Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB
|
|
- Axel Hetland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1
2 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2
3 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale CO 2 utslipp Gass Olje MtC Kull Ødeleggelse av tropisk skog Ødeleggelse av ikketropisk skog
4 3. Konsentrasjonen av CO2 øker
5 4. Temperaturen ser ut til å stige Global middeltemperatur i forhold til nivået i 1985 CO2konsentrasjon i atmosfæren
6 Klimaproblemet Globalt miljøproblem Lokalisering av utslippet har ingen betydning for skadene, bare total mengde > Gjennomfør utslippsreduksjonene i land hvor kostnadene er lavest Almenningens tragedie Det enkelte land bærer hele kostnaden ved å redusere utslipp Gevinsten for å redusere utslipp fordeles på alle land > det enkelte land har altfor lave incentiver til å redusere utslipp Klimaproblemet må løses gjennom en global avtale om utslippsreduksjoner! 6
7 Klimaregimet Tre nivåer: FNs Klimakonvensjon; bred deltagelse, men ingen forpliktelser Kyotoprotokollen ( ); forholdsvis bred deltagelse (f.eks. Kina og India), men USA deltar ikke Annex B landene (EU, Japan, Canada, Norge, Russland etc.) Landene som har forpliktelser i form av utslippstak fra eget territorium Annex B landene kan oppfylle sitt utslippstak gjennom: Kjøpe og selge kvoter seg i mellom Utføre utslippsreduserende tiltak i hverandres land (JI) Finansiere utslippsreduserende tiltak i ikkeannex B land som er med på Kyotoprotokollen (CDM) NB: EUs kvotemarked er en spesial ordning for EU Kvoter og JI > kostnadseffektivitet innad i Annex B landene, MEN skal være et såkalt supplement CDM > redusere kostnadene ytterligere! Hva med etter 2012? 7 7
8 CO2utslipp per capita USA og Canada Globale utslipp med businessasusual Verdens befolkning Oppvarming 2100 ºC Andre uland Andre industriland Milliarder CO2konsentrasjon med businessasusual Kina Kina Andre uland Industriland Kilde: 1950 FN
9 CO2utslipp per capita USA og Canada Globale utslipp med businessasusual Oppvarming 2100 ºC Andre industriland CO2konsentrasjon med businessasusual Kina Andre uland
10 CO2utslipp per capita USA og Canada Globale utslipp med businessasusual Oppvarming 2100 ºC Andre industriland CO2konsentrasjon med businessasusual Kina Andre uland
11 CO2utslipp per capita USA og Canada Globale utslipp med businessasusual Oppvarming 2100 ºC Andre industriland CO2konsentrasjon med businessasusual Kina Andre uland
12 15 CO2utslipp per capita 7 USA og Canada 20 6 Andre uland 5 Milliarder Verdens befolkning 4 3 Kina Andre industriland Industriland Kilde: FN Globale utslipp med businessasusual CO2konsentrasjon med businessasusual Oppvarming 2100 ºC Kina Andre uland
13 Veien videre... Få en klimaavtale hvor alle store utslippsland har forpliktet seg gjennom et utslippstak Få en klimaavtale som innebærer store globale utslippskutt Norge påtar seg å betale for mer enn sine egne utslipp og stiller teknologi til rådighet 13 13
14 Hva bør være Norges strategi? I. Bidra til at klimasamarbeidet får en realistisk målsetning, og en realistisk plan for å nå målet II. Lag en plan for å fase ut CDM i det fremtidige samarbeidet III. Involver uland suksessivt gjennom romslige utslippskvoter og innføre ubegrenset kvotehandel IV. Glem mål om utslippsbegrensninger "hjemme, og sats på teknologi som andre land kan ha nytte av 14 14
15 Hva er en realistisk målsetning? Dagens situasjon er svært forvirrende alle opererer med sine kutt behov! Stabiliserings mål Forventet temperaturstig ning Realistisk? Enighet om global klimaavtale krever enighet om målsetning, og om plan for å nå målsetning! Plan som innebærer såkalt overshooting er emm. pr. i dag ikke troverdig! Preindustrielt 280 ppm CO2 ekv. Nei Betydlig reduksjon av risikoen for katastrofale utfall tilsier stabilisering på ca. 550 ppm År ppm CO2 ekv. 2 grader C Emm. nei Det krever fra 2530% kutt i forhold til 1990 i % kutt på lang sikt dvs. i 2100 EU målet < 450 ppm CO2 ekv. 2 grader C Emm. nei (Kilde: Stern +++) Anb. Stern ppm CO2 ekv. 23 grader C Ja 15
16 Hvilken plan skal vi forholde oss til? Oversett målet til baner for globale utslippsreduksjoner, og en global utslippsskatt Privat sektor vet hva de har å forholde seg til Selv om vi ikke har en global avtale nå, kan planen brukes som rettesnor for norsk politikk Global emission reductions Expected emission tax path 60, , ,0000 Emissions Bau Emissions 80,0000 Global cost efficiency 40, ,0000 CO2 30, , , , ,0000 0, Year , Y e a r 16
17 Fordeler og ulemper med CDM: Fordeler på kort sikt Lavere kostnad for gitt reduksjonsmål > Annex B land setter tøffere mål! Engasjerer utviklingsland i klimasamarbeidet > lettere å påta seg mer ansvar i fremtiden! Teknologioverføring > Land som ikke har reduksjonsmål i dag, vil lettere kunne påta seg reduksjonsmål i fremtiden! Ulemper på lang sikt Omfatter bare deler av utslippene (bl.a. transportsektor og vern av tropisk skog er utelatt). Impliserer ikke en global karbonpris karbonlekkasje problematikk opprettholdes Store transaksjonskostnader (beregninger og kontroll/ godskrivelse av kvoter) Hindrer mer forpliktende deltagelse 17
18 Hva gjør vi med CDM? Setter maks GDP/Capita krav for å være med Uland som overskrider makskravet må ha utslippstak for å være med videre... Frister med romslig utslippstak (nesten Bau), og deltakelse på internasjonalt kvotemarked Ettersom store Uland innlemmes på denne måten > Reduksjonsmål nås til en lavere kostnad Karbonlekkasje problematikken blir mindre og mindre Uland kan få inntekter av å rense mer enn sitt tak, og så selge utslippskvoter 18
19 Dagens utslipp 19
20 Hva mener vi med teknologiutvikling? Teknologiutvikling på klimaområdet: 1. Kostnadsreduksjoner innenfor eksisterende teknologi eks. landvindmøller, solceller i tykke, stive plater, varmepumper, passivhus 2. Utprøving og utforming av kjent, men hittil uanvendt teknologi eks. flytende vindmøller, CO 2 rensing fra kull og gasskraft, plugin hybrid biler, 2 generasjon biodrivstoff 3. Generering av helt nye teknologier eks.? Hvordan skjer teknologiutvikling? Ved læring i markedet ( learningbydoing ) Ved at privat og offentlig sektor setter av ressurser forskning, utvikling og demonstrasjon 20
21 Hvorfor skal det offentlige engasjere seg i teknologiutvikling? A.FoU gir større nytte for samfunnet enn for den enkelte FoU aktør (kunnskap er kollektivt gode, patenter er ikke perfekte) B.Læring/erfaring fra nye teknologier gir større nytte enn det man tjener på å være først ute C.Historiske tilfeldigheter kan ha ført utviklingen inn i et uheldig spor det krever statlig koordinering å komme ut av D.Og i tillegg: Teknologiutvikling kan gjøre det lettere for andre land å delta i en ambisiøs klimaavtale! For Norge: A og D gode argumenter, B og C ikke så gode... 21
22 Teknologiutviklingstrakten 22
23 Hvordan kan Norge bidra til teknologiutvikling? 1. Pris på utslipp nå og i fremtiden er viktigst 2. Gi støtte til R&D&D med mål om å utvikle flest mulige alternativer, og la markedet bestemme hvem som har livets rett Fokuser på teknologier som kan anvendes i Uland, og ikke støtt spesial løsninger for Norge eks. elektrifiseringen av sokkelen 23
24 Til slutt: Det er ikke mulig å nå lave konsentrasjonsmål uten at USA, Kina, India, Brasil, Indonesia etc. på sikt blir med på å redusere sine utslipp. Norge alene, eller tom. Norge og EU til sammen vil ikke kunne påvirke konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren direkte gjennom sine utslipp Alt vi gjør nå må derfor ha en global klimaavtale som målsetning! Fordeling av fremtidige utslippsrettigheter mellom Uland og Iland er viktig, men med en globale avtale sier det lite om fremtidig rensebehov i Norge. Beslutninger om rensing i Norge og FoU i Norge må derfor basere seg på en kalkulert fremtidig pris på utslipp! 24
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten
DetaljerPoznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver
Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen
DetaljerKlima, melding. og kvoter
Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende
DetaljerHvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima
Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må
DetaljerKlimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?
Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til
DetaljerKlimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar, 19.03.2010
Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge Bård Lahn Venstres klimaseminar, 19.03.2010 Kilde: Meinshausen et al. (2009) Greenhouse Gas Emission Targets for Limiting Global Warming
DetaljerStortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007
Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle
DetaljerForelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken
Forelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken Formål - forstå at klima som den (til nå) største eksterneffekten omfattende tiltak er nødvendige for å unngå kritisk oppvarming "billig er bra" i klimapolitikken
DetaljerVeien til et klimavennlig samfunn
Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe
DetaljerNORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR
NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR 26. november 7. desember 2012 1 Norges posisjoner til COP18 / CMP 8, Klimakonferansen i Doha, Qatar Forhandlingsmøtet i Doha vil starte mandag
DetaljerEnergi- og prosessindustriens betydning for veien videre
Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent
DetaljerKlimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet
Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Agenda Norges klimamål og status Dagens virkemidler og dems effekt Vedtatte
DetaljerEllen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)
Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale
DetaljerRedusert oljeutvinning og karbonlekkasje
1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerØkonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?
1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
DetaljerEUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007
EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,
DetaljerBillig er bra i miljøpolitikken!
Billig er bra i miljøpolitikken! Formål vise at å holde ene ved miljøpolitikken låge så er det lettere å sette meir ambisiøse miljømål vise hvordan skatt på og omsettelige skvoter gir billigst mulig sreduksjoner
DetaljerBærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver
Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen Karine Hertzberg Seniorrådgiver Kan vi få ubehagelige overraskelser? 2 Miljøverndepartementet Hva kan konsekvensene bli? 3 Miljøverndepartementet
DetaljerFra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene
Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene Lunsjseminar Naturvernforbundet og Regnskogsfondet 11. mai 2011 Audun Rosland Cancún - katastrofen som uteble Foto: Marianne Gjørv Cancun- avtalen en
DetaljerJon Hovi Renergi-konferansen 28. november Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter
Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november 2006 Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter Utgangspunkt Klimaproblemet er et globalt problem, som krever kollektiv handling. Men det betyr ikke at alle land
DetaljerRAPPORT 2012/05. Klimapolitikk og lederskap hvilken rolle kan et lite land spille? Michael Hoel. Utarbeidet for Expertgruppen for miljöstudier
RAPPORT 2012/05 Klimapolitikk og lederskap hvilken rolle kan et lite land spille? Michael Hoel Utarbeidet for Expertgruppen for miljöstudier Dokumentdetaljer- VistaAnalyseAS Rapportnummer2012/05 Rapporttittel
DetaljerKlasse Rom 5. time 1215 Ansvar 6. time 7. time. Journalistene møtes på Norsk grupperom som omgjøres til pressesenter
Mandag 18. november Klasse Rom 5. time 1215 Ansvar 6. time 7. time A Kina 12 Foredrag i møtesalen B Eu 13 Foredrag i møtesalen C USA 23 Foredrag i møtesalen D Filippinene 24 Foredrag i møtesalen E Brasil/R
DetaljerKlimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09
Klimaplan for Hordaland Klimakunnskap - en oversikt Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09 Klimagassutslippene øker 10 9 8 7 6 Actual emissions: CDIAC Actual emissions: EIA 450ppm stabilisation 650ppm stabilisation
DetaljerNorges fremtidige rammebetingelser i klimapolitikken og fremtidig pris på CO2. Rapport 5 2007
Norges fremtidige rammebetingelser i klimapolitikken og fremtidig pris på CO2 Rapport 5 2007 Norges fremtidige rammebetingelser i klimapolitikken og fremtidig pris på CO 2 Rapporten er utarbeidet for Teknologirådet
DetaljerKlimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse
Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert
DetaljerKlimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet
Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerKlima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?
Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk?
DetaljerForhandlinger i klimajungelen
Forhandlinger i klimajungelen Klimakrisa omtales gjerne som vår tids største utfordring. De internasjonale forhandlingene om et avtaleverk som kan takle denne krisa, har blitt ekstremt kompliserte. Her
DetaljerNorge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015
Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede
DetaljerØystein Sørborg Drivhuseffekten RSS Tema: Global oppvarming Oppdrag: Elevrepresentanter til FNs klimakonferanse Hva: Rollespill om klima Fag: Natur- og/eller samfunnsfag Trinn: Ungdomstrinn
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerKyoto-samarbeid uten Russland og Ukraina: Effekter på utslippsreduksjoner og kvotepriser
Kyoto-samarbeid uten Russland og Ukraina Økonomisk analyser 4/2004 Kyoto-samarbeid uten Russland og Ukraina: Effekter på utslippsreduksjoner og kvotepriser Knut H. Alfsen og Bjart J. Holtsmark Etter at
DetaljerStatoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen
Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp OLF Juridisk utvalg 7.6.2012 Arnhild Wartiainen Klimautfordringen er internasjonal Vi tror på klimautfordringene og at utslippene av klimagasser
DetaljerMeld. St. 13. (2014 2015) Melding til Stortinget. Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU
Meld. St. 13 (2014 2015) Melding til Stortinget Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU Innhold 1 Norges bidrag til en ny internasjonal klimaavtale... 5 2 Mot en global klimaavtale i
DetaljerKommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade
Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken
DetaljerNaturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009
Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel
DetaljerFornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE
Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerBusser, klimapolitikk og utslipp
Busser, klimapolitikk og utslipp Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 26. mars 2008 Innhold Klimaproblemet alvorlig og utfordrende KID prosjektet og Klimaplan for Oppland og utslipp av klimagasser
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre
DetaljerKlimakrisen - Hva kan du og jeg gjøre? Europabevegelsen Oslo, 28/02 2007 Arild Skedsmo og Rasmus Hansson, WWF
Klimakrisen - Hva kan du og jeg gjøre? Europabevegelsen Oslo, 28/02 2007 Arild Skedsmo og Rasmus Hansson, WWF Klimakrise Hvis verden fortsetter å utvikle seg i den retning og det tempo den gjør nå vil
DetaljerLandsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet
Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal
DetaljerNytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
Detaljer10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)
10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerGeologisk lagring av CO 2 som klimatiltak
Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Renergi-konferansen Energi og miljø: Ja takk, begge deler, Oslo 1. november 2005 Motivasjon for lagring av CO
DetaljerIfølge FNs klimapanel, må utslippsveksten stanse innen 2015, og utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 om vi skal oppfylle 2 gradersmålet.
1 Verdens ledere ble på Klimatoppmøtet i København i 2009 enige om et felles mål om at den globale oppvarming begrenses til 2 grader i forhold til førindustriell tid. Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten
DetaljerUnderlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
DetaljerKlimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!
Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008
DetaljerNorsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land
1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon
DetaljerEt klimavennlig Norge : Høringsuttalelse fra CICERO
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 Oslo Vår ref.: 9406 Pål Prestrud/TVE MD 2007 Deres ref.: Anne Beate Tangen Dato: 05.03.07 Et klimavennlig Norge : Høringsuttalelse fra CICERO Det vises til
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Etikk har eksplisitt blitt trukket fram i denne rapporten Etikk verdi og rettferdighet (value and justice) Verdsetting Verdsetting Menneskelig
DetaljerAlt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.
Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.
DetaljerHeidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi
Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common
DetaljerTransport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet
Transport og lavutslippssamfunnet SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er hovedårsaken til den globale oppvarmingen
DetaljerHvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel
Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel Disposisjon: I. Hvorfor fokus på teknologiendring? II. Årsaker til teknologiendring III. Incentiver til å utvikle ny teknologi
DetaljerNOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport
NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene
DetaljerKlima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?
Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/
DetaljerVurdering av framtidige kvotepriser
En rapport fra etatsgruppen Klimakur 2020 Vurdering av framtidige kvotepriser TA-2545 2009 Utført av: Forord Hva kommer en klimakvote til å koste i 2020? Noe sikkert svar på dette er det ingen som kan
DetaljerKlimahensyn. oljeressurser
Klimahensyn og forvaltning av oljeressurser Bård Harstad Universitetet i Oslo Kan det kombineres? Konklusjoner Hvorfor? Når? Hvordan? Hvem? Hvor? Hva? Med klimarisiko Trussel om lavere pris, deltakelse,
DetaljerFramtidige krav til klimagassutslipp
Policy Note 1998:1 Center for International Climate and Environmental Research - Oslo Framtidige krav til klimagassutslipp Mulige langsiktige utslippsforpliktelser for Norge Knut H. Alfsen University of
DetaljerKlimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016
Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,
DetaljerGass som drivstoff for tunge kjøretøy
Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til
DetaljerKommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
Detaljerutvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.
1 Globale miljøutfordringer norsk politikk Hvordan bærekraftig b utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerEnergy policy and environmental paradoxes
and environmental paradoxes The 2011 PETROSAM Conference Stavanger, November 29, 2011 To viktige poenger For å studere virkningen av energi- og klimapolitiske tiltak må en ta hensyn både til etterspørsels-
DetaljerOslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven
Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no Oslo, 16.04.2007 Høringsuttalelse klimakvoteloven Vi viser til utsendt forslag til endringer i klimakvoteloven fra MD, 15.03.07, med høringsfrist innen 16.04.07.
DetaljerKyoto-avtalen nyttig eller bortkastet? * Bjart Holtsmark
Økonomiske analyser 3/2005 Kyoto-avtalen nyttig eller bortkastet? Kyoto-avtalen nyttig eller bortkastet? * Bjart Holtsmark De globale klimagassutslippene vokser raskt, noe som blant annet henger sammen
DetaljerEr kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009
Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerGlemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger
Fra: Per Hjalmar Svae [mailto:persvae@online.no] Sendt: 8. desember 2016 14.48 Til: Postmottak KLD Kopi: post@wwf.no Emne: SV: Klimalov - Høringssvar Glemte å oppgi formelt hvem
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerHar karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?
Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no IEA EU Norge Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?
DetaljerKlimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning
Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2
DetaljerEuropeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.
Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket
DetaljerInnovasjon er nøkkelen til klimasuksess
Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming
DetaljerHva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet
Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet BALI ROAD MAP AWG-LCA AWG-KP COP 15 COPENHAGEN, December 2009 COP 16 Mexico City November
DetaljerHva er klimanøytralitet?
Hva er klimanøytralitet? Medlemsmøte om klimautslipp fra bygg 3. desember 2009 Naomi Sørsdahl Senior rådgiver E post: naomi@co2focus.com Tlf: +47 99 40 43 38 Om CO2focus AS Etablert våren 2007, lokalisert
DetaljerStatsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?
CENTRE FOR GREEN GROWTH Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? Jorgen Randers Professor emeritus Klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 BI-Nydalen 10. oktober 2018 Hva kan
DetaljerBritisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo
Britisk klimapolitikk Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Hvilke utfordringer står Storbritannia ovenfor? Energisikkerhet Utslippsreduksjon Holde prisene lave Massive
DetaljerReduksjon av klimagassutslipp
Reduksjon av klimagassutslipp ved Arild Vatn, UMB Innlegg på Konferanse om samfunnsplanlegging, Fagforbundet Studentsamfunnet i Ås 2-3 desember, 2009 2 Klimaproblemet ei utfordring for sivilisasjonen Spørsmålet
DetaljerNy klimaavtale Norge - EU
Ny klimaavtale Norge - EU Hvorfor ønsker norske myndigheter en slik avtale og hva kan bli konsekvensene? Elin Lerum Boasson, førsteamanuensis Institutt for Statsvitenskap og seniorforsker på CICERO Brukerkonferanse,
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerKlimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.)
Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.) Noen hovedpunkter Beskrivelsen av klimaproblemet er stort sett korrekt. Målsettingen er også forholdsvis
DetaljerSØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
DetaljerOversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde
Oversikt Bakgrunnsbilde Innovasjon er nøkkelen Hvordan kunne så mange økonomer ta så feil så lenge? Vi trenger også samfunnsmessig læring Vi må tenke innovasjon og global anvendelse Bakgrunnsbilde Eksplosiv
DetaljerUtviklingslandene bestemmer klimautviklingen
TEMA KLIMA MICHAEL HOEL Professor, Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo BJART HOLTSMARK Forsker, Statistisk sentralbyrå Utviklingslandene bestemmer klimautviklingen Økonomiske analyser tyder på at
DetaljerNOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN Bård Lahn
NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN 2013-2020 Bård Lahn 25.06.2012 De siste årenes klimaforhandlinger i FN har vedtatt et relativt omfattende regelverk for det internasjonale klimaarbeidet i
DetaljerHva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?
Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra? Jørgen Randers Professor emeritus Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Det grønne skiftet KS
DetaljerStøtte til fornybar energi er viktig
Støtte til fornybar energi er viktig En stor utbygging av fornybar energi er nødvendig for å nå langsiktige klimamål. Likevel hevdet Michael Hoel i Brennpunkt 25/9 2012 at mer fornybar energi i Europa
DetaljerHva skjedde på COP 15 i København?
Hva skjedde på COP 15 i København? Oppsummering av København-toppmøtet og "Copenhagen Accord" Notat / Bård Lahn / 18.01.2010 To år med forhandlinger og deltakelse fra et stort antall statsledere til tross:
DetaljerBellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen
Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter
DetaljerEn miniguide til. Kyoto-protokollen. kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34
En miniguide til Kyoto-protokollen kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34 Spørsmål og Svar: Navn: Helen Bjørnøy Miljøvernminister Norge ønsker en ny avtale etter Kyotoprotokollens utløp i 2012, og den
Detaljer