Opprusting og utvidelse av vannkraft-barrierer og muligheter for realisering

Transkript

1 Opprusting og utvidelse av vannkraft-barrierer og muligheter for realisering Vassdragsdrift og miljøforhold EBL konferanse i Stavanger oktober Haakon Thaulow, NIVA

2 Hovedtema Et vassdragsenergiklimapolitisk resonnement Rammebetingelser for ny vannkraft i Norge og konsekvenser for norsk vannkraft Rapporten; Barrierer og muligheter for opprusting og utvidelser av vannkraft Oppfordring til aktørene

3 vassdragsenergiklimapolitisk resonnement Vannkraft Vassdragsmiljø Klima

4 Klima Fornybar- Energi Vassdragsmiljø Kraft - produksjon Klimaproblematikken vipper avveiningsvektskåla

5 Vassdragsfronter vekkes til live- - Vi må aldri stille opp klimatrusler mot fremtidige generasjoners rett til å oppleve ville elver, fosser og vassdrag DNT,WWF,NNV, NJF Er et slik motsetningsforhold reelt?

6 - - et vannkraft/vassdrags/klimapolitisk resonnement Vi plikter og snu alle steiner for å møte klimautfordringene. Steiner på alle politikkområder må snus også; vannkraftsteinene Regjeringen har planlagt 30 TWh fra ny fornybar energi innen behovet for innenlands produksjon øker ( elektrifisering av sokkelen) Vi har utviklet en politisk balanse mellom vannkraft og vassdragsmiljø. På 1980 tallet: tak på 125 TWh midlere årsproduksjon var en illustrasjon på en skånsom vannkraftutbygging Med klimautfordringene og behovet for ny fornybar energi er det naturlig at denne balansen søkes forskjøvet mot økt vannkraftproduksjon Kunne et tilsvarende tak i dag være TWH?

7 -hovedspørsmålet : Kan et økt bidrag fra norsk vannkraft til fornybar energiproduksjon skje med akseptable virkninger for vassdragsmiljøet? Hvilke grep må tas for å få det til?

8 Politikk og opinion Klimaendringer Ny kunnskap Teknologi og miljø Behov for ny fornybar energi Norsk vannkraft i Europa Økonomi Kraftpriser

9 Klimaendringer i det 21 århundre. (fra IPCC AR4). Endringer i nedbør vs Tørrere rundt Middelhavet og våtere i Nord-Europa! Skandinavia Nord Russland % Portugal,Spania, Ukraina,Tyrkia %!

10 Mulig virkning av klimaendringer på vannkraftproduksjon 27 TWh 62 TWh Vannkraftproduksjon vil øke i hele landet, mest i vest. Søylenes høyde illustrative 32 TWh

11 Vannkraftpotensialet pr Midlere årsproduksjon 205,1 TWh (Referert tilsigsperioden , Investeringsgrense for ny produksjon på 3 kr/kwh, Ikke inkludert potensial for små kraftverk innen VP I-IV) Under bygging; 1,7 TWh Gitt utbyggingstillatelse; 0,9 TWh Konsesjon søkt/meldt; 3,6 TWh Små kraftverk; 20,6 TWh Utbygd; 120,9 TWh O/U og ny kraftproduksjon over 10 MW; 12,6 TWh Vernet; 44,8 TWh

12 Varme Econ 2007: Mulig ny norsk energiproduksjon Gass/CHP Vind Vann ny Vann O/U GWh/år Lite sannsynlige prosjekter Mulige prosjekter Sannsynlige prosjekter 7,5 TWH kan realiseres innen Stor forskjell i sannsynlighet for realisering. Overvekt av sannsynlige prosjekter i Sør-Norge Over halvparten av OU prosjekter vannkraft sannsynlige!

13 Planer for småkraftverk Hjemfall Samlet Plan EUs Vannrammedirektiv Konsesjonslovgiving Vilkårsrevisjoner Verneplaner

14 EUs Vanndirektivet og vannkraft (Berlin 2007) Vannkraft, - en pålitelig og CO2 fri kilde skal fremmes innenfor EUs vanndirektiv Vannkraft må sees i et nedbørfeltsperspektiv; utover nærområdet. Nytten av helhetlig oversiktsplanlegging erkjennes Klimaendringer må trekkes inn i planleggingen av ny vannkraft Store og små vannkraftverk skal behandles likt Vassdragsøkologi og biologisk kontinuitet er viktig

15 Konsekvenser av utbyggingsmønster for vannkraften Mange uregulerte små vannkraftverk og mye vindkraft inn i det elkraftsystemet vil gjøre oss mer vær-avhengig og øke behovet for større utbygginger med reguleringsevne Internasjonale forbindelser gir økt etterspørsel etter effekt og øker verdien av magasiner Norge som toppkraftleverandør Opprusting og utvidelser (O/U) av eksisterende reguleringer er miljømessig normalt gunstig pga bruk av l eksisterende magasiner O/U: et skånsomt bidrag til å oppnå 30TWh målet! (O: lavthengende frukt i klimatiltakspakken )

16

17 Problemstillinger Barrierer: Hvorfor bli ikke opprustings - og utvidelsespotensialet i norske vannkraftanlegg realisert i større grad? Muligheter: Hva kan gjøres for å få realisert potensialet i større grad?

18 Gjennomføring Konsulenter: NIVA, Civitas, Kjell Haagensen Kontaktgruppe: NVE og EBL Innspillere idedugnad des. 2006

19 Kontaktgruppen og konsulenter i arbeid

20 Opprusting og utvidelse Opprusting krever ikke konsesjon Falltapsredukjoner Øke virkningsgrad for utstyr Utvidelser krever konsesjon Overføring fra nye felter Øke eksisterende magasiner eller etablere nye Nytte fallhøyde bedre Øke installasjon Bygge nytt kraftverk Nytte fallhøyde mellom eksisterende magasiner

21 Kriterier for vurdering og prioritering av tiltak Skilt O/U spesifikke fra Generelle tiltak for hele vannkraftsektoren Skilt ut lite relevante for O/U spesifikt Nytte/kost faktor Mulighet for å lykkes Tidshorisont Prioritet i 3 grupper

22 Investeringsbeslutninger utløser OU Energiselskaper agerer kommersielt uavhengig av eierstruktur og søker etter investeringer med størst avkastning 3 saksområder av størst betydning for investeringsbeslutning Kraftprisen Investeringstøtte som øker avkasting Reduksjons av kostnader ved forberedelsetransaksjonskostander

23 Tiltak med prioritet 1 Bedre omdømme- opinionspåvirkning Ressursforvaltning og overordnet planlegging Forholdet mellom overordnede planer og konsesjonsbehandling Store vs. Små kraftverk størrelsesskranker Effektivisering av konsesjonsbehandling Samordning av O/U saker og vilkårsrevisjoner Konsekvensutredninger Differensiering av saksbehandling Kapasitet og ressurser i saksbehandling Samarbeidsfora for forhåndsavklaringer Økonomiske støtteordninger Dokumentasjon av effekter av gjennomførte O/U prosjekter

24 Tiltak med prioritet 2 og 3 Prioritet 2 Endringer i skattesystemet Kostnadsgrunnlag Publikasjon av beslutningsprosesser Unngå at O/U prosjekter utløser vilkårsrevisjon Prioritet 3 Standardavtaler for erstatninger Integrering av O/U planer i vedlikeholdsstrategier Lov og forskriftsendringer Unngå at O/U-prosjekter utløser nytt skjønn

25 Lite relevate O/U tiltak Mer optimal kontraktsstruktur Nåverdiberegninger endringer i prinsipper Erfaringsseminar om finansieringsordninger Konsekvenser av hjemfall Kompetanse, utdanning og rekruttering

26 Tiltak med prioritet 1 Bedre omdømme- opinionspåvirkning Ressursforvaltning og overordnet planlegging Forholdet mellom overordnede planer og konsesjonsbehandling Store vs. Små kraftverk størrelsesskranker Effektivisering av konsesjonsbehandling Samordning av O/U saker og vilkårsrevisjoner Konsekvensutredninger Differensiering av saksbehandling Kapasitet og ressurser i saksbehandling Samarbeidsfora for forhåndsavklaringer Økonomiske støtteordninger Dokumentasjon av effekter av gjennomførte O/U prosjekter

27 Bedre omdømme For negativt generelt billede av vannkraft Skape større aksept generelt og for O/U spesielt Analysen må også omfatte bransjens egen rolle Tiltak: Utvikle og gjennomføre en mediestrategi Mediekurs for bransjen Vannkraftseminar for media

28 Forholdet overordnede planer og konsesjonsbehandling Spenningsfelt mellom Samlet Plan, EUs vanndirektiv, Verneplan og konsesjonsbehandling Finne god balanse finne de gode og riktige prosjekter Tiltakseksempler Forvaltningsplan i Vanndirektivet avløser Samlet Plan Samordning i tid og fag av konsesjonsbehandling, vilkårsendringer og målarbeidet i Vanndirektivet (godt økologisk potensiale) Åpenhet for å vurdere prosjekter i vernede vassdrag

29 Kraftig vannføringsreduksjon i Litledalselva Kraftig vannføringsreduksjon i Aura Takrenner med overføringstunnel til Aursjøen Magasinet består av 3 tidligere innsjøer: Aursjøen, Grønningen og Gautsjøen 290 MW, 1,8 TWh, Opprusting: 150 GWh, Utvidelse: 650 GWh

30 Aura: Møre og Romsdal Vilkårsrevisjon og vanndirektiv samordnes! Gautsjøen nedtappet

31 NINA juni 2007: m3/s utvandring/oppvandring. 1m 3/s Minstevannføring og habitatjusteringer i Aura Elvekraftverk Tidlig oppfylling etter vintertapping Terskel mellom Gautsjøen og Grønningen, tappebegrensning av Gautsjøen Overføring fra Jora? Vernet vassdrag, Villrein

32 Aurland Overføring fra Flåmsvassdraget til Viddalsvatn i Aurlandsvassdraget Flåms-vassdraget: Flåmselvi (VP III), men med regulerte vann og Tjosfossen kraftverk (lite fall) Aurlandsvassdraget: Aurland I og Vangen krv., Viddalsvatn magasin. Nytt forslag: - Overføring av flomvann fra eksisterende regulerte vann øverst i Flåmsvassdraget til Viddalsvatn i Aurland I utbyggingen, og endret vanninntak i Viddalsvatn. Pågående: - Rehabilitering av Tjosfossen (JBV) og endret manøvrering av Vassbydelva (E-Co etter avtale med grunneiere) Klevvatn og Vindedalselva Virkninger: - Mer kraft: Vannet utnyttes i kraftstasjon med større fall (foreløpig ikke beregnet) - Raskere oppfylling av Viddalsvatn (foreløpig ikke beregnet) - Endret vanninntak i Viddalsvatn, fra bunn til topp-flytende - Bedrede temperaturforhold i Vassbygdelva som gir bedre gyte og leveforhold for fisk++ - Reduserte flomtopper og noe redusert vann i Flåmselvi, spesielt i øvre del lite i nedre. - Ingen vesentlig visuelle endringer i Flåmselvi - Ingen negativt økologiske virkninger i Flåmselvi

33 Store vs. små kraftverk - størrelseskranker Kan være til hinder for rasjonell naturressursutnyttelse Ikke i tråd med kunnskapsbasert og helhetlig vannforvaltning Vanndirektivet Særlig uheldig hvis små blokkerer for større bedre Tiltak Politisk aksept for å likestille store og små i utgangspunktet Konsekvensanalyser av størrelsesskranker

34 Kronikk i Dagbladet Hans-Petter Fjeldstad Jo Halvard Halleraker* Forskere ved SINTEF Energiforskning Smått er ikke alltid best Selv om det ofte oppfattes som politisk ukorrekt, framholder vi at mange store vannkraftprosjekt fortsatt er konkurransedyktige, både når det gjelder økonomi, ressursutnyttelse og globale og lokale miljøkonsekvenser

35 Størrelsesskranker 3 MW Støttegrense

36 Støtteordning for fornybar energi Vind 8 øre/kwh, Bio10 øre/kwh Vannkraft: Av de første 3 MW installert effekt ved opprusting og nye kraftverk: 4 øre/kwh Utvidelser får ikke støtte Tiltak Støtteordning for vannkraft opp på en høyere nivå Utvidelser av vannkraftverk må med i ordningen!!!

37 Moisåni- Rogaland Hovsvatn Eksisterende

38 Alternativ D ( GWh) Inntak Kvidingspollane (Kun ved alt. D) Moisåni-Rogaland Dalane energi Alternativ C (76 GWh) Inntak Skåråna Inntak Sætra Inntak Ljosdøla Planer for utvidelse Nytt Haukland Kraftverk Inntak Stølsvann

39 Alternative småkraftverksplaner Kvitingen Skårdal Skaråna Stort vs. flere små Størrelsesskranker Økonomisk støtteordninger Eksisterende Haukland kraftverk Inntak Stemmevann

40 Effektivisering - konsesjonsbehandling Samordning av O/U saker og vilkårsrevisjoner Større fleksibilitet i bruk av KU tilpasset størrelse Differensiering i saksbehandling videreutvikles Kapasitet og ressurser i saksbehandlingen Tiltak Det gis adgang til samordning av O/U og VR Opprettelse av generelt samarbeidsforum Kapasitetsøkning i NVE Prioritering av flest GWh pr. skasbehandlertime og forsyningssikkerhet

41 To samarbeidsfora Avklaringer i forkant senker transaksjonskostnader og reduserer risiko Ett generelt samarbeidsforum KU-fleksibilitet, differensiering av saksbehandling, Størrelsesskranker OED,MD,NVE,DN og EBL Forum for forhåndsvurdering av prosjekter Konkret krav til KU, kommunenes holdning, miljømotstand/konsekvenser og saksbehandlingstid NVE,DN/FMA,LVK/Kommuner, EBL/Energiselskaper NVE drifter sekretariatet Vurdere opprettelse av lokalt forum før konsesjonsbehandling. Vannområdeutvalgene aktører? Muligheter Helgeland- Felles Planprogram

42 Dokumentasjon av gjennomført O/U Forundersøkelser før utbygging omfattende Etterundersøkelser - hvordan gikk det egentlig? Tiltak: Systematisk dokumentasjon av erfaringer med gjennomførte O/U prosjekter mht Konsesjonsbehandlingen, prosjektøkonomi, miljøkonsekvenser og erfaringer i kommunene

43 Oppfølging Oppfølgingsseminar i Oeds regi for å drøfte forslag i rapporten og andre vannkraftspørsmål Viktig med deltakelse fra tunge aktører i vannkraft/vassdragsforvaltningen.

44 Oppfordringer Sentrale myndigheter Vurder prioriterte tiltak i rapporten Kommunene Trekk inn nasjonale og internasjonale perspektiver vannkraft som element i klimahandlingsplaner? Tidlig involvering-markedsførere Energibedrifter/kraftselskaper Videre lønnsomhetsbetraktninger ved investeringsbeslutninger vannkraft et klimatiltak! Miljøbevegelsen Konstruktive dialoger, vær med å snu alle steiner i klimakampen - også vannkraftsteinene!

45 Takk for oppmerksomheten!