Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene.

Transkript

1 Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene 1

2

3 Punkter i presentasjonen: Bakgrunn Formål med rapporten Hva vet vi om kostnader for kommuner og avløpsanlegg ved gjennomføring av vannforskriften? Kostnader til tiltaksgjennomføring i avløpssektoren (kommunale avløpsanlegg og avløpsanlegg i spredt bebyggelse) Kostnader til administrativt arbeid Kostnader til overvåking Behov for incentiver for gjennomføring av vannforskriften i kommuner og avløpsanlegg? Incentiver knyttet til tiltaksgjennomføring i avløpssektoren Incentiver knyttet til administrativt arbeid Incentiver knyttet til overvåking Konklusjoner/oppsummering hva kan resultatene brukes til? 3

4 Rapporten er utarbeidet av: Kristin Magnussen, Sweco Norge AS og Silje Holen, NIVA Norsk Vanns prosjektleder: Toril Hofshagen Styringsgruppe: Svein Ove Moen, Bodø kommune Hogne Røisheim, Sørum Kommunalteknikk KF Anita Borge, PURA Nina Alstad Rukke, Lier kommune Referansegruppe: Jon Lasse Bratli, Marit Ruge Bjærke, Terje Farestveit, Klif Berit Aarsnes, KS Håvard Hornnæs, FM i Østfold Per Rønneberg Hauge, FM i Buskerud Werner Olsen, FM i Vestfold Simon Haraldsen, FM i Oslo og Akershus Finn Grimsrud, Vannområde Haldenvassdraget Katrine Erikstad, Vannregionmyndigheten i Nordland

5 Bakgrunn: Målene i vanndirektivet (implementert i Norge gjennom vannforskriften) Det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vannforekomstene. Tilstanden måles ut fra både økologiske og kjemiske forhold. Der det viser seg teknisk umulig eller det vil medføre uforholdsmessige store kostnader, gir direktivet anledning til å utsette måloppnåelse eller fastsette (varige) unntak. For sterkt modifiserte vannforekomster (for eksempel pga. vannkraft) gjelder egne tilpassede miljømål. 5

6 Erfaringer fra vannforskriftens 1. planperiode: Kommunene har en avgjørende rolle i planarbeidet Avløpssektoren er viktig påvirker i flere vassdrag Tiltak innen avløpssektoren (kommunale avløpsanlegg og avløpsanlegg i spredt bebyggelse) utgjør en stor del av tiltakspakken i mange av vannområdene Man har liten oversikt over samlede kostnader ved gjennomføring av de foreslåtte tiltakene, men det antas at kostnader i avløpssektoren er/blir betydelige Man har ikke/liten oversikt over nødvendige kostnader til administrativt arbeid og tiltaksovervåking i kommunene knyttet til gjennomføring av vannforskriften

7

8 Formål med rapporten: 1) Kartlegge/estimere nasjonale kostnadstall for: Kostnader til tiltaksgjennomføring for kommunale avløpsanlegg og avløpsanlegg i spredt bebyggelse Ressursbruk i kommunene til planarbeidet Kostnader til overvåking 2) Vurdere og foreslå aktuelle incentivordninger på de samme områdene

9 Metoder -Gjennomgang av foreliggende forvaltningsplaner og tiltaksprogram fra 1. planperiode -Gjennomgang av tidligere dokumenter og kostnadstall for tiltakskostnader, overvåking, administrative kostnader -Informasjonsinnhenting fra kommuner, prosjektledere i vannområder, vannregionmyndigheter, fylkesmenn, sentrale myndigheter vha spørreundersøkelse (mail og telefon), workshop, samt styrings- og referansegruppe -Regneeksempler basert på ulike forutsetninger 9

10 Utgangspunkt: Gjennomgang av forvaltningsplaner og tiltaksprogram fra første planperiode FIGUR 3.1: UTVALGTE VANNOMRÅDER FØRSTE PLANPERIODE

11 Tiltakskostnader avløpssektoren (kommunale anlegg og anlegg i spredt bebyggelse) Kostnadstall i foreliggende forvaltningsplaner gir ikke mulighet til å anslå totale tiltakskostnader (bl.a. pga. manglende og usikre tall, vanskelig å oppskalere ) Vanskelig å skille tiltak etter vannforskriften og tiltak som uansett måtte gjennomføres for eksempel som følge av forurensningsforskriften (og det er gjort lite for å skille) Ulike regneeksempler anslår investeringer med nåverdi i størrelsesorden mrd. kr (men ikke alle tiltak skyldes vannforskriften) Vannforskriftens tidsfrister forserer utbedringstakten Noen tiltak vil sannsynligvis være utløst av vannforskriften

12 Kostnader til administrativt arbeid i kommunene Arbeid med vannforskriften foregår i ulike avdelinger i kommunene og er integrert i det øvrige kommunale arbeidet Behov for prosjektleder i de 120 vannområdene Hvis vi antar at 50 % av vannområdene trenger hel stilling, 50 % trenger halv stilling gir det ca. 90 årsverk ~ 70 mill. kr Øvrig kommunalt planarbeid i regi av vannområdene anslått til: mill. kr ( dette er estimert arbeid i kommuner som kommer i tillegg til arbeidet som utføres av prosjektleder i vannområdet)

13 Kostnader til tiltaksovervåking Forurenser/påvirker skal dekke den tiltaksrettede overvåkingen Per i dag ikke mulig å si hvordan disse kostnadene vil fordeles mellom ulike påvirkere og ulike kommuner Siste offisielle kostnadsestimat for tiltaksrettet overvåking: St.prp.nr 75 ( ): tilleggskostnader til tiltaksovervåking: størrelsesorden mill kr per år t.o.m. 2016; mill kr årlig etter 2017 Med utgangspunkt i data for risikovurdering av overflatevann i Vann-nett og kostnader for overvåking anslått av NIVA: Estimert årlig tiltaksovervåkingskostnad på mellom 64 og 440 mill. kr (usikre tall)

14 Behov for incentiver? Mulige incentiver knyttet til tiltaksgjennomføring: - Statlig støtteordning med lån og tilskudd til kommunale avløpsanlegg. Jf. forslag fra FM i Oslo og Akershus - Spredt bebyggelse ( per huseier): Bedre info om og økte midler til ordninger som Husbankens startlån og NAVs støtteordninger Vurdere skattefradrag for tiltakskostnader Mulige incentiver knyttet til administrativt arbeid Statlig delfinansiering av prosjektledere fram til 2021 Statlig støtteordning til utarbeidelse av kommunale hovedplaner for vannmiljø Mulige incentiver knyttet til tiltaksovervåking Incentiver for å effektivisere tiltaksovervåkingen Styre tildeling av statlige overvåkingsmidler slik at det gir uttelling der man får til spleiselag mellom påvirkere lokalt Staten finansierer der påvirker ikke kan identifiseres eller ansvarliggjøres 14

15 Konklusjon/oppsummering (1) Kostnader til tiltak i avløpssektoren, administrative oppgaver og tiltaksovervåking vil medføre betydelige kostnader for kommunene fremover Konkrete kostnadsdata foreligger i svært liten grad det er lagt liten vekt på å få fram kostnadstall i 1. planperiode Kostnadsberegninger/estimater i vår rapport er basert på en rekke usikre forutsetninger og må tolkes med forsiktighet, men et utgangspunkt for videre arbeid med økonomiske forhold knyttet til vannforskriften Økonomiske forhold må vektlegges i større grad i arbeidet fremover

16 Konklusjon/oppsummering (2) Økonomisk analyse kommer til anvendelse i arbeid med vanndirektivet på flere måter: Ved karakterisering bruk av vann for økonomiske formål Ved gjennomføring av tiltaksanalyse og kostnadseffektivitetsanalyse Ved vurdering av unntak fra mål og uforholdsmessige kostnader For å sikre gjennomføring og måloppnåelse, bør det (og kan det) i videre arbeid med oppfølging av vanndirektivet legges mer vekt på: Å få fram de totale kostnadene ved vannmiljøforbedringer (kostnadene ved å gjennomføre tiltak) Å få fram kostnader for statlige myndigheter, vannregionmyndigheter og kommuner Å få fram nytten av vannmiljøforbedringer (nytten av å gjennomføre tiltak) Det kan legges bedre til rette sentralt for å forenkle arbeidet med å vurdere/beregne nytte og beregne kostnader lokalt og regionalt

17 Takk for oppmerksomheten! Rapporten kan lastes ned fra: 17