Skal kua melkes eller slaktes?

Transkript

1 E-CO Energi Skal kua melkes eller slaktes? Hans Erik Horn Adm.dir. E-CO Energi 18. november

2 Dette er kua Ca. 200 kraftselskaper og reguleringsforeninger med til sammen 740 kraftverk Midlere årsproduksjon: 118 TWh Midlere forbruk: 126 TWh Markedsverdi på produksjonsanlegg: ca. 200 mrd Markedsverdi nett ca 80 mrd ansatte i hele næringen Distriktsnæring 2

3 Energinæringen melker godt Millioner kroner Driftsinntekter Reultat etter skatt Kilde: SSB og Energi 3

4 Næringen bidro i 2002 med 29 mrd. til samfunnet. Middel spot 20 øre/kwh 18 Mill. 000 kr Grunnrente Ca 1 MIA Stat (forbruk) Stat (selskap) Vertskomm./fylke Eierkomm. Utbytte Renter ansv.lån Grunnrenteskatt Inntektsskatt Konsesjonskraft Konsesjonsavgift Naturressursskatt eiendomsskatt elavgift mva (nto) Kilde: EBL, anslag

5 Så hvordan slår dette systemet ut? Kilde: SSB 5

6 Fordeling av skatteinntekter 2002 Er LVK-kommuner i en særstilling? Gjennomsnittlig kommuneinntekt pr. innbygger: NOK Alle kommuner LVK-kommuner Eierkommuner Kilde: SSB og EBL 6

7 Steller vi pent med kua? 7

8 Melker godt, men gir vi kua godt stell? Produksjonsanlegg Historisk lavt investeringsnivå Hva skyldes dette? Hvor lenge kan dette vedvare? Reinvestering 1 øre/kwh tilsvarer ca 1 MIA/år Nyinvestering 2% per år tilsvarer 4 MIA/år Kilde: SSB 8

9 Reinvesteringsbehov på nettsiden? Store nettinvesteringer på 70-tallet Levetid vs. pålitelighet? Reinvesteringsbehov? Re-investment profile 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0, Mio. kr.? Kilde: PA Consulting

10 Gjør vi det vi sier? Millioner kroner Investeringer totalt i kraftforsyningen - inkluderer også overføringsanlegg Faktiske investeringer siste 15 år ligger med få unntak under antatt behov ved årets begynnelse Hva skyldes dette? Hvor lenge kan dette vedvare? Antatt ved årets start Gjennomført Kilde: SSB 10

11 Hva er igjen til selskapene? 11

12 Resultatene er bra men hva er igjen til bonden? 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Figur 1. Kapitalavkastning i industri og kraftproduksjon Prosent. 0,0-5, Konsumvarer Annen industri Treforedling Kjemiske råvarer Metaller Verksted Kraftsektoren Kilde: SSB Avkastningen i kraftsektoren har bedret seg noe de senere år, med 6,2 % i 2001 og 6,3% i Kilde: Pareto Securities 12

13 Skatt og EK-avkastning i % av verdijustert egenkapital for produksjon 18,0 % 16,0 % 14,0 % I % av egenkapital 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % Avkastning Ingen sikring: EKavkastning etter EK etter skatt skatt Samlet Ingen sikring: skatt Samlet i % av EK skatt i % av EK 4,0 % 2,0 % 0,0 % Øre pr. KWh Kilde: E-CO 13

14 Samme, men 50 % prissikret til lav pris 18,0 % 16,0 % 14,0 % I % av egenkapital 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % Ingen Avkastning sikring: EK etter avkastning EK skatt etter skatt Ingen Samlet sikring: skatt i % Samlet av EK skatt i % av EK Sikring: Avkastning EK etter skatt Sikring: Samlet skatt i % av EK 2,0 % 0,0 % Øre pr. KWh Kilde: E-CO 14

15 Faresignaler Er vi tjent med et skattesystem som fører til kortsiktige disposisjoner? Kritikk ved kraftmangel og høye priser Redusert eierinteresse og investeringer gjennom 10 år. Nye arbeidsplasser og potensiell utviklingsområder løses ikke ut Energikompetansen forsvinner, verdiskapningen svinner, nyskapning stopper opp. Norge har kraftunderskudd (i normalår). Vi burde og kunne ha vært leverandør nr. 1 av forurensingsfri kraft! Nasjonal strategi? 15

16 Konsekvenser av overmelking Lavere investeringer i ny kraft => Vi skyver problemet foran oss Verdien av norske kraftverk presses ned Norske verkeiere sitter igjen med 70 øre/kwh mindre i verdi Norsk skatt favoriserer utenlandske konkurrenter Våre eiermiljøer svekkes ved lav avkastning 16

17 Skatt gjør forskjellen 17,5 % 15,0 % 12,5 % 10,0 % 7,5 %? 5,0 % 2,5 % 0,0 % Avkastning før skatt og konsesjonsbaserte ordninger Eiers avkastningskrav etter skatt Avkastning etter skatt Risikofri rente etter skatt Kilde ECON/E-CO 17

18 Vi vil ha nok melk, og vi vil ha god kvalitet og lav pris! Tiltak som på kort sikt kan få fart på investeringene: Investeringsincentiver, f.eks: Aksept for direkte kostnadsføring av opprustningstiltak. Kan optimalisere produksjonskapasiteten, og stimulere til investeringer som kan øke produksjonskapasiteten med 3 TWh. Bedre avkastning til eierne Samordne og redusere grunnrenteskatt på selskapsnivå. Gir bruk av negativ grunnrente nå. Opprustninger blir gjennomført. Lavere politisk risiko, stabile rammebetingelser 18

19 Stabile og bedre rammevilkår: Dagen skattesystem er en blanding av gammelt og nytt Kraftnæringen ber om å få et enklere system som er er mer harmonisert med Norden. Mål: Skape forutsigbarhet og stabilitet Utløse et betydelig energipotensial Gir ny energi til en viktig næring for at næringen skal gi ny energi til samfunnet 19

20 Skal kua melkes eller selges? 20

21 Aller helst: En melkeku i storform! 21