Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder

Transkript

1 Plan Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder ICER dvs merkostnad per mereffekt Effekt QALYs, kvalitetsjusterte leveår Kostnader, herunder legemiddelpriser Usikkerhet Avsluttende merknader 1

2 Følgeeksempel med Perjeta Hva var total QALY-gveinst? Hva var QALYS for Perjeta? Hva var QALYS for komparator? Hvordan ble QALYS fremskaffet? 2

3 Prioriteringer med begrenset budsjett Hva ville du prioritert? A) 1 års økt overlevelse ved metastatisk kreft B) 10 års bedring i livskvalitet for en astma-pasient? Hva ville du prioritert? A) Reduksjon i 15 mmhg i 3 år B) 8 % redusjon i utvikling av EDSS status hos pasient med RRMS 3

4 Kvalitetsjusterte leveår (QALYs) - 1 Tilsvarer et leveår med full helse eller «et godt leveår» Målet fanger opp både forbedret livskvalitet og/eller forlenget levetid. Gjøre det mulig å sammenlikne på tvers bruksområde og effekt. Kvalitetsjustert leveår er ikke et prioriteringskriterium i seg selv, men inngår i beregningen som belyser kostnadseffektivitet. Livskvaliteten måles på en skala fra 0 (død) til 1 (frisk) 4

5 Kvalitetsjusterte leveår (QALYs) - 2 Eksempel 1 Et nytt legemiddel forbedrer livskvalitet hos en pasientgruppe fra 0,7 til 0,9 i en periode på 10 år. Da oppnår vi en helsegevinst som tilsvarer (0,9-0,7)*10 = 2 kvalitetsjusterte leveår. Pasientene opplever bedre livskvalitet, men lever ikke lenger. Eksempel 2 Et nytt legemiddel forlenger livet med 2 år hos en pasientgruppe med livskvalitet lik 0,8. Da oppnår vi en helsegevinst som tilsvarer 0,8*2 = 1,6 kvalitetsjusterte leveår. Pasientene lever lenger, men opplever ikke bedre livskvalitet. 5

6 QALYs dekker to dimensjoner av helse Helserelatert livskvalitet Full helse =1 Død = 0 Levetid 6

7 Helserelatert livskvalitet 1 QALYs ved dagens behandling. Eksempel 0,8 Komparator = Dagens behandling 0 Start på tiltak Død_ Komparator Tid 7

8 Livskvalitetsforbedring med ny behandling: Helserelatert livskvalitet QALYs! 1 0,9 0,8 QALY-gevinst pga ny behandling Gammel behandling 0 Start på tiltak Død Tid 8

9 Livsforlenging: QALYs (- eller leveår?) Helserelatert livskvalitet 1 0,8 QALY-gevinst 0 Start på tiltak Død med gammel behandling Leveårsgevinst Død med ny behandling Tid 9

10 HQoL 1 QALY-gevinst pga livsforlenging og livskvalitetsforbedring 0,85 0,8 QALY Komparator = Gammel behandling 0 Start på tiltak Død_ C Død_ I Tid 10

11 Måling og verdsetting av helserelatert livskvalitet To steg i utvikling av QALY-vekter 1. Deskriptive systemer. Pasienter beskriver/scorer på ulike aspekter av helserelatert livskvalitet 2. Verdsetting/preferanser. Generelle befolkning (eller pasienter) vurderer ulike tilstander mot hverandre. Metoder: Time Trade Off, Standard gamble, VAS-skala, m.m. 11

12 EQ-5D 12

13 Finnes generelle og sykdomsspesifikke Generelle EQ-5D SF36 15D Sykdomsspesifikke EORTC QLQ C30 13

14 Verdsetting: Alternative tilnærminger Måle personers preferanser direkte gjennom hypotetiske spørsmålsstillinger: Time Trade Off Standard Gamble Visuell Analog Skala (VAS) 14

15 Time Trade Off (TTO) Respondenten blir fortalt at hun er i en tenkt helsetilstand f.eks ekstreme smerter og ute av stand til å gå Hun skal leve i den tilstanden i T år (f.eks 10 år) og deretter dø. Personen får så et spørsmål om hvor mange år hun hadde vært villig til å gi opp for å ha perfekt helse i den tiden hun har igjen (t). Dersom hun er villig til å gi opp 6 år, og heller vil foretrekke å leve i 4 år med perfekt helse, er den helserelaterte livskvaliteten til den tilstanden 0,4 (t/t). Utregning: x*10 = 1*4 => x = 4/10 = 0,4 15

16 Time Trade Off En type 2 diabetes pasient får valget mellom to behandlinger Alternativ 1 er standard livslang insulinbehandling i t år (forventet antall leveår for tilstanden) Alternativ 2 er en ny type behandling som garanterer at pasienten blir helt frisk, men med en tidligere død (etter x år) enn ved alternativ 2. Hvor mange år må x tilsvare for at du velger alternativ 2 fremfor alternativ 1? X endres inntil pasienten er likegyldig til valget mellom alternativ 1 og 2. 16

17 Noen utfordringer knyttet til QALY-begrepet Hvem skal vurdere nytte, dvs verdsette? Pasienter, leger, generell befolkning? Kronikere tilpasser seg sykdommen Verdsetter sin situasjon høyere mht. utility enn en akutt syk Ingen gullstandard for valg av instrument MEN, hva er alternativet til QALY? 17

18 Plan Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder ICER dvs merkostnad per mereffekt Effekt QALYs, kvalitetsjusterte leveår Kostnader, herunder legemiddelpriser Usikkerhet Avsluttende merknader 18

19 Hvor er vi i ICER-brøken? 19

20 Eksempel: Perjeta Høye legemiddelkostnader, men det er det også for dagens behandling. Hva blir merkostnaden per pasient? Hva med andre kostnader? Gir Perjeta lavere kostnader enn dagens behandling her? Kostnader knyttet til sykefravær for pasientene? 20

21 Tre trinn i kostnadsanalyser 1.Identifisere bruk av viktige ressurser F.eks. legemiddelbruk, konsultasjoner, innleggelser 2.Kvantifisere bruken i de to alternativene Hvor mange konsultasjoner osv? Antall fysiske enheter 3.Verdsette ressursbruken (for eksempel i kroner) ved bruk av enhetskostnader Pris per dose, konsultasjon, sykehusopphold 21

22 Hvilke kostnader skal med? Kostnader ved å bruke behandlingsalternativene Legemiddelkostnader Administrasjon av legemidlene Tidsbruk for pasientene? (vis resultater med og uten) Kostnader og besparelser knyttet til effekten/ konsekvensene av behandlingene Innleggelser Annen behandling Sykefravær/produktivitet? (vis resultater med og uten) 22

23 Kostnader perspektiv Samfunnsperspektivet (eks moms) Helsesektoren Legemidler Lege-, apotek-, fysioterapi-besøk etc. Prosedyrer (endoskopier, operasjoner, etc.) Laboratorietester, røntgen Sykehusopphold: Poliklinisk og inneliggende Pasienter og familie: Reisekostnader Tidsbruk? Andre sektorer: Sykehjem, hjemmetjenester, etc. Produksjonstap/sykefravær? 23

24 Metoder for kostnadsberegning Ovenfra-ned : Fordeling av totale kostnader ned på enkelte aktiviteter Eksempel: Diagnose Relaterte Grupper (DRG) Mindre presist, men lett tilgjengelig Nedenfra-opp : Måle all ressurs-bruk og verdsette denne Kalt micro-costing Presist, men vanskelig tilgjengelig (dyrt) 24

25 Hvor finner man data om enhetskostnader? Legemiddelpris-databaser DRG-satser Takster Egne studier Håndtering av de faste driftstilskuddene etc? 25

26 Indirekte kostnader kostnader knyttet til produksjonstap Nytt legemiddel kan bidra til lavere sykefravær => lavere produksjonstap = lavere indirekte kostnader Eksempel: Rotavirus-vaksine Etisk/fordelingsmessig utfordring. Favoriserer folk i arbeid, og legemidler for folk i arbeidsfør alder? SLV: Vis resultater med og uten 26

27 Diskontering Kostnader og gevinster har en lavere nåverdi jo lenger inn i fremtiden de inntreffer En kostnad på 1000 kroner i dag er en større belastning enn en kostnad på 1000 kroner en gang i framtida For å betale 1000 kroner om et år trenger man bare å sette av 950 kroner til 5 prosent rente i dag For å betale 1000 kroner om to år trenger man bare å sette av ca. 900 kroner i dag, osv. Muliggjør sammenligninger mellom alternativer der kostnader og konsekvenser skjer på ulike tidspunkter i fremtiden. Diskonteringsrate 4 % per år. 27

28 Diskontering Tredelt begrunnelse: 1.Hva er alternativkostnader, dvs at ressursene kunne vært investert på annen måte (F eks rente i bank) 2.Usikkerhet, man har ikke full oversikt over alle kostnader og konsekvenser 3.Preferanser for nåtiden; i nåverdi er 100 NOK i dag er mer verdt i enn 100 NOK om 40 år. Det samme har blitt vist i helse, nemlig at man foretrekker å ha bra livskvalitet i dag fremfor om noen år 28