Siste årets erfaringer med forhandlinger mellom vertskommuner og utbyggere. LNVKs landskonferanse 6. mai 2014 Tine Larsen Advokat

Transkript

1 Siste årets erfaringer med forhandlinger mellom vertskommuner og utbyggere LNVKs landskonferanse 6. mai 2014 Tine Larsen Advokat

2 Kostnadsdekning juridisk bistand og kommunens saksbehandling Må avtales ingen rett etter loven (i motsetning til større vannkraftutbygginger) Plan- og bygningslovens gebyrregler gjelder ikke. Bør avtale både ekstern bistand og kommunens egne kostnader til saksbehandling etc. Bør avtales særskilt og gjelde uavhengig av om man kommer til enighet om en avtale og om konsesjon gis/byggevedtak fattes De fleste utbyggere er positive til å dekke dette men noen unntak (SAE Vind og Lyse) Noen avtaler et fastsatt beløp til utbetaling (engangsutbetaling eller over flere år) - andre dekker etter faktura for medgått tid/avtalt timesats.

3 Utbyggingsavtale: Avtale mellom vertskommune og utbygger om ulike forhold i utbyggings- og driftsfasen Regulerer forhold som: Økonomiske ytelser til kommunen/lokalsamfunnet (kompensasjon og verdifordeling) Fysiske vilkår og ytelser som f eks tilgang på infrastruktur og gjennomføring av tiltak I størst mulig grad sikre positive ringvirkninger for lokal næringsliv Avtale eventuelle avbøtende tiltak som er særskilt viktig Ikke utbyggingsavtale etter plan- og bygningslovens kapittel 17, med de begrensinger det innebærer

4 Lovgiver lagt til grunn at avtaler med økonomisk kompensasjon inngås (som argument mot skatteordninger): Brev fra OED v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, 14. mai 2013 ifm. behandling av representantforslag 115 S ( ): «Mange vindkraftutbyggere inngår frivillige avtaler om kompensasjon eller annen godtgjørelse til kommuner. I tillegg kommer indirekte økonomiske virkninger gjennom arbeidsplasser og økt etterspørsel av tjenester lokalt og regionalt. Regjeringen understreker betydningen av forutsigbare rammevilkår. Rammevilkårene skal være innrettet slik at vertskommunene ser seg tjent med vindkraftutbygging.» Innst. 498 S ( ): «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at mange vindkraftutbyggere i tillegg inngår frivillige avtaler med kommunene der utbyggingen skal foregå.»

5 Noen aktuelle saker med varierende erfaringer fra siste år: Nord-Odal Åseral Selbu (2) Vindafjord (2) Meråker Fosen (mange) Kvinesdal

6 Vannkraft: Tradisjon for utbyggingsavtaler mellom vertskommuner og utbyggere Vindkraftutbyggere: Varierende tilnærming til avtaler både hva gjelder forhandlingsvilje og hva som er gjenstand for forhandlinger Bransjen er i økende grad samkjørt og i økende grad negativ - til utbyggingsavtaler Noen utbyggere sier ja til utbyggingsavtale, men Vil ikke avtale noe som ligger utover det som følger av lovbestemte rettigheter eller konsesjon Vil utsette avtaleforhandlinger til etter konsesjon Prinsipper som i praksis er nei til utbyggingsavtale (Eks. Lyse og Fred. Olsen - Vindafjord)

7 Tidspunkt for forhandlinger Initiativ bør tas så raskt som mulig etter at forhåndsmelding er mottatt Selve forhandlingen bør avvente til konsesjonssøknad med KU er på plass, men gjennomføres før kommunen avgir sin høringsuttalelse Gir kommunestyret grunnlag for å vurdere de samlede fordeler og ulemper med en utbygging i forbindelse med høringsuttalelsen Bør ikke avvente forhandling til etter konsesjon: Mindre forutsigbarhet for kommunen Utbygger sitter med konsesjon, kommunen har mindre man skal ha sagt Eksempler på at selskaper endrer syn eller at nye eiere ikke er enig i tidligere «positive signaler» om avtale

8 Økonomiske vilkår - avbøtende tiltak / kompensasjon Det kan avtales ytelser som andel av verdiskapning og/eller kompensasjon for lokale ulemper, f eks: Fast årlig sum av samlede ytelser til kommunene Sikring av et visst årlig inntektsnivå, f eks tilsvarende forespeilet eiendomsskatt Engangskompensasjon for ulemper/inngrep Fond til ulike formål, f eks friluftsliv, lokalsamfunnsutvikling etc. Trekker her frem noen eksempler fra siste 1-2 år, men det er flere eksempler enn de som er trukket frem her:

9 Eksempel: Fast avtalt ytelse Austri og Engerdal kommune om Kvitvola: Avtalt fast ytelse årlig inkl. eiendomsskatt (beløpet justeres iht installert MW) «Austri skal i hele konsesjonsperioden betale samlede ytelser til EK på per år, indeksjustert (2012-kroner), fratrukket innbetaling av kommunal eiendomsskatt.» Sikres mot eventuelt bortfall/reduksjon av eiendomsskatt både grunnet politiske endringer, retaksering eller lavere investeringskostnader Forutsigbart for både kommune og utbygger Ytelsen er begrunnet i de lokale ulemper som lokalsamfunnet påføres I tillegg er det avtalt en rett på en viss andel av inntektene ved vedvarende høyere kraftpris enn forventet

10 Eksempel: Sikring av inntektsnivå tilsvarende forespeilet e-skatt Kommunen skal kompenseres for eventuell bortfalt eiendomsskatt slik at forespeilet skatteinntektsnivå fra vindkraftanlegget opprettholdes, eksempler: Flatanger-Zephyr (Innvordfjellet) Sirdal-Havgul (Tonstad) Selbu - Trønderenergi (Stokkfjellet) Andre kommuner har avtalt reforhandling om dette spørsmålet dersom situasjonen oppstår (Sareptas avtaler med Åfjord og Flatanger).

11 Eksempel: Kompensasjon for ikke innført eiendomsskatt Solund kommune og Sula Kraft (Ytre Sula): Kommune har ikke eiendomsskatt, men skal motta vederlag tilsvarende maksimal sats etter gjeldende regelverk for eiendomsskatt på verk og bruk.

12 Eksempel samfunnsutviklingsfond: Flatanger kommune og Zephyr (Innvordfjellet): «Det skal avsettes et årlig et beløp på kr (indeksjusteres) fra det året vindparken settes i drift, og hvert år som vindkraftverket er i drift. Midlene settes i et fond for samfunnsutvikling som forvaltes av Flatanger kommune. Dette er ment å være en kompensasjon for de eventuelle ulemper som påføres lokalsamfunnet»

13 Eksempel «bygdemidler»: Skveneheii Vindkraft AS og Åseral kommune: Tiltakshaver setter av 4000 kr per installert mw hvert år til «bygdemidler» som tildeles omsøkte prosjekter for næringsutvikling, folkehelse, friluftsliv og reiseliv i nåværende Åseral kommune.

14 Arbeidsplasser og lokal verdiskapning Samarbeide om å fremme lokale tilbyderes muligheter til å delta i konkurranse om oppdrag, bl a gjennom: - Leverandørkonferanser - Informasjon rettet mot lokale tilbydere - Lokalt drifts- og kompetansemiljø for vindparken - Lokal selskapskontor/selskapsadresse

15 Fysiske vilkår Aktuelle fysiske vilkår som kan avtales i utbyggingsavtalen: Trafikksikkerhetstiltak f eks anleggsbidrag til gang- og sykkelsti på utsatte strekninger i forkant av anleggsfasen Bidrag til realisering av offentlige vegstrekninger som utbygger vil ha nytte av at blir realisert (eks: Sarepta, Osen og Flatanger ifm. Sørmarkfjellet) Allmennheten får tilgang på veier, og utbygger sørger for å holde en viss standard Opparbeidelse av friluftsområde (skiløyper, parkering etc.) evt. i alternative områder dersom eksisterende område blir forringet av vindparken

16 Snakk med andre kommuner med vindkraftplaner og samordne kravene Gode intensjoner er ikke forpliktende få nedfelt vilkår og forpliktelser i bindende avtale før kommunen foretar en vurdering av om anlegget bør bygges ut Sørg for at avtaleteksten er klarest mulig og at de viktigste punktene er formulert som forpliktelser og ikke som intensjoner