Høringsuttalelse 2. gangs høring forvaltningsplaner for vannregion Hordaland

Transkript

1 Hordaland fylkeskommune PB Bergen Stord Dykkar ref. 2014/16490 Vår ref /2 Arkivnr. Saksbehandler Magne Andresen Sider 6 Høringsuttalelse 2. gangs høring forvaltningsplaner for vannregion Hordaland SKLs høringsuttalelse er basert på dokumentene som er sendt på høring. Det innebærer at miljømål og tiltak er kommentert ut fra hva som er presentert i høringsdokumentene og ikke det som til enhver tid ligger i den dynamiske databasen SKL er en regional kraftprodusent med hovedkontor på Stord, som produserer om lag 1,6 TWh fornybar regulerbar kraft. Størstedelen av produksjonen skjer i vannområde Sunnhordland, men SKL har også produksjon i vannområde Vest. Oppsummering av SKL Produksjons viktigste innspill til planutkastet: Vi støtter målet om en kunnskapsbasert, helhetlig vannforvaltning. Blådalsvassdraget er spesielt godt egnet til vannkraftproduksjon. Vassdraget er sterkt regulert i kombinasjon med lite miljøkonflikt. Blådalsvassdraget skal i tråd med metodikken i nasjonal prioritering over vassdrag plasseres i kategori 1.2 Lavere prioritet. Prioriteringen presentert i planen er metodisk feil. For nedre del av Blåelva ( R) må tiltak utover problemkartlegging tas bort. Miljømålet i forekomsten må settes etter tiltaksmetoden. De store reguleringsmagasinene må ha miljømål «mindre strenge miljømål» (MSM), i tråd med nasjonale føringer av 24. januar Alle vannforekomster uten forslag til tiltak som har fått endret miljømål fra GØP 2021 til GØP 2027, må settes tilbake til GØP Det må også gå klart frem at miljømålet representerer dagens tilstand. På de etterfølgende sider presenterer vi argumentasjonen for innspillene, mens våre konkrete forslag til justeringer i planen er presentert summarisk i vedlegget. SKL Produksjon AS Postboks Stord produksjon@skl.as Foretaksnr. NO MVA Telefon

2 1. Generelle kommentar til forvaltningsplanen SKL deler målet om en kunnskapsbasert og helhetlig vannforvaltning. Kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for fastsatte miljømål og tiltak er svært varierende og tidvis mangelfullt, inklusive manglende kost/nytte-analyser. SKL anerkjenner den store innsatsen som er lagt ned i arbeidet, men det er problematisk at planen fortsatt ikke følger nasjonale retningslinjer og utgitte veiledere. Vi presiserer at vi kommenterer de dokumentene som er sendt på høring. Det vises i flere dokument til databasen som inneholder en mengde data for den enkelte vannforekomst. Vann-nett er en dynamisk database vi vanskelig kan kommentere nettopp fordi den er dynamisk. Vi registrerer imidlertid at det er flere avvik mellom det som står i vann-nett og det som står i dokumentene som er sendt på høring. SKL forutsetter at vann-nett oppdateres slik at databasen er i tråd med dokumentene som er sendt på høring. I vannforskriftens 27 omtales offentlig deltakelse og informasjon: «Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget tilrettelegge for at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt i gjennomføringen av denne forskriften og særlig ved utarbeidelse, revisjon og oppdatering av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer.» Selv om det har vært invitert til enkelte møter med informasjon om prosessen opplever SKL at vi ikke er gitt anledning til å delta aktivt ved utarbeidelse av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammene. Det har derimot vært krevende å få informasjon om hvem som definerer miljømål og tiltak, og når dette skjer. SKL håper dette bedrer seg til senere rulleringer av forvaltningsplanen. Vi savner et helhetlig fokus der bærekraftig bruk og utvikling av vannressursene vektlegges. Det er risiko for at planen, slik den ligger nå, ikke støtter regionale og nasjonale mål og prioriteringer, deriblant fornybardirektivet. 2. Blådalsvassdraget 2.1. Blådalsvassdraget, aktiv vannforvaltning Blådalsvassdraget er regulert gjennom 13 konsesjoner, gitt i perioden 1948 til /3 av disse er gitt på 2000-tallet. Ved stadig fornyede konsesjoner er det kontinuerlig miljøfokus i vassdraget og moderne standardvilkår. Som eksempel kan nevnes den nederste delen av Blåelva med en beskjeden ørretbestand. Denne ble revurdert i konsesjonen av Samfunnet har altså over lang tid og gjentatte ganger gjort helhetlige kunnskapsbaserte vurderinger av vassdraget der blant annet minstevannføring, lokalt vannmiljø, klima og forsyningssikkerhet er vurdert. Myndigheter og allmennheten har gjennom konsesjonsprosessene med omfattende høringsrunder hatt anledning til å uttale seg, og forskjellige innspill og hensyn er vektet opp mot hverandre. Blådalsvassdraget slik det fremstår i dag er resultatet av årelang bevisst vannforvaltning Blådalsvassdraget, godt egnet for vannkraft Blådalsvassdraget er om lag 25 km fra Folgefonna og ned til Matrefjorden. Smeltevannet fra breen er rikt på silt og leire (uorganisk materiale) og er lite egnet til biologisk produksjon. I tillegg til å være næringsfattig holder vannet fra breen lav temperatur hele året. De store reguleringsmagasinene har reguleringshøyde på opp /2 Side 2 av 7

3 til 100 m, og ligger m over havet, omkranset av blankskurte fjellsider. Nedre del av Blåelva er fri for sidebekker og har et naturlig og absolutt vandringshinder etter om lag 1 km. Nedbørsmengden i området er meget stor og dynamikken med mye regnvann i våte år og mye smeltevann fra breen i varmere år gjør vassdraget godt egnet til vannkraft. Blådalsvassdraget er preget av vannkraftaktiviteten med store dammer og gode veier som er åpne og tilrettelagt for allmennheten. På grunn av kaldt næringsfattig vann og store reguleringer høyt til fjells kommer Blådalsvassdraget godt ut ved en vurdering av miljøkonsekvens opp mot fornybar kraftproduksjon og reguleringsevne. Blådalsvassdraget er et meget sterkt regulert vassdrag med svært liten miljøkonflikt. Planen må derfor reflektere at Blådalsvassdraget er svært godt egnet til vannkraftproduksjon Blådalsvassdraget, opprusting og utvidelser O/U Blådalsvassdraget er kontinuerlig utbygd gjennom de siste 70 år, og vassdraget er under stadig utvikling. SKL Produksjon jobber kontinuerlig med å utnytte vannressursen på beste mulige måte, og sendte i oktober 2014 konsesjonssøknad på bygging av Fjellhaugen Kraftverk. Prosjektet er et O/U-prosjekt som gir økt kraftproduksjon i et allerede utbygd vassdrag. Dette er i tråd med målene satt i Klimaplan for Hordaland Planen sier at Hordaland skal «Vere ein føregangsregion i produksjon og lagring av fornybar energi (ved å) effektivisere og modernisere vasskraftverk, t.d. via O/U-prosjekt, (og ved å) prioritere fornybar energiproduksjon kor lagring av energien er mogleg utan tap av naturmangfald» 3. Kommentarer til planutkastet 3.1. Henvisning til rapport 49/2013 I dokument «Nytt underkapittel om verknad om planen for vasskraft» er det gitt regionale prioriteringer for revisjon av konsesjonsvilkår. Blådalsvassdraget er her gitt regional prioritering 1.1, basert på prioriteringen i rapport 49/2013. Dokumentet sier på side 4; «VRM Hordaland har ikkje grunnar til å overprøve dei to fagdirektorata si faglege tilråding og videreførar disse med prioriteringa 1.1». Prioriteringen i 49/2013 er basert på vurdering av tre forhold, fisk/fiske, øvrig naturmangfold og landskap/friluftsliv. Dette er relevante tema ved en vilkårsrevisjon, men det er derimot kun fisk og naturmangfold som er relevant etter vannforskriften. Dette kommer frem av selve vannforskriftens 4 og 5, men er også presisert i brevet av 24. jan fra KLD og OED. Når den regionale planen bruker vurderingene i 49/2013 som grunnlag må derfor tema «landskap/friluftsliv» utelates. Basert på metodikken i 49/2013 gir dette at Blådalsvassdraget skal ha prioritet 1.2 Lavere prioritet, som vist i tabellen nedenfor. Hentet fra 49/2013 Vurdering etter vannforskriften Tema VP/VPS Kategori VP/VPS Kategori Fisk/Fiske VP3 VP3 Øvrig naturmangfold VP3 VP3 Landskap/friluftsliv VP5 Ikke relevant Samlet VPS5 1.1 VPS3 1.2 lavere prioritet /2 Side 3 av 7

4 Det er ikke presentert argument utover 49/2013 for hvorfor Blådalsvassdraget skal prioriteres for revisjon, eller foreslått tiltak som krever revisjon. Planen fremfører derfor ingen argument for hvorfor Blådalsvassdraget skal prioriteres for revisjon i henhold til vannforskriften. SKL vil derfor presisere at VRM Hordaland overprøver de to fagdirektoratene ved å sette Blådalsvassdraget i kategori 1.1 i den regionale planen for vannforvaltning. Konklusjonen er derfor at Blådalsvassdraget skal ha prioritet 1.2- Lavere prioritet Miljømål Miljømål for SMVF uten til tiltak Det er gitt flere nasjonale føringer til hjelp i arbeidet med forvaltningsplanen. OED og KLD skriver i brev av 24. jan. 2014; Der en vannforekomst eller vesentlig del av vannforekomsten er tørrlagt i hele eller deler av året, og GØP derfor ikke kan oppnås, skal miljømålet settes som unntak etter vannforskriften 10, som MSM. Dette følges opp i veileder 01:2014, «Sterkt modifiserte vannforekomster». Veilederen sier; «I tilfeller der det ikke anses mulig å oppnå et fungerende økosystem med forslagene til tiltak som inngår i trinn 4, vil ikke miljømålet kunne settes som godt økologisk potensial. I disse tilfellene bør bruk av unntak, mindre strenge miljømål ( 10) vurderes (trinn 5b).» SKL har flere reguleringsmagasin med svært stor reguleringshøyde (30-100m regulering) der SMVF-veilederens krav til fungerende økosystem ikke er oppfylt. Disse magasinene er helt avgjørende for å sikre forsyningssikkerhet og sikker kraftleveranse også i vinterhalvåret. Et eksempelet er vannforekomst L Midtbotnvatn som ved laveste regulerte vannstand er bortimot helt tomt. Ut fra tilgjengelige nasjonale føringer og veiledere kvalifiserer dette klart til miljømålet «MSM». For oversikt over hvilke vannforekomster dette gjelder, Se vedlegg punkt 3. KLD har i brev av 17.nov gitt følgende «råd og presisering» Der det ikke skal gjennomføres miljøforbedrende tiltak skal miljømålet for SMVF være lik dagens tilstand. Juridiske eller andre virkemidler er ikke å regne som tiltak alene Det er satt konkretiserte miljømål for flere vannforekomster uten faktisk kunnskap om målene representerer dagens tilstand. For disse vannforekomstene må gå klart frem at miljømålet representerer dagens tilstand. For oversikt over hvilke dette gjelder, se vedlegg punkt 3. Tidspunkt for måloppnåelse for SMVF uten tiltak Flere av vannforekomstene uten forslag til tiltak har fått endret miljømål fra 1. høring til 2. høring fra GØP 2021 til GØP Dette bryter med presiseringen KLD gav i brev av 17. nov. 2014, som er gjengitt ovenfor. Når miljømålet settes til GØP 2027 ber vannregionmyndigheten om tidsutsettelse for å nå miljømålet. Dette er /2 Side 4 av 7

5 prosessuelt feil. Vi viser til SMVF-veilederen kapittel 5: «Tidsutsettelse (vannforskriften 9) kan være aktuelt der tekniske årsaker, kostnader og naturforhold, gjør det for krevende å gjennomføre forbedringen innen fristen.» Det følger av dette at en kan ikke be om tidsutsettelse der det ikke skal iverksettes tiltak. For oversikt over hvilke vannforekomster dette gjelder, se vedlegg punkt 3. Miljømål R Nederste del av Blåelva ( R) er gitt konkretisert miljømål «Sikre selvreproduserende fiskebestand (Sjø-ørret)». Forekomsten er SMVF og uten minstevannføring. I NVE/miljødir rapport 49/2013 beskrives ørretbestanden slik «Blådalselva har sjøørretbestand med redusert tilstand (4).» Verdien er satt til VP3, som gir kategori 1.2 Lavere prioritet. Strekningen ble vurdert i forhold til minstevannføring så sent som i 2003, da det ble gitt ny konsesjon uten krav om dette. SMVF veilederen er klar på at miljømålet i en SMVF skal settes etter tiltaksmetoden. Det innebærer at miljømålet settes «på grunnlag av en vurdering av hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å få gjennomført i hver enkelt vannforekomst». Miljømålet må derfor endres, se vedlegg punkt Tiltak Tiltak R For nederste delen av Blåelva ( R) er det foreslått både problemkartlegging og habitatforbedringer/mulig terskler. SKL mener den riktige rekkefølgen er å gjennomføre problemkartleggingen først, og deretter å se hvilke utfordringer den eventuelt avdekker. Først da kan det eventuelt foreslås kunnskapsbaserte tiltak, som for eksempel de nevnte tiltakene. SKL mener derfor at de konkrete tiltakene må strykes fra planen. Se vedlegg punkt 2 Eksisterende tiltak I Nesjastølsvatn ( L) og Sandvatn ( L, L og L) er det foreslått eventuelt utfisking. SKL har i lang tid fulgt opp fiskebestandene i Blådalsvassdraget, blant annet gjennom flere fiskebiologiske undersøkelser. Det pågår også et fiskekultiveringsprogram i Nesjastølsvatn i regi av Sportsfiskaren Kvinnherad med årlige resultat og fangstrapporter. Gjennom vilkår i flere av våre konsesjoner betaler SKL inn et årlig beløp til vertskommunen. Formålet var i utgangspunktet til opphjelp av fisk i kommunen, men er senere utvidet til å gjelde fisk/vilt/friluftsliv. SKL mener de foreslåtte mulige tiltak i Nesjastølsvatn og Sandvatn må sees i sammenheng med det pågående arbeidet i vannforekomstene. 3.4 Feil i vannforekomster Tørrlagt elv Elv mellom Midtbotn ( L) og Blådalsvatn ( L) er en helt tørrlagt elvestrekning på rett under 200m. Forekomsten er i dag en del av ID R. Strekningen er regulert uten minstevannføring. SKL mener den bør skilles ut som egen vannforekomst kategoprisert som SMVF og med miljømål MSM. Se vedlegg punkt /2 Side 5 av 7

6 Feil i vannforekomst ID R går fra Inste Botnane til Midtbotnvatn ( L), og er oppført som regulert strekning uten minstevannføring. Dette er feil. Om lag midtveis i forekomsten er det et bekkeinntak som overfører vannet til ID L. Rett nedstrøms bekkeinntaket er imidlertid hovedtilsiget til Midtbotnvatn, som er betydelig større enn tilsiget fra det overførte feltet. Øvre del av forekomsten er tilført alt vann fra ID L. Denne strekningen har derfor betydelig større vannføring enn ved naturlig tilstand. SKL mener ID R bør deles i to. Nedre del kan beholde navn og id, men visuelt på kartet rettes opp mot Svelgabreen, som er hovedstrengen for vannet. Elvestrengen ovenfor bekkeinntaket er en sideelv til Blåelva og gis ny ID, samt at det spesifiseres at vannføringen er økt grunnet overføring. Se vedlegg punkt 4. Feil i vannforekomst Sandvatn er oppført som tre ulike vannforekomster i oversikten over miljømål, til tross for at det er ett sammenhengende vann. Sandvatn er ikke et reguleringsmagasin, men en permanent heving av de to nederste vannene til nivået for det øverste vannet. SKL registrerer at for de andre tilfellene der flere vann fremstår som ett vann etter inngrep, er de definert som én vannforekomst. SKL foreslår at vannforekomstene L, L og L slås sammen til én vannforekomst. Se vedlegg 4. Med hilsen Kjetil Harestad sign. Adm.dir SKL Produksjon AS Kopi: Fylkesmannen i Hordaland Kvinnherad kommune NVE Vedlegg: Endringsforslag til regional plan for vassregion Hordaland /2 Side 6 av 7

7 Vedlegg Endringsforslag til regional plan for vassregion Hordaland 1. Blådalsvassdraget må i henhold til nasjonal prioritering, nasjonale føringer og vannforskriften plasseres i kategori 1.2 Lavere prioritet 2. Justering av tiltak: Vann-forekomst ID R Blåelva Fjellhaugvatn til Navn Tiltak Korrigert Tiltak sjøen -MT 324 Miljøkartlegging Vi presiserer at rapport 49/2013 gir forekomsten verdi «middels» med hensyn på fisk. Det konkrete miljømålet om selvreproduserende fiskebestand er problematisk da det ikke er utført noen kost/nytte analyser. Miljømålet er heller ikke tiltaksbasert. 3. Justering av miljømål ID Navn Miljømål i plan Miljømål i plan Korrigert miljømål Konkretisert miljømål 1. høring 2. høring L Blådalsvatn GØP 2021 GØP 2027 MSM Dagens tilstand L Midtbotnavatn GØP 2021 GØP 2027 MSM Dagens tilstand L Fjellhaugvatn GØP 2021 GØP 2027 MSM Dagens tilstand L Staffivatn/Jemtelandsvatn GØP 2021 GØP 2027 GØP 2021 Dagens tilstand L Langanes/Sandvatn GØP 2021 GØP 2021/2027 GØP 2021 Dagens tilstand L Botnavatn GØP 2021 GØP 2027 GØP 2021 Dagens tilstand L Inste/Ytste Møsevatn GØP 2021 GØP 2027 MSM Dagens tilstand L Langanes/Sandvatn GØP 2021 GØP 2021/2027 GØP 2021 Dagens tilstand L Vetrhusvatn GØP 2021 GØP 2027 GØP 2021 Dagens tilstand L Nesjastølsvatn GØP 2021 GØP 2021/2027 GØP 2021 Dagens tilstand L Kvanndalsvatn/Stølsvatn GØP 2021 GØP 2027 GØP 2021 Dagens tilstand L Langanes/Sandvatn GØP 2021 GØP 2021/2027 GØP 2021 Dagens tilstand L Blomsterskardsvatn GØP 2021 GØP 2027 GØP 2021 Dagens tilstand R Blådalselvi GØP 2021 GØP 2027 GØP 2021 Dagens tilstand R Blåelva mellom Blådlasvatn og Staffivatn GØP 2021 GØP 2027 GØP 2021 Dagens tilstand Miljømålet skal være dagens tilstand for SMVF uten tiltak. Formuleringen «Dagens tilstand» må derfor legges til for de forekomstene der det er gitt konkretiserte miljømål, slik det er gjort f.eks i forvaltningsplanen for i Rogaland 4. Justering av vannforekomster -Habitatforbedringar, td tersklar for å stabilisere vasspegel, gytesybstrat og avskjerming MT14 Miljøkartlegging Vannforekomst ID Navn i høringsdokumentet Endringsforslag Forslag til ny id R Midtbotnavatnet bekkefelt Skille ut elv mellom Midtbotn og NY id Blådalsvatn som egen id L Langanes/Sandvatn L Langanes/Sandvatn Slås sammen til én vannforekomst L L Langanes/Sandvatn R Blådalselva Elv fra Svelgabreen til Midtbotn R Elv fra Inste Botnane til bekkeinntak NY ID De tre vannforekomstene foreslås slått sammen til én da Sandvatn etter alle parametere fremstår som ett vann /2 Side 7 av 7