Saksfremlegg. Saksnr.: 11/ Arkiv: 232 S1 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: EIENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTVERK. Planlagt behandling: Formannskapet

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 11/ Arkiv: 232 S1 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: EIENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTVERK Planlagt behandling: Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Alta kommune vil ha sin rettmessige andel av verdiskapningen naturinngrepet i Sautso(Alta/Kautokeinovassdraget) representerer. Eiendomsskattelova 8, fjerde ledd, som omhandler terskelverdier på vannkraftverk, må fjernes! Dette begrunnes med følgende: 1. Det var historisk stor demonstrasjon da Altavassdraget skulle bygges ut, og utbygningen medførte et svært stort naturinngrep. I K-styret i 2.mars 1976 var der også stor motstand den gang Altavassdraget skulle bygges ut; 30 var for, 15 mot. 2. Eiendomskatt er en kommunal skatt og staten- via sitt eierskap i Statkraft - bør ikke gi skattelette til seg selv ved å begrense eiendomsskattegrunnlaget for kommunene 3. Alta kommune er en vekstkommune, med hele 2,07% befolkningsvekst i Det koster å tilrettelegge for en slik vekst; barnehager, skoler, boliger, helsetilbud og infrastruktur - og kommunen har prekært behov for inntekter eiendomsskatten gir. Alta kommune er i omstillingsprosess for å redusere årlige driftsutgifter med ca 40 MNOK, og barnehager/skoler/sykehjem står i fare for nedleggelse. Ved å fjerne makstaket vil Alta kommune få en merinntekt på mellom 5-10 MNOK(avhengig av kapitaliseringsrenten), og beløpet vil være utslagsgivende for hvilke virksomheter kommunen da kan videreføre. 4. Regjeringens politikk oppforder kommunene til å utnytte egne inntektsgrunnlag, og eiendomsskatten er en slik mulighet som kommuner kan velge å innføre ovenfor sine innbyggere. Hvorfor da begrense inntektsgrunnlaget til kommunene? 5. Jf skatteloven 18-5 hvor beregnet formuesverdi skal tilsvare markedsverdien av kraftverkene, så er terskelverdiene for vannkraftverk i strid med verdsettelsesreglene for kraftproduksjonsanlegg. Beregnet formuesverdi for kraftverket i Sautso, anlegg 003, er oppgitt til 3.5 MRD fra Statkraft pr 2010, mens makstaket begrenser markedsverdien til 1.7 MRD dvs halvert formuesverdi og halvert eiendomsskatt! Alta kommune har i flere år fått beregnet eiendomsskatt av en markedsverdi på 1.7 MRD, og tapt mye inntekter på dette makstaket, men det gjør også at eiendomsskatten på vannkraftverket er å anse som en fast avgift, ikke en verdi ut fra beregnet

2 formuesverdi ergo i strid med Skatteloven En videreføring av terskelverdier, selv med justerte verdier slik Finansdepartementet i sitt høringsnotat foreslår, vil fortsatt være i strid med skatteloven det vil fortsatt være langt fra korrekt formuesverdi! 7. Eiendomskatt for kraftverk bør være lik uavhegig om det er vann-, vind eller gasskraftverk. I dag er det kunn vannkraftverk som har disse begrensningene, og i vår nabokommue Hammerfest med gasskraftverk kan man heve eiendomsskatt av kraftverkets reelle verdi. Slik bør det også være for en fornybar energikilde som vannkraftverk. 8. Ved en begrensning i hva en kommune kan ta i eiendomsskatt for vannkraftverk, hvilke kommuner vil være positive til store naturinngrep for storsamfunnet da? Eiendomsskatten er den viktigste inntektsordningen for en kommune og dermed hovedmotivet for tilslutning til naturinngrepet dette medfører for de fleste nye anlegg er maksgrensen passert før utbygging, og man vil dermed kun oppnå makstaket ikke eiendomsskatt av reell verdi av anlegget % av alle eksisterende vannkraftverk er i dag på maksgrensen eller langt over. Det tilsier at symmetrien i eiendomsskatten er skjev i dissfavør av kommunene, eller i beste fall oppfylt ift tiden med minimumsverdi da kraftprisene var lave. Ordningen må avvikles. 10. Ca 80% av kraftkommuner er minsteinntektskommuner, og eiendomsskatten på vannkraftverk utgjør derfor en nødvendig skatteinngang. Kapitaliseringsrenten og økt risikotillegg: Samtidig med fjerning av maks/minreglene bør også grunnlaget for fastsetting av kapitaliseringsrenten endres - for sammen å gi større stabilitet og gjenspeile reelle markedsverdier. For å oppnå dette bør diskonteringsrenten, og ikke risikotillegget, endres. Under forutsetning av at terskelverdier fjernes vil Formannskapet uttrykke støtte til at kapitaliseringsrenten løftes til et nivå som er mer langsiktig. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: 1. Høringsnotat fra regjeringen 2. Høringssuttalselse fra LVK 3. LVK - Vedlegg 1: Departementets fremstilling av kommuneøkonomien 4. Eiendomsskattegrunnlaget for skatteåret 2011

3 Bakgrunn: I dag reguleres eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftverk over kva(som Alta Kraftverk) med en minimumsverdi og en maksimumsverdi. Minimumsverdi ble innført i 2001 etter flere års arbeid for å vedtatt ny kraftskattereform. Den ble innført fordi ny kraftskattereform tilsa at kraftverkenes lønnsomhet skulle ugjøre grunnlaget for eiendomsskatten og på den tid var kraftprisene lave.med innføring av ny reform ville eiendomsskatten bli redusert fra 1 MRD til 600 mill. For å sikre at eiendomsskatten fortsatt skulle utgjøre 1 MRD ble altså en minimumsverdi innført først på 0,5 kr/kwh senere samme år økt til 1,1 kr/kwh. I 2004 ble minimumsverdien igjen endret, denne gangen ned til 0,95 kr/kwh. Begrunnelsen for reduksjonen var at minimumsverdien hadde uheldige virkninger på investeringsincentivene i vannkraft, og man innførte samtidig en maksimumsverdi på 2,35 kr/kwh for å skape symmetri i eiendomsskatten og dermed styrke investeringsincentivene. Siden 2004 og frem til 2011 har min/maksverdinene stått urørt. Pr 2011 anslås det at ca 88% av alle kraftverk ligger på maksimumsgrensen, kun 4% ligger på minimumsgrensen, Dette har medført et opprop og et engasjement for å oppheve min/maksverdier Alta kommune har innført eiendomsskatt for verker og bruk med 5,5. Høring/merknader: Landssamanslutninga av VasskraftKommunar (LVK), hvor Alta er medlem, har over lang tid jobbet med denne saken. De har vært i flere møter med Finansdepartementet og presset på for å få saken opp til ny vurdering, Finansdepartementet har i høringsnotat av 15.april åpnet for å vurdere en endring i sammenheng med statsbudsjettet for I høringsnotatet redegjøres det for innføring av min/maksverdier samt at man belyser statlige, kommunale og fylkeskommunale inntekter fra kraftsektoren. Virkninger for vertskommuner, kraftselskap og stat ved en avvikling av reglene belyses også. Finansdepartementet konkluderere i høringsnotatet med at min/maksverdier skal justeres i årene framover, men ikke avvikles. Frist for høringssvar er 15.juli Vurdering: Det var historisk stor motstand mot oppdemming av Alta-Kautokeinovassdraget i sin tid. I kommunestyret var der også motstand; 30 for og 15 mot. Altavassdraget produserer i gjennomsnitt ca 655 GWh årlig, og er en god bidragsyter til ren, fornybar energi. Generelt: Maksimums- og minimumsverdier på vannkraftverk bør avvikler fordi:

4 I forhold til Terskelverdiene bør ikke beholdes fordi: I høringsnotatet påstår Finansdepartementet at Staten vil ha store provenytap på å avvikle terskelverdiene. Det at Staten taper inntektskroner ved å avvikle en ordning som ikke lengre har livets rett kan ikke i seg selv være et argument for å beholde ordningen! De påstår videre at det å fjerne terskelverdiene i prinsippet er å omfordele pengene fra Staten til et fåtalls, rike kommuner. Det igjen er intet godt argument for å beholde ordningen, eiendomsskatten er en kommunal skatt og makstaket reduserer denne skatten til fordel for staten. Eiendomsskatten er en kommunal skatt, og det er den reelle markedsverdien av anleggene som skal ligge til grunn for eiendomskatteberegningen. En videreføring av maksimumsregelen øker incentivene til investeringer i kraftsektoren påstås det i notatet, men hva da med incentivene til vertskommunene som må ofre av sin natur til fordel for storsamfunnet? Om man ønsker å øke investeringslysten i kraftsektoren må man ta i bruk andre virkemidler enn å ta fra den ene, egne inntektsgrunnlaget til kommunene. Eiendomsskatt er av de mest tungtveiende argument en kommune har til å si ja til et stort naturinngrep. Vurdering av en økning av risikotillegget i kapitaliseringsrenten: Kapitaliseringsrenten skal regulere for den risiko og avkastningskrav en investor i kraftbransjen tar. Kapitaliseringsrenten består av et risikotillegg pr i dag på 3% og en diskonteringsrente som beregnes over de tre siste års statskasseveksler. Diskonteringsrenten varierer mye, og dette gir dermed store svingninger i dagens kapitaliseringsrente. Kapitaliseringsrenten går til fradrag i eiendomsskattegrunnlaget, og en økning i risikotillegget vil redusere effekten av bortfalt maksverdi. Risikotillegget i kapitaliseringsrenten er i dag på 3%. Den ble opprinnelig foreslått satt til 4%, men ble redusert til 3% for, sammen med innføring av maks og minverdier, å oppnå eiendomsskatt på 1 MRD for kommunene i innføringen av kraftskattereformen. I høringsnotatet forespeiles en økning til 4%, mens det også skrives at Energi Norge har anbefalt et risikotillegg på 5-5,5%. Kommunene bes gi en vurdering på dette. Ved kun å øke risikotillegget i kapitalieringsrenten uten å fjerne terskelverdiene vil eiendomsskatten til kommunene reduseres ytterligere. Dette vil også skje selv om terskeverdiene skulle indeksjusteres fremover. Det er kun ved en fjerning av terskelverdier at en økning i risikotillegget kan forsvares. En kombinasjon av å fjerne terskelverdiene og samtidig oppjustere risikotillegg vil medføre mindre provenytap for staten og samtidig gjenspeile de reelle markedsverdier på en mer riktig og langsiktig måte. Men, beregningen av diskonteringsrenten (den andre enheten i kapitaliseringsrenten) ut fra statskasseveksler de tre siste år(avhenger av svingninger i rentemarkedet), vil fortsatt gi store svingninger i kapitaliseringsrenten. For å oppnå en mer stabil og forutsigbar

5 kapitaliseringsrente, som også i større grad gjenspeiler markedsverdinene, vil det være bedre å beholde risikotillegget på 3% men heller endre fastsettingen av diskonteringsrenten. Diskonteringsrenten er anbefalt satt til ca 2% av professor Bjarne Jensen, og det ville gitt en kapitaliseringsrente på 5%. Under forutsetning av at makstaket forsvinner er adm positiv til at kapitalieringsrenten oppjusteres, og da ved å endre beregningsgrunnlaget for diskonteringsrenten ikke øke risikotillegget. Økonomiske konsekvenser: Verdiene på et kraftverk beregnes år for år, men om vi tar utgangspunkt i verdiene som lå til grunn for eiendomsskatteutskrivningen i 2011 får vi følgende beregninger: Eiendomsskattegrunnlaget for 2011 var satt til 1.7 MRD for Sautso, hvilket ga 9.5 MNOK i eiendomsskatt med 5,5 på verker og bruk. Den reelle formuesverdien for Sautso er oppgitt for samme periode (per telefon fra Sentralskattekontoret i Sarpsborg) til å være 3.5 MRD, men makstaket halverere denne verdien til 1.7 MRD. Uten makstaket, og ved å beregne eiendomsskatt av den reelle verdien, ville vi i år ha fått ca 19.5 MNOK dvs 10 MNOK mer! Dette er ut fra dagens 5,5 på verker og bruk. Med en eiendomsskatt på verker og bruk på 7, ville vi kunne få ca 24.8 MNOK i eiendomsskatt fra Sautso alene om makstaket ble fjernet. Dette er vel og merke med dagens kapitaliseringsrente, hvor risikotillegget er på 3%. Det er sannsynlig at kapitaliseringsrenten øker om makstaket fjernes, dermed vil ikke Alta kommune oppnå helt de verdier som oppgis ovenfor. Konklusjon: Dette er en svært viktig og prinsippiell sak for Alta kommune, og alle andre kommuner, som har godtatt store naturinngrep til fordel for storsamfunnets behov for fornybar kraft. Innstillingen fra administrasjonen blir derfor svært lang og detaljert, men det er også oppfordret fra LVK Landssamanslutninga for Vasskraftkommmunar. Det signaliseres motvilje fra Finansdepartementet mot å fjerne makstaket, og det er av den grunn nødvendig med et tungt og massivt opprop fra alle berørte kommuner. I all hovedsak er eiendomsskatten en kommunal skatt, som skal tilfalle de kommuner som velger å innføre eiendomsskatt i sin kommune. Eiendomskattegrunnlaget av skatteobjektene, skal tilsvare markedsverdien, Jf skatteloven 18-5 hvor beregnet formuesverdi skal tilsvare markedsverdien av kraftverkene. Terskelverdier/makstak som begrenser skattegrunnlaget for vannkraftverk er derfor i strid med verdsettelsesreglene for kraftproduksjonsanlegg. Disse reglene er, merkelig nok, kun innført på vannkraftverk, ikke andre kraftanlegg som vind eller gasskraftverk.

6 For Alta, som vekstkommune med prekært behov for de inntekter man kan oppdrive, så må vi kunne få all den eiendomsskatt vi rettmessig har krav på ift de verker og bruk som er etablert her.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Bjørn-Atle Hansen Rådmann Berit Erdal Leder Samfunnsutvikling