Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering

Transkript

1 Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering Vannregion Vest Viken Organisasjonsnummer: NO Postadresse...: Pb 1050 Sentrum, 0104 Oslo Buskerud Fylkeskommune Besøksadresse: C. J. Hambros plass 2 C, oslo Pb 3563 sentralbord oo 3007 Drammen Telefaks.....: / 7'/ X367 7-/o Deres brev Deres ref. Vår ref. Behandles av: Dato Egil Skøien Forslag til regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken Høringsuttalelse fra Foreningen til Hallingdalsvassdragets regulering Det vises til utkast til vannforvaltningsplan for vannregion Vest-Viken som ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn Høringsfrist er Det vises også til høringsuttalelse fra Energi Norge, som Foreningen til Hallingdalsvassdragets regulering slutter seg til. 1. Kort om Foreningen til Hallingdalsvassdragets regulering Foreningen til Hallingdalsvassdragets regulering (FHR) representerer eiere av vannfall eller bruk, hvor reguleringer innen Hallingdalselvens og Snarumselvens nedbørsområde kan utnyttes. FHR ivaretar medlemmenes felles interesse i forbindelse med nåværende og fremtidige vassdragsreguleringer i Hallingdalselvens og Snarumselvens nedslagsfelter. De nåværende reguleringer refererer seg til følgende konsesjoner: o Tillatelse av 4. juni 1948 for Oslo kommune ved Oslo Lysverker til å regulere Holselva og Votna og til å overføre Votna til Holselva m.v. o Tillatelse av 29. juni 1956 for Oslo kommune ved Oslo Lysverker til å foreta en ytterligere regulering av Strandevatn i Hol. o Tillatelse av 25. januar 1957 for Oslo Lysverker til å foreta regulering av Hemsilvassdraget m.v. i Buskerud fylke. o Tillatelse av 20. juli 1962 for Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering til å foreta reguleringer og overføringer i Uste- Hallingdalsvassdraget m.v. o Tillatelse av 26. juni 1964 for Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering til å regulere Krøderen i Buskerud fylke. o Tillatelse av 5. juli 1968 for Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering til å foreta overføring av Votna og Lya til Nes kraftverk. o Tillatelse av 3. april 1970 for Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering til å regulere Rødungen og å overføre avløpet til Hallingdalsvassdraget.

2 2. Nasjonale føringer for arbeidet med vannforvaltningsplaner FHR viser til at det fra statlige myndigheter er utarbeidet veiledninger og føringer for arbeidet med vannforvaltningsplanene. Vi viser bl.a. til følgende dokumenter, som vi forutsetter at vannregionmyndigheten og fylkeskommunen har lagt til grunn: - Veileder O1:2013 Regional vannforvaltningsplan etter vannforskriften og plan- og bygningsloven o Nasjonale føringer for hvordan miljømål i vassdrag med kraftproduksjon skal settes for planperioden , jf. brev fra Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet datert Hva gjelder arbeidet etter høringsrunden, viser FHR til Miljødirektoratets anbefalinger i sammenstilling av «Oppdrag: Sammenstilling. Regionenes høringsutkast for vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer». Direktoratet konkluderer bl.a. med at det er betydelige hulleri kunnskapsgrunnlaget, at medvirkningen fra sektorene og allmennheten har vært mangelfull og at beskrivelse av prioriteringer og nytte/kost vurderinger er mangelfull. Direktoratet fastslår ogsåat detaljeringsnivåeter «for stort i forhold til hva det bør værei regionale oversiktsplaner, som ikke skal være enkeltsaksbehandling», og at de foreslåtte tiltakene ofte er beskrevet for omfattende og detaljert, og at «det vil være problematisk for regjeringen å godkjenne dette, da det kan bryte med forutsetningen om at skjønnsrommet for sektormyndighetene i forhold til det enkelte tiltak ikke skal reduseres vesentlig» FHR legger til grunn at direktoratets anbefalinger vil bli fulgt opp av vannregionmyndigheten og fylkeskommunen etter høringsrunden. 3. Vannkraftens samfunnsmessige verdier For å sikre den balansen som må til mellom miljøforbedringer og hensynet til kraftproduksjon har Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet gitt nasjonale føringer for hvordan miljømål i vassdrag med kraftproduksjon skal settes for planperioden , jf. brev datert Føringene fastslår uttrykkelig at vannforvaltningsplanene, i tillegg til målet om bedre vannmiljø, også skal ivareta andre viktige nasjonale interesser, som forsyningssikkerhet, flomsikkerhet, verdiskaping og klima. I vannforskriften 1 er denne avveiningen formulert som et mål om "bærekraftig bruk". Vannkraften er vår sentrale evigvarende, fornybare energikilde med store samfunnsmessige verdier. Norsk kraftproduksjon er utslippsfri og derfor et viktig bidrag i klimakampen og for å nå det overordnede målet om å begrense global oppvarming til to grader. Redusert produksjon i det enkelte vannkraftanlegg vil redusere tilgangen på fornybar energi, og derfor kunne medføre Økte naturinngrep i andre områder. Etter FHRs vurdering er det i samfunnets klare interesse å ivareta eksisterende vannkraftproduksjon og reguleringsevne i Hallingdalsvassdraget,fremfor å åpnefor nye inngrep i form av ny småkraftutbygging. Fordi tap av regulerbar kraftproduksjon er spesielt verdifullt for samfunnet og dyrt å erstatte, har Energi Norge fått utredet kostnaden ved å erstatte tapt vannkraft av Vista Analyse. Det vises til rapport 2014/20 Verdsetting av norsk vannkraft i et klima- og miljøperspektiv. NVE har beregnet at hver tapt GWh har en samfunnsmessig verdi på 7 millioner kroner, vel og merke uten at klimakostnader, andre miljøkostnader ved produksjon av erstatningskraft er med, eller at kostandene ved å erstatte fleksibilitet er fullt ut hensyntatt. Verdien av hver tapt fleksibel GWh i eksisterende anlegg er derfor vesentlig større enn 7 millioner kr. I tillegg til klimahensynet ivaretar vannkraften hensynet til forsyningssikkerhet, idet lagringskapasiteten i magasinene sikrer tilgang til elektrisitet uavhengig av værvariasjoner. En Økende andel uregulerbare energikilder som vind- og småkraft vil forsterke behovet for fleksibilitet i kraftsystemet. Foreningen til Hallmgdalsvassdragcts Regulering Side 2 av 5

3 Sist, men ikke minst, bidrar vannkraften til betydelig verdiskaping for samfunnet i form av bl.a. skatter, avgifter og utbytter til offentlige eiere, samt verdiskaping og sysselsetting lokalt. FHR etterlyser på denne bakgrunn en nærmere vurdering og vekting av samfunnsnytten ved vannkraften i utkast til vannforvaltningsplan for Vest-Viken. 4. Reguleringenes betydning for flomdemping Vassdragsreguleringer har betydelig flomdempende effekt, ved at kraftprodusentene benytter magasinene slik at flommen og skadevirkningene begrenses mest mulig. Dagens magasinrestriksjoner av regulerte vann bidrar til å dempe flommene i Drammensvassdraget vesentlig, og nye, strenge føringer i vannforvaltningsplanen kan gi mindre handlingsrom for fleksibel flomhåndtering. Vannforvaltningsplaner og vilkårsrevisjoner kan redusere muligheten for å lagre vann i høyfjellsmagasinene. Dersom man ikke kan tappe magasinene som i dag, men blir pålagt oppfyllingskrav og andre restriksjoner som reduserer muligheten for å ta imot flomvann, kan flommene i vassdragene bli større og potensialet for flomskader øke. Det er viktig å være klar over at flere av disse reguleringene er etablert for år siden, og flomdempningen de bidrar med oppleves i dag som selvfølgelig. Etter FHRs vurdering bør hensynet til flomdemping veie tungt når ulike samfunnshensyn kommer i konflikt med hverandre. Reguleringenes nytte for flomdemping bør etter FHRs vurdering være et sentralt tema i vannforvaltningsplanarbeidet.vannregionmyndiogheten må vurdere virkningene miljøtiltak og magasinrestriksjoner i de store høyfjellsmagasiner kan ha for flomrisiko. Slik vi oppfatter signalene i utkastet til vannforvaltningsplan er hensynet til flomdemping underordnet hensynet til naturmiljøet. Det mener vi er svært uheldig. FHRs oppfordring er etter dette som følgende: o ta vare på dagens mulighet for å utnytte de store magasinene i Hallingdal og Valdres for vassdrassikkerhet og flomdemping o ta hensyn til vassdragssikkerhet og flomrisiko i når miljømål vedtas i vannplanarbeidet og utnytt mulighetene til å få varige unntak med en samfunnsmessig begrunnelse o vær varsom med å innføre miljømål med tilhørende miljøtiltak som kan svekke evnen til flomdemping og øke skadeomfanget av flommer i Begna-, Drammens- og Hallingdalsvassdragetm 5. Vannforekomster med vannkraftproduksjon - Sterkt modifiserte vannforekomster Vannforekomster som benyttes til vannkraftproduksjon må etter FHRs vurdering i hovedsak utpekes som sterkt modifiserte (SMVF), idet det som hovedregel ikke er mulig å oppnå god økologisk tilstand uten tiltak som går ut over bruken, jf. vannforskriften 5 bokstav c. Det vises i denne forbindelse til nasjonale føringer av , veileder 01:2013 del II, punkt 4.3 og veileder 01:2014 Sterkt modifiserte Vannforekomster. Vi viser også til veileder 01:2013 del II Utdypende veiledning til malen for regionale vannforvaltningsplaner, punkt 4.3 Sterkt modifiserte vannforekomster: «Dersom de fysiske inngrepene i vannforekomsten skal opprettholdes ut fra sin samfunnsnytte, er det lite hensiktsmessig å ha god økologisk tilstand som miljømål for slike Vannforekomster. Dette er bakgrunnen for at sterkt modifiserte vannforekomster har egne miljømål, «godt økologisk potensial» (GØP) tilpasset den samfunnsnyttige bruken av vannforekomsten.>> Foreningennl HallmgdalsvassdragetsRegulering Side3 av 5

4 Av nasjonale føringer av fremgår det at miljømålet «godt økologisk potensial» (GØP) skal settes basert på realistiske miljøtiltak (positiv kost-/nytte)». Det opplyses videre at tiltaksprogrammet som skal danne grunnlaget for å sette miljømål i sterkt modifiserte vannforekomster, «ikke skal være en oppramsing av alle tenkelige tiltak, men være prioriterte og realistiske tiltak med gode mi/jøeffekteri forhold til kostnader». FHR registrerer at det i planutkastet (vedlegg) er foreslått en rekke tiltak uten at dette er begrunnet særskilt og uten at det foreligger noen kost/nytte-analyse. FHR etterlyser en nærmere analyse av verdiene på kostnadssiden og nyttesiden i en bred, samfunnsmessig analyse. En god kost/nyttevurdering i overensstemmelse med vannforskriften forutsetter at det foreligger nødvendig kunnskap om så vel positive miljøpåvirkninger som negative konsekvenser av tiltaket, samt at fordelene overstiger ulempene etter en konkret vurdering. I de nasjonale føringene vises det uttrykkelig til at vannforskriften åpner for at dagens tilstand kan defineres som «godt økologisk potensial». Videre legges det til grunn at det mange steder kan oppnås betydelige miljøforbedringer med tiltak som ikke gir redusert produksjon eller redusert reguleringsevne. Det fastslås også at friluftsliv og landskap ikke alene er tilstrekkelig begrunnelse for å foreslå minstevannføring/magasinrestriksjoner ved miljømålfastsettelsen. All den tid det ikke foreligger tilstrekkelige kost/nytte-analyser mener FHR at miljømål for vannforekomster i Vest-Viken som utgangspunkt må defineres som «godt økologisk potensial» og dagens tilstand. Iht veileder O1:2014 (s 19) kan Mindre strenge miljømål (MSM) etter vannforskriftens 10 være aktuelle der vannforekomstener så påvirket at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå miljømålene. Dette er etter FHRs syn tilfelle for flere vannforekomster i reguleringer i Hallingdal. MSM bør brukes systematisk for vannforekomster som f.eks magasiner med store reguleringshøyder og vannforekomster nedstrøms bekkeinntak i vassdragsreguleringer med kraftverk kvalifisert for Statnetts balansekraftmarked. Disse kraftverkene med tilhørende reguleringer er svært viktige for balansering av kraftsystemet, og disse kvalitetene bør ikke svekkes med tiltak som nye magasinrestriksjoner eller økt minstevannføring. Miljømålet for slike vannforekomster bør settes til moderat økologisk potensiale eller lavere. FHR viser til sammenstillingen fra Miljødirektoratet av der det bl.a. står som følger under «Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster»: «Høringsdokumentene hari varierende grad beskrevet om eller hvordan man har prioritert mellom vassdrag med kraftproduksjon i vannregionen, hvordan man har vurdert bruk av tidsutsettelse eller mindre strenge miljømål, og hvordan man har hensyntatt andre nasjonale interesser som fornybar energi.»... «Slik høringsdokumentene foreligger nå er det ikke mulig å få et klart bilde av vannforekomster i regulerte vassdrag som er prioritert for miljøforbedringer, og fordeling av må/oppnåe/sen over flere planperioden» Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering Side 4 av S

5 Oppsummering FHR etterlyser en nærmere vurdering og vekting av samfunnsnytten ved vannkraften. Vi viser til at vannforvaltningsplanene skal ivareta viktige nasjonale interesser, som forsyningssikkerhet, flomsikkerhet, verdiskaping og klima, i tillegg til vannmiljøet. Dagens magasinrestriksjoner av regulerte vann bidrar til å dempe flommene i Drammensvassdraget vesentlig. Verdien av flomdemping må synliggjøres i vannforvaltningsplanen. Da det ikke foreligger tilstrekkelige kost/nytte-analyser mener FHR at miljømål for vannforekomster i Vest-Viken gjennomgående må defineres som «godt økologisk potensial» og dagens tilstand. For flere vannforekomster er det aktuelt å fastsette Mindre strenge miljømål (MSM) etter vannforskriftens 10, i det vannforekomsten er så påvirket at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå miljømålene. Med vennlig hilsen FORENINGEN TIL HQLLINGDALSVASSDRAGETS REGULERING...7, fv 4 l, 6*-7;" Af n)ge Berg t ' Styreleder Foreningenlil llallingdalsvnssdragcls Regulering Sidc5 av 5