NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå

Transkript

1 NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå

2 Prinsipper for verdsetting Nytte- og kostnadseffekter verdsettes i kroner så langt som det er faglig forsvarlig og hensiktsmessig I samfunnsøkonomiske analyser benyttes kalkulasjonspriser I bedriftsøkonomisk analyse benyttes markedspriser Kalkulasjonspriser skal reflektere verdien av de ressursene eller innsatsfaktorene som inngår i tiltaket i deres beste alternative anvendelse. I perfekte frikonkurransemarkeder uten skatter og avgifter er kalkulasjonsprisene lik markedsprisene Markedsprisene må korrigeres for å ta hensyn til skatter og avgifter markedssvikt For å finne kalkulasjonsprisene

3 Verdsetting: Helse- og miljøgoder Mangler (ofte) markeder og dermed priser Metoder for verdsetting av goder som ikke omsettes i markedet, NOU 1997:27 og kapittel 2.6 i NOU 2012:16. Verdsetting miljøgoder Betalingsvillighetsstudier Indirekte metoder Direkte metoder Implisitt verdsetting som følger av politiske vedtak og forpliktelser, eks Gøteborgprotokollen (regulering av NOx-utslipp, SO2-utslipp; avgifter, kvotepris, direkte reguleringer) Kyotoprotokollen (regulering av klimagassutslipp; avgifter, karbonkvotepris, direkte reguleringer)

4 Verdsetting: Helse Verdien av et statistisk liv (VSL) er basert på en aggregering av mange enkeltpersoners betalingsvillighet for en liten risikoreduksjon for dødelighet. Utvalgets anbefalinger: Kun verdsetting av redusert ulykkesrisiko ved VSL Den økonomiske verdien av et VSL foreslås satt til 30 mill kroner for alle sektorer Basert på norske studier og OECD Tidligere har en bare hatt verdi for VSL i samferdselssektoren som har vært ca 30 mill. kr. I analyser av tiltak spesielt rettet mot barns sikkerhet kan det som en tilleggsanalyse anvendes et nivå to ganger VSL. 4

5 Realprisjustering - bakgrunn Bakgrunn: Veilederen i SA forutsetter uendrede realpriser fra basisåret og tar ikke hensyn til at parametre/realpriser i analysen kan endres over tid Utvalgets avgrensning: Vurdere å realprisjustere priser som en med tilstrekkelig god grunn mener å kunne ha en annen nominell vekst enn den generelle prisveksten økonomisk teori politiske målsettinger empirisk underbygget Mandatet: Verdien av tid og miljøgoder 5

6 Realprisjustering - tidsverdier utvalgets anbefalinger Legg alternativkostnadsprinsippet til grunn ved verdsetting av tidsbesparelser Verdien av spart tid avhenger av hvordan tidsgevinsten blir disponert Brutto reallønnskostnader legges til grunn dersom tidsgevinsten tas ut i form av mer tid i arbeid. Verdsetting av økt fritid bør bygge på betalingsvillighetsundersøkelser eller netto reallønn. Det bør korrigeres for effektivt tidstap. Produktivitetsvekst gir reallønnsvekst -> Verdien av innspart tid realprisjusteres med en faktor som tilsvarer den reelle veksten i BNP per innbygger.

7 Realprisjustering - miljøgoder utvalgets anbefalinger VSL og avledede kalkulasjonspriser som helse- og dødelighetsrelaterte miljøvirkninger: Realprisjusteres med veksten i BNP per innbygger. Kalkulasjonspriser på helse- og dødelighetsrelaterte miljøvirkninger: Justeres også for anslag på utviklingen i helseeffekten av miljøskaden. Kalkulasjonspriser basert på individuell betalingsvillighet for miljøgoder: Mangler empirisk grunnlag for å foreslå generelle regler for realprisjustering. Inntekstelastisiteten av betalingsvillighet for miljøgoder =<1? Kalkulasjonspriser avledet av politiske vedtak og forpliktelser: Legge til grunn dagens politikk og kunnskap om framtidige mål og forpliktelser, eks: Klimapolitiske målsettinger: karbonprisbaner Gøteborgprotokollen (Nox, SO2; avgifter og andre reguleringer) Det bør ikke justeres for antakelser om politikkutvikling

8 Katastrofer og irreversible virkninger Katastrofer: hendelser som har lav sannsynlighet for å inntreffe, men har svært alvorlige konsekvenser Irreversible virkninger: kan ikke komme tilbake til utgangssituasjonen uten store kostnader, evt er ugjenkallelige NOU-en: Miljørelaterte problemstillinger og relevans for samfunnsøkonomiske analyser Føre-var-prinsippet og sikre minimumsstandarder Klimautfordringen og Weitzman s dystre teorem Ved irreversible virkninger vil det noen ganger være mulig å få mer informasjon om tiltakets virkninger ved å vente med iverksettelse - kvasi-opsjonsverdi.

9 Katastrofer og irreversible virkninger Utvalgets anbefalinger: Legge betydelig vekt på å beskrive både det en vet om muligheten for katastrofale utfall, og de kunnskapsmangler beslutningstakerne må være oppmerksomme på. Ambisjonsnivå - sikker minimumsstandard. Tograders målet (globalt klima) kan tolkes som dette. I Samfunnsøkonomiske analyser - synliggjøre hvor store ressurser som brukes til risikoreduksjon i ulike sektorer Bedre grunnlaget for beslutninger om en fornuftig ressursallokering. Sikkerhetsregulering og break-even analyser er under utvikling

10 Karbonprisbaner utvalgets anbefalinger Felles karbonprisbane for samfunnsøkonomiske analyser Erstatte dagens differensierte avgifts- og kvotestruktur for privat sektor Rett kalkulasjonspris for klimagassutslipp avhenger av hvilket spørsmål analysen skal gi svar på Antar at myndighetene har bindende mål om utslippsbegrensninger Økt utslipp et sted motsvares av reduserte utslipp et annet sted Kalkulasjonsprisen for klimagassutslipp baseres på marginalkostnaden ved utslippsreduksjon (marginal rensekostnad) Om det ikke foreligger bindende mål bør karbonprisen i stedet baseres på marginale skadekostnader 10

11 Karbonprisbaner utvalgets anbefalinger Ved globale mål innenfor et kvotetak Banen baseres på EUs fremtidige kvotepriser. For de årene det ikke noteres priser, bør prisbanen over tilnærme seg togradersbanen. Om målene gjelder innenlandske utslippsreduksjoner Karbonprisbanen baseres på innenlandske mål, eks. KLIMAKUR2020. Togradersbane for alle år som en sensitivitet. Konkretisering av banene utarbeides av Finansdepartementet i samråd med andre berørte departementer.

12 Konsekvenser for klima og miljø Langsiktige klima- og miljøtiltak vil framstå som mer lønnsomme fordi: Karbonprisbanen går (minst) mot togradersbanen. Ved innenlandske mål om utslippsrestriksjoner er karbonprisbanen høyere. Kalkulasjonsrenten etter 40 år settes ned til 3 prosent og deretter 2 prosent etter 75 år Beskrivelse av langsiktige miljøeffekter vektlegges Helserelaterte miljøvirkninger bør realprisjusteres med veksten i BNP per innbygger. Dette gjelder miljøvirkninger der helseeffekten kan måles i statistiske liv, for eksempel vann- eller lokal luftforurensing. Helserelaterte miljøvirkninger bør også justeres for anslag på utviklingen i helseeffekten av miljøskaden. 12