forurensere bidrar) 4. Betalingsvillighetsspørsmål: Hva er det meste din husstand er villig til å betale per år i økt kommunal avgift? for å oppnå den beskrevne miljøeffekten eller Tiltaksplanen koster X kr per husstand per år i økt kommunal avgift. Er du for eller imot planen? (Beløpet X varieres mellom ulike deler av utvalget og andelen for planen registreres). Årsak til nullsvar kartlegges for å skille mellom reelle og protest nullsvar (som har positiv betalingsvillighet, men ikke får uttrykt det) 5. Respondentens vurdering av scenarienes troverdighet undersøkes, betalingsvillighet for ulike omfang av effektene testes, respondentenes holdninger, informasjonsnivå, sosioøkonomiske data (alder, kjønn, utdanning, inntektsnivå osv.)

10

11

12 Dagens situasjon (1995) Fjerning ( ) Reduksjon ( )

13 Nytte av å rydde opp/tildekke forurensede sedimenter i Grenlandsfjorden Original CV-studie (Magnussen og Bergland 1996) : WTP: kr/person/år for å fjerne kostholdsråd i hele området Benefit transfer: Om berørte individer kun er personer (over 18 år) i Skien, Porsgrunn og Bamble (ca innb. pr. 2005), er årlig samfunnsøkonomisk nytte lik mill kr/år; men bedre utgangssituasjon i dag og individuell nytte representerer husstandens nytte ca. 25 mill 2005-kr/år for fjerning av dagens kostholdsråd; men nytte også for befolkning i større områder?

14

15

16

17

18 Rekreasjonsverdi av fritidsfiske Vassdrag Vikedalselva Audna Lauvann Rekreasjonsverdi pr. fiskedag TK 149 kr kr BV 141 kr kr TK 231 kr kr BV 101 kr kr TK 128 kr kr BV 82 kr -111 kr TK = Transportkostnadsmetoden; BV = Betinget verdsetting Alle beløp i 1994 kroner Studiene brukt for NKA av kalking av forsurede vassdrag, for eksempel Audna N/K = 4

19 Helse: Luftveissykdommer forårsaket av luftforurensning Symptom Hoste Bihuler Sår hals Kløende øyne Hodepine Pustebesvær Bronkitt (akutt) WTP for å unngå én dag med symptomet (2005-NOK) Kilde: Navrud, 2001; SFTs LEVE-prosjekt

20 Liv : Verdi av statistisk Liv (VSL) WTP for liten dødsrisikoreduksjon multiplisereres opp til dødsrisiko =1, dvs. VSL Grafisk hjelpemiddel 5 av av 1000 VSL (Ulykke) = 15 mill kr VSL (Miljø) = 11 mill kr Verdi av leveår (VOLY): kr (full helse) QALY (Kvalitetsjusterte leveår).

21 Eiendomsprismetoden (Hedonic Pricing - HP) Markedspris uttrykker husstandenes betalingsvillighet for bolig/hytte, dvs. den nytte (nåverdi) de tror de vil ha samlet sett over tid av alle karakteristika ved boligen, inklusive miljøkvaliteter. Statistisk regresjonsanalyse brukes for å finne den separate verdien av forskjeller i miljøkvalitet.

22 Hedonisk prisfunksjon Eiendomspris = α + b 1 S + b 2 A + b 3 N + b 4 E + e Kategorier og eksempler på variable i en hedonisk prisfunksjon: Kategori av variable Eksempel på variable i ulike kategorier Strukturelle (S) Boligareal, antall soverom, balkong eller ikke, garasje eller ikke, tomtestørrelse etc. Avstand (A) Avstand til busstopp, bysenter, skole, butikker etc.. Naboforhold (N) Gjennomsnittsalder, nasjonaliteter, kriminalitet, kvalitet på skoler etc. Miljø(E) Støynivå, luftforurensningsnivå, vannkvalitet, strandlinje eller ikke, kostholdsråd i fjorden eler ikke, kvaliteten på utsikt fra eiendommen etc.

23 Pålitelighet / Usikkerhet Bruksverdier kan delvis verifiseres i markedet (for eksempel leie av fiskevald) Faktisk kontra hypotetisk betalingsvillighet viser at ikke-bruksverdiene observert i originalstudiene finnes, men er mer usikker enn bruksverdiene Overføringsfeil (benefit transfer): - nasjonalt internasjonalt + 40 %

24 Hvordan håndtere effekter som ikke verdsettes? Viktig å beskrive/kvantifisere fysisk effekt! Tabell for effektene med +, -, 0,? Konsekvensvifte (VD - Håndbok 140) Konsekvensens betydning ( ) = Ressursens Verdi & Inngrepets omfang Kritisk verdi Hvor stor må ikke-verdsatte effekter være før nåverdi blir negativ/positiv (Krutilla-Fischer algoritmen)

25