Hvordan ser EBL på klimautfordringen? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Transkript

1 Hvordan ser EBL på klimautfordringen? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Næringspolitikk Produksjon og miljø, EBL Transes Workshop 27. mars 2008

2 Energi er Norges klimautfordring Hva kan fornybar energi bidra med? EBL- rapport februar 2008

3 Oversikt Energi er Norges klimautfordring Fossil energi kan erstattes av fornybar Olje kan erstattes El i transport kommer Nye olje-/gass-anlegg kan forsynes fra land relativt rimelig Vi kan produsere mye mer fornybar energi Både energiselskaper og myndigheter må bidra

4 Energi er Norges klimautfordring Avfall Jordbruk 49, ,2 3 % klimaforlikets mål Prosessindustri Oppvarming Transport 14 Petroleumsvirksomhet Ikke-energi Energi Kilde: SFT/SSB/referansebanen. Tall i mill. tonn CO 2 -ekviv.

5 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Mer effektiv energibruk! Netto energibruk i Norge 115 TWh Konverter fossil til fornybar! fornybar energi

6 Fremdeles mye å hente på effektivisering Kostnader (kr/kwh) 1,40 Forbrukstiltak Bygningsendringer og omlegging 1,20 1,00 0,80 bygg Rehabilitering Varmepumper Boliger 0,60 0,40 0,20 Husholdninger Industri Annen næring Nærings TWh Transport og petroleum ikke inkludert

7 Fyringsolje kan erstattes år Kilde: St. meld. nr. 34 ( ) 1000 mill. liter lettolje tilsvarer 10 TWh varme

8 De store punktutslippene dominerer StatoilHydro, Melkøya StatoilHydro, Heidrun StatoilHydro, Åsgård StatoilHydro, Snorre StatoilHydro, Gullfaks StatoilHydro, Troll StatoilHydro, Oseberg Naturkraft, Kårstø StatoilHydro, Grane StatoilHydro, Sleipner ConocoPhilips, Ekofisk BP, Valhall Kilde: Zero

9 De store punktutslippene dominerer Eier Utslippsenhet Utslipp (tusen tonn CO 2 -ekviv) 1 StatoilHydro Mongstad-raffineriet, Hordaland Naturkraft Gasskraftverket på Kårstø StatoilHydro Statfjord Gassco Kårstø gassterminal, Rogaland StatoilHydro Oseberg StatoilHydro Gullfaks StatoilHydro Melkøya gasskraftverk, Finnmark StatoilHydro Åsgard StatoilHydro Sleipner Norcem Brevik Sementproduksjon, Grenland ConocoPhilips Ekofisk Yara Porsgrunn Gjødselproduksjon, Grenland StatoilHydro Troll Norsk Hydro Aluminiumsverk, Sunndalsøra Norsk Hydro Aluminiumsverk, Karmøy 530 Kilde: Zero Utslipp fra fossil energi Utslipp fra industriprosesser

10 Olje- og gassproduksjon krever mer energi Totalt energiforbruk (TWh) Nye funn (opp til ODs langsiktige bane) 25 Land Norge Offshore sokkel Kilde: Econ Pöyry

11 Økt etterspørsel må dekkes av nett og produksjon Store regionale underskudd i 2010 mer produksjon og nett er nødvendig for elektrifisering -10 Bergens-området** TWh 9 Forbruk Produksjon 7 m/energi-verk 9,6 Mongstad ,6-5 Netto kraftbalanse Kilde: Nordel, Statnett, BKK * = Gjennomsnitt av Statnett-scenarier ** = Vest for Evanger og Samnager transformatorstasjoner *** = Nord-Troms og Finnmark 5 TWh Midt-Norge Produksjon 14,1 Forbruk* 23,1-9 Netto kraftbalanse Nord-Norge*** TWh 5 Produksjon 4 3 4,9 Forbruk 3, ,9 0 Netto kraftbalanse

12 Utslippene fra transport er størst og vokser Andel av utslipp (prosent) ,7 mill. tonn CO 2 -ekviv Luft 6 % Annet 12 % Sjø 23 % Vei 59 % 10 0 Kilde: Lavutslippsutvalget, SFT, SSB 2005

13 Elektrisk motor er mest energieffektiv Energieffektivitet tank til hjul (%) 100 % 80 % 15 % Input Forbrenningsmotor El-motor Kilde: Alliance Bernstein, Toyota, US Environmental Protection Agency (EPA)

14 Transportutslippene kan snart reduseres betydelig Nye batterier gir mulighet for bruk av mer strøm fra nettet Plugg- inn hybrider kommer fra % av kjøringen på strøm Hver mil på strøm gir 75% lavere energibruk 100% reduksjon av CO2 Energipris: 2 kroner Muligheter også for busstransporten

15 Plugg-inn-biler gir økt effektivitet og reduserte utslipp Baseline 2020: 28 TWh Energiforbruk (TWh) Redusert fossilt forbruk fra energieffektivisering Fossilt forbruk Plugg inn-hybriders markedsandel Redusert utslipp (mill. tonn CO 2 ) Fornybart forbruk 0 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 1,6 3,2 4,8 6,4 Kilde: Econ Pöyry for EBL

16 Fornybar er nødvendig for å nå klimaforlikets mål Klima forlikets reduksjonsmål Olje til fornybar 2,4-5,4 Fornybar el til ny olje/gassvirksomhet 1-5 Reduksjon: inntil 13 mill. tonn Fornybar el i transport Rest

17 Vi har store muligheter mot 2020 og senere Ramme/støtte FoU Langtids grensekostnad (kr/kwh) Vannkraft Modent Vindkraft onshore Bio Vindkraft offshore Umodent CCS Andre TWh Produksjonsvolum (TWh)

18 Framtidige beslutninger må koordineres Fossil energi kan erstattes For lite fornybar Fortsatt utslippsvekst fyringsolje olje-/gassproduksjon transport Nok fornybar Utslippsreduksjon

19 EUs direktiv for fornybare Fordeling av mål på medlemslandene 50% 45% Genomsnitt EU = 11,5% * länder med krav över genomsnitt 9,2% 40% 7,1% 35% 30% * 10,7% 9,5% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 6,9% 8,7% 10,8% 10,1% 10,1% 10,0% 6,1% 2,2% 0,9% 0,0% * 11,6% 7,3% 6,7% 2,4% 7,8% 2,9% 4,3% 7,2% * * 13,7% 1,3% 12,2% 11,3% 6,6% 11,8% 11,1% 9,4% 12,9% 3,1% * * * 8,0% 12,7% 10,3% 5,2% 6,9% 8,7% 15,0% 5,8% 10,5% 13,0% 7,0% 6,2% 9,0% 18,0% 17,8% 17,0% 16,0% 23,3% 20,5% 39,8% 34,9% 28,5% Malta Luxemburg Belgium Czech Republic Cyprus Hungary Netherlands Slovak Republic Poland United Kingdom Bulgaria Ireland Italy Germany Greece Spain France Lithuania Romania Estonia Slovenia Denmark Portugal Austria Finland Latvia Sweden

20 Norges nasjonale krav CO2- reduksjoner Klimaforliket: mill. tonn Fornybar Omlag samme %- vis økning som Sverige (9.2%): TWh Blir det tak på 50%? Relativt lett for Norge å nå strenge krav. Energieffektivisering Pr. i dag: 9 % før % krav i forhold tl BAU gir omlag 50 TWh?! Fortsatt en del usikkerhet om konkrete måltall, men ikke større enn at vi bør øke fokuset på virkemidlene.

21 Nye krav krever ny tenking Tiltak CO2- red. Fornybar ENØK Gasskraft uten rensing Gasskraft med rensing ENØK, strøm ENØK, oljeprodukter Fra fossilt til fornybart + + (+) El i transport

22 Veien videre Plan for styrking av NVE. Uakseptabel behandlingstid. Handlingsplan/veikart for å nå klimamål CO2- reduksjoner, fornybar, ENØK All energibruk Realistiske prognoser forbruk og ny produksjon Definere tiltak: forbruk, ny produksjon og nett/infrastruktur Åpen prosess helt nødvendig Handlingsplaner skal være klare våren Ingen tid å miste. Grønne sertifikater og midlertidig støttesystem. Økt fokus på EUs energipolitikk fra myndighetene

23 Veien videre Energieffektivisering: tettere samarbeid Enovanettselskapene. Konsesjonsprosessen for større energiforbrukere må endres. Statnett må involveres for å få tid til å bygge ut nett. Nasjonal nettpolitikk/infrastruktur- politikk. Tilknytning av ny produksjon, regional utvikling, økt forbruk i Petroleumssektoren Økt kvalitet i konsesjonsprosessen. Utvikle kraftsystemet for å levere svingkapasitet til Europa Utvikle Norge som bedre sted for å utvikle ny teknologi.