Energy policy and environmental paradoxes

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energy policy and environmental paradoxes"

Transkript

1 and environmental paradoxes The 2011 PETROSAM Conference Stavanger, November 29, 2011

2 To viktige poenger For å studere virkningen av energi- og klimapolitiske tiltak må en ta hensyn både til etterspørsels- og tilbudssiden av markedene for flere goder (bl a fossile brensler, elektrisk kraft, CO 2 -kvoter)

3 To viktige poenger For å studere virkningen av energi- og klimapolitiske tiltak må en ta hensyn både til etterspørsels- og tilbudssiden av markedene for flere goder (bl a fossile brensler, elektrisk kraft, CO 2 -kvoter) Virkningen av et bestemt tiltak vil som regel avhenge av hvilke andre virkemidler som samtidig blir brukt

4 Tilbud og etterspørsel etter fossile brensler

5 Tilbud og etterspørsel etter fossile brensler

6 Uelastisk tilbud

7 Uelastisk tilbud

8 Uelastisk tilbud Tilbudssiden avhenger av typen brensel (olje, gass eller kull) tidsperspektiv (litteratur om "green paradox")

9 El-biler

10 Tiltak for økt bruk av el-biler: lavere etterspørsel etter olje (hvis elbil i stedet for konvensjonell bil) økt etterspørsel etter elektrisitet, og derved trolig også etter kull

11 Tiltak for økt bruk av el-biler: lavere etterspørsel etter olje (hvis elbil i stedet for konvensjonell bil) økt etterspørsel etter elektrisitet, og derved trolig også etter kull

12 Tiltak for økt bruk av el-biler: lavere etterspørsel etter olje (hvis elbil i stedet for konvensjonell bil) økt etterspørsel etter elektrisitet, og derved trolig også etter kull

13 EUs kvotesystem

14 EUs kvotesystem

15 EUs kvotesystem

16 EUs økodesigndirektiv

17 EUs økodesigndirektiv

18 EUs økodesigndirektiv

19 EUs økodesigndirektiv kombinert med EUs kvotesystem

20 EUs økodesigndirektiv kombinert med EUs kvotesystem

21 EUs økodesigndirektiv kombinert med EUs kvotesystem

22 Elektrifisering av norsk sokkel Elektrisitet fra land i stedet for offshore gasskraft lavere CO 2 -utslipp fra Norge

23 Elektrifisering av norsk sokkel Elektrisitet fra land i stedet for offshore gasskraft lavere CO 2 -utslipp fra Norge trolig økt etterspørsel etter europeisk kullkraft

24 Elektrifisering av norsk sokkel Elektrisitet fra land i stedet for offshore gasskraft lavere CO 2 -utslipp fra Norge trolig økt etterspørsel etter europeisk kullkraft sum utslipp upåvirket siden begge disse utslippstypene er omfattet av EUs kvotesystem

25 MEN: hva skjer med gassen som blir erstattet med elektrisitet fra land?

26 MEN: hva skjer med gassen som blir erstattet med elektrisitet fra land? økt eksport?

27 MEN: hva skjer med gassen som blir erstattet med elektrisitet fra land? økt eksport? til sektorer utenfor EUs kvotesystem?

28 MEN: hva skjer med gassen som blir erstattet med elektrisitet fra land? økt eksport? til sektorer utenfor EUs kvotesystem? Hvis 2 x ja: økte samlede CO 2 -utslipp!

29 El-biler II (EU) Viste før at økt satsing på el-biler ga: lavere etterspørsel etter olje høyere etterspørsel etter kull (til elektrisitet) nettoeffekt på CO 2 -utslippp var ikke opplagt

30 El-biler II (EU) Viste før at økt satsing på el-biler ga: lavere etterspørsel etter olje høyere etterspørsel etter kull (til elektrisitet) nettoeffekt på CO 2 -utslippp var ikke opplagt Men i EU: olje i transportsektor er utenfor kvotesystemet kull i el-produksjon er innenfor kvotesystemet utslipp av CO 2 -utslipp går derfor entydig ned

31 Konklusjoner: Klimapolitikk er ikke noe for amatører Må ha god kunnskap om markeder for fossile brensler (olje, gass, kull) elektrisk kraft pliktige el-sertifikater CO 2 -kvoter energi- og utslippsintensive produkter og om interaksjonen mellom disse markedene Analyser som ikke tar hensyn til disse til dels kompliserte sammenhengene kan gi veldig misvisende konklusjoner

32 Takk!

Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng

Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng Oslo Centre of Research on Environmentally Friendly Energy Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng Brukerkonferanse CREE Oslo, 17. april 2012 To viktige poenger For å studere virkningen av energi-

Detaljer

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD

LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser Rolf Golombek KLD 31.3.2014 Hva er Libemod? Numerisk likevektsmodell for energimarkedene i Europa (gass, biomasse og elektrisitet) og i resten

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012 Bakgrunn Lite systematisk kunnskap om hvordan selskaper responderer på EUs klimapolitikk Organisering av prosjektet:

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge?

Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge? Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge? Per Ove Eikeland EBL seminar: Energibransen - Norges svar på klimautfordringen Gardermoen, 04.09.08 Innhold Hvordan påvirkes

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra? Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra? Jørgen Randers Professor emeritus Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Det grønne skiftet KS

Detaljer

Ny klimaavtale Norge - EU

Ny klimaavtale Norge - EU Ny klimaavtale Norge - EU Hvorfor ønsker norske myndigheter en slik avtale og hva kan bli konsekvensene? Elin Lerum Boasson, førsteamanuensis Institutt for Statsvitenskap og seniorforsker på CICERO Brukerkonferanse,

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Vannkraft i et klimaperspektiv

Vannkraft i et klimaperspektiv Vannkraft i et klimaperspektiv Miljøtilsyn, revisjoner og vannkraft i et klimaperspektiv Temadag 22. mai 2007, Oslo EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Norsk elkraftproduksjon Basert

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011 Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Mange vil teste ut CCS Fossile

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Kvotesystemet. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Kvotesystemet. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Kvotesystemet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/tiltak-klimagassutslipp/klimakvoter/ Side 1 / 6 Kvotesystemet Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet Å kjøpe en klimakvote innebærer

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no IEA EU Norge Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel

Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel Disposisjon: I. Hvorfor fokus på teknologiendring? II. Årsaker til teknologiendring III. Incentiver til å utvikle ny teknologi

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Klimahensyn. oljeressurser

Klimahensyn. oljeressurser Klimahensyn og forvaltning av oljeressurser Bård Harstad Universitetet i Oslo Kan det kombineres? Konklusjoner Hvorfor? Når? Hvordan? Hvem? Hvor? Hva? Med klimarisiko Trussel om lavere pris, deltakelse,

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Hva vet vi egentlig om vindkraftens klimavirkninger?

Hva vet vi egentlig om vindkraftens klimavirkninger? Hva vet vi egentlig om vindkraftens klimavirkninger? Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 1. Innledning Vindkraftutbygging: Serke kapitalgrupperinger (ofte utenlandske), grunneiere og maskinentreprenører

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Kvotesystemet for perioden Trine Berntzen 7. juni 2012

Kvotesystemet for perioden Trine Berntzen 7. juni 2012 Kvotesystemet for perioden 2013-2020 Trine Berntzen 7. juni 2012 Klimakvoter i Norge Fase 1: 2005-2007 Prøvefase, ca 50 bedrifter, omfattet ikke alle CO2 utslipp Kobling til EU kun gjennom EU-kvoter til

Detaljer

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? CENTRE FOR GREEN GROWTH Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? Jorgen Randers Professor emeritus Klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 BI-Nydalen 10. oktober 2018 Hva kan

Detaljer

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning SINTEF/NTNU 22. april 03 Statsråd Einar Steensnæs Forskning små oppdagelser - store muligheter Energi prognosene

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Agenda Norges klimamål og status Dagens virkemidler og dems effekt Vedtatte

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Nettkonferansen 2008.12.03 Fremtidens energibærere er CO 2 -frie

Detaljer

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april Anita Utseth - statssekretær, Olje- og energidepartmentet EUs import av naturgass ¼ av det europeiske energiforbruket basert på naturgass

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /20. Fylkesrådmannens tilrådning i punkt 1, 2, 3 og 5 ble enstemmig vedtatt.

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /20. Fylkesrådmannens tilrådning i punkt 1, 2, 3 og 5 ble enstemmig vedtatt. SÆRUTSKRIFT Arkivsak-dok. 17/1240-1 Saksbehandler Ola Olsbu Innspill til EUs vinterpakke Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 07.03.2017 17/20 Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 07.03.2017 sak

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Energirådet, 26. mai 2008 Innhold EUs

Detaljer

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai 2009. 27. mai 2009

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai 2009. 27. mai 2009 EUs energiagenda Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai 2009 EUs energiagenda energiforsyningssikkerhet et velfungerende energimarked bærekraftig energi energieffektivisering Strategic Energy

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007. Foredragsholder. Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi

EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007. Foredragsholder. Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007 Foredragsholder Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi Bakgrunn: Kraftsituasjonen i Norge Underskuddsituasjon i normale nedbørsår Væravhengig

Detaljer

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EUs grønne pakke Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Navn Dag Christensen Rådgiver, EBL EBL-K

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 1. Samfunnsøkonomisk nytte og kostnader Offentlige utbyggingsprosjekter og private/offentlige

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

GASSEN KOMMER TIL NORGE

GASSEN KOMMER TIL NORGE GASSEN KOMMER TIL NORGE Kårstø Kollsnes Tjeldbergodden Nyhamna Melkøya Snurrevarden Risavika 1970+: Stortinget bestemmer at gassen skal ilandføres i Norge Friggfeltet åpner sept 1977 1987: Brundtland-kommisjonen

Detaljer

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport?

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport? Ny kraft innenlands bruk eller Klikk for å redigere undertittelstil i malen eksport? Energidagene NVE, Oslo, 15. oktober 2009 Jan Bråten sjeføkonom Ny fornybar kraft ha skal i bruke den til? Norge (og

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Energi og klima politikkens store utfordring

Energi og klima politikkens store utfordring Energi og klima politikkens store utfordring Asgeir Tomasgard Professor Norwegian University of science and technology, Dept. of industrial economics Director, FME CenSES Centre for Sustainable Energy

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Støtte til fornybar energi er viktig

Støtte til fornybar energi er viktig Støtte til fornybar energi er viktig En stor utbygging av fornybar energi er nødvendig for å nå langsiktige klimamål. Likevel hevdet Michael Hoel i Brennpunkt 25/9 2012 at mer fornybar energi i Europa

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

RAPPORT. Nasjonal ramme for vindkraft. Nr 18/2019

RAPPORT. Nasjonal ramme for vindkraft. Nr 18/2019 RAPPORT Nr 18/2019 Nasjonal ramme for vindkraft Norsk vindkraft og klimagassutslipp Jon Krogvold, Anne Maren Aabøe, Vegard Willumsen og Fredrik Arnesen Rapport, bokmål nr 18-2019 Nasjonal ramme for vindkraft

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Notater 2008/1. Finn Roar Aune og Knut Einar Rosendahl. Notater. Kraftpris og CO 2. -utslipp fram mot 2020. Gruppe for petroleum og miljøøkonomi

Notater 2008/1. Finn Roar Aune og Knut Einar Rosendahl. Notater. Kraftpris og CO 2. -utslipp fram mot 2020. Gruppe for petroleum og miljøøkonomi 2008/1 Notater Finn Roar Aune og Knut Einar Rosendahl Notater Kraftpris og CO 2 -utslipp fram mot 2020 Gruppe for petroleum og miljøøkonomi Forord Dette notatet drøfter mulig utvikling i kraftprisen i

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

VAREDEKLARASJON STRØM 2011 VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at

Detaljer

Veien til et klimavennlig samfunn

Veien til et klimavennlig samfunn Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår

Detaljer

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Framtidens teknologi og transport Jernbaneverket Vika Atrium, 8. april 2014 Hvordan dekarbonisere

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen

Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp OLF Juridisk utvalg 7.6.2012 Arnhild Wartiainen Klimautfordringen er internasjonal Vi tror på klimautfordringene og at utslippene av klimagasser

Detaljer

Energi 21 CO2 håndtering hva og hvordan

Energi 21 CO2 håndtering hva og hvordan Energi 21 CO2 håndtering hva og hvordan Dr. Arne Grislingås Statoil 15.02.2011 1 - Classification: Internal 2011-02-14 CO2 Håndtering Teamet bak den foreliggende rapporten har gjort en grundig og god analyse

Detaljer

Vindkraft som innsatsfaktor i norsk næringsliv NVEs vindkraftseminar, Drammen 3.juni 2019 Eystein Gjelsvik, Samfunnspolitisk avd.

Vindkraft som innsatsfaktor i norsk næringsliv NVEs vindkraftseminar, Drammen 3.juni 2019 Eystein Gjelsvik, Samfunnspolitisk avd. Vindkraft som innsatsfaktor i norsk næringsliv NVEs vindkraftseminar, Drammen 3.juni 2019 Eystein Gjelsvik, Samfunnspolitisk avd. i LO Trenger vi vindkraft? Kraft til konkurransedyktige priser er viktig

Detaljer

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken?

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken? Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken? Anne Therese Gullberg Stipendiat, CICERO Senter for klimaforskning www.cicero.uio.no a.t.gullberg@cicero.uio.no Disposisjon Klimapolitiske virkemidler Gjennomføring

Detaljer

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund Mangel på balanserte scenarier Illustrert utfallsrom i analyser for grønn teknologiutbredelse Grønn teknologiutbredelse

Detaljer

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211

Detaljer

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,

Detaljer

Åpningsprosess for petroleumsvirksomt for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst og havområdene ved Jan Mayen

Åpningsprosess for petroleumsvirksomt for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst og havområdene ved Jan Mayen Åpningsprosess for petroleumsvirksomt for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst og havområdene ved Jan Mayen Vi viser til henvendelse fra Olje- og energidepartementet 15. oktober 2012 og oversender

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA

Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo E-post: postmottak@md.dep.no. Oslo, 27. februar 2007 Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA

Detaljer