KVA NO? Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner

Transkript

1 KVA NO?

2 LNVK Norske Vindkraftkommuner Karlsøy Gamvik Måsøy Lebesby Kvalsund Berlevåg Båtsfjord Andøy Storfjord Tysfjord Lurøy Træna Vefsn Utsira Solund Gulen Fitjar Bindal Vikna Nærøy Osen Flatanger Roan Frøya Bjugn Hitra Åfjord Smøla Selbu Snillfjord Haram Aure Sandøy Bremanger Vågsøy Fjaler Vindafjord Time Kvinesdal Hå Bygland Flekkefjord Bjerkreim Eigersund Aseral Sokndal Farsund Åmot Nord Odal Engerdal Marker

3 Nytta seg av mogleghetane Opna vegen opp til parken Informasjonstiltak, skilting, merking stiar Gapahuk ved Kidnavatnet Lysløype Midtfjelletdagen - «Først til mølla» løpet «Frå protest til folkefest» Foto: Midtfjellet Vindkraft

4 Utfordringa Løysinga på klimakrisa er egentlig veldig enkel; ein skal erstatta fossil energi med rein energi Klimakrisa er eit globalt problem. Det betyr blant anna at fossil energi fasast ut i ett land, og rein energi blir bygd i eit anna Har Norge isolert sett behov for meir rein kraft? JA. Statnett har estimert eit auka behov på om lag 80 TWh for å fullelektrifisera Norge Kraftutbygging bandlegg natur. Vi mangler et rettferdig og forutsigbart kompensasjonssystem.

5 Korleis kan vindkraft bli ein del av løysinga? Det burde vore openbart at skattepolitikken må innrettast slik at dei negative sidene ved ein kraftutbygging blir kompensert der urørt natur blir båndlagt. Først då kan lokalsamfunnet forholde seg til konsekvensane, dei negative og positive sidene ved ein utbygging. Løysinga kan vera enkel: Få på plass forutsigbarhet og rettferdig fordeling og kompensasjon gjennom skattesystemet. Styrk vertskommunens rolle og involvering i konsesjonsprosessen og vidare i detalj og utbyggingsfasen. Utbyggjar må vise måtehold, vera audmjuk og fleksibel

6 Nasjonal Ramme frå eit lokalt perspektiv: Kva er poenget med å lage eit kart der man ser vekk frå lokale omsyn? Kommunane måtte blitt involvert frå starten av. Kartlegging av større områder enn det som er konkret mogleg å byggje ut. Opplevest som overformynderi og manglande distriktsforståing.

7 Kraftskatteutvalet sin rapport: Oppsummering vindkraft: - Utvalget tilrår at det gjøres en vurdering av om det bør innføres grunnrenteskatt og naturressursskatt for vindkraftverk. Eigedomsskatt vannkraft: - Reglene om eiendomsskatt på vannkraftanlegg bør samsvare mer med de generelle reglene om eiendomsskatt på næringseiendom. Produksjonsutstyr, produksjonsinstallasjoner og fallrettigheter skal ikke lenger inngå i grunnlaget for eiendomsskatt på vannkraftanlegg. Kraftskatteutvalget i eit lokalt perspektiv: - Vil setje ein effektiv stoppar for lokal aksept for kraftutbygging. - Kompensasjon for naturinngrepa blir vridd frå vertskommune til stat

8 NEI ein har ikkje dei rette rammebetingelsane for vindkraft! Vindkraft har gått frå å vera ein marginal del av Noregs energiproduksjon til å verta den sterkast veksande. Vindkraftutbygging gjer openbare lokale ulemper som båndlegging av areal, natur-, og landskapsinngrep. Lokalsamfunna må bli kompensert på ein rettferdig og forutsigbar måte. Det er ingen lovbaserte ordningar for lokalsamfunn som stiller sine naturressursar til rådighet for vindkraft, slik det er for vannkraft. Fornybar kraftproduksjon må bli teknologinøytral, det må innførast likt skatteregime for vind- og vannkraft.

9

10 FERSK RAPPORT fra NY Analyse og Norsk Vind Energi Industrien har selv utarbeidet denne rapporten fordi: Landbasert vindkraft er i ferd med å bli lønnsomt, og har det største potensialet i dag Fra 2022 vil det bygges vindkraftanlegg i Norge uten subsidier Kommunene trenger sterkere økonomiske insentiver for utbygging av vindkraft for at dette skal kunne realiseres

11 RAPPORTENS KONKLUSJON Innfør naturressursskatt, konsesjonsavgift og konsesjonskraft på vindkraft f.o.m 2022 Bransjen selv er positive til en slik skatteomlegging for nye vindkraftprosjekter Økte inntekter fra vindkraft bør ikke inngå i systemet for inntektsutjevning for kommunene Det er ikke nok lønnsomhet i vindkraft til å innføre grunnrenteskatt

12 TRE SKATTEFORSLAG 1. Innføring av en naturressursskatt på 1,3 øre/kwh 1,1 øre/kwh til kommunen 0,2 øre/kwh til fylkeskommunen 2. Innføring av konsesjonsavgift på 44 kr/kw 33 kr/kw til kommunen 11 kr/kw til staten 3. Innføring av konsesjonskraft Har begrenset effekt i dag. Men vil kunne gi større utslag i fremtiden

13 HVA BETYR DETTE? Skattevirkning for en vertskommune ved ett 100 MW vindkraftprosjekt, etter tiltak. Mill. KR Innføring av nye skatter på vindkraft vil gi store, økte inntekter til kommunene. Eiendomsskatt Na turrressursskatt ,8 6,3 Et prosjekt på 100 MW (ca. 20 turbiner) vil kunne gi en vindkraftkommune om lag 15 mill. kroner i årlige inntekter. Konsesjonsavgift Konsensjonskraft 2,0 3,3 Dersom man bygger ut 25 THW med vindkraft innen 2022: Skisserte skatteinntekter i 2022 (25 TWH) ved vindkraft skattlagt langs samme prinsipper som vannkraft Med eksisterende eiendomsskatt og selskapsskatt vil det gi om lag 810 mill. kr i samlede skatteinntekter 350 mill. kr til staten 460 mill. Kr til vindkraftkommuner 0 kr til fylkene Skattlegges vindkraft langs samme prinsipper som vannkraft, som ikke motregnes mot kommunale overføringer, øker det samlede skattebidraget med om lag 440 mill. kr, til om lag mill. kr 100 mill. kr til staten mill. kr til vindkraftkommuner 50 mill. kr til fylkene Stat Fylke Kommune

14 REFLEKSJONER Beskatning av normalavkastning ved selskapsskatt. Overføring av deler av skatt på normalavkastning til vertskommuner ved fratrekkbar naturressursskatt. Kommunal eiendomsskatt på nivå med i dag Konsesjonsavgift eller annen skatt som skal kompensere for negative eksternaliteter, slik som naturinngrep, støy mv. Etablere kompensasjonsordning for negativt berørte parter. Konsesjonskraft er en mulighet som sikrer lokale inntekter og/eller gir et nytt virkemiddel for å tiltrekke nye bedrifter og arbeidsplasser En evt. grunnrente bør innrettes slik at den kun slår inn ved superprofitt

15 «Viktig for Fitjar, for Hordaland, for Norge og for verda» 2013