Klage på vedtak - Konsesjonsavgifter og -kraft, Blåfalli Vik og Eikemooverføringen, Etne og Kvinnherad kommuner, Hordaland

Transkript

1 OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Stord Dykkar ref. Vår ref /2 Saksbehandler Magne Andresen Sider 7 Klage på vedtak - Konsesjonsavgifter og -kraft, Blåfalli Vik og Eikemooverføringen, Etne og Kvinnherad kommuner, Hordaland 1 Innledning Det vises til vedtak av fra NVE om fastsettelse av konsesjonsavgifter og - kraft for Blåfalli Vik kraftverk og for Eikemo-overføringen som utnyttes i både Blåfalli Vik og Blåfalli III kraftverker. SKL mottok bekreftlse fra NVE den på utsatt klagefrist til SKL påklager herved vedtaket til Olje- og energidepartemenetet («OED») og ber om at det omgjøres. NVEs vedtak har ikke vurdert alle innspill som kom til varsel om vedtak. NVEs vedtak er etter vårt syn derfor basert på delvis feil og mangelfullt grunnlag. For de innspillene til varsel om vedtak som blir kommentert går NVE i varierende grad inn og gjør en faktisk vurdering av de påpekte forhold. NVE gjør etter SKLs syn flere metodiske og faktiske feil ved beregning av kraftgrunnlaget. Dette gjelder både beregning og fordeling av regulert vannføring på reguleringskonsesjonene og ved beregning av kraftgrunnlag for ervervskonsesjonen av Hjemmelen for å fatte vedtaket avhenger av at Blåfalli Vik kraftverk er et nytt kraftverk. I forbindelse med søknad om elsertifikat for Blåfalli Vik slår imidlertid NVE fast at kraftverket kun er en utvidelse av eksisterende kraftverk. Dersom denne definisjonen blir stående faller grunnlaget for å beregne nytt kraftgrunnlag bort. 2 SKLs kommentarer til varsel om vedtak 2.1 Data for areal og magasinstørrelser I SKLs uttale til varsel om vedtak oppgir SKL areal for samtlige delfelt i blådalsvassdraget. For de brefrie feltene legges verdiene fra NVE Atlas til grunn. SKL påpeker imidlertid at feltet som har id: 3290 ikke har avrenning til Møsevatn slik NVE angir, men til Midtbotn, noe NVE ikke har kommentert eller rettet opp i vedtaket. For nedbørsfeltene som inkluderer bre er det avvik mellom arealene SKL og NVE legger til grunn. Tabell 1 viser tallene SKL har spilt inn til NVE i forbindelse med klagesak for opprinnelig vedtak i 2011 og til varsel om vedtak i For NVE vises verdiene NVE har lagt til grunn i flere vedtak. KTØ-notat 41/2004 omhandler blant annet beregning av nytt kraftgrunnlag etter heving av Dam Midtbotn, mens KV-notat 7/2014 og KV- SKL Produksjon AS Postboks Stord produksjon@skl.as Foretaksnr. NO MVA Telefon

2 notat 3/2016 omhandler henholdsvis varsel om vedtak og vedtak om kraftgrunnlag for Blåfalli Vik og Eikemooverføringen. Tabell 1 Oversikt over kommuniserte data for brefelt. SKL 2011 er vår uttale til klage på opprinnelig vedtak av , mens SKL 2014 er vår uttale til varsel om vedtak av. NVE 2004 viser til KTØ-notat 41/2004, NVE 2014 viser til KV-notat 7/2014 og NVE 2016 viser til KV-notat 3/2016. SKL NVE Møsevatn 27,0 27,0 27,0 27,1 23,5 Midtbotn 46,7 45,9* - 50,7 42,9 Blomstølskard 10,4 10,4 10,5 14,1 25,1 * Endringen i areal fra SKLs uttale i 2011 skyldes justering i den brefrie delen av nedbørfeltet, basert på NVE Atlas. I KTØ-notat 41/2004 legger NVE til grunn SKLs verdier for areal i nedbørfelt dekket av bre, som ved tidligere vedtak. Dette begrunnes med at «Vår praksis er at NVEs GIS-database Kartulf brukes som grunnlag for hydrologiske datagrunnlag. Siden Kartulf ikke kan gi representative data på grunn av at området i hoveddel består av breen Folgefonni, er det benyttet hydrologiske grunnlagsdata og feltstrørrelser oppgitt fra regulanten» I KV-notat 7/2014 legger NVE til grunn areal som SKL åpent kommuniserte i forbindelse med en gjennomgang av brefeltene. Som NVE skriver i vedtaket, oppdaget SKL imidlertid at disse verdiene var beheftet med feil, noe vi påpekte i vår uttale i varsel om vedtak og derfor gikk tilbake til opprinnelige verdier. I KV-notat 3/2016 skriver NVE at «tala som SKL presenterer no ikkje er meir sikre enn NVE sine tal», og legger til grunn tall frå kartdatabasen Atlas. SKL erkjenner at det er usikkerhet knyttet til nedbørfeltgrensene under Folgefonna. Vi har derfor et pågående arbeid for i større grad å verifisere disse. I forkant av varsel om vedtak informerte vi NVE om SKLs foreløpige justeringer av feltgrensene. Som beskrevet ovenfor fant vi senere at disse ikke var riktige, og mener derfor at feltgrensene etablert sist det ble gjort en grundig undersøkelse bør være gjeldende, inntil en med stor grad av sikkerhet kan fastslå nye grenser. Det pågår et arbeid i SKL for å identifisere størrelsen på brefeltene. I dette arbeidet benyttes konsulenter fra Sweco, som blant annet med støtte fra hydrolog Arve Tvede vurderer brefelt spesielt og utfører simuleringer i vassdraget. Videre gjennomføres scanning av breen i samarbeid med universitetet i Bergen. Simuleringene er basert på data fra NVE Atlas. Den generelle observasjonen fra simuleringene er at simulerte resultat har godt samsvar med observert produksjon. Unntakene er kraftverkene Blåfalli IV og Blåfalli V. Blåfalli V simuleres til signifikant lavere produksjon enn observert, mens Blåfalli IV simuleres til høyere produksjon enn observert. Dette samsvarer med SKLs egne beregninger som viser at tilsig til Midtbotn og Møsevatn ikke samsvarer med tilsigene oppgitt i NVE Atlas. Sweco har gjort ulike justeringer for brefeltene, og funnet at ved å overføre deler av feltene Møsevatn og Blomstølsskard /2 Side 2 av 7

3 til Midtbotn, gir det et simulert resultat i hele vassdraget som i størst mulig grad ligner faktisk observert produksjon i og fordeling mellom Blåfalli IV og Blåfalli V. Det er i alles interesse at offisielle kart og tall samsvarer så godt som mulig med realiteten. Det er naturlig å avvente endelig rapport fra pågående arbeid med scanning, kartlegging og simulering. Inntil slike resultat foreligger, mener SKL det er feil å legge til grunn endrede verdier, som i henhold til våre beregninger er fei. På bakgrunn av dette opprettholder SKL at de verdiene vi spilte inn i vår uttale til varsel om vedtak er de som skal benyttes ved beregningene i vedtaket. 2.2 Alminnelig lavvannføring SKL påpeker i uttale til varsel om vedtak at alminnelig lavvannføring er satt til 1,2 m 3 /s, noe som tilsvarer 4,6% av middelvannføringen til inntak Fjellhaugvatn. SKL mener dette er for lavt. Vi viser til vannmerkene som NVE oppgir som referanse, der blant annet vannmerke Fjellhaugvatn oppgis med en alminnelig lavvannføring på 6 %. NVE uttaler i vedtaket at alminnelig lavvannføring på 1,2 m 3 /s utgjør «om lag 6 % av middelvassføring til naturleg nedbørfelt til inntak Fjellhaugvatn». SKL oppfatter at er enighet om at alminnelig lavvannføring skal være 6%, men det er uenighet om hvor mye dette utgjør. I konsesjonssøknaden for Blåfalli Vik, 2001, oppgis alminnelig lavvannføring til 1,2 m 3 /s. Dette tilsvarer 6 % av middelavrenningen til inntak Fjellhaugvatn, beregnet ut fra de da gjeldende hydrologiske data. NVE poengterer i vedtaket av at beregningene for regulert vannføring er gjort med oppdaterte hydrologiske data. Det synes imidlertid som NVE ikke benytter oppdaterte hydrologiske data for beregning av alminnelig lavvannføring. Legges NVEs tilsigstall fra KV-notat 3/2016 til grunn, tilsvarer 6 % av middelvannføring til naturlig nedbørfelt til inntak Fjellhaugvatn, 1,33 m 3 /s. SKL gjentar derfor at 1,2 m 3 /s er for lav verdi for alminnelig lavvannføring. Denne verdien må oppjusteres i tråd med at nye hydrologiske data er lagt til grunn for beregningene, og er beregnet til å være 1,33 m 3 /s. 2.3 Fallhøyde Blåfalli III H I uttale til varsel om vedtak kommenterer SKL feil i NVE sin beregning av fallhøyde for Blåfalli III kraftverk. NVE svarer i vedtaket at vedtaket ikke omfatter denne fallhøyden, siden denne er vedtatt tidligere. De viser samtidig til KV-notat 3/2016 som gir en detaljert utregning. Fallhøyden er relevant for beregning av kraftgrunnlaget fra Eikemooverføringen. NVE oppgir ikke hvor denne fallhøyden er vedtatt tidligere, og vi har ikke klart å finne vedtaket som bekrefter beregningen som vises i KV 3/2016. NVE beskriver metodikken for å beregne fallhøyde i KTØ 41/2004 «Generelt er et kraftverks fallhøyde lik differansen mellom høyden på inntaket og høyden på utløpet. Dersom inntaket er et reguleringsmagasin regnes inntaket 1 vanligvis å tilsvare øvre 1 Det står «utløpet» i notatet, men det antas å være en inkurie /2 Side 3 av 7

4 reguleringshøyde (HRV) minus 1/3 av magasinets reguleringshøyde (RH). Høyden på utløpet angis på det sted vannet kommer ut i avløpstunnel/kanal». Det er ved fastsettelse av utløpshøyde NVE gjør feil. I KV 3/2016 legger NVE til grunn reguleringshøyden av Fjellhaugvatn for å beregne utløpskoten til Blåfalli III H kraftverk. NVE benytter dermed feilaktig metodikken for beregning av høyde på inntak til å beregne høyde på utløp. Dette gir for lav utløpshøyde og gir en beregnet fallhøyde som er høyere enn faktisk fallhøyde. SKL mener at uavhengig av om fallhøyden for Blåfalli III H kraftverk er beregnet tidligere, kan ikke et nytt vedtak basere seg på en fallhøyde som er faktisk feil. Fallhøyden må derfor beregnes på nytt. 2.4 Minstevannføring I varsel om vedtak har NVE ikke gjort fratrekk i regulert vannføring som følge av krav om minstevannføring fra Eikemooverføringen, noe SKL påpeker i vår uttale. NVE kommenterer ikke vår uttale i vedtaket, og har ikke gjort endringer i beregninger som følge av SKLs kommentar. Vi viser til informasjon fra NVE nr , Konsesjonsavgifter og konsesjonskraft der det står at «Pålagt minstevannføring som ikke kan nyttes i kraftproduksjonen, trekkes fra middelvannføringen før beregning av regulert vannføring». Dette er i tråd med prinsippene i vassdragsreguleringslovens 2. SKL gjentar derfor at det må gjøres fratrekk for slipp av minstevannføring. 2.5 Ervervskonsesjoner I uttale til varsel om vedtak gjør SKL rede for at ervervskonsesjonen av 1966 ikke vedkommer Blåfalli Vik, og at det følgelig ikke skal beregnes kraftgrunnlag fra denne. Videre påpekes at det ikke gjøres fratrekk for kraftgrunnlag beregnet etter vassdragsreguleringsloven. I vedtaket gjør NVE helt ny beregning for ervervskonsesjonen av 1948, basert på endrede parametere. Det gjøres fortsatt ikke fratrekk for beregnede verdier etter vassdragsreguleringsloven. Beregningene etter ervervskonsesjonen av 1966 er tatt bort. NVE gjør ny beregning i KV-notat 3/2016 av kraftgrunnlag fra ervervskonsesjonen av Kraftgrunnlaget blir her beregnet ut fra en estimert median lavvannføring. Kraftgrunnlag for konsesjoner etter industrikonsesjonsloven skal beregnes ut fra regulert vannføring, ikke median lavvannføring. Beregnet kraftgrunnlag er derfor beregnet på galt grunnlag, og følgelig uriktig. Videre gjør KV-notat 3/2016 ikke fratrekk for kraftgrunnlag beregnet i medhold av vassdragsreguleringsloven. Dette er feil. Vi viser til varsel om vedtak i forbindelse med Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, datert , der NVE sier «Beregning av kraftgrunnlag for en ervervskonsesjon og en reguleringskonsesjon for et gitt vannfall er overlappende, ved at de omfatter i stor grad den samme regulerte /2 Side 4 av 7

5 vannføringen. Konsesjonæren skal imidlertid ikke betale dobbel avgift eller dobbel konsesjonskraft for samme mengde regulert vann. Dette følger av industrikonsesjonsloven 2 post 13.» SKL forstår ikke hvorfor NVE har utelatt dette prinsippet i beregningen for Blåfalli Vik. Beregningen av kraftgrunnlaget for ervervskonsesjonen av 1948 bruker feil metodikk og derfor må omgjøres. Videre må kraftgrunnlag beregnet etter vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven samkjøres, slik at SKL ikke blir ilagt dobbel avgift og dobbel konsesjonskraft Kommentarer til fordelingsberegningene SKL kommenterer i uttale til varsel om vedtak, fordelingen av kraftgrunnlag mellom Etne og Kvinnherad kommuner. Dette er et forhold som ikke påvirker samlet størrelse på konsesjonskraft- og avgifter. Bakgrunnen for at SKL likevel kommenterer dette er at vi mener det gjøres grove feil i metodikken ved beregning av nytt kraftgrunnlag for Blåfalli Vik kraftverk. Dette vedtaket blir stående som en mulig referanse for senere vedtak, og det er derfor meget uheldig om helt uriktige verdier er lagt til grunn. NVE gir på side 2 i vedtaket av sine kommentarer til hvordan nytt kraftgrunnlag er fastsatt. NVE vektlegger at utfordringen er «å fastsetje eit riktig kraftgrunnlag utan å gjere det meir komplisert enn naudsynt». NVE beskriver at det ikke gjøres ny beregning for den enkelte konsesjon, men at det beregnes ny samlet regulert vannføring, og at denne fordeles på de eksisterende konsesjoner etter samme brøk som tidligere. NVE konkluderer med at de «meiner at dette er ei god og relativ enkel måte å rekne kraftgrunnlag på som tek hensyn til dei viktigste momentene i saka». SKL er uenig i at denne fremgangsmåten er god og tar hensyn til de viktigste momentene i saken. Den største feilen som gjøres er at fordelingen mellom konsesjonene fra gammelt vedtak legges til grunn for det nye vedtaket. Dette er feil blant annet fordi de gamle beregningene av regulert vannføring er basert på ett beregningspunkt i vassdraget, i motsetning til de nye beregningene som legger til grunn to beregningspunkt. Plassering og antall beregningspunkt i vassdraget er avgjørende for størrelsen på kraftgrunnlaget for den enkelte konsesjon. En gjennomgang av de tidligere beregningene av regulert vannføring viser også at det tidligere ble lagt til grunn et prinsipp der en overføring gav økt kraftgrunnlag for flere konsesjoner nedover i vassdraget. Dette gir redusert kraftgrunnlag for selve overføringskonsesjonen og økt kraftgrunnlag for øvrige konsesjoner. I tråd med dette ble det gitt en overføringsandel fra flere konsesjoner enn kun den konsesjonen overføringen var hjemlet i. Overføringen blir dermed tildelt rett mengde konsesjonskraft totalt. Problemet er ikke at beregningsprinsippet er endret i forhold til tidligere, men at i vedtaket av 2016 blandes de to prinsippene i samme beregning. Ved at gammel fordeling av beregnet regulert vannføring legges til grunn, anvendes gammelt prinsipp for beregning av kraftgrunnlag for den enkelte konsesjon. Ved fordeling av kraftgrunnlaget legges imidlertid nytt prinsipp til grunn. Det er dermed betydelige feil i de oppgitte regulerte vannføringene pr. konsesjon som er presentert i /2 Side 5 av 7

6 tabellen på side 8 i KV-notat 3/2016, og disse feilene videreføres i beregnet kraftgrunnlag. I NVEs oversending til OED i forbindelse med klage på opprinnelig vedtak av 2011, sier NVE: «NVE har valgt forholdsmessig fordeling av vannføringen fordi direktoratet antar at de lokale forholdene i tilsiget ikke er nevneverdig endret, kun det generelle tilsiget i vassdraget». NVE begrunner også i vedtaket av 2016 at det ikke er nødvendig med nye beregninger for hver konsesjon siden tilsigsøkningen antas å være jevnt fordelt i vassdraget. SKL påpeker at hovedgrunnen til at det bør gjøres nye beregninger ikke er variasjon i tilsigsendringen mellom nedbørfelt, men forholdet som er nevnt i forrige avsnitt. SKL gjentar like fullt at det rent faktisk er stor variasjon i tilsigsendring i Blådalsvassdraget, slik at NVEs generelle antagelse om at det ikke er slike variasjoner er feil. Sammenlignes tilsigstallene som er lagt til grunn for tidligere vedtak med tilsigstallene presentert i KV-notat 3/2016 varierer endringene for det enkelte felt fra reduksjon på 20% til økning på over 50%. Det blir da klart feil å oppjustere alle nedbørfelt med gjennomsnittlig tilsigsendring. På bakgrunn av at vedtakets beregning av kraftgrunnlag pr. konsesjon har store feil og mangler, ber vi om at vedtaket omgjøres. 3 Blåfalli Vik, nytt kraftverk. NVE uttaler i vedtaket at «Blåfalli Vik (er) eit heilt nytt og uavhengig kraftverk, og NVE ser ikkje nokon grunn til å halde fast ved det gamle kraftgrunnlaget til Blåfalli I og II». Begrunnelsen for at det skal regnes nytt kraftgrunnlag for Blåfalli Vik er altså at kraftverket vurderes å være «nytt og heilt uavhengig». I en annen sak konkluderer imidlertid NVE annerledes vedtok NVE å avslå SKL sin søknad om elsertifikat for Blåfalli Vik. Avslaget begrunnes med at «Blåfalli Vik regnes som et utvidelsesprosjekt». Vi forstår dette som motsatt konklusjon i forhold til konklusjonen i vedtaket om nytt kraftgrunnlag, fattet om lag en måned tidligere. Det fremstår som urimelig at definisjonen av om kraftverket er nytt eller en utvidelse varierer. SKL mottok første forslag til vedtak i denne saken i SKL har gjennom hele prosessen akseptert premisset om at Blåfalli Vik er et nytt kraftverk, til tross for at det medfører økte kostnader for selskapet. Dersom NVE nå mener at Blåfalli Vik ikke er et nytt selvstendig kraftverk, men et utvidelsesprosjekt, er det ikke hjemmel for å beregne nytt kraftgrunnlag slik NVE gjør, utover effekten av nye overføringer. Vedtaket må i tilfelle omgjøres på bakgrunn av dette. Eikemo-overføringen er hjemlet i reguleringskonsesjon av og stod ferdig i Overføringen består av flere bekkefelt med naturlig avrenning til Åkrafjorden som er overført til Blådalen. Vannet overføres til magasinet Blådalsvatn. Vannet blir produsert i kraftverkene Blåfalli III H og i Blåfalli Vik /2 Side 6 av 7

7 4 Oppsummering SKL mener vedtaket inneholder flere feil og mangler Feil i metode o Kraftgrunnlag for ervervskonsesjon skal beregnes fra regulert vannføring, ikke median lavvannføring o Kraftgrunnlag beregnet for ervervskonsesjoner må samkjøres med kraftgrunnlag beregnet for reguleringskonsesjoner o Det er ikke gjort fratrekk for minstevannføring for Eikemooverføringen o To forskjellige prinsipp for beregning av kraftgrunnlag er blandet sammen ved at gammel fordeling av kraftgrunnlag er lagt til grunn for fordeling på nye konsesjoner. Denne sammenblandingen gir store feil i størrelsen på kraftgrunnlaget for den enkelte konsesjon. Feil i beregninger o Alminnelig lavvannføring er beregnet basert på gammel hydrologi o Fallhøyden for Blåfalli III inneholder feil i beregningen. Utløpskoten beregnes til å være flere meter under faktisk nivå. Uenighet om grunnlagsdata o SKL mener NVE-atlas sine feltgrenser for brefelt inneholder vesentlige feil. Dersom NVE nå mener at Blåfalli Vik kraftverk ikke er et nytt kraftverk, i tråd med NVEs syn ved behandling av søknad om elsertifikat for Blåfalli Vik kraftverk, faller grunnlaget for å beregne helt nytt kraftgrunnlag bort. 5 Konklusjon SKL ber om at vedtaket fra NVE omgjøres enten av NVE selv, eller ved klagebehandling til OED. Med hilsen SKL AS Dagfinn Vatne Avdelingsleder (sign.) Kopi: Etne kommune Kvinnherad kommune /2 Side 7 av 7