1 Generelt om Regional plan for Vefsna

Transkript

1 INNLEDNING Det har gjennom arbeidet med Regional plan for Vefsna framkommet mye verdifull kunnskap som vil være viktig i forhold til fremtidig forvaltning av Vefsna. Det er ingen tvil om at Vefsnavassdraget inneholder store verneverdier i form av biologisk mangfold, landskap, INON, fisk og fiske osv. som bør ivaretas. Vi savner imidlertid et fokus på hvordan skånsom vannkraftutbygging kan realiseres. Dette dokumentet peker på mangler ved høringsdokumentene for Regional plan for Vefsna og kommer med forslag til endringer. Våre innspill er delt i tre deler: Del 1: generell del hvor styrker og svakheter med planen omtales, Del 2: forslag til konkrete endringer i plandokumentene, Del 3: plandokumenter hvor endringene er innarbeidet. 1 Generelt om Regional plan for Vefsna Vefsna ble inkludert i verneplanen for vassdrag i 2009 fordi det ikke lenger var ønskelig med så omfattende utbygginger som den som var under planlegging for Vefsna og fordi det er knyttet store verneverdier til vassdraget. I vedtaket for vernet ble det imidlertid åpnet for et annet forvaltningsregime for Vefsna enn det som gjelder i andre vernede vassdrag (St.prp.nr. 53, ). Det skal ikke være en øvre grense på 1MW slik tilfellet er i vernede vassdrag generelt, men en grense på 10 MW som avklart i brev til Vefsnaprosjektet fra NVE. Det skal i henhold til St.prp. nr 53 «legge til rette for mindre, skånsam kraftproduksjon i sidevassdrag, der det ikkje i nokon grad er i strid med verneverdiane.» I Stortingsproposisjonen ble det også lagt vekt på at det skulle skje en omfattende kartlegging av nedbørfeltet slik at kunnskapen om faktiske verneverdier skulle bli bedre. Den økte kunnskapen skulle benyttes til «betre grunnlag for å ta vare på verneverdiane der desse er særleg til stades. Tilsvarande vil kunnskap om kor verneverdiane ikkje er sterke opne for fleksibilitet i forvaltninga av vassdraget». Høringsdokumentet vurderes til å være en sterk fokusering på vern og i liten grad fokusere på mulig utnyttelse. Slik planen nå foreligger, må det settes spørsmålstegn ved: 1. Om det er lagt til rette for skånsom kraftproduksjon, og 2. om det er lagt opp til en fleksibel forvaltning av vassdraget der verneverdiene ikke er sterke. 1 (11)

2 1.1 Utbyggingsmetode er viktig for miljøpåvirkningen Det skal i henhold til politiske føringer legges til rette for skånsom utbygging i sidevassdrag. Det er et faktum at enkelte vannkraftverk har stor negativ påvirkning på miljøet, mens andre har liten. Hvordan et vannkraftprosjekt designes har derfor stor betydning for hvordan omgivelsene blir påvirket. I planen er det ikke diskutert hvordan et vannkraftverk kan utformes for at konsekvensene for miljø og samfunn kan bli minimalisert. Dette betrakter vi som en betydelig mangel dersom planen skal bidra til realisering av skånsomme vannkraftverk. 1.2 Konsekvensutredning Det er utarbeidet en konsekvensutredning av hele planen. Det er en stor svakhet ved planen at den ikke har utredet hvilken reell konsekvens den vil ha for samfunnsinteressen vannkraft. Siden vannkraftpotensialet er stort, og at vannkraft er en svært viktig samfunnsinteresse, bør ikke planen kunne vedtas uten at konsekvens for vannkraftsektoren blir tilstrekkelig belyst. Å hevde at planen legger til rette for vannkraft sammenliknet med 0-alternativet er ikke en tilstrekkelig beskrivelse av situasjonen. Det mangler en klargjøring av hvilke strekninger som er tilgjengelig for vannkraftprosjekter. Det er stor risiko for at konsekvensen av planen blir at det ikke kan realiseres vannkraftprosjekter. Dersom dette viser seg å være tilfellet, er dette en stor mangel ved konsekvensutredningen av planen. Den skal også beskrive hvilken konsekvens planen har for samfunnsfeltet vannkraft. 1.3 Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag (RPRVV) En av utfordringene med de føringene som ligger i planens del III (planbestemmelse og retningslinjer), er at det ikke tolereres byggevirksomhet i områder som ligger i naturområder (iht. RPRVV forvaltningsklasse 3) eller at de berører verneverdier av stor eller middels verdi i forvaltningsklasse 2. Forvaltningsklasse 1 har nesten ingen utbredelse i planområdet og er derfor uten interesse. Vi har også avdekket at det utarbeidete kartet inneholder feil på grunn av manglende lokalkunnskap. Vi har derfor utarbeidet et revidert kart som tar hensyn til inngrep langs elva som ikke har kommet med i kartet som er sendt på høring. Det vesentlige i Vefsna er å ta vare på viktige verneverdier, men dersom det er ønskelig å kunne realisere skånsom vannkraft, må ikke forvaltningsklassene i seg selv være til hinder for etablering av vannkraft slik de nå ser ut til å gjøre i planen. 1.4 Forholdet mellom OEDs retningslinjer og Regional plan for Vefsna På side i den regionale planen (Del I) er det vist til at kriterier for verdisetting gitt i retningslinjer for små kraftverk fra OED (2007) er benyttet: 2 (11)

3 "Dette sikrer en verdivurdering som er omforent mellom forskjellige departementer og direktorater. Videre er en slik verdivurdering forankret i Nordland da dette er samme metodikk som er lagt til grunn i de regionale planene om små vannkraftverk og vindkraft i Nordland". Det blir imidlertid senere opplyst at flere av kriteriene er justert i forhold til OEDs retningslinjer for enkelte tema. Dette har bl.a. blitt gjort grunnet utvikling av metode i sammenheng med f.eks. landskapsverdier og reindrift. Vi mener at det for alle tema må presiseres når bruk av verdisettingskriterier for gitte tema avviker fra nevnte retningslinjer, og at det bør gis en forklaring på og begrunnelse for hvorfor dette er gjort. Dette fordi dette i enkelte tilfeller kan medføre at verdiene settes høyere enn hva som ville ha vært tilfelle dersom gjeldende retningslinjer hadde blitt brukt. Den praktiske konsekvensen av dette blir i så fall at det er svært vanskelig (eller umulig) å finne lokaliteter hvor det er mulig bygge ut vannkraft. 2 Del 2: Forslag til konkrete endringer i plandokumentene 2.1 Definisjoner Skånsom utbygging I St.prp. nr. 53 står følgende: "Ei samla planlegging av vassdraget kan legge til rette for mindre, skånsam kraftproduksjon i sidevassdrag, der dette ikkje i nokon grad er i strid med verneverdiane." Det er et tilnærmet absolutt faktum at all energiproduksjon medfører miljøskade i større eller mindre omfang. Noe av utfordringen når det utarbeides en regional plan, slik som for Vefsna, er å finne terskelverdier for hva som vil være akseptabel ulempe eller skade for det som oppfattes som verneverdier. I en definisjon av «skånsom utbygging» bør følgende punkter inngå: utbyggingen innebærer ikke regulering eller overføring av vann. Dette sikrer at eventuelle påvirkninger på verneverdier begrenses til lokale forhold forutsatt at tiltaket ikke innebærer barrierer for fisk eller vilt, det skal slippes en tilstrekkelig minstevannføring slik at den berørte strekningen opprettholder sin økologiske funksjon med hensyn på vanntilknyttet og fuktighetskrevende liv på utbyggingsstrekningen, slukeevnen skal ikke være større enn at årlig middelflom reduseres med maksimalt 25 % (som eksempel). Dette sikrer dynamiske prosesser i elveløpet, og at utbyggingsstrekningen ikke utsettes for gjengroing. viktige verneverdier skal ikke bli negativt påvirket av en utbygging 3 (11)

4 Definisjon av "viktige verneverdier" Utfordringen blir naturligvis da å definere hva som er viktige verneverdier. Sentrale tema i vernet av Vefsna er anadrom fisk, INON, naturtyper, rødlistearter, landskapskvaliteter og store friluftslivsområder. Samfunnsnytte Et prosjekt som har stor samfunnsnytte, men som kan komme i konflikt med verneverdier av liten verdi, havner i gul gruppe (svært restriktiv) iht. Planbestemmelser og retningslinjer (del III). Ingen mindre kraftverk kan sies å ha stor samfunnsnytte. Dette kravet blir derfor urimelig når planen skal omfatte mindre vannkraftverk. Det burde imidlertid fremgå et sted i retningslinjene at det er de tre faktorene kraftproduksjon, utbyggingspris og konsekvenser som bør veies sammen for å finne ut om det er et godt eller dårlig kraftprosjekt for samfunnet. Vi kan ikke se at størrelsen på kraftverket blir tillagt vekt noe sted. Det bør derfor fremgå at det aksepteres større negativ konsekvens fra et større enn et mindre kraftverk. Under er punkter i del III av Regional plan for Vefsna planbestemmelser og retningslinjer kommentert. Vi har også her kommet med forslag til endringer. 2.2 Retningslinjenes punkt C: Arealpolitiske retningslinjer i henhold til forvaltningsklasse Utfordringen med de føringene som ligger i planens del III (planbestemmelse og retningslinjer) er at det ikke tolereres byggevirksomhet i områder som ligger i naturområder (i hht. RPRVV forvaltningsklasse 3) eller at de berører verneverdier av stor eller middels verdi i forvaltningsklasse 2. Forvaltningsklasse 1 har nesten ingen utbredelse i planområdet og er derfor uten interesse. Det mangler dessuten en klargjøring av hvilke strekninger som er tilgjengelig for vannkraftprosjekter. Forvaltningsklasse 1 i henhold til RPRVV: Vi foreslår at det lages en ny kategori for områder hvor det kan åpnes for vannkraftutbygging. Forvaltningsklasse 2 i henhold til RPRVV: Slik retningslinjene er formulert, kan vi ikke se at det er rom for å åpne for kraftutbygging. Vi foreslår at "på ingen måte" i punkt C4 erstattes med "i liten grad". Forvaltningsklasse 3: Vi foreslår et nytt punkt: Vannkraftutbygging kan tillates dersom det i liten grad kommer i konflikt med verneverdiene. 4 (11)

5 2.3 D: Særskilte retningslinjer for små vannkraftverk i vassdraget. I kapittel D, del III (s. 7) framgår det at et prosjekt som planlegges i et område med viktige verneverdier gjennom avbøtende tiltak og justeringer vil kunne prioriteres høyere i prioriteringstabellen og gå fra rød til gult eller gult til grønt. Vi synes ikke at dette poenget kommer godt nok fram i planen og mener at dette må komme tydeligere fram (også i del I) slik at planen i utgangspunktet ikke framstår som et hinder for kraftutbygging. Det bør også defineres når utbygging kan tillates og ikke bare i hvilke tilfeller en må være svært restriktiv og når utbygging ikke tillates. Det må dessuten komme klarere fram at de tre faktorene kraftproduksjon, utbyggingspris og konsekvenser bør veies sammen for å finne ut om det er et godt eller dårlig kraftprosjekt for samfunnet. Dette gjelder for både del I og del III. Hvis man velger seg ut elvestrekninger som er aktuelle for kraftutbygging og går gjennom hvilke verdier som finnes og ser på de tematiske retningslinjene, kommer det fram at en så godt som alltid vil havne på gult eller rødt prioriteringsnivå selv om man legger opp til en skånsom utbyggingsløsning. For at vannkraftutbygging skal bli gjennomførbart, må en derfor løse opp i de tematiske retningslinjene. Vi har kommentarer og forslag til endringer til teksten i tabell 1 (Prioriteringsnivå som er anvendt i retningslinjene). Under gult, som angir svært restriktivt prioriteringsnivå, bør "stor" foran samfunnsnytte tas ut. Små vannkraftverk vil som oftest ikke gi så stor samfunnsnytte som et større kraftverk, og dette fremstår derfor som enda et hinder for å kunne realisere vannkraftutbygging i Vefsna. Under er de tematiske retningslinjene kommentert. Forslagene til endringer er innarbeidet i tabell 2. i del III. Biologisk mangfold (inkl. rødlistearter) Det er viktig å redusere tap av viktig, biologisk mangfold. De tematiske retningslinjene når det gjelder biologisk mangfold er imidlertid for strenge. B2: Når det gjelder rødlistearter er det også kjørt en svært restriktiv linje i retningslinjene. Det skal ikke tillates utbygging dersom det er fare for at prioriterte arter eller rødlistete arter i alle kategorier blir skadelidende. Det betyr at kategori nær truet (NT) også inngår. NT- arter benevnes som rødlistearter, mens bare arter som klassifiseres til kategoriene kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) og sårbar (VU) er truete arter. NT-arter er i utgangspunktet ikke truet, men er plassert på rødlista på grunn av at de er nær ved å tilfredsstille noen av kriteriene for å havne i truet-kategoriene. For å ta et konkret eksempel vil arten strandsnipe, som er oppført som nær truet i rødlista, sannsynligvis kunne påtreffes langs alle deler av Vefsnavassdraget med 5 (11)

6 6 (11) sidevassdrag. Dersom retningslinjene tolkes slik det er skrevet, vil det knapt finnes en lokalitet hvor det kan realiseres et vannkraftverk. Vi mener derfor at NTkategorien må tas ut av punkt B2. Dette er også i tråd med de nasjonale retningslinjene gitt av OED. I de nasjonale retningslinjene er det også et krav at det aktuelle området skal være «viktig» for den aktuelle arten. Vi ser ingen grunn til at denne presiseringen skal ut av kriteriene. Det innebærer B4: Rødlistede naturtyper i de samme kategorier som rødlistearter (B2) er inkludert. Også her bør bare truet-kategoriene være inkludert. B5: Av hensyn til formålet med vernet, og med føringer i Lov om biologisk mangfold, er det naturlig at det ikke skal gis anledning til å ødelegge verdien av områder som er vurdert som svært viktige eller viktige naturtyper. (I OEDs veileder-2007 står: "Tiltak som kommer i konflikt med biologisk mangfold av stor og middels verdi for øvrig må påregne pålegg om avbøtende tiltak som reduserer konflikten, eks. i form av krav om minstevannføring og/eller andre miljøtilpasninger i prosjektet.".) Vi mener imidlertid at selv om forekomster av stor og middels verdi blir berørt, er ikke dette uten videre ensbetydende med at det ikke kan tillates utbygging uten at det ses på konsekvensgraden. Dette fordi avbøtende tiltak og andre justeringer av et prosjekt ofte kan redusere konsekvensene betraktelig. B6: Det synes også etter samme argumentasjon som over å være for strengt at en skal være svært restriktiv med å tillate utbygging dersom naturtyper av liten verdi kan bli skadelidende. Nasjonale myndigheters intensjon med vernet er at viktige verneverdier skal tas vare på. Det må derfor være rom for å tillate kraftutbygging dersom naturtyper av liten verdi berøres. Ved å legge vannveien i fjell (tunnel/sjakt) vil de tekniske inngrepene og arealbeslaget være små og være begrenset kun til inntaksdam, massedeponi og evt. veier. På denne måten er det mulig å unngå berøring med verdifulle områder og konsekvensgraden blir liten. Inngrepsfrie Naturområder i Norge (INON) C1: Det er en nasjonal målsetting å unngå tap av villmarkspregete områder. Dette er den strengeste kategorien av INON-områder (områder som ligger mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep). Når vassdraget er vernet er det derfor naturlig at utbygginger som i vesentlig grad går ut over INON-områder, ikke blir tillatt. Det går veier langs de fleste sidevassdragene i Vefsna, og svært mange av elvestrekninger aktuelle for utbygging vil derfor pr. definisjon ikke være inngrepsfrie. Kraftutbygging vil likevel i mange tilfeller komme i konflikt med INON-områder dersom planen og retningslinjene tolkes bokstavelig. Det står at det ikke skal tillates vannkraftverk dersom det medfører reduksjon av villmarkspregede områder. I flere områder kan et elvekraftverk medføre et marginalt bortfall av villmarkspregete områder. Vi mener derfor at det må utvises skjønn i hver enkelt sak i stedet for kategorisk å utelukke prosjekter som berører

7 villmarksområder. Det kan evt. settes en grense for størrelsen på bortfall som tolereres. Fisk og fiske Vefsna er et nasjonalt laksevassdrag med stort potensial for å bli en av Norges viktigste lakseelver når laksestammen får bygd seg opp etter utrydding av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Utrydding av parasitten ble gjennomført med rotenon nedstrøms Laksforsen i 2011 og I nasjonale laksevassdrag skal det ikke tillates tiltak som kan være til skade for laksen. Det er derfor naturlig at framtidig utvikling av vannkraft må foregå i deler av vassdraget som ligger utenfor de strekningene som laksen kan nå. D4: Dersom en med nedstrøms her mener anadrom strekning, må dette presiseres. D5: Det er urimelig strengt at det ikke skal tillates utbygging dersom det medfører negative konsekvenser for gyte- og oppvekstområder for innlandsfisk. Kraftutbygging vil i alle tilfeller påvirke fisk i større eller mindre grad, og denne retningslinjen alene er nok til å stoppe de fleste vannkraftprosjekt. Vi mener at restriksjonene her kun må gjelde viktige gyte- og oppvekstområder for innlandsfisk. Dette må presiseres i retningslinjen. Vi foreslår at det føyes til et nytt punkt om hvor utbygging kan tillates (D6). Reindrift Vefsnas nedbørfelt har svært viktige områder for reindrift. Det er derfor naturlig at det settes restriksjoner i form av at ny vannkraftproduksjon ikke skal skape hindringer eller redusere verdien av viktige områder for reindrift. E3 og E4: I følge planen skal det i utgangspunktet ikke åpnes for utbygging dersom det medfører negative konsekvenser for reindriftsområder av stor verdi (jf. E3). Man skal videre være svært restriktiv dersom områder av middels verdi blir berørt (jf. E4). Vi oppfatter disse retningslinjene som for strenge og for lite nyanserte etter de faktiske forhold. Bygging av et kraftverk vil medføre anleggsvirksomhet og menneskelig tilstedeværelse som kan være negativt for reindriftsområder av verdi i en begrenset periode, mens forholdene i driftsperioden vil bli tilnærmet som før utbygging. Det at bygging vil medføre konflikt i anleggsfasen må derfor ikke være ensbetydende med at utbygging ikke tillates. Konflikt med reindrift kan avbøtes på mange måter. En kan for eksempel legge deler av anleggsarbeidet til en tid på året hvor konflikten blir minst mulig (eks. kalvingsland). Vi foreslår å legge til et nytt punkt E5 hvor det defineres i hvilke tilfeller utbygging kan tillates på tross av påvirkning av områder av middels eller stor verdi. Landskap 7 (11)

8 Det er viktig å ivareta landskapskvaliteter, og da spesielt høyfjellsområder og områder som er lite eller ikke berørt av inngrep. F2 og F3: For landskap ser det ut til at man har sett bort fra konsekvensgraden når en skriver at i landskap som er vurdert å ha middels/stor sårbarhet for vannkraftutbygging skal man ikke tillate/være svært restriktiv med å tillate utbygginger. Det synes derfor urimelig å utelukke utbygging uten at man har gjort en konsekvensvurdering. Vi ser derfor at det er et behov for å presisere betydningen av konsekvensgrad i retningslinjen. For å illustrere hvor viktig det er å se på konsekvensgrad, viser vi til at det finnes ulike løsninger ved bygging av vannkraftverk. En vanlig løsning som er svært fordelaktig i forhold til flere fagtema, og da spesielt landskap, er å legge vannveien i fjell (tunnel/sjakt). På denne måten begrenses inngrepet vesentlig i forhold til om man legger vannveien i dagen eller i grøft. Tunneldriving genererer en del overskuddsmasser som evt. kan brukes til samfunnsmessige nyttige formål. Masser som må deponeres, legges slik at de passer inn i terrengformene. Det er også vanlig å legge til rette for revegetering slik at deponiet de på sikt blir en del av det naturlige terrenget. Friluftsliv Det er store friluftsinteresser knyttet til flere områder i Vefsnas nedbørfelt. Når det gjelder restriksjonsgrad for bygging av kraftverk i tilknytning til "øvrige registrerte friluftslområder" (H2), synes svært restriktiv å være for strengt når det ikke er nevnt nivå av påvirkning. Vi mener derfor at dette punktet må omformuleres. 8 (11)

9 Kartportalen Når det gjelder kartportalen oppleves denne som svært lite brukervennlig. Det er et "tungt" program og det tar langt tid å få fram informasjonen som trengs på en vanlig PC. Det er også en svakhet at mange tema har samme farger hvor rødt symboliserer stor verdi og orange middels verdi. Slik blir det vanskelig å skille på de viktigste verneverdiene og å finne ut på hvilke elvestrekninger det kan være mulig å bygge vannkraftverk. En måte å løse dette på, hadde vært at alle elvestrekninger hvor det er realiserbart med kraftverksutbygging, vises på kartet som et eget kartlag. Naturtypelokalitet 33 Storforsen (fossesprøytsone - C-verdi) i rapporten Supplerende naturtypekartlegging i kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn 2012 (Fjeldstad m.fl. 2013), er i Kartportal Vefsna merket av som en naturtype av middels verdi. C-verdi tilsvarer imidlertid liten verdi. Årsaken til denne endringen i verdi kan skyldes dobbeltvekting, sannsynligvis fordi det er funnet rødlistearter i kategoriene NT og VU i området. Disse forekomstene ble imidlertid tatt hensyn til i verdivurderingen i Fjeldstad m. fl. (2013) og verdien skal derfor ikke økes slik det er gjort i Kartportalen. Det er oppgitt at Susendalen har middels landskapsverdi på kartet, mens de skriftlige opplysningene som kommer fram når man "peker" på kartlaget sier at området har stor verdi. 9 (11)

10 Funn av slike feil tilsier at det må gjøres en kvalitetssikring av data i Kartportalen slik at verdisettingen stemmer overens med vurderingene i rapportene som utgjør kunnskapsgrunnlaget for Regional plan for Vefsna. Susendalen Tema Vurdering Prioritert Svært restriktiv Forvaltningsklasse 2 x Landskap Landskap - sårbarhet INON Stor verdi (middels på kartet. (se sårbarhet) Middels sårbarhet Kommer i konflikt med villmark x Ikke tillatt x Eiteråga Tema Vurdering Prioritert Svært restriktiv Forvaltningsklasse 3 x Landskap Middels sårbarhet x Landskap - sårbarhet Middels INON Liten x x Ikke tillatt Fiplingdalen - øvre Tema Vurdering Prioritert Svært restriktiv Forvaltningsklasse 2(øvre) 3 (nedre) x x Landskap Landskap - sårbarhet Liten Liten (sårbarhet) x Ikke tillatt 10 (11)

11 INON BM Kommer trolig så vidt i konflikt med INON Middels verdi (egentlig C-verdi) Rødlisteart VU x x (X) 11 (11)