Skal vi ofre våre siste urørte vassdrag på klimaalteret?

Transkript

1 Skal vi ofre våre siste urørte vassdrag på klimaalteret? Jan Olav Nybo

2 Klimautfordringer Global temperaturøkning på 1 o C siste 100 år Mesteparten av økningen menneskeskapt Regjeringas mål: begrense økningen til 2 o C Isen ved polene smelter raskere enn før antatt Norge skal bli klimanøytrale innen 3030 Fra 1990 til 2007 har våre CO 2 -utslipp økt med 10,7%, fra 49,7 til 55 tonn CO 2 Stortinget har vedtatt at vi i 2012 skal ligge 9% under 1990-nivå, dvs. på 45,2 tonn CO 2 Norge: Storeksportør av klimavennlig kraft

3

4 Norsk el-produksjon og forbruk Produksjon Forbruk

5 Kort oppsummering Store klimautfordringer nasjonalt og globalt 2/3 av kraftpotensialet bygd ut/kons.søkt Gjenværende potensial < 30 TWh, inkl. svært verneverdige vassdrag (Vefsna, Garbergelva) Innenlands kraftsituasjon svært god Stortingets klimamål skal oppfylles, energisektoren må ta sin del av tiltakene Skal våre siste, urørte vassdrag ofres?

6 Slutt på vasskraftutbygging? Jens Stoltenberg : Vi er nå kommet dit at tiden for de store vannkraftutbygginger i Norge er over Våren 01 (behandl. St.meld. 37): Komiteens flertall mener potensialet i framtidige utbygginger kombinert med den økte verdien av å sikre de gjenværende naturområdene gjør at epoken med store vannkraftutbygginger er over. Flertallet mener hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging, og at vi lar de aller fleste vassdrag som står igjen forbli urørt. De samme formuleringer i Sem- og Soria Moria- erkl.

7 SRNs energipolitiske basis Utvide verneplanen for vassdrag St.prp. om Vefsna, Tovdalsvassdraget, Langvella og Øystesevassdraget i høst (?) Behov for ytterligere vassdragsvern. Vi støtter Soria Moriaformuleringa om å gå gjennom vassdragene i Samla plan for å fastslå hvilke som skal inn i verneplanen Energisparing/effektivisering (15 TWh enøk i bygg) Bioenergi: Regjeringas mål er 14 TWh innen 2020 Vindkraft? Ja, når fylkesvise planer er på plass Småkraft? Ikke før fylkesvise planer er på plass Satsing på bølgekraft og offshore vindkraft

8 Konflikter småkraftverk Konsentrerte fossefall, stryk, gjel, kløfter Spesiell og sjelden naturtype, tilpassa arter Viktige og attraktive landskapselement Stor opplevelsesverdi - naturperler Mange enkeltprosjekt - sumvirkning ikke med 40 prosjekt i Odda, 10 i Gloppen, 5 i Fjærland For lite kunnskap Kartlegging av bl.a. biologisk mangfold mangler Verktøy for landskapsanalyse mangler Betydningen for friluftslivet lite kjent

9 Konflikter småkraftverk forts. Reduksjon av villmark/inngrepsfri natur Nasjonalt mål å stoppe reduksjonen Biologisk mangfold Spesialiserte arter trenger nettverk av fossebiotoper Bit for bit-utbygging presser arter over på rødlista Arter/artsgrupper som er særlig utsatt» Fosserøyksamfunn (sopp og lav, ofte rødlista)» Fuktkrevende plantesamfunn langs elvene» Oppvandring av fisk kan stoppe pga. lita vassføring» Fossekall og vintererle avhengig av rennende vatn» Elveperlemusling og bunndyr (særlig ved effektkjøring) Omfattende utbygging av småkraftverk - konflikt m/biologisk mangfold-målet (2010)

10 Eksempler på utbyggingstrua vassdrag

11 Konklusjon Nei til omfattende ny vasskraftutbygging Nei til å røre verneplanen for vassdrag Ja til opprusting, behov for spesifikk støtte Mange konflikter knytta til småkraftverk Ja til vindkraftverk der konfliktene er små, dvs. der konfliktavklaringene er gjort i fylkesdelplan Vi må prioritere satsing på bioenergi, offshore vindkraft, bølgekraft samt langt sterkere innsats for energisparing/effektivisering