Vinn vinn for kraft og miljø

Transkript

1 SEMINAR OKTOBER 2008 Vassdragsdrift og miljøforhold Konflikt eller samarbeid? Vinn vinn for kraft og miljø Vannkraft og vassdragsforvaltning både bedre miljø og mer vannkraft? Eivind Selvig

2 Hovedproblemstillingen Bidra til at vannkraft som energibærer forvaltes bedre og mer balansert enn tilfellet er i dag. Hypotesen Det er i mange tilfeller mulig åøke vannkraftproduksjonen og samtidig oppnå miljøforbedringer i samme eller tilgrensende vannforekomster.

3 Metodikk Drøfting av utfordringer i vannkraft og vannressursforvaltningen på generelt grunnlag Eksempler som belyser en eller flere av utfordringene i vannressursforvaltningen Forslag til metode/konsept for å vurdere vinn vinn for kraft og miljø Konkrete eksempler som illustrerer vinn vinn

4 Utfordringer for vannkraft og vannforvaltning

5 Klimautfordringen er global => +2 C Globalt: -85% Norge: -95%

6 Norsk vassdragsnatur unik i Europa/Globalt Internasjonale verneverdier Geomorfologisk Biologisk mangfold Rødlistearter Opplevelsesverdier Referansevassdrag Foto: E-CO Norge har et internasjonalt ansvar for å verne om og forvalte denne naturarven Vi må trå varsomt i vassdrag uten inngrep

7 Norsk vannkraft er unik ieuropa Fra selvforsyning til europeisk forsyning av fornybar kraft gir klimagassreduksjoner? 1 TWh vannkraft som fortrenger kullkraft gir reduksjon på ca 0,7 mill. tonn CO 2 ekv. eller 1 1,5% av Norges samlede utslipp. Kullfyrte varmekraftverk er marginen pga. høye olje/gasspriser Samkjøring gir store energibesparelser og færre kullfyrte kraftverk Økt innfasing av uregulert kraft (vind, sol, elvekr. og småkr.) i det europeiske systemet øker behovet og verdien av norsk magasinkraft

8 ca 140 TWh produsert siste år ca 13 TWh netto eksport (SSB 10. okt 08) Hva er tilgjengelig?

9 Behov for mer fornybar energi Regjeringens strategi og mål: +30 TWh fornybart Enova: 8,3 TWhoppnåddsiden2001 energieffektivisering og ny produksjon Econ: 7,5 TWh kraft og varmeproduksjon kan realiseres innen 2015 => Gap på minst 15 TWh

10 Vinn vinn og utvalgte problemstillinger

11 Prosjekteksempler og problemstillinger

12 Metode/konsept

13 Miljøgevinst/ulempe

14 Vannkraft i verna vassdrag? Regjeringen synes åvære åpne for åse på VP på nytt Vi ser to gode mulige tilnærmingsmåter: 1) En vurdering av Verneplanen som et tidsmessig instrument i miljø og ressursforvaltningen (jf. EU dir.) 2) En mer detaljert gjennomgang av verneinteresser og vannkraftprosjekter i et begrenset antall verna vassdrag ivareta og videreutvikle verneinteressene og øke vannkraftproduksjonen Aura og Aurland er eksempler på sistnevnte

15 Aurland Vinn vinn forslaget Vangen kr.st. Aurland I kr.st. Vassbygdvatnet og Aurlandselvi: Bedre forhold for fiske og friluftsliv pga. mer normale temperatur og vannstandsvariasjoner. Ulike tiltak som også gir økt effekt og årsproduksjon. Redusert vannføring i flomperioder Viddalsvatnet Viddalsvatnet reguleringsmagasin: Aurland II kr.st. Rasker oppfylling og jevnere vannstand Reppa kr.st. Aurland III kr.st. Klevevatn Se eget utsnitt Flomsvassdraget: Inntaksdam i Klevvatn (rehab./utv.) med overføring av vann til Viddalsvatnet, tunnel og steintipp.

16 Samlet vurdering Aurland Flåmsvassdraget + Endret vanntilførsel til Vassbygdvatnet og Aurlandselvi gir bedre temperaturforhold, bedre gyte- og oppvekstbetingelser for fisk, bedre fiske- og rekreasjonsforhold. + Økt kraftproduksjon i Aurland I, Vangen og/eller nytt kraftverk i form av Mer kraft i Aurland I pga. økt effekt og/eller midlere Overførtvann årsproduksjon til Viddalsvatn (flere alternative løsninger kraftpotensialet er ikke beregnet.) Opprustet reguleringsdam, ny overføringstunnel og + Redusert fare for skadeflom, og unngåelse av investeringer til Miljøgevinst Endret tilførsel av vann gir bedre økologiske forhold, fiske- og rekreasjonsforhold i Vassbygdvatn og flomforbygning i Flåm Vann Aurlandselva Flåmsvassdraget. hentes Flåmsvassdraget som er et verna vassdrag (VP III) som gir noe reduserte flomtopper i nedstrøms Klevevatn Ny terskel og inntak nedstrøms Klevevatn og overføringstunnel (ca 4,7 km) ned til Viddalsmagasinet gir behov for steintipper. Disse terrengtilpasses og kan legges i et område som ikke berører prioriterte viktige naturtyper eller kulturminneverneinteresser (se kart), tog- (Flåmsbanen) eller sykkeltrase (Rallarveien). Kraft/krone steintipper Reduserte flomtopper i ± Små til ingen økologiske virkninger i vannstrengen i Flåmselvi ± Ikke redusert kraftproduksjon i Kjosfoss eller Leinafoss kraftverk

17 Store vs flere små kraftverk? Størrelsesskranker er negativt Småkraftverkgrensen synes spesielt uheldig En god planlegging av vannkraftressurser bør ikke ta utgangpunkt i prosjektstørrelsen; den skal bli et resultat av planleggingen. Moisåni er et eksempel der planer om småkraftverk blokkerer for et større prosjekt med bedre ressursutnyttelse

18 Moisåni og Haukland kraftverk Lik miljøvirkning ulikt kraftutbytte Er mange små alltid bedre enn ett stort?

19 Redusert miljø i en vannforekomst vs bedring i en annen? Hvis det er et mål å oppnå best mulig økologi for alle vannforekomster, kan det da åpnes for at det gjøres inngrep i enkelte vannforekomster for åbedre økologien i andre? Hvilke vannforekomster skal prioriteres og hvilke skal nedprioriteres, eller ofres for et samlet bedre miljø? Er det akseptabelt med inngrep i høyereliggende vassdrag mot at lavereliggende får bedre økologisk tilstand? Aura Jora eksempelet belyser problemstillingen samt spørsmålet om kraftutbygging i verna vassdrag

20 Aura vs Jora?

21 Kjennsvatn OU pr. vs småkraft?