Samfunnsøkonomiske analyser

Transkript

1 Samfunnsøkonomiske analyser Kan en beregne om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å endre trasé eller legge kabel? Ståle Navrud Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB), Ås e-post:

2 Samfunnsøkonomiske Verdsetting av estetiske analyser konsekvenser ved nettinvesteringer Hvordan verdsette effekter på landskap og miljø? Eiendomsprismetoden (Hedonic Pricing) Folks betalingvillighet i form av økt nettleie (Contingent Valuation)

3 SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER NVE (2004): Kabel som alternativ til luftledning NVE finner ikke grunnlag for å revidere eksisterende praksis for når man bør velge kabel istedenfor luftledning. Krav om kabel bør fortsatt møtes med en konkret vurdering av hvorvidt ekstrakostnadene står i et rimelig forhold til den nytte som oppnås Finansdepartementet (2005): Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Statnett er pålagt å utvikling av nettet innenfor en best mulig samfunnsøkonomisk ramme, dvs. gjennomføre samfunnsøkonomisk analyse jfr. FIN (2005). Her åpnes det for bruk av metoder for verdsetting av fellesgoder, så som de nærføringsulemper luftledninger vil kunne medføre. Jfr. NVE (2004) består disse av: Estetikk/landskap, fuglekollisjoner, og koronastøy, potensielle helseeffekter av EMF (leukemi hos barn; men også subjektiv angst for effekter) Samfunnsøkonomisk nytte av kabel bør utredes

4 HVORDAN VERDSETTE EFFEKTER PÅ LANDSKAP OG MILJØ? Metoder for verdsetting av miljøgoder måler folks nytte av å få eller unngå en endring i kvaliteten eller mengden av et fellesgode, for eksempel landskap, gjennom deres maksimale betalingsvillighet (BV) for å få kabel og dermed unngå landskapsestetiske effekter av luftlinjer Folks betalingsvillighet (BV) er motivert av: 1) Bruksverdi - Unngå estetisk konsekvens ved bolig og fritidshus - Unngå redusert opplevelsesverdi av landskap og rekreasjon, og unngå redusert opsjonsverdi for rekreasjon i urørt område 2) Ikke-bruksverdi (Eksistens- og bevaringsverdi av urørt landskap)

5 Viktig å definere berørte husstander Samlet nytte av å unngå luftledninger = BV /husstand/år x Antall berørte hustander Antall berørte husstander avhenger av om det er et: et lokalt, regionalt, nasjonalt eller globalt gode Dvs. kommune, fylke, Norge eller hele verden (jfr. World Heritage List)

6 Verdsettingsmetoder for estetiske effekter Verdsettingsmetoder: 1) Avslørte preferanser (Revealed preferences) - Eiendomsprismetoden (Hedonic Pricing - HP) Bolig-/hytteområde (estetisk brusksverdi) - Transportkostnadsmetoden (Travel Cost - TC) Rekreasjonsområde (bruksverdi) 2) Oppgitte preferanser (Stated Preferences) - Betinget Verdsetting (Contingent Valuation-CV) - Valgeksperimenter (Choice Experiments - CE) Begge disse metoder kan brukes i både bebygd og ubebygd område for å finne folks velferdstap (bruks- og/eller ikke-bruksverdi)

7 EIENDOMSPRISMETODEN (Hedonisk Prising HP) Markedspris på eiendommen uttrykker husstandenes betalingsvillighet for huset/hytta, som er et pengemål for nytten de forventer å ha av huset/hytta over dens levetid. Dvs. nåverdien av alle karakteristika ved boligen (areal, antall soverom, alder etc inklusive fellesgodeaspekter som støy, nærhet til kraftlinjer, utsikt over åpne naturområder osv.) Økonometriske modeller brukes for å finne prosentvise endring i boligpris ved endring i et fellesgodeaspekt når det tas hensyn til alle andre karakteristika ved boligen. En gjennomgang av 12 HP studier internasjonalt viser stor variasjon i effekt på boligpriser; fra 1 % til 38 % reduksjon i boligpris når bolig ligger nær luftlinjer Gj.snitt: 1-9 % red.

8 BETINGET VERDSETTING - CONTINGENT VALUATION (CV) 1. Scenariobeskrivelse beskrivelse av fellesgodet (dvs. landskapsbildet) uten og med tiltaket - Verbal beskrivelse (kort), kart og visualisering av konsekvens på landskapsbildet - Må være vitenskaplig korrekt, men samtidig forståelig og akseptabel for alle. 2. Beskrivelse av tiltaket som skal gi den beskrevne effekten (for eksempel jord- eller sjøkabel, endret trasé, utseende og farge av master/luftledning etc) 3. Betalingsmåte (for eksempel økt nettleiestrømregning ved øremerket, ny avgift); Må være realistisk og rettferdig (dvs. sannsynlig at de må betale, og at utbygger bidrar) 4. Betalingsvillighetsspørsmål: Hva er det meste din husstand er villig til å betale per år i økt nettleie for å unngå den estetiske effekten av luftledninger? Vis betalingskort eller Kabling koster X kr per husstand per år i økt nettleie. Er du for eller imot tiltaket? (Beløpet X varieres mellom ulike deler av utvalget, og andelen for planen registreres). Årsak til nullsvar kartlegges for å skille mellom reelle og protest nullsvar, og ta ut de som svarer null fordi de protesterer mot problemstillingen 5. Respondentens vurdering av scenarienes troverdighet undersøkes, betalingsvillighet for ulike omfang av effektene testes (avstand til kraftlinje), respondentenes holdninger, informasjonsnivå, sosioøkonomiske data (alder, kjønn, utdanning, inntektsnivå osv.)

9

10 Ny 420 kv Nea Sverige (Statnett)

11

12 Ny 132 kv Oksbåsheia Roan (NTE/Hydro)

13

14 Illustrasjon av mastetyper m.m.

15 Eksisterende CV-studier i Norge Norge: Kun én studie på estetiske effekter av luftlinjer i Norge men kan også dra nytte av CV - studier av estetiske effekter av vindkraft, veganlegg og kulturlandskap (særlig ved utforming av ny CV-studie av luftlnjer) Internasjonalt: Luc Michaud (1995) - CV-studie i Canada og Frankrike om BV for jordkabel for å unngå både estetiske effekter og elektromagnetiske felt (EMF) Atkinson (2004)- CV-studie (både positiv og negativ BV) for å erstatte eksisterende master med fire typer nytt design av mastene. Verdsetter kun endring i estetiske effekter. 500 respondenter i England og Wales, som bodde fra 0.5 til 5 km fra luftlinjen.

16 Navrud et al (2002) - Betalingsvillighet for å unngå estetiske effekter av oppgradering av eksisterende luftlinje i Abildsø-området ved å legge jordkabel. -Prosjekt for Norges Forskningsråd; samarbeid med NVE - Kombinert CV-og CE-studie - Verdsatte kun estetisk effekter (ikke EMF) - 2 fokusgrupper á 6-8 personer; pilottest 50 respondenter husstander i bydelen og nabobydeler (Manglerud, Østensjø, Bøler, Lambertseter) -Personlig intervju, november januar 1999

17 Det arbeides med en plan for oppgradering av deler av kraftnettet i Oslo. Det gjenstår å bestemme seg for hvor stor del av de nye kraftledningene som eventuelt skal legges i bakken. Jordkabler koster mer enn å henge nye luftledninger i eksisterende master. Mer jordkabel vil dermed føre til økt nettleie, og dermed økt strømregning for alle husstander i Oslo. En slik plan vil inkludere oppgraderingsprosjekter i hele Oslo, og kostnadene vil betales av alle husstander i Oslo, gjennom økt nettleie på strømregningen. Strømregningen består av en kraftpris og en pris for nettleie, - samt moms og avgifter. For bydelene Manglerud, Bøler, Østensjø og Lambertseter er det kraftledningen Abildsø trafostasjon Skullerud og Abildsø trafostasjon Enebakkveien på Lambertseterlinjen det er aktuelt å oppgradere. Det vi vil få vite er om det er pengene verdt å legge luftlinjer i bakken, og hvor mye som eventuelt bør legges. Jeg vil derfor stille en rekke spørsmål om hvor mye hvert av disse alternativene er verdt for deg og din husstand. VIS KART OG BILDE AV NY MAST

18 Resultater I A; dominert av naturreservatet Østensjøvannet, og rekreasjonsområdet rundt (samt noen boliger). Strekning Gj.snitt BV BV / Antall husstander < 1 km fra Total BV for alle berørte husstander /år B; område med skole og boliger husstand / år luftlinje C; hovedsakelig kontor- og kommunikasjonsområde, med noe boliger. A mill. kr A+B mill. kr A+B+C mill kr 1.400

19 Resultater II Strekninger Avstandssone 1 (< 200 m) Gjennomsnitt BV/husstand/år (1999-kr) Avstandssone 2 (200 m - 1 km) Gjennomsnitt BV/husstand/år (1999-kr) A B C A+B A+B+C B+C kr 660 kr 411 kr 152 kr kr kr 411 kr 190 kr 193 kr 258 kr 247 kr 432 kr 337

20 Resultater III 84 % oppga at beskrivelsen av dagens situasjon stemte 94 % tror at virkningene av henholdsvis luftlinjer og jordkabler blir som beskrevet. 68% som svarte at de ville betale noe for å få deler eller hele luftlinjen som jordkabel. 32 % hadde null betalingsvillighet kr / berørt husstand/ år/km luftledning (for område A+B, dvs. innen en avstand på 3.2 km ) kr. Laveste estimatet stammer fra CV-metoden, og kan brukes som et konservativt estimat, men er verdi pr. km luftlinje konstant for samme naturtype;og varierer BV mellom naturtyper? Potensialet for overføring (benefit transfer) fra denne norske studien kan være begrenset; spesielt til bruk i analyser av nye luftledninger i ubebygde områder

21 Regneeksempel Hvor stor må BV være? - Investeringskostnader, (Multikonsult/ Statnett 2006) To kabelsett (olje-kabel), Alternativ A Sima-Sananger Trasélengde : Sjø 66,2 km og land 19.3 km; inklusive økte tap ved kabel kontra luftledning = ca mill. kr Merkostnad i forhold til luftledning = ca mill kr Samfunnsmessig diskonteringsrente 4 % p.a 6 % p.a. Levetid kabel 30 år 20 år Årlig Kostnad (kr) BV/husstand/år (kr) 5 kommuner / Fylket /Norge 100 mill kr / 508 / mill kr / 762 / 75

22 Konklusjon Forenklet regnestykke, men det viser at størrelsesordenen på husstandens betalingsvillighet i form av økt nettleie som er nødvendig for at det skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt å legge kabel ikke er urealistisk stor; om den berørte befolkningen er hele Hordaland fylke eller nasjonal. Neste spørsmål er hvilken løsning som er mest samfunnsøkonomisk lønnsom Krever detaljert, fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av ulike ubyggingsalternativer (ulike trasévalg, kombinasjoner av kabel/luftledning og kabeltyper), og ny CV-undersøkelse av estetiske effekter etc. av luftledninger versus kabel i naturområder.