Innhold. Verdsetting av Miljøgoder og andre fellesgoder i samfunnsøkonomiske analyser (Cost-Benefit Analyser)

Transkript

1 Verdsetting av Miljøgoder og andre fellesgoder i samfunnsøkonomiske analyser (Cost-Benefit Analyser) Ståle Navrud Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning, Handelshøgskolen ved UMB E-post: stale.navrud@umb.no ECN februar 2011 Innhold Introduksjon Monstermastene i Hardanger Hva er fellesgoder? Hvordan verdsette fellesgoder? - Individenes betalingsvillighet Verdsettingsmetoder - Originale verdsettingsstudier - Verdioverføring (Benefit Transfer) Noen anvendelser Usikkerhet Vil folk betale det de sier? Hvordan håndtere ikke-verdsatte effekter? Monstermastene i Hardanger Hva er mest lønnsomt samfunnsøkonomisk sett? Sjøkabel dyrere men unngår landskapsinngrep Er merkostnadene mindre enn nyttetapet ved redusert estetisk kvalitet av fellesgodet fjordlandskap? 3 Nasjonal betalingsvillighetsundersøkelse for å kable ikkekartfestet kraftlinje Østlandet- Vestlandet i prioriterte naturområder - overføringsverdi? Merkostnader ved kabel i Hardanger - Hva må betalingvilligheten per berørt husstand minst være? Sjøkabelutvalg IV: Merkostnad i forhold til luftledning = ca mill kr Om berørt landskap er nasjonalt fellesgode: 90 kr/husstand pr år i 35 år Om berørt landskap er regionalt fellesgode: 1000 kr/ Husstand i Hordaland/ år i 35 år 5 6

2 Prinsippskisse mast og kabel Resultater betalingsvillighet (1) De metodiske testene viser klart at folk ikke verdsetter landskapsestetikk per km luftlinje (og betalingsvilligheten for å unngå luftlinjer øker således ikke signifikant med økt lengde av luftlinje som graves ned som jordkabel) Befolkningen har imidlertid klare preferanser for hvilke landskapstyper de vil prioritere å unngå luftledninger i; nemlig tettbygde strøk, og deretter høyfjellsområder og fjordlandskap Skogsterreng og dalbunn var landskapstyper de ikke prioriterte å unngå landskapsinngrep fra kraftlinjer i Resultater betalingsvillighet (2) I fremtidig bruk av betalingsvillighetsresultatene bør en derfor IKKE BRUKE RESULTATENE ANGITT SOM PER KM LINJE, men BETALINGSVILLIGHET PER HUSSTAND PER ÅR (for den type luftledning og type inngrep og landskapstype en har i det aktuelle prosjektet) MULTIPLISERT MED DEN BEFOLKNINGEN SOM BERØRES AV EN NY LINJE (oftest befolkningen i kommunen(e) som berøres, eller fylket, eller nasjonalt i de tilfeller henholdsvis regionalt eller nasjonalt viktig landskap berøres) Resultater betalingsvillighet (3) Betalingsvilligheten i form av økt strømregning for å unngå landskapsestetiske effekter av luftledning (dvs. jord- og sjøkabel) i en blanding av landskapstyper for en ikke-kartfestet linje mellom Østlandet og Vestlandet er i størrelsesorden 1000 kr per husstand per år (Nasjonal betalingsvillighetsundersøkelse 2008/2009 av 1800 husstander) Men vanskelig å overføre denne verdien (benefit/value transfer) til Hardanger (fordi vi ikke vet hva som er den berørte befolkningen og hvordan betalingsvilligheten varierer over disse for å unngå Hardangerlinjen)

3 Er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å endre kablingspraksis i Norge? Sjøkabelutvalg IV Merkostnad ved endret kablingspraksis for høyspentledninger i hele Norge: 730 kr pr. husstand pr. år. Samme nasjonale undersøkelse viser betalingsvillighet lik pr. husstand pr år kr i økt strømregning for å kable Ved å ta inn landskapsestetiske effekter i den samfunnsøkonomiske analysen synes det samfunnsøkonomisk lønnsomt å kable Hva er fellesgoder? Rene Fellesgoder er goder som er tilgjengelig for alle, og et individs nytte av fellesgodet vil ikke påvirke andre individers nytte av fellesgodet; dvs. ikke-ekskluderende og ikke-rivaliserende i konsum Eksempler: - Vann-, luft- og jordkvalitet (Miljøkvalitet) - Økosystemtjenester -terrestriske, akvatiske og marine økosystem - Landskapsbilde /estetikk (eksterne effekter av vindkraft, kraftledninger; jordbrukslandskap) - Kulturarven (historiske bydeler, bygninger, minnesmerker etc) - Operaen - OL på Lillehammer, Ski-VM i Oslo - Stillhet (redusere veitrafikkstøy, flystøy) - Folkehelse (dødsrisiko; Verdi av Statistisk Liv (VSL)) Hvordan verdsette fellesgoder? Finne monetær verdi av individers nytte av fellesgoder ved hjelp av konsumentoverskuddsmålene ekvivalent og konsumerende variasjon ved å spørre individer om deres maksimale betalingsvillighet (WTP) eller minimal kompensasjon (WTA) for å få en marginal forbedring/godta en marginal forverring i kvalitet eller mengde av fellesgodet. Individenes betalingsvillighet (Willingness-to-Pay WTP) i form av hvor stor del av sin inntekt I de er villige til å gi fra seg for å få en marginal endring i mengde/ kvalitet av et fellesgode Q 0 Q 1, og fortsatt ha samme nyttenivå som før endringen U 0 V(p, Q 0, I) = V (p, Q 1, I WTP) = U 0 hvor p er en vektor av priser for private goder. Betalingsvillighet kan inndeles etter hva som motiverer den: Total Økonomisk Verdi en marginal miljøendring: 1) Bruksverdi a) konsumerende (nærings- og rekreasjonsfiske, jakt) b) ikke-konsumerende (båt, bading, friluftsliv, se kulturminner) c) opsjonsverdi (verdien av å ha mulighet til bruk i framtida) 2) Ikke-bruksverdi (Passiv bruksverdi) Verdien av fellesgoder uten tanke på bruk, men vil bevare den for seg selv og andre i dag (Eksistensverdien) og for framtidige generasjoner (Bevaringsverdien) Kvasi-opsjonsverdien (økonomenes føre-var -prinsipp) = Korreksjonsfaktor ved irreversible inngrep Total nytte Samfunnsøkonomisk nytte av et prosjekt som gir en marginal forbedring av et fellesgode Berørte hustanders samlede betalingsvillighet WTP tot = n x WTP hvor n = antall berørte husstander, og WTP = Gjennomsnittlig betalingsvillighet pr. husstand for en spesifisert endring i fellesgodet Størrelsen på berørt befolkning er viktig (lokalt, regionalt, nasjonalt, globalt gode)

4 Verdsettingsmetoder Indirekte Direkte 2 1 Elv Transportkostnadsmetoden Måler kun dagens bruksverdi Avslørte preferanser Reisekostnadsmetoden Eiendomsprismetoden (Hedonic Pricing) Kostnader ved forebyggende og reparerende tiltak (Avoidance Costs) Markedspriser Kostnader ved å erstatte tapte tjenester/goder (Replacement Costs) Reisekostnad per besøk (Pi) P2 Konsumentoverskudd for fiskere fra sone 2 = Vi = a + b1pi + b2s +. Konsumentoverskudd for fiskere fra sone 1 = Oppgitte preferanser Valgeksperimenter (Choice Experiments) Betinget Verdsetting (Contingent Valuation) P1 V2 V1 Antall besøk pr år (Vi) EIENDOMSPRISMETODEN (Hedonic Pricing - HP) Markedspris på eiendommen uttrykker husstandenes betalingsvillighet for boligen, som er et pengemål for nytten de forventer å ha av boligen over dets levetid. Dvs. nåverdien av alle karakteristika ved boligen (for eksempel areal, antall soverom, alder etc; og fellesgodeaspekter som støy, nærhet til kraftlinjer, utsikt over åpne naturområder osv.) Eksempler: En gjennomgang av 12 HP studier internasjonalt viser stor variasjon i effekt på boligpriser; fra 1 % til 38 % reduksjon i boligpris når bolig ligger nær kraftlinjer HP-studier av veitrafikkstøy i Norge viser en reduksjon i boligpriser lik % pr. decibel økning i støynivå (over 55 dba); Størst effekt i spredtbygde strøk EIENDOMSPRISMETODEN Markedspris = α + b 1 S + b 2 A + b 3 N + b 4 E + e Kategorier og eksempler på variable i en hedonisk prisfunksjon: Kategori av variable Strukturelle (S) Avstand (A) Naboforhold (N) Miljø(E) Eksempel på variable i ulike kategorier Boligareal, antall soverom, balkong eller ikke, garasje eller ikke, tomtestørrelse etc. Avstand til busstopp, bysenter, skole, butikker etc.. Gjennomsnittsalder, nasjonaliteter, kriminalitet, kvalitet på skoler etc. Støynivå, luftforurensningsnivå, vannkvalitet, strandlinje eller ikke, kostholdsråd i fjorden eller ikke, avstand fra kraftlinjer, kvaliteten på utsikt fra eiendommen etc. Betinget Verdsetting (Contingent Valuation) EFFEKTER AV VANNKRAFT-OPPRUSTNING OG VINDKRAFT To måter å dekke vårt årlige strømunderskudd på mellom 1,5 og 6.7 TWt Spørreundersøkelse (personlig intervju, postalt, telefon, web-basert) av et representativt utvalg av den berørte befolkningen; utvikles gjennom fokusgrupper/pilottester Beskrivelse av mengden/kvaliteten av fellesgodet med og uten prosjektet/tiltaket Beskrivelse av prosjektet/tiltaket Betalingsmåte Betalingvillighetsspørsmålet Variable som kan forklare variasjon i betalingsvillighet (f.eks. inntekt, bruk av fellesgodet, tilgang og kvalitet på subsitutter for fellesgodet) ALTERNATIV 1 Modernisering av de mange gamle vannkraftverk i Norge (Nye turbiner i dagens fjellhaller og kraftstasjoner som utnytter vannet bedre) FORNYBAR ENERGI KOSTER MEST -ØKT STRØMREGNING INGEN NYE NATURINNGREP ALTERNATIV 2 Utbygging av vindkraft langs Norskekysten FORNYBAR ENERGI KOSTER MINST - STRØMREGNING SOM I DAG NYE NATURINNGREP VINDMØLLENE SYNES OVER STORE AVSTANDER LANDSKAPSINNGREP VED VINDMØLLER, ADKOMSTVEIER OG NYE KRAFTLINJER STØYPLAGER INNENFOR 500 METER, MEN OFTEST VIL FÅ HUSSTANDER OG HYTTER BERØRES KAN FORSTYRRE DYRE- OG FUGLELIVET 1 TWt = 1 terrawatt-time = 1 milliard kilowattt-timer (kwt) = årlige strømforbruk for husstander.

5 Resultater - Miljøkostnader Vindkraft vs. Inngrepsfri vannkraft Utvalg TWh Utvalg TWh Utvalg TWh Vindkraft vs. Kullkraft Utvalg TWh Gj.snitt BV (kr) Total BV (mill. kr) BV pr. kwt (kr) Samfunnsøkonomisk nytte av Londons søknad om Sommer-OL i 2012 (Atkinson et al 2008) Contingent Valuation studie i tre byer i Storbritannia om hustanders WTP/år for å få være vertskap for å få OL til London viser WTP også utenom London, men distance decay i WTP Nasjonal WTP = 2 milliarder, hvorav kun 25 % fra London WTP øker med respondentes støtte til søknaden, og om de er tilskuere (direkte bruksverdi); men ikke med grad av TV-titting By Antall obs. (% protestsvar P tatt ut) Gj.snitt WTP/hh/år (2004- ) London 602 (7 % P) 22 Manchester 151 (9 % P) 12 Glasgow 152 (4 % P) 11 Usikkerhet Bruksverdier kan delvis verifiseres i markedet (for eksempel leie av fiskevald) Studier av faktisk kontra hypotetisk betalingsvillighet viser at ikke-bruksverdiene observert i originalstudiene finnes, men usikkerheten er større enn for bruksverdiene I NKA ofte verken tid eller ressurser til å gjøre ny verdsettingsstudie Overføring av verdier fra tidligere verdsettingsstudier (Benefit transfer). Øker usikkerheten, men kan begrenes gjennom gode retningslinjer for overføring.

6 Betinget Verdsetting - Contingent Valuation (CV) 1. Scenariobeskrivelse beskrivelse av effektene uten og med tiltaksplan for reduserte utslipp (vitenskaplig korrekt, men forståelig for folk flest) 2. Beskrivelse av tiltaksplanen som skal gi den beskrevne effekten. 3. Betalingsmåte (for eksempel økt eller ny, øremerket kommunal avgift); Må være realistisk og rettferdig (dvs. det må være sannsynlig at de må betale, og at alle forurensere bidrar) 4. Betalingsvillighetsspørsmål: Hva er det meste din husstand er villig til å betale per år i økt kommunal avgift? for å oppnå den beskrevne miljøeffekten eller Tiltaksplanen koster X kr per husstand per år i økt kommunal avgift. Er du for eller imot planen? (Beløpet X varieres mellom ulike deler av utvalget og andelen for planen registreres). Årsak til nullsvar kartlegges for å skille mellom reelle og protest nullsvar (som har positiv betalingsvillighet, men ikke får uttrykt det) 5. Respondentens vurdering av scenarienes troverdighet undersøkes, betalingsvillighet for ulike omfang av effektene testes, respondentenes holdninger, informasjonsnivå, sosioøkonomiske data (alder, kjønn, utdanning, inntektsnivå osv.) Dagens situasjon (1995) Fjerning ( ) Reduksjon ( ) Rekreasjonsverdi av fritidsfiske Vassdrag Vikedalselva Audna Lauvann Rekreasjonsverdi pr. fiskedag TK 149 kr kr CV 141 kr kr TK 231 kr kr CV 101 kr kr TK 128 kr kr CV 82 kr -111 kr TK = Transportkostnadsmetoden; BV = Contingent Valuation Alle beløp i 1994 kroner Studiene brukt for NKA av kalking av forsurede vassdrag, for eksempel Audna N/K = 4

7 Helse: Luftveissykdommer forårsaket av luftforurensning Symptom WTP for å unngå én dag med symptomet (2005-NOK) Hoste 118 Bihuler 232 Sår hals 118 Kløende øyne 156 Hodepine 207 Pustebesvær 317 Bronkitt (akutt) 240 Liv : Verdi av statistisk Liv (VSL) Eksempel: 5 av av 1000 WTP= 750 kr pr. år for risikoredukson lik 5:1.000 i løpet av en 10-års periode; dvs. 5: VSL = 750 x 10 x 2000 = 15 millioner kr VSL (Ulykke) = 15 mill kr VSL (Miljø) = 11 mill kr Verdi av leveår (VOLY): kr (full helse) QALY (Kvalitetsjusterte leveår). Kilde: Navrud, 2001; SFTs LEVE-prosjekt Will people actually pay the amounts they say they are willing to pay in CV surveys? Case: Preservation of biodiversity in coniferous forests in the Oslomarka Forests Comparing Hypothetical Donations in Contingent Valuation Surveys with Actual Donations 39 Veisten, K. & S. Navrud Contingent valuation and actual payment for voluntarily provided passiveuse values: Assessing the effect of an induced truth-telling mechanism and elicitation formats.. Applied Economics, 38,

8 Hvordan håndtere effekter som ikke er verdsatt i samfunnsøkonomiske analyser? Viktig å beskrive/kvantifisere fysisk effekt! Tabell for effektene med +, -, 0,? Konsekvensvifte (Veidirektoratets Håndbok 140) Konsekvensens betydning (fra -4 til +4) = Ressursens verdi ( Pris ) og Inngrepets omfang ( Mengde ) Kritisk verdi Hvor stor må ikke-verdsatte effekter være før nåverdi blir negativ/positiv