Klimapolitikk som miljøtrumf?

Transkript

1 Klimapolitikk som miljøtrumf? Henrik Lindhjem, NINA NINA-dagan, 9. februar 2011

2 Spørsmål Trumfer klimahensyn andre miljøhensyn i Enkeltinngrep relatert til fornybar energi? Samlede arealinngrep? Budsjettmessig? Noen tanker om samfunnsmessige avveininger

3 Bakgrunn Norsk klimapolitikk Klimagassutslipp opp 8% i perioden Klimaforliket 2008: 30% reduksjon ift 1990 Mesteparten skal tas innenlands Går langt utover Kyotoforpliktelsene Tiltakskostnadene er svært høye (Klimakur 2020)

4 Fornybar energi vil gi store arealpåvirkninger Fornybar energi sentralt i klimastrategien Vann- og vindkraft Økt overføringskapasitet Bioenergi Vil føre til akselererende arealinngrep På toppen av andre inngrep som hyttebygging osv. I praksis irreversible For høy pris miljømessig og samfunnsøkonomisk?

5 Villmarkspreget areal et knapt gode > 5 km fra menneskelige inngrep. Kilde: Hågvar og Berntsen (2001)

6 Områder > 5 km unna tyngre teknisk inngrep, 2008, Landsdel Villmarkspregede områder per 2008 Bortfall av slike områder Sør-Norge m. Trøndelag km2 5,5% Nord-Norge km2 5,0% Norge totalt km2 (11,7 %) 5,1% Kilde: Svalbard og Jan Mayen unntatt

7 Law of diminishing marginal utility Jo, mindre vi har av et velferdsgode urørt natur, biomangfold eller andre goder dess større er nyttetapet ved å miste en enhet til av godet.

8 Total økonomisk verdi av arealbruk Bruksverdier Ikkebruksverdier Direkte og indirekte Verdi for andre Opsjonsverdi Eksistensverdi Turisme Rekreasjon Estetikk, helse Kultur, identitet Forskning etc. Framtidig bruk Altruisme Fremtidige generasjoner Norsk naturs testament Ikke bare lokal betydning også nasjonalt. Økende knapphet! For unike områder også av internasjonal betydning Menneskelig velferd begreper i MA

9 Hensyn i en overordnet avveining Mange fornybare energiprosjekter: Dyre CO2-tiltak for samfunnet Klimagevinst usikker Har stigende marginal arealskadekostnad Inngrepsfri natur knapt og verdifullt Høyere avkastning ved naturbevaring? Klimakvoter kan kjøpes for de mest kostbare tiltakene

10 Overordnet avveining noen tall Klimaforliket koster minst 5-10 mrd per år til 2020 Fornybar og overføringskap. ikke med Adminkost ved implementering ikke med REDD-milliarder ikke med Røff sammenlikning for 2011: Privat skogvern: 140 millioner Prioriterte arter og sjeldne naturtyper: 28 millioner

11 Hardanger og avveininger videre Presedens et problem derfor begraves sjøkabel nå? Ekstrakostnad ved endret kablingspraksis - ca 30 mrd Kr 730 per husstand i 35 år = En handletur på REMA (ikke Meny..) per år Magnussen m.fl (2009) folk er villige til å oppgi mer Verdt å vurdere kraftlinje-natur avveining grundigere? Ett steg tilbake også klimapolitikken som ligger bak?

12 Hvorfor er det (kanskje) slik? Store doser distrikts- og næringspolitikk klassiske trumfkort Lett å slå politisk mynt på subsidieordninger Biomangfold og arealvern hindre for utvikling lette å trumfe Sektormyndigheter tar for sjelden helhetlige hensyn

13 Konklusjoner - oppsummering Dyr klimapolitikk store naturmessige konsekvenser Verdt det vi må oppgi av natur og annen velferd? Kanskje ikke, alle samfunnsmessige sider bør vurderes Kostnadseffektivitet bør også tilstrebes CO2-avgifter/kvotemarkeder heller enn subsidier Klimapolitikk er lite treffsikker distrikts- og næringspolitikk

14 Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger