Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen?"

Linda Bakke
8 år siden
Visninger:

1 Vindkraftseminaret 2011, Oslo 06.juni 2011 Anders Gaudestad, Adm. direktør Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen? SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft i Norge

2 Utbyggeravtale med vertskommunene Vertskommunene har: Ulike forventninger Ulike behov Ulikt kompetansenivå Som medfører Ulike forhandlinger Men Eksisterende regelverk er likt 2

12 13 4 SAE Vinds vindkraftprosjekter Konsesjon gitt av NVE 470 MW 1 Moifjellet, Bjerkreim, Rogaland, 150 MW 2 Kvenndalsfjellet, Åfjord, Sør-Trøndelag, 100 MW 3 Storheia, Åfjord og Bjugn,

3 SAE Vinds vindkraftprosjekter Konsesjon gitt av NVE 470 MW 1 Moifjellet, Bjerkreim, Rogaland, 150 MW 2 Kvenndalsfjellet, Åfjord, Sør-Trøndelag, 100 MW 3 Storheia, Åfjord og Bjugn, Sør-Trøndelag, 220 MW Konsesjonssøkt 915 MW 4 Hammerfest, Hammerfest, Finnmark, 110 MW 5 Breivikfjellet, Namdalseid og Namsos, Nord-Trøndelag, 60 MW 6 Svarthammeren/Pållifjellet, Snillfjord, Sør- Trøndelag, 290 MW 7 Geitfjellet, Snillfjord, Sør-Trøndelag, 170 MW 8 Hitra ll, Hitra, Sør-Trøndelag, 75 MW 9 Heimsfjellet, Hemne, Sør-Trøndelag, 90 MW 10 Skardsøya, Aure, Møre og Romsdal, 60 MW 11 Kvinesheia, Kvinesdal, Vest- Agder, 60 MW Melding sendt 1185 MW 12 Nordkyn, Lebesby og Gamvik, Finmark, 750 MW 13 Laukvikdalsfjellet, Berlevåg, Finnmark, 70 MW 14 Ulvegreina, Solund, Sogn og Fjordane, 140 MW 15 Brosviksåta, Gulen, Sogn og Fjordane, 105 MW 16 Sandøy, Gulen, Sogn og Fjordane, 120 MW geografiske klynger Finnmark Trøndelag / Nordmøre Vestlandet Rogaland / Agder 1 11 Status mai

4 Økonomien i vindkraft 4

5 Vindkraft bør på lang sikt stå på egne bein, og kan på kortere sikt være en attraktiv investering, gitt et fungerende norsk marked med grønne sertifikater Sammenlikning av forventet kraftpris og utvikling i produksjonskostnad for vindkraft øre / kwh Forventet nordisk kraftpris (Firma X, juni 2009) Høyt Base case Lavt Forventet kostnadsutvikling for vindkraft 1 Mulig verdiskapning Vindkraft kan være lønnsomt i Norge den dag et sertifikatmarked i trå med det svenske etableres Uten sertifikater kan vindkraften være lønnsom en gang mellom 2015 og 2020 Effekt av grønne sertifikater Note: 1) 9-17% reduksjon per dobling av installert kapasitet basert på IEAs moderate growth scenario kostnads nivå basert på 100MW park med capex på 14 MNOK/MW, opex på 15 øre/kwh, kapitalkostnad på 7,5% og 22 års levetid à driftstimer 2) 24 øre / kwh, basert på snittpris i 2009 i det svenske sertifikatmarkedet 3) Avkastning utover kapitalkostnad på 7,5% 5

fremover Historiske priser Forventet pris fremover

6 Prisen for grønne sertifikater har gått vesentlig ned og forventes å forbli forholdsvis lav i årene fremover Historiske priser Forventet pris fremover Forward kontrakter (SEK) Kilde: (01.juni 2011) 6

7 Hvem tar økonomisk risiko? Vindkraft er en milliardinvestering Mye av forutsetningen for lønnsomhet tas ved investeringsbeslutning ca 70% av investeringskostnaden går til turbinprodusenten drivstoffkostnaden er gratis (vind!) 7

8 Noen sitater fra prosesser med vertskommunene 8

9 Det er hinsides all fornuft å IKKE bygge en vindpark her! Stine Akselsen, Ordfører Lebesby kommune, Finnmark 9

10 . X X, Ordfører i en kommune nord for Ring 3..! 10

11 . X X, Ordfører i en kommune i sør Norge 11

12 En utbyggeravtale Ikke en grunneieravtale 12

13 Ulikheter mellom vann og vindkraft bør medføre forskjellig kompensasjonsstruktur Vannkraft baserer seg på en begrenset naturressurs, mens det i mindre grad er tilfellet ved vindkraft Konsesjoner for vannkraft gis for 60 år, mens vindkraft gis for 25 år Vannkraft har gjennomgående hatt lavere utbyggings- og driftskostnad enn vindkraft Vannkraft er i stor utstrekning regulerbar, mens vindkraft er uregulerbar Vindkraft er i utgangspunktet ikke lønnsomme og trenger støtte for å kunne bygges ut Disse forskjellene medfører at den økonomiske verdien av og ulemper ved de respektive energikilder er forskjellig, og således også riktigheten av og evnen til å bære ulike typer overføringer. 13

14 SAE Vind har diskutert kompensasjon til vertskommunene i flere fora Med ulike kommuner Med LNVK Naturressursskatt Midler for planleggingsarbeidet Konsesjonsavgift lønnsomhetsbasert Med NORWEA Med Energi Norge Et sitat: Likevel ser vi ikke helt hvorfor anlegg som i utgangspunktet ikke er lønnsomme, og dermed må ha støtte for å bygges ut, skal belastes med nye skatter. Med politikere Med flere Ulike skatter (for vannkraft): Selskapsskatt Naturressursskatt Grunnrenteskatt Eiendomsskatt Konsesjonskraft Konsesjonsavgift Næringsfond 14

15 Hovedelementer i en utbyggeravtale med vertskommunen (1 av 2) Basis for SAE Vinds avtaler med vertskommuner Alle avtaler skal inngås innenfor gjeldende lover og regelverk, inkludert våre egne og kommunens etiske retningslinjer Alle avtaler skal tåle offentlighetens lys SAE Vind betaler alle lovpålagte skatter og avgifter i henhold til det til enhver tid gjeldende lov- og regelverk Lovregulert eiendomsskatt ved bygging av vindparker Eiendomsskatten regnes ut på grunnlag av: Verditaksten (NOK) samt kommunens takstgrunnlag (%) og sats for eiendomsskatt (promille). Kompensasjon fra utbygger til det offentlige (kommune, fylke, stat) i form av skatter og avgifter både er og skal være styrt av lovverket til enhver tid. Utkast pr

16 Hovedelementer i en utbyggeravtale med vertskommunen (2 av 2) Øvrige forhold ved bygging av en vindpark Vanlig innhold ved utbyggingsavtaler mellom SAE Vind og vertskommuner Midler til saksbehandling av vindparken og evt øvrige tiltak utenfor k-søknad Evt infrastrukturtiltak (nødvendig ombygging av veianlegg etc) Leie av kai, lagerområder. Evt øvrige leieavtaler for bygg/anlegg. Uttak av masser Tilrettelegging for størst mulig deltakelse av lokalt næringsliv i utbyggings- og driftsfasen Bistand til kommunen/foreninger/næringsliv for å tilrettelegge for kultur- og friluftslivstiltak i og i tilknytning til vindparken Øvrige avbøtende tiltak Vi inngår ikke avtale om: Ikke prosjektrelaterte tiltak eller ytelser Frivillige skatter av noen art 16

17 Når kommunen viser vilje og evne 17

Fokus og vilje hos kommune, fylkeskommune og næringsliv er avgjørende Utbygging: 700 MW HØY VERDISKAPING Utbygging: Drift og vedlikehold: 1.200 MNOK 130 MNOK/år 2.

18 Fokus og vilje hos kommune, fylkeskommune og næringsliv er avgjørende Utbygging: 700 MW HØY VERDISKAPING Utbygging: Drift og vedlikehold: MNOK 130 MNOK/år MNOK/22 år MEDIUM VERDISKAPING Utbygging: Drift og vedlikehold: 900 MNOK 90 MNOK/år MNOK/22 år LAV VERDISKAPING Utbygging: Drift og vedlikehold 500 MNOK 65 MNOK/år MNOK/22 år 1) Regional verdiskaping omfatter også lokal verdiskaping 2) Forutsetter utbygging av teknisk realiserbart potensial i region 8 (Rogaland sør for Boknafjorden og Vest-Agder) i NVEs mulighetsstudie (700 MW). Drift 22 år 3) Regional og lokal verdiskaping basert på Regionale og lokale ringvirkninger av vindkraftutbygging, , ASK Rådgivning 18

19 Viktige faktorer som påvirker mulighetene for høy regional og lokal verdiskaping: Store entreprenører Kapasitet i regional- og lokal bygge- og anleggsbransje Bedriftenes evne og kompetanse Leverandørnettverk Vilje og evne Aktiv rolle Tilrettelegging Kapasitet saksbehandling Kompetanse? Næringsliv Kommuner Tiltakshaver Fylkeskommune Entreprisestruktur (oppdelt) Utfører drift- og vedlikehold selv Leverandør oppretter regional drift og vedlikeholdsorganisasjon Leverandørnettverk Vilje og evne Aktiv rolle Tilrettelegging Kapasitet saksbehandling Kompetanse? 19

20 Takk for oppmerksomheten!

21 21

Like dokumenter

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Kluge / Norwea seminar Kjøp og salg av vindkraftprosjekter Oslo 14.februar 2012 Anders Gaudestad Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?