Fylkeskommunens rolle i vannforvaltningsarbeidet

Transkript

1 Fylkeskommunens rolle i vannforvaltningsarbeidet AU-møte 4.november 2016 v/ Fagsjef Vigdis Espnes Landheim

2 EUs vanndirektiv Vedtatt i EU: 2000 Fra fragmenterte temadirektiv til samordnet lovverk Beskytte og sikre bærekraftig bruk av vannressursene (grunnvann, vassdrag og kystvann) Helhetlig forvaltning, på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert og tilrettelagt for bred medvirkning samstyring multilevel governance

3 Hvordan tenkte de implementering av EUs vanndirektiv? 2001: notat fra (sektor)direktoratene: prosessen med å utarbeide og fastsette vannforvaltningsplanene burde følge bestemmelsene i PBL og med henvisning til Planlovutvalgets arbeid Planlovutvalget NOU 2003:14: at «den naturlige og beste løsningen vil være å gjøre plansystemet i plan- og bygningsloven til det sentrale instrumentet for slik samordnet vannplanleggingen som direktivet krever. Dette er naturlig på grunn av den store betydning vannressursene har både for næringsutvikling og verneoppgaver, og den gjensidige avhengighet det er mellom vannressursplanlegging og generell samfunnsplanlegging og arealplanlegging. Det vil være svært uheldig å etablere et eget plansystem for vannressursplanlegging utenom plansystemet i plan- og bygningsloven.»

4 Vannregioner innføres som nye enheter i norsk vannforvaltning Koordineringsansvar: Nasjonalt: Klima- og miljødepartementet Direktoratsnivå: Miljødirektoratet Regionalt: Fylkeskommunene f.o.m

5 Lovendring og forskrift Ot.prp. nr. 32 ( ) om endringene i plandelen PBL 3-6 Felles planleggingsoppgaver hjemler regional plan for vannforvaltning det gis en forskrift som konkretiserer hvordan planarbeidet skal organiseres og gjennomføres, og evt. hvordan uenighet om planleggingen skal løses = Vannforskriften 2009: EUs vanndirektiv innlemmes i EØS-avtalen

6 Ot. prp. nr. 10 ( ) om forvaltningsreformen Vannregionmyndighet overføres fra 9 fylkesmenn til 11 fylkeskommuner Være formell planmyndighet Samordne statlige etater, kommuner og fylkeskommuner på regionalt nivå Overholde tidsfristene i vannforskriften Utarbeide forvaltningsplan og tiltaksprogram sammen med statlige myndigheter, kommuner og fylkeskommuner Rapportere til Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet uttrykker skepsis og utfordringer ved ordningen (bla ansvar for et miljødirektiv)

7 Et langsiktig arbeid

8 Fylkeskommunen som VRM «.å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene».

9 Roller i vannforskriften jf. PBL Vannforskriften Vannregionmyndighet: en fylkeskommune Vannregionutvalg: alle berørte kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og sektormyndigheter Regional referansegruppe: allmenne interesser og berørte rettighetshavere Plan- og bygningsloven Regional planmyndighet: fylkeskommunene Flere fylkeskommuner samarbeider om regional plan: en fylkeskommune leder planarbeidet på vegne av de regionale planmyndighetene Alle offentlige organer har rett og plikt til å delta i et planarbeid når planen berører deres virkeområde Medvirkning fra private og allmenne interesser, berørte rettighetshavere

10 Plansamarbeid Regional plan for vannregion Trøndelag

11 Samordning og gjennomføring

12 Hvordan sikre tiltakssamarbeidet? Har fylkeskommunen legitimitet i arbeidet? Ledelsesforankring hos partene Er det nok kunnskap om hvordan forskriften / forvaltningsplanen påvirker alles arbeid? Er det oppmerksomhet rundt tiltakene som er foreslått? Inngår de i planer og hensyntas vannforskriften godt nok i for eksempel planlegging

13 Fylkeskommunen som myndighet og tjenesteleverandør Myndighet Fiskeforvaltning (innlandsfisk) Konsesjonsmyndighet for akvakultur Regional for klima og energi Planmyndighet Tjenesteyter Fylkesvegeier (og utbygger i regi av Statens vegvesen) Ansvar for kollektivtrafikk Skolebyggseier (og utbygger)

14 Fylkestingsvedtak 42/16, Vedtak 1. Fylkestinget vedtar at videre oppfølging av vannforskriften og Regional plan for vannforvaltning gjennomføres som foreslått. 2. Tiltakslisten justeres underveis med bakgrunn i utvikling av kunnskap og avklaringer underveis. 3. Før tiltak gjennomføres må det kontrolleres kapasitetsbehov i forhold til flom. 4. Prioriterte tiltak innarbeides i handlingsprogram for samferdsel. Tiltakene må holdes på et nøkternt nivå i forhold til kostnader

15 STFK/SVV Finansiering av vandringshinder for fisk (innspill fra SVV) Det er i vedtatt handlingsprogram for fylkesveg avsatt 2 mill. årlig til denne type tiltak. Dette ble foreslått som en oppstartsbevilgning før en kjente hele omfanget, og før omfanget har vært til politisk behandling. Som notatet viser vil det være behov for vesentlig mer midler (minst 30 mill.) til utbedring av vannhinder i tiden fremover.

16 Finansiering framover 2 mill kr i mill kr i ,1 mill 2018, 2019 og ,6 mill i fireårsperioden Finansiering ligger også i prosjekter, både utbygging og drift