Norges vassdrags- og energidirektorat

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat

2 Fornybar energi og elsertifikat Håvard Hamnaberg Ressursseksjonen, Energiavdelinga

3 Styrande spørsmål Kva er elsertifikat? Kva skjer no? Analyse kva er viktige element? 3

4 Elsertifikatmarknaden Avtale Noreg Sverige 7. september 2009 Viktig dato Marknaden startar Kraftforbrukarar skal finansiere 26,4 TWh ny elproduksjon i Noreg og Sverige Marknaden avgjer kor investeringane skjer og i kva teknologi 4

5 Tilbod og etterspurnad Tilbodssida: Ny kraftproduksjon basert på fornybar energi, som har byggestart etter 7. september 2009, vert tildelt eitt elsertifikat per MWh produsert. Etterspurnad: Kraftleverandørar vert pålagde å kjøpe elsertifikat for ein viss del av elektrisiteten dei sel. 5

6 Tilbodssida: Sertifikatproduksjon Alle fornybare produksjonsteknologiar får samme mengde støtte per energieining Eit kraftverk kan få sertifikat i opptil 15 år Ca. 200 kr/sertifikat i gjennomsnitt i Sverige siste år Støttebeløp = 20 øre/kwh Kraftprisen i vinter: Rundt 50 øre/kwh. No: Lågare 6

7 Tilbodssida - prinsipielt Kraftpris (NOK/MWh) Langsiktig grensekostnad (NOK/MWh) Kraftpris + sertifikatpris Kraftpris Vannkraft Landbasert vindkraft Havbasert vindkraft Ressurspotensial (TWh) 7

8 Etterspurnaden Kraftleverandører vert pålagde å kjøpe sertifikat lik ein viss del av det dei leverer Nokre forbruksgrupper treng ikkje svare sertifikat for forbruket sitt Hovudsakleg kraftkrevjande industri 8

9 Etterspurnad (framh.) Kostnaden for konsumentar er eit produkt av: Kvoteplikta Sertifikatprisen Konsumet Gjennomsnittleg huslyd: 3-18 prosent 25 øre/kwh kwh kr/år 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Kvoteplikt

10 NVE si rolle Forvalting av ordninga Godkjenning av anlegg Tilsyn og kontroll 10

11 Kva skjer no? Forskrift i sluttfase Fornybardirektivet formaliserast Søknadsskjema vert lagt ut NVE: Organisering på plass 11

12 12

13 Analyse - informasjonskjelder Numerisk oppsett: Lov og forskrift Allereie kommentert / elsertifikater.no Historikk: Look to Sweden Energimyndigheten: Årsrapportar og spesialrapportar Den norske balansen Tilgang Etterspurnad Kor går vi for å kunne gå vidare? 13

14 Energimyndigheten publiserer 14

15 Eksempel: fordeling på teknologi

16 Tilbod og etterspurnad Kva kan NVE elles hjelpe med? Energibruk trendar og samansetjing Kva er det søkt og gjeve konsesjon til? 16

17 Energibruk i Noreg Bakgrunnsdata Utviklingstrekk Omtale av ulike framskrivingar 17

18 Stasjonær energibruk i Fastlands-Norge flater ut Utflating i stasjonær energibruk fra 1998 til 2009 Stasjonær energibruk i Fastlands-Norge i TWh Rekordhøyt forbruk i 2010 på grunn av kaldt vær Forbruk i 2011 ser ut til å gå tilbake til utflatende trend Kraftintensiv industri ned 4 TWh siden år 2000 Energisektoren (petr.anlegg) opp 4 TWh siden år des. 2011

19 Kraftig oppgang i el-bruk i petroleumssektoren des. 2011

20 Ny produksjon Utgangspunkt: Konsesjonar teknologispesifikt Utover konsesjonar Vasskraft: Potensialkake Vindkraft: Sær-rapportar Ta kontakt 20

21 21

22 Vannkraftpotensialet pr Midlere årsproduksjon 206,0 TWh (Referert tilsigsperioden , Restpotensial er basert på digital kartlegging for små kraftverk med investeringsgrense inntil 3 kr/kwh og Samlet plan for vassdrag. Referert dagens kostnadsnivå tilsvarer det en investeringsgrense på 4-5 kr/kwh. Ikke inkludert potensial for små kraftverk innen VP I-IV) Under bygging; 1,1 TWh Gitt utbyggingstillatelse; 2,4 TWh Konsesjon søkt/meldt; 7,1 TWh Utbygd; 124,4 TWh Små kraftverk inkl. O/U; 15,6 TWh Ny produksjon over 10 MW inkl. O/U; 6,8 TWh Vernet/avslått; 48,6 TWh

23 Faktorar som kan påverke utbygging Nettutbygging Realiseringstid Tillit til elsertifikatmarkedet Pass på: Forstå data Fornuftig utbyggingstakt kva er det? Sakshandsaming, kompetanse/personell, finansiering, lokale tilhøve

24 Takk for merksemda Håvard Hamnaberg Foto: Vattenfall 24