Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter?

Transkript

1 Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter? Arnodd Håpnes Naturvernforbundet

2 Vi som brukere vil: - Se, lukte, fiske og oppleve levende elver og vann! - Oppleve fungerende natur og økosystemer - Ha ren fisk som kan spises, drikkevann, badevann, frisk natur med fugler, insekter, tang og ålegress, gode fiskebestander, mer levende vann-natur!

3 Verdier i vann Biologisk mangfold rødlista arter, spesialiserte arter, ansvarsarter, vanlige arter Særegne naturtyper fosserøyksoner, flommark- og sumpskoger, kalk- og kroksjøer, meandere, delta, tareskog, ålegressenger Stor variasjon mangler referansevassdrag Opplevelseskvaliteter. For god helse, trivsel og friluftsliv trengs levende natur Elver, bekker og fosser er vår regnskog

4 Hovedutfordringer - Arealforbruk samlet belastning - Mye er allerede utbygd - Kunnskapsgrunnlaget må bedres - Truer arter og leveområder - Kartlegging - Ny verneplan

5 Lite vann er dårlig Trusler og muligheter Samla effekt av inngrep dårlig fulgt opp Nye omfattende inngrep er en dårlig ide Må stanse dårlige prosjekter Gjenskape god økologi og gjenoppbygge viktige områder. Revisjoner = Kjempejobb! Erkjenne utfordringene, ta nødvendige grep Følge faglige anbefalinger. Bruk kompetanse!

6

7

8 Vannkraft stor negativ miljøpåvirkning 70 % av norske elver utbygd. 7 av 10 høyeste fosser Vannkraft største miljøpåvirker på vannforekomster Tørrlegging av elveleier og omliggende områder Neddemming og nedtapping av magasiner Erosjon, økende problem med pumpekraftverk Skader på livet i elver og innsjøer Kraftledninger, infrastruktur arealnedbygging! Klimavann (økning i nedbør) gir muligheter

9 Ringedalsdammen, Hordaland v-2011

10

11

12 Hva skjer? - Lov, direktiv og forskrift skal bedre sikre naturen - Massiv småkraftutbygging. 100-vis. - Press på mer utbygging også verna vassdrag - Også bekkelukking, forurensing, gjennfylling - Pumpekraftverk - Politisk press på «klimavennlig energi»

13 Småkraft med for dårlig kontroll: - Mangelfullt datagrunnlag. Eksempel: Registrering i utført en dag i oktober, verdiløst for å kartlegge biologisk mangfold (fugler i syden, blomster under snøen, sopp fruktifiserer hele året). - Samordnet registrering, samme krav og økt tidsbruk - Ikke påkrevet med egne bunndyranalyser. Manglende utredninger om sterkt trua arter; elvemusling, ål, elvesandjeger. Må ha mye bedre biologisk registrering og kvalitetssikring før vedtak. Samkjørte registreringer og regionale planvurderinger for å kunne ta hensyn til 10 i NML.

14 Store utfordringer: Nedbygging skjer raskere enn kunnskapsoppbygging Må legge vekt på føre var og samla belastning Utbygging: kan ødelegge BVO i skog, INON, veibygging, linjetraseer og annen infrastruktur.

15 Vurderinger av samlet belastning må gjøres på en faglig tilfredsstillende måte: Må omfatte mer enn bare det ene prosjektet Økologisk funksjonalitet og terskelverdier To-veis vandring forbi dammer, fisk skal gå både opp og ned Definisjon av alle relevante målarter, definisjon, kartlegging og oppfølging av indikatorarter CO2-fokuset må balansere med økosystem-fokus Reell økosystembasert forvaltning

16 NOU 2013:10 Økosystemtjenester: - Etablering av ny vannkraft, spesielt små vannkraftverk, har økt betraktelig de siste årene. - Den samlede utbyggingen kan gi stor påvirkning på det biologiske mangfoldet og på landskapet, og dette gir konsekvenser for bl.a. fisk, friluftsliv og naturopplevelse. - Inngrep i form av veier, drenering og gjenfylling er en særskilt trussel mot mindre vannforekomster.

17 NOU 2013:10 Økosystemtjenester: Ordningen med grønne sertifikater må evalueres. Konsekvensene av ordningen for økosystemer og økosystemtjenester må identifiseres. Effektene av økt norsk fornybarproduksjon på europeisk kraftforbruk og klimagassutslipp må kartlegges. Må gjøres FØR vi fortsetter hardkjøret

18 Stortinget: Innst. S. nr 131 ( ) Komiteen mener tiltaksplanene som skal utarbeides med utgangspunkt i direktivet, må innlemme revisjoner av vannkraftkonsesjoner. I særdeleshet er det viktig å få til ordentlige miljøforbedringer der det ikke er krav om minstevannføring i dag. På sikt må konsesjonsrevisjonene synkroniseres med revisjon av forvaltningsplanene i vannregionene, slik direktivet forutsetter. Komiteen vi påpeke at det generelt er stort forbedringspotensial på mange plan i gamle vannkraftverk, der potensialet for miljøforbedring kan være stort med bare litt vannslipp.

19 ESA sier i brev til Norge (feb. 2012): Konsesjonsmyndigheten må være i posisjon til å endre konsesjonsvilkårene minst hvert sjette år for å sikre at miljømålene for vassdraget nås Vanndirektivet må ha forrang foran nasjonale konsesjonsprosesser - nødvendig er det revisjonsordningen som må tilpasses vanndirektivets krav og en ny vannforvaltning, og ikke motsatt

20 Norge svarer (juli 2013): Norge understreker at det er krav om tilpassede miljømål for alle sterkt modifiserte vannforekomster.» Karakteriseringen, utviklingen av tiltaksprogrammene og tilpassede miljømål vil utføres uavhengig av hvorvidt minstevannføring er prioritert eller ikke. Miljømål i regulerte vassdragsstrekninger i den 6-årige planperioden skal settes basert på eksisterende vilkår i reguleringskonsesjoner. Det er 6-årsmålene som rapporteres til ESA som forpliktende mål.

21 Klimaendringer skjer nå Surface temperature anomaly Source: NASA GISS. Trend added.

22

23 Utfordringer som må løses: - Modernisere regelverket i tråd med lov og forskrifter. Sikre helhetlige, overordna planer - Alle ledd må ha bedre faglig miljøkompetanse. Kunnskapsgrunnlag og kartlegging av biomangfold - Sikre ressurser for å kunne gjøre de beste valgene og sikre medvirkning - også frivillig sektor - Det må lønne seg å bevare natur for framtida. I dag lønner det seg å bygge ned

24 Klimahensyn vs. natur Målkonflikt? - mulighet? - Kan ikke ofre verdifull natur for å «redde klima» - Vi har mange andre verktøy i klimaarbeidet - Må ha to tanker i hodet samtidig. - Det legger ikke lokk på mer utbygging eller oppgradering, men sikre bedre utbygging.