Verdsetting av estetiske effekter av kraftledninger

Transkript

1 PTK Verdsetting av estetiske effekter av kraftledninger Kristin Magnussen

2 Verdsetting av estetiske effekter av kraftledninger Hva jeg skal snakke om: Hvorfor verdsette slike effekter? Hvordan verdsette? litt om metoder Hva kjennetegner en god verdsettingsstudie? Eksempler på verdsetting av estetiske effekter av kraftledninger i Norge

3 Hvorfor verdsette? - Mange uttrykker at de vil unngå luftledninger, men det innebærer også kostnader. Må derfor på en eller annen måte vurdere om nytten står i forhold til kostnadene. Økonomisk verdsetting er EN måte å vurdere nytten på som enkelt og direkte kan sammenlignes med kostnadene.

4 Generell tilnærming: Skadefunksjonsmetoden Definere produksjons- og renseteknologi Kartlegge utslipp/påvirkning Beregne endrede konsentrasjoner Effekter på miljø og helse Økonomisk verdsetting av effektene, og utregning av aggregert miljøkostnad

5 Hvordan verdsette landskapsestetiske konsekvenser? Måler folks nytte av å få eller unngå en marginal endring i kvaliteten eller mengden av et fellesgode, for eksempel landskap, gjennom deres Maksimale Betalingsvillighet (BV) (Willingness-to-pay;WTP) ) for å unngå landskapsestetiske effekter. Folks betalingsvillighet (Total Economic Value) er motivert av 1) Bruksverdi (Estetisk konsekvens ved bolig, og konsekvens for rekreasjonsverdi av fottur, jakt, fiske, og opsjonsverdi for rekreasjon i urørt område) 2) Ikke-bruksverdi (Eksistens- og bevaringsverdi av urørt landskap)

6 Verdsettingsmetoder for estetiske effekter Aktuelle verdsettingsmetoder: 1) Avslørte preferanser (Revealed preferences) - Eiendomsprismetoden (Hedonic Pricing - HP) Bolig-/hytteområde - Transportkostnadsmetoden (Travel Cost - TC) Rekreasjonsområde 2) Oppgitte preferanser (Stated Preferences) - Betinget Verdsetting (Contingent Valuation-CV) - Valgeksperimenter (Choice Experiments - CE) Begge metoder kan brukes i både bebygd og ubebygd område

7 Betinget Verdsetting - Contingent Valuation (CV) 1. Scenariobeskrivelse beskrivelse av fellesgodet uten og med tiltaket som skal redusere/unngå effekten på landskapsbildet - Verbal beskrivelse (kort), kart og visualisering av konsekvens på landskapsbildet - Må være vitenskaplig korrekt, men samtidig forståelig og akseptabel for alle. 2. Beskrivelse av tiltaket (for eksempel jordkabel, endret trasé, utseende og farge master/luftledning etc.) som skal gi den beskrevne effekten. 3. Betalingsmåte (for eksempel tillegg til nettleie/strømregning); Må være realistisk og rettferdig (dvs. sannsynlig at de må betale, og at utbygger bidrar) 4. Betalingsvillighetsspørsmål: Hva er det meste din husstand er villig til å betale per år i økt strømregning? for å unngå den? Vis betalingskort eller Tiltaket koster X kr per husstand per år i økt strømregning. Er du for eller imot tiltaket? (Beløpet X varieres mellom ulike deler av utvalget, og andelen for planen registreres). Årsak til nullsvar kartlegges for å skille mellom reelle og protest nullsvar (dvs. som har positiv betalingsvillighet, men ikke får uttrykt det) 5. Respondentens vurdering av scenarienes troverdighet undersøkes, betalingsvillighet for ulike omfang av effektene testes, respondentenes holdninger, informasjonsnivå, sosioøkonomiske data (alder, kjønn, utdanning, inntektsnivå osv.)

8 Viktig å definere berørte husstander Berørte husstanders samlede betalingsvillighet (BV total ) for å unngå estetiske effekter av luftledninger BV total = N x BV mean hvor N = antall berørte husstander (lokalt, regionalt, nasjonalt), og BV mean er gjennomsnittlig BV/husstand/år

9 FORBEREDELSER OG GJENNOMFØRING Valg av alternativer/ tiltak som verdsettes, design og utforming av spørreskjema Visualisering av alternativer Fokusgrupper Pilottesting Utforming av spørreskjemaer Innhenting av verdsettingsdata sampling (herunder valg av intervjumetode) Utvalg og utvalgsstørrelse Gjennomføre intervjuer Analyse av resultater Rapportering

10 Verdsettingsstudier i Norge TO større studier av estetiske effekter av luftlinjer i Norge (i tillegg til hovedoppgaver (Gurholt (1998) og Marthinsen (2007)) som var pilottester for de to hovedundersøkelsene. Kan også dra nytte av CV- og CE-studier av estetiske effekter av vindkraft, veganlegg og kulturlandskap.

11 Norske verdsettingsstudie nr (1): Navrud, Ready, Magnussen og Bergland (2002 og 2008) - Betalingsvillighet for å unngå estetiske effekter av oppgradering av eksisterende luftlinje i Abildsø-området ved å legge jordkabel. - NFR-prosjekt; samarbeid med NVE Kombinert CV- og CE-studie Verdsatte kun estetisk effekter (ikke EMF) 2 fokusgrupper á 6-8 personer; pilottest 50 resp. 604 husstander i Oslo i bydelen og nabobydeler (Manglerud, Østensjø, Bøler, Lambertseter) Personlig intervju, november januar 1999

12 Det arbeides med en plan for oppgradering av deler av kraftnettet i Oslo. Det gjenstår å bestemme seg for hvor stor del av de nye kraftledningene som eventuelt skal legges i bakken. Jordkabler koster mer enn å henge nye luftledninger i eksisterende master. Mer jordkabel vil dermed føre til økt nettleie, og dermed økt strømregning for alle husstander i Oslo. En slik plan vil inkludere oppgraderingsprosjekter i hele Oslo, og kostnadene vil betales av alle husstander i Oslo, gjennom økt nettleie på strømregningen. Strømregningen består av en kraftpris og en pris for nettleie, - samt moms og avgifter. For bydelene Manglerud, Bøler, Østensjø og Lambertseter er det kraftledningen Abildsø trafostasjon Skullerud og Abildsø trafostasjon Enebakkveien på Lambertseterlinjen det er aktuelt å oppgradere. Det vi vil få vite er om det er pengene verdt å legge luftlinjer i bakken, og hvor mye som eventuelt bør legges. Jeg vil derfor stille en rekke spørsmål om hvor mye hvert av disse alternativene er verdt for deg og din husstand.

13 Traséen på Abildsø Abildsø-traséen som ble verdsatt, ble oppdelt i tre deler, eller linker : Link A: dominert av naturreservatet Østensjøvannet, og rekreasjonsområdet (noen boliger rundt) Link B: område med skole og boliger Link C: hovedsakelig kontor /kommunikasjonsområde, med noe boliger.

14 Resultater I Strekning Gj.snitt BV Antall husstander Total BV for alle berørte husstander BV / husstand / < 1 km fra luftlinje år A mill. kr A+B mill. kr A+B+C mill. kr

15 Resultater II Avstandssone 1 (< 200 m) Avstandssone 2 (200 m - 1 km) Linker Gjennomsnitt Gjennomsnitt A kr 660 kr 190 B kr 411 kr 193 C kr 152 kr 258 A+B kr kr 247 A+B+C kr kr 432 B+C kr 411 kr 337

16 Resultater III Hele 84 prosent av respondentene oppga at beskrivelsen av dagens situasjon stemte, og 94 prosent tror at virkningene av henholdsvis luftlinjer og jordkabler blir som beskrevet. Av alle respondentene var det 68% som svarte at de ville betale noe for å få noe eller hele luftlinjen som jordkabel kr / berørt husstand/ år per km luftledning (for område A+B = 3.2 km). Estimatene er oppgitt i 1999-kr. Laveste estimatet stammer fra CV-metoden, og kan brukes som et konservativt estimat, men er verdi pr. km luftlinje konstant for samme naturtype; varierer BV mellom naturtyper? Potensialet for overføring (benefit transfer) fra denne norske studien er begrenset, spesielt til nye luftledninger i ubebygde områder

17 Norske verdsettingsstudie nr 2 SWECO ved / Magnussen, Navrud, SanMartin og Trædal, Simensen og Valle -Initiert og finansiert av Statnett -CV-studie -Verdsetter kun estetiske effekter -2 fokusgrupper med 6-8 personer (Sjøåsen og Sarpsborg), pilottest 100 personer som del av Masteroppgave + 50 for test av internettutgaven -Mer enn 1000 respondenter i Sør- og Nord-Trøndelag -Mer enn 2000 respondenter i landsomfattende utvalg fordelt på flere delutvalg -Internettundersøkelse, supplert med postal, des 2007 jan 2008

18 Hva er verdsatt? A) Unngå ny luftlinje for Namsos-Roan-traséen hele traséen, deler av traséen, få kamuflerte master B) Unngå luftlinje Vestlandet til Østlandet - Prioritering av ulike terrengtyper: - Fjordlandskap, høyfjell, dalsider med skog, dalbunn i kulturlandskap, tettbygd område C) Ulike prioriterings-, holdnings- og vurderingsspørsmål knyttet til kraftledninger i luft og jordkabel

19 Scenariobeskrivelse og betalingsvillighet Vi vil vise bilder som illustrerer de ulike alternativene. Men husk at bilder bare illustrerer punkter underveis, slik at ikke HELE strekningen vil se ut akkurat som vist på bildene. VIL BILDER, ALTERNATIV 1 Alternativ 1 er nye luftledninger på hele strekningen som vist på bildene (ETT BILDER FRA HVER AV TERRENGTYPENE). Dette alternativet er det billigste og fører ikke til økte kostnader for deg som strømkunde VIS BILDER, ALTERNATIV 2 Alternative 2 er dyrere enn luftledning, nemlig å legge kabel hele strekningen. Hvordan det ser ut uten luftledninger, vises på disse bildene fra de samme stedene.

20 Prinsippskisse mast og kabel

21

22

23 Sentralnett beskrivelse og betalingsvillighet VIS KART 1(Norgeskart med inntegnet eksisterende og planlagt sentralnett) EVT VISE FORDELING AV STRØMREGNING SPM: Hva er det meste din husstand vil betale for at alle de planlagte NYE kraftledningene i sentralnettet (vist som stiplede linjer på kart 1) skal legges som kabel i stedet for luftledninger? VIS BETALINGSKORT +

24

25

26 Betalingskort BETALINGSKORT KRYSS AV FOR DET STØRSTE BELØPET PÅ KORTET SOM DIN HUSSTAND VIL BETALE SOM ET ÅRLIG TILLEGG TIL STRØMREGNINGEN KRONER PER ÅR VIL BETALE

27 HVORFOR IKKE BETALINGSVILLIGHET SPM 8A. Hva er den viktigste grunnen til at din husstand ikke vil betale noe for å unngå kraftledningene slik de fremstår i alternativ 1 Sett ETT kryss Har ikke råd... Det er ikke verdt det... Andre ting er viktigere... Strømmen/elektrisiteten har blitt så dyr i det siste/er så dyr allerede... Ikke rettferdig at vi skal betale... Det er mundighetenes ansvar... Tror ikke på alternativene... Tror ikke jordkabel er noe realistisk alternativ... Trenger ikke mer energi i Norge / Må satse på enøk i stedet... Kan ikke akseptere problemstillingen... Estetiske effekter av vanlige kraftledninger i luft er små... Jeg vil heller ha kraftlinjer i luft enn jordkabel... SPM 11

28 HVORFOR BETALINGSVILLIGHET SPM 11 Hva er hovedårsaken til at du vil betale noe for å få andre 11 alternativer i stedet for standard luftledninger på strekningen Namsos-Roan? KRYSS AV DET SOM STEMMER BEST MED DIN BEGRUNNELSE (KAN SETTE FLERE KRYSS) Viktig for meg å unngå estetiske effekter av kraftledninger i luft. 1, Tenker på at fremtidige generasjoner skal slippe å se kraftledninger i luft... 2, Jeg er mest opptatt av eventuelle syksomsfare av elektromagnetiske felt fra luftledninger 3, Jeg bidrar gjerne til alle miljøformål for å vise at det er viktig... 4,

29 Eksempler på annen nyttig informasjon som samles inn -Vurdere viktighet av forskjellige miljøtiltak, herunder legge om luftledninger til jordkabel -Hvilke forhold om noen- ved kraftledninger og master som opptar respondenten -Velge mellom sentralt høyspentnett eller lokalnett (ut fra priser, lengde man kan få, skisse av hhv sentralt og lokalt nett jf tidligere vist prinsippskisse) -Føler du deg plaget/plager det deg å se kraftledninger i luft? -Tror du forsyningssikkerhet for strøm er like stor ved luftledning og jord/sjøkabel? -Hvis kostnadene var de samme, ville du helst ha luftledninger eller jordkabler? -Hvilken terrengtype vil du prioritere å unngå luftledninger i? (fjordlandskap, høyfjell, skogkledde dalsider, dalbunn i kulturlandskap, tettbebygde strøk)

30 Hvis du ser bort fra kostnadene, vil du da foretrekke luftledninger eller jord- og sjøkabler? (% av utvalg) Ett nasjonalt utvalg Lokalt utvalg Foretrekker luftledninger 6 15 Foretrekke jord- og sjøkabler Vet ikke 11 14

31 I hvilken grad føler du deg plaget av å se luftledninger (% av utvalg) Ett nasjonalt utvalg Lokalt utvalg Voldsomt plaget 2 1 Mye plaget 6 3 Ganske plaget 13 8 Litt plaget Ikke plaget i det hele tatt Liker å se luftledninger 3 2 Vet ikke 2 3

32 Tror du forsyningssikkerheten for strøm er lik ved luftledning og jordkabel (% av utvalg) Ja, forsyningssikkerheten er like stor Nei, luftledninger har større forsyningssikkerhet Nei, jord- og sjøkabler har større forsyningssikkerhet Ett nasjonalt utvalg Vet ikke Lokalt utvalg

33 Benefit Transfer (BT) Ofte ikke tid og/eller penger til å gjøre ny primærstudie Benefit Transfer = Overføre verdi fra primærstudie (Studiested) til stedet en gjennomfører analysen (Analysested) Må ha: - Tilstrekkelig antall primærstudier (designet for BT) og database over studier Benefit Transfer teknikker 1) Enhetsoverføring, f.eks BV/husstand/år - med og uten justeringer (f.eks inntekt) 2) Funksjonsoverføringer i) BV-funksjon fra en studie av samme gode ii) Meta-analyse ( felles BV-funksjon fra flere studier)

34 Utenlandske verdsettingsstudier Meget få CV/CE studier: - Luc Michaud (1995) - CV-studie i Canada og Frankrike om BV for jordkabel for å unngå både estetiske effekter og EMF -Atkinson (2004)- CV-studie (både positiv og negativ BV) for å erstatte eksisterende master med fire typer nytt design av mastene. Verdsetter kun endring i estetiske effekter. 500 respondenter i England og Wales, 500 m 5 km fra luftlinje Flere HP (eiendomspris)-studier -ca. 12 HP studier viser stor variasjon i effekt på boligpriser; -fra -1 % til -38 % redusert boligpris når bolig ligger nær luftlinjer. Gjennomsnittseffekt anslås til -1-9 %.