Det rettslige grunnlaget for å kreve betaling følger av ekomloven 12-2 første ledd. Bestemmelsen lyder slik:

Transkript

1 Vedlegg 2 - Kravspesifikasjon 1. Bakgrunn Samfunnsoppdraget for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) fremgår av ekomloven som sier at Nkom skal arbeide for å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse, samt stimulere til næringsutvikling og innovasjon. I Nkoms frekvensstrategi (se lenke i avsnitt 2.4) legges det derfor vekt på at frekvensforvaltningen bidrar til best mulig samfunnsnytte over tid. For å oppnå dette ønsker Nkom kun å regulere, sette restriksjoner og pålegge administrative byrder når det er nødvendig. Nkom fastsetter de overordnede rammevilkårene for forvaltningen av frekvensressursene, men forsøker utover dette å tilrettelegge for bransjen gjennom enkle prosesser, hurtig tildeling av frekvenser og god informasjonstilgang. Nkom mener at en slik tilrettelegging vil føre til økt innovasjon og raskere introduksjon av nye tjenester, hvilket forventes å gi betydelige samfunnsgevinster. For å oppnå ovennevnte målsettinger er det avgjørende at frekvensressursene utnyttes på mest mulig effektiv måte. Hensynet til å fremme effektiv bruk gir blant annet grunnlag for å kreve betaling for ressursene. Det rettslige grunnlaget for å kreve betaling følger av ekomloven 12-2 første ledd. Bestemmelsen lyder slik: «For å fremme effektiv bruk av ressurser kan det kreves vederlag for tilgang til frekvens-, nummer- og navn- og adresseressurser. Vederlaget kan fastsettes ved vedtak eller ved at ressursene tildeles etter auksjon eller annen konkurranse.». Det følger av forarbeidene 2 til lovbestemmelsen at myndigheten kan kreve «vederlag for en motytelse som består i at det gis tilgang til begrensede ressurser.». Videre er det uttalt at «vederlagets størrelse fastsettes enten administrativt ved forvaltningsvedtak eller i forbindelse med tildelingen, for eksempel gjennom auksjon.». Ekomloven 12-2 første ledd anses å gi rettslig grunnlag både for å kreve vederlag i form av betaling av auksjonsproveny ved en pengeauksjon og for å kreve fastsatte årlige frekvensavgifter. Etterspørselen etter tjenester som produseres ved bruk av frekvenser, særlig i frekvensbånd under 3 GHz, er stadig økende. For å møte den økende etterspørselen er det viktig for 1 Lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon 2 Ot.prp. nr. 58 ( ) s. 129 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Besøksadresse: Nygård 1, Lillesand Postadresse: Postboks LILLESAND Tel: Fax: firmapost@nkom.no NO

2 myndigheten å tenke nytt om hvordan frekvensene kan utnyttes best mulig. Nkom har derfor satt i gang studier av samfunnsøkonomiske effekter av frekvensforvaltning og tilsyn. Som en del av disse studiene vil Nkom foreta en vurdering av hvordan vederlag kan og bør brukes som regulatorisk virkemiddel for å fremme effektiv bruk av frekvensressursene. 1.1 Fastsettelse av vederlag i form av årlige frekvensavgifter Samferdselsdepartementet (SD) stilte krav om en årlig frekvensavgift for første gang i 1998, ved tildelingen av frekvenser i 1800 MHz-båndet. Det har etter dette blitt stilt vilkår om årlig frekvensavgift for frekvensbånd som benyttes til offentlig mobilkommunikasjon 3 (450 MHz, 800 MHz, 900 MHz, 1800 MHz og 2100 MHz, med unntak av 2,6 GHz-båndet.) For disponering av frekvenser i 900 MHz- og 1800 MHz-båndene ble avgiften fastsatt 1 million kroner per MHz (dupleks) da avgiftene ble fastsatt for første gang i For disponering av frekvenser i 450 MHz-båndet ble avgiften også fastsatt til 1 million kroner per MHz (dupleks) da den ble fastsatt første gang i Frem til og med 2007 ble frekvensavgiftene nominelt videreført fra tidligere år, noe som førte til en reell reduksjon i avgiftssatsene. Andre særavgifter prisjusteres normalt årlig i forbindelse med statsbudsjettet, med anslått utvikling i konsumprisindeksen. For 2008 ble det vedtatt at frekvensavgiftene skulle oppjusteres på grunnlag av historisk og anslått konsumprisutvikling fra tidspunktet avgiften ble fastsatt første gang. Etter 2008 har størrelsen på de årlige frekvensavgiftene blitt justert hvert år ved vedtak i Stortinget. Inntektene fra avgiftene går til statskassen uten noen form for øremerking. I dag er det frekvensavgifter i båndene 450 MHz, 800 MHz, 900 MHz, 1800 MHz og 2100 MHz. Fra 1. januar 2015 er avgiftene for bruk av frekvenser følgende beløp: 450 MHz kr per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde 800 MHz kr per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde 900 MHz kr per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde 1800 MHz kr per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde 2100 MHz kr per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde I henhold til gjeldende praksis vil avgiftene bli justert med konsumprisindeksen hvert år fremover. 1.2 Vederlag i form av betaling ved pengeauksjoner I 2001 ble den første rene pengeauksjonen avholdt i Norge. Auksjonen omfattet frekvenser i 900 MHz-båndet til GSM. Som det fremgår av ovennevnte var det på det tidspunktet allerede fastsatt faste frekvensavgifter for 900 MHz-båndet. Budgiverne betalte følgelig både proveny og årlige avgifter for tilgang til ressursene. Ved pengeauksjoner i mobilbåndene 4 etter dette har budgiverne betalt både auksjonsproveny og en avgift hvert år gjennom hele tillatelsens varighet. Årlige frekvensavgifter blir følgelig pålagt uavhengig av størrelsen på innbetalt auksjonsproveny. Norge har siden den første auksjonen i 2001 tildelt frekvenser i mobilbåndene i ytterligere 8 auksjoner. 3 Det er ikke fastsatt årlige avgifter for disse frekvensbåndene hvor bruken kun gjelder offshore. 4 Det har normalt vært tildeling ved auksjon i disse båndene fordi det som regel foreligger overskuddsetterspørsel. 2

3 1.3 Effektiv bruk og mål med oppdraget Frekvensressursene er en begrenset samfunnsressurs og Nkoms frekvensforvaltning har som mål å fremme effektiv bruk av frekvensressursene og sikre staten en viss grunnrente. Forholdene må legges til rette for å sikre at ressursene brukes til å skape et mangfold av gode og fremtidsrettede tjenester. Effektiv bruk og hensiktsmessig administrering av ressurser omfatter også så god utnyttelse som mulig av master, bygninger og andre begrensede ressurser. Hensynet til effektiv bruk skal også fremme effektiv investering i infrastruktur og valg av fremtidsrettet teknologi som fører til en samlet optimal infrastrukturutvikling, som igjen danner grunnlag for opprettholdelse og utviklingen av gode tjenester. Dagens frekvensavgiftmodell er historisk/administrativt fastsatt. Det kan potensielt være samfunnsgevinster ved å justere nivå og modell for avgiftene slik at disse fremmer mer effektiv bruk av frekvensene. En avgiftsmodell som fremmer effektiv bruk vil legge til rette for at slike samfunnsgevinster kan realiseres. 1.4 Avgrensning Analysen skal avgrenses til å gjelde vederlag i form av årlige frekvensavgifter og skal kun omhandle frekvensbånd for offentlig mobilkommunikasjon 5. Frekvensgebyrer inngår ikke i vurderingen, da disse har et særskilt og annet formål enn avgiftene. 2. Beskrivelse av oppdraget 2.1 Krav til analysen Nkom ønsker at konsulenten skal utarbeide en samfunnsøkonomisk analyse. Analysen skal oppfylle relevante krav i rundskriv R-109/2014 fra Finansdepartementet og den skal følge modellen for gjennomføring av samfunnsøkonomisk analyse slik den er presentert i "Veileder i samfunnsøkonomisk analyse" utarbeidet av Direktoratet for økonomistyring (DFØ), september Analysene skal, i tillegg til resultater og konklusjoner, inneholde informasjon om hvilke beregningsmetoder som er benyttet, hvilke forutsetninger som er lagt til grunn og som en del av usikkerhetsanalysen under punkt 6 også vurdere robustheten av resultatene sett opp mot de forutsetningene som er gjort. Analysene bør være forståelige for ikke-økonomer, og det bør være enkelt å forstå hvordan oppdragstaker har kommet frem til sine konklusjoner. I utgangspunktet skal analysen derfor bygges opp omkring de 8 fasene illustrert i tabell 2.1 i DFØs veileder og som er angitt nedenfor. 1. Beskrive problemet og formulere mål 2. Identifisere og beskrive relevante tiltak MHz, 800 MHz, 900 MHz, 1800 MHz, 2100 MHz og 2600 MHz og fremtidige bånd til offentlig mobilkommunikasjon, for eksempel 700 MHz-båndet og båndet MHz. 3

4 3. Identifisere virkninger 4. Tallfeste og verdsette virkninger 5. Vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet 6. Gjennomføre usikkerhetsanalyse 7. Beskrive fordelingsvirkninger 8. Gi en samlet vurdering og anbefale tiltak 2.2 Beskrivelse av analysen Frekvensavgiftene har som nevnt ovenfor til formål å fremme effektiv utnyttelse av frekvensressursene og sikre staten en viss grunnrente. Nkom ønsker å undersøke om vederlaget er satt på riktig nivå for å oppnå formålet. 1. Konsulenten skal utarbeide en vurdering av om dagens avgiftsmodell oppnår formålet. 2. Konsulenten skal utarbeide anbefaling av alternative avgiftsmodeller, som oppnår formålet. Anbefalingen skal inneholde en kvantitativ vurdering av både positive og negative samfunnsøkonomiske effekter av frekvensavgifter ved anbefalte endringer. Anbefalingen skal inneholde en kvantitativ vurdering av om: o det bør være avgift i bånd hvor det ikke er avgift i dag for eksempel 2,6 GHzbåndet o det bør være differensiert avgift o det bør være avgift i bånd som tildeles til mobilkommunikasjon i fremtiden for eksempel 700 MHz og 3,6 GHz. Beskrivelsen av analysen er ikke nødvendigvis uttømmende, og vil kunne bli supplert i dialog med valgt konsulent. Virkningene skal så langt det er mulig verdsettes kvantitativt, men det kan gjøres kvalitative vurderinger der det ikke er mulig å verdsette virkningene i kroner. 2.3 Leveranser Omfanget av oppdraget er beskrevet ovenfor. Konsulenten bes presisere for hvilke deler av analysen det vil bli gitt kvantitative vurderinger. Prosjektet forventes å starte umiddelbart etter at Nkom og konsulenten har inngått kontrakt. Oppdraget omfatter levering av sluttrapport i løpet av Nærmere tidsplan for oppdraget og for de enkelte delleveranser avtales mellom Nkom og konsulenten. Det forutsettes at konsulenten er til stede hos Nkom i Lillesand på et oppstartsmøte, et avslutningsmøte og eventuelt enkelte andre møter etter behov. Dersom arbeidet gir grunnlag for endringer i avgiftsreguleringen må dette godkjennes av SD. Det forutsettes derfor at konsulenten deltar på et eventuelt presentasjonsmøte hos departementet i Oslo sammen med Nkom etter at rapporten er levert. 2.4 Bakgrunnsinformasjon

5 3 Kompetanse hos leverandørens konsulent(er) Under evalueringen av tildelingskriteriet «leveringssikkerhet» vil blant annet tilbudte konsulenters kjennskap til det norske ekommarkedet og ekomregelverket vurderes. Arbeidsspråket for oppdraget skal være norsk eller engelsk. 5