Høringsuttalelse til 2.gangs høring regional vannforvaltningsplan for Trøndelag

Transkript

1 LOGO Vannregion Trøndelag Att/Bendik Eithun Halgunset Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 Trondheim Sted: Dato Molde Vår ref. 14/ Deres ref Høringsuttalelse til 2.gangs høring regional vannforvaltningsplan for Trøndelag Vi viser til høringsbrev av om høring av nytt vedlegg 1, oversikt over SMVF i vannregion Trøndelag. Denne uttalelsen er avgitt på vegne av TrønderEnergi AS og Kraftverkene i Orkla (KVO), der TrønderEnergi er deleier og operatør. Vi viser også til EnergiNorge sin høringsuttalelse i samme sak og støtter oss til denne. TrønderEnergi har også eierandeler i Nea-Nidelva vannområde, og viser til Statkrafts høringsuttalelse når det gjelder disse vannforekomstene. Regional vannforvaltningsplan for Trøndelag er svært viktig for TrønderEnergi og andre regulanter i regionen, og kan potensielt ha store konsekvenser for eksisterende og fremtidig energiproduksjon i Trøndelag. Vannkraften representerer stor verdiskaping og fornybar klimavennlig energiproduksjon i en tid hvor klimaarbeid og diskusjon om grønn energi står høyt på dagsorden. I Stortingsmelding 13 ( ) om klimapolitikken står det blant annet: «Store deler av klimagassutslippene globalt og i Norge er knyttet til produksjon og bruk av energi. Både energieffektivisering og økt tilgang på fornybar energi er derfor forutsetninger for en omstilling til lavutslippssamfunnet. I Norge har vi et fortrinn ved å kunne produsere lønnsom fornybar kraft, og ved at en stor andel av dette er regulerbar vannkraft. Utslippsreduksjoner forutsetter at vi har tilstrekkelig fornybar energi tilgjengelig for å erstatte fossil energibruk». TrønderEnergis viktigste merknader i denne høringsrunden er: Kost/nyttevurderinger av foreslåtte miljømål og tiltak for SMVF er fraværende i planen. Dette er i strid med vedtatt metodikk og prosess for vannplanarbeidet. TrønderEnergi AS Telefon: Telefaks: Postadresse: Postboks 9483 Sluppen 7496 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien Trondheim firmapost@tronderenergi.no Org.nr: NO MVA

2 Miljømål i regulerte vassdrag skal etter regelverket håndteres annerledes enn ikke-regulerte vassdrag, og miljømål kan derfor vanskelig konkretiseres uten at det ligger kost- /nyttevurderinger til grunn. Med bakgrunn i manglende, helhetlig begrunnelse er det overraskende av vannregionutvalget i Trøndelag foreslår konkretiserte miljømål med tiltak for regulerte vassdrag i denne planperioden. Primært må derfor tiltak i regulerte vassdrag tas ut av planen, slik som praksis er i de andre vannregionene. Dersom det ikke foreligger en kost/nytteanalyse, som viser større nytte enn ulempe for de konkrete tiltakene som må gjennomføres for å oppnå miljømålet, skal miljømålet GØP settes lik dagens tilstand. Miljøtiltak som gir produksjonstap i prioriterte vassdrag utover de i kategori 1.1 (ref. NVE rapport 49/2013), krever særskilt begrunnelse i plan/tiltaksprogram (jf. OED/KLDs nasjonale føringer). Slik begrunnelse er ikke gitt eller fremstår i beste fall som uklart. Informasjon som fremkommer i faktaark og SMVF-tabell ikke er balansert, og bærer i for stor grad preg av at det er Fylkesmannen som sektormyndighet for miljø som har utarbeidet disse. Miljøvernhensynene er ikke balansert mot øvrige samfunnsmessige interesser. Dette er gjennomgående en stor mangel ved vannplanarbeidet. Den samfunnsmessige verdien av vannkraft er ikke omtalt eller vektlagt i tilstrekkelig grad i planen I hele vannregionen er det i mange regulerte vassdrag utført miljøtiltak der både regulant, forskere, myndigheter og brukerorganisasjoner er involvert. For å oppnå helhet i planene når det gjelder miljøtiltak, må slike allerede gjennomførte, eksisterende og igangsatte miljøtiltak gjøres synlige i planen. Medvirkning og involvering i planprosessen kunne vært bedre. Dersom den foreslåtte vannplanen vedtas i bindende form, vil dette etter vår mening innebære et brudd på forvaltningsrettens krav til forsvarlig saksbehandling og vil være et uforholdsmessig inngrep i våre etablerte rettigheter. Dersom Fylkestingene vedtar vannplan i sin nåværende form, tross manglende kost/nytte-vurdering og øvrige mangler, risikerer man at planens mangelfulle metodikk og uforholdsmessige restriksjoner for vannkraftproduksjon videreføres inn i Norges samlede vannplan og rapportering mot ESA. Dette kan i praksis medføre at restriksjonene gis bindende virkning for vannkraftprodusentene selv om dette ikke var intensjonen til Fylkestinget. Helt konkret bør de foreslåtte miljøtiltak for denne planperioden ikke være så detaljerte at de innskrenker det nasjonale handlingsrommet i enkeltsaker i etterkant av vedtatt plan. Vi vil avslutningsvis i denne høringsuttalelsen gå nærmere inn på de konkret vassdrag der TrønderEnergi og KVO er regulant. Om TrønderEnergi TrønderEnergi AS er eid av Agdenes, Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre-Gauldal, Oppdal, Orkdal, Osen, Rennebu, Rissa, Roan, Selbu, Skaun, Snillfjord, Trondheim, Tydal, Ørland og Åfjord kommuner, samt Nord-Møre Energiverk som har en mindre eierandel på 3,99%. TrønderEnergi har egen egenproduksjon på ca. 2,1TWh og er operatør for omtrent 3TWh gjennom heleide og deleide kraftverk. Vi har 19 vannkraftverk og to vindkraftverk i drift i Sør-Trøndelag og er en betydelig regional arbeidsgiver. Helhetlig forvaltning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet), slik det er gjennomført i vannforskriften, sier at formålet med vannplanarbeidet er å fastsette miljømål som «skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene ( ) og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet». TrønderEnergi støtter formålet, men vektlegger god balanse 2

3 mellom bruk og vern av vassdragene våre. Arbeidet med vannforskrift og vannplanene har bidratt til å få frem at mange aktører og sektorer er involvert i forvaltning av vannet vårt. Det er et krevende, men viktig arbeid som må gjøres på en god måte. For TrønderEnergi sin del, slik vi forstår det, skal kunnskapen som har kommet fram i vannplanprosessen kunne brukes som en del av saksgrunnlaget når (nye) tiltak i vassdrag skal håndteres (konsesjonssøknader, fornying av konsesjoner, vilkårsrevisjoner, O/U-prosjekt, frivillige eller pålagte undersøkelser og miljøtiltak som enkeltsak m.v.). Det er positivt dersom forvaltning og sektormyndighet tar planene til følge i framtidig regional planlegging som et bidrag til en helhetlig balansering mellom bruk og vern. På den andre siden er det helt vesentlig at den informasjonen som kommer fram i planen og tiltaksprogrammet er tuftet på en god nok prosess, et godt nok kunnskapsgrunnlag, tilstrekkelige analyser, gode nok begrunnelser, og enighet om prioriteringer og de rette formuleringene. Slik planutkastet foreligger i dag, er ikke dette godt nok. Mangel på helhetlig perspektiv gjenspeiles også i oversikten over SMVF som nå er på høring. Planens forslag til konkretisering av miljømål med tilhørende tiltak har ikke vært gjenstand for en vurdering der nytten av kraftproduksjon og regulering av vassdragene har vært vurdert. Dette er ikke i tråd med krav i vannforskriften og heller ikke i tråd med nasjonale føringer for vurdering av miljømål Dagens vannkraftproduksjon er allerede regulert gjennom konsesjoner med tilhørende miljøpålegg. TrønderEnergi er derfor sterkt kritisk til at vannressurser som ved konsesjon er gjort tilgjengelige for kraftproduksjon nå forsøkes gjort til gjenstand for en betydelig generell reduksjon, uten konkret vurdering av miljømessig nytte eller samfunnsmessig kostnad. Vi mener også at det strider mot viktige målsetninger om økt fornybarproduksjon å redusere de tilgjengelige vannressurser for kraftproduksjon slik det nå foreslås. For å sikre samsvar mellom tidligere reguleringer og tydeliggjøre politiske prioriteringer og konsekvenser er det avgjørende at man ser vassdragene i sammenheng (et kraftverk berører flere vassdrag og er regulert deretter), og ikke som adskilte vannforekomster. Den foreliggende inndelingen i SMVF- oversikten og faktaarkene er derfor et skritt i riktig retning, fremfor tidligere de tidligere beskrivelsene som utelukkende fulgte vannforekomster. Vi savner imidlertid en helhetlig vurdering av påvirkningsfaktorer for de ulike vassdrag. Skal en vurdere miljømål og tiltak for å bedre tilstanden i et vassdrag, så må alle aktører og faktorer som påvirker vannkvaliteten tas med, ikke kun kraftprodusenter slik det er gjort i planen for Trøndelag (jf høringsbrev , 4. avsnitt). Det vil kunne være andre faktorer enn vannkraftregulering som påvirker økologisk funksjon til en SMVF, jf beskrivelse av Skauga på side 39 i høringsutkastet. Dette er ikke i god nok grad vurdert i planen. Når det gjelder faktaarkene (vedlegg 1a) konkret, er disse i for stor grad preget av at det er Fylkesmannens miljøvernavdeling, som sektormyndighet for miljø, som har utarbeidet disse. Samfunnsperspektivet og den tverrsektorielle vassdragsforvaltningen synes ikke representert. Det er heller ikke mulig å lese ut av offentlig tilgjengelig informasjon hvilket faglig grunnlag som ligger til grunn for kategorisering vannforekomsters «Miljøtilstand 2015». Det er en stor svakhet at prosessen bak disse kategoriseringene ikke har vært transparente nok, og at kategoriseringen som en følge er vanskelig etterprøvbar. Informasjonen som ligger til grunn for kategorisering er vanskelig å finne gjennom Vann-Nett, og i mange tilfeller er kunnskapsgrunnlaget dårlig eller ikke-eksisterende. Vi kan følgelig ikke svare på hvorvidt kategorisering av enkelte vannforekomsters miljøtilstand som «dårlig», «middels» osv. er korrekt eller gal. Når vannregionmyndigheten i tillegg legger opp til en svært kort høringsperiode (18.mars 24.april, hvor påskeuken også inngår), har det i realiteten vært svært begrensede muligheter for øvrige stemmer å bli hørt i vannplanarbeidet. Dette ønsker vi at vannregionen tar med seg til det fremtidige arbeidet. 3

4 Planen inneholder i tillegg mye tekst og har et i overkant høyt detaljnivå. Samlet tror vi dette har gjort det ekstra krevende for politikere og allmenheten å ta del i arbeidet for å kunne vurdere de helhetlige perspektivene. Verdiene av vannkraft Vannkraftproduksjon er en kilde til fornybar energi som er utømmelig. Trendene og drivkrefter, effekter og påvirkning fra vannkraftproduksjon er skildret flere steder i planen. De negative sidene av vannkraftproduksjon har fått høyt fokus: omtalt som en belastning for vassdragsmiljøet. Vannkraftproduksjon må ikke fremstilles som et problem eller utfordring på linje med sur nedbør, fremmede arter, forurensede sedimenter mv. De positive verdiene av vannkraft og rollen den har i et samfunnsperspektiv krever mye større positiv og nyansert omtale. Planen må reflektere de positive oppsidene som vannkraft har i en bredere sammenheng, særlig når det gjelder forhold knyttet til flomdemping, forsyningssikkerhet (reguleringsevne), klima og grønn verdiskaping. Det er nettopp disse verdiene man kommer til når bruk og vern skal veies mot hverandre og kost-/nyttevurderinger av foreslåtte miljøtiltak skal utarbeides. Dessuten er dette perspektiver som er særlig viktige for Norge å få fram i det videre arbeidet og rapporteringen på vanndirektivet, all den tid 50% av Europas vannkraft er i Norge, og vi ikke kan forvente at alle EU-land har like god innsikt i dette. Dette er særlig viktig for Midt-Norge, som har negativ kraftbalanse, og som i tillegg gjennom klimaendringene står foran flere tørrår i årene framover selv om det blir mer nedbør i Norge under ett. Det er noen punkter vi mener planen burde vektlegge: Fornybardirektivet og «Fornybarsamfunnet 2050», der norsk vannkraft er en viktig brikke, må tas særlig hensyn til. Om lag 90% av norsk vannkraft er eid av det offentlige. De positive bidragene i form av skatter, avgifter og utbytte til offentlige eiere er betydelige. Lokal verdiskaping og sysselsetting, samt eksportinntekter er andre viktige verdier. Redusert produksjon i et kraftanlegg vil redusere tilgangen på fornybar energi, og derfor kunne medføre økte naturinngrep i andre områder (ref. brev fra OED/KLD 24.januar 2014 til vannregionene). Reguleringsanlegg er viktige for å redusere skadeflom og beskytte samfunnsverdier langs vassdraga. Med referanse til episoder i eget fylke har vi i de senere år sett at de store skadeflommene skjer i lite regulerte eller ikke-regulerte vassdrag (ref. Gaula 2011 og 2013). Det må også komme fram i kap s. 18 i regional vannforvaltningsplan (høringsutgave 1.juli 2014), som omtaler klimaendringer og flom. Lagringskapasiteten til de store magasinene sikrer kraftforsyninga i kalde og tørre perioder. «Balansekraften», den reguleringsgraden som vannmagasinene gir, er verdifull i et kraftutvekslingsmarked som øker mot andre land i Europa etter hvert som den ikkeregulerbare kraftproduksjonen (vind, sol), øker. Vannkraftproduksjonen er klimanøytral og viktig for arbeidet med å redusere den globale temperaturstigningen. Temperaturstigningen er en langt større utfordring for tap av biologisk mangfold enn vannkraftproduksjon i seg selv. Dette er ikke reflektert i vannplanen eller i nytt vedlegg 1. Kost/nyttevurderinger er fraværende Vi viser til følgende fra høringsbrevet fra vannregionmyndigheten datert : «Kostnyttevurderinger mangler i hovedsak». Etter vannforskriften er det krav om at foreslåtte tiltak i sterkt modifiserte vassdrag skal veies opp mot nytte og kostnad, slik at miljømessige og samfunnsøkonomiske verdier og effekter av tiltaket er vurdert med positiv samfunnsnytte. Her vedgår vannregionmyndigheten at vurderingsgrunnlaget for kostnadsberegning ikke er godt nok. 4

5 Miljømålet i en «sterkt modifisert vannforekomst», (i denne sammenheng regulerte vassdrag), skal i hovedsak være GØP «Godt Økologisk Potensial» med referanse til dagens miljøtilstand (GØP 2021), eller med tidsutsetting eller mindre strenge miljømål. I de nasjonale føringene fra OED/KLD til vannregionene datert 24.januar 2014, heter det at miljømålet GØP, skal settes basert på realistiske miljøtiltak (positiv kost/nytte). Vi kan ikke se at det er utført slike kost/nytteberegninger her i regionen, og dette er en stor mangel i planen. Det er også i strid med vedtatt metodikk og prosess for vannplanarbeidet. Vi frykter at resultatet blir lite effektive miljøtiltak med høy kostnad for samfunnet. I tillegg skal miljømål i sterkt modifiserte vassdrag ha individuelle (konkrete) miljømål og - tiltak, og nasjonale føringer sier at: Miljømålene for sterkt modifiserte vannforekomster skal settes individuelt, basert på en vurdering av fordeler og ulemper for samfunnet (kost-/nyttevurderinger). Miljømålet GØP skal settes basert på realistiske tiltak (positiv kost-/nytte)". Fastsetting av slike individuelle miljømål med konkrete tiltak kan etter vårt syn ikke gjøres for denne planperioden da tilstrekkelige kost/nyttevurderinger mangler. De individuelle miljømålene ut over GØP=dagens tilstand i vedlegg 1 må derfor tas ut inntil kost/nyttevurdering er gjennomført på en tilfredsstillende måte. «Dagens tilstand» er ikke statisk, men er i seg selv et dynamisk miljømål. En bør benytte kommende planperiode til å skaffe bedre kunnskapsunderlag og legge til rette for en mer presis fastsetting av miljømål til neste planperiode, der en inkluderer en kost/nytte vurdering av tiltak. Det betyr ikke at det ikke skal gjøres tiltak i denne perioden, men man kan ikke gjennom planen låse seg til konkretiserte miljømål og tiltak som man ikke er sikker på har en positiv samfunnsnytte. Utgangspunktet for mange av forslagene til tiltak i vedlegg 1, vannplan og tiltaksplan er Miljødirektoratet og NVE sin rapport 49/2013 om «Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022», der det foreslås produksjonsreduserende miljøtiltak. Vi mener kost/nyttevurderinger i denne rapporten er for sjablongmessige til at de kan legges til grunn for alle tiltak etter vanndirektivet. Som eksempel kan nevnes Søavassdraget som er foreslått omprioritert av vannregionmyndigheten fra kategori 1.2 til 1.1. Her anslår NVE sjablongmessig et produksjonsstap på 5-20 GWh/år. Våre foreløpige vurderinger viser imidlertid et mulig årlig produksjonstap på 23,9-43,7GWh. Det tilsvarer (der dagens lave kraftpris er lagt til grunn), et tap i størrelsesorden 6,1-11,2 millioner kroner per år. Hvis man regner redusert kraftproduksjon for levetiden til kraftverkene, er tapt inntekt for våre eiere på om lag 450 millioner kroner for dette kraftverket alene hvis de foreslåtte miljøtiltakene i vedlegg 1 gjennomføres. Foreløpige vurderinger for andre vassdrag viser produksjonstap på mellom fire og åtte ganger så stort som det NVE sjablongmessig antar. Våre foreløpige beregninger viser derfor et krafttap som er betydelig større enn NVE-rapporten. Dette viser med all tydelighet at det å foreslå tiltak uten å vurdere samfunnsnytten mot samfunnskostnad ikke bør skje gjennom vannforvaltningsplanen. Den økonomiske risikoen ved for konkrete miljøtiltak som ikke er helhetlig vurdert er betydelig. Tiltaksforslag i regulerte vassdrag Vannregionutvalget har ikke gjort andre eller egne vurderinger, men støtter seg til rapport 49/2013, selv om KLD/OED i brev 24.januar 2014 presiserer at denne rapporten ikke er noen fasit. Rapporten har ikke vært på høring og er juridisk sett kun et innspill eller en ytring i planarbeidet. Den inneholder også flere faktafeil og kunnskapsmangler. OED/KLD anfører videre at «Dersom vannregionmyndigheten likevel mener at vassdrag i kategori 1.2. eller andre, bør prioriteres for vannslipp, skal dette grunngis i forvaltningsplanen». På generelt grunnlag vil vi derfor advare mot at vannplanarbeidet blir en ønskeliste over miljøtiltak til nasjonale myndigheter, all den tid man da risikerer at dette videreføres inn i Norges samlede vannplan og rapportering mot ESA. 5

6 Vi ser ikke at planen grunngir forslagene om vannslipp og andre produksjonsreduserende tiltak med nye forhold ut over det som kommer fram av NVE Rapport 49/2013. Forslag om minstevannsføringstiltak for alle vassdrag med lavere prioritet enn 1.1. må derfor strykes. For TrønderEnergi gjelder dette konkret Søa, Skauga/Svartelva, Lundesokna og Orkla/Grana (vedlegg 1 s. 39, f.f.). Nærmere gjennomgang følger nedenfor. Medvirkning og involvering Prosessen med innlemming av vanndirektivet i norsk forvaltning la i utgangspunktet opp til en bred involvering og medvirkning for alle brukerinteresser i vassdragene. Løftene var større enn det som faktisk ble realiteten for den generelle medvirkningen. Som regulant har vi deltatt inn i prosessen med informasjon om de vassdragene vi har kjennskap til der vi har blitt bedt om det. Det er ikke tydelig hvorvidt disse innspillene har blitt ivaretatt eller vurdert. I høringsbrevet kan det virke som om vedlagte SMVF-oversikt er omforent mellom de ulike myndigheter og regulantene, sitat: «fastsettelse av miljømål for disse (SMVF) i vannregionen og har blitt til gjennom et samarbeid mellom vannregionmyndigheten (VRM), Fylkesmannen i Nord- og Sør- Trøndelag, Miljødirektoratet, NVE region Midt, NVE konsesjonsavdelingen, samt kraftbransjen». Vi har deltatt på et møte om dette og kommet med innspill, men det er fremdeles uenighet om flere av de fremlagte miljømålene og tiltakene. Dette går ikke frem av plandokumentene. Vi setter imidlertid pris på at VRM er tilgjengelig for diskusjon, selv om vi kan være uenige i de konklusjonene som trekkes. Vi håper vannregionen for framtida legger opp til en mer åpen og transparent prosess, der våre synspunkter i større grad reflekteres i det materialet som legges frem. Spesifiserte tilbakemeldinger til de konkrete vassdrag I høringsbrevet minner VRM om at miljømål fastsettes av sektormyndighetene. Det fremstår for oss uklart hvilke sektormyndigheter det er som skal fastsette miljømålene. For en SMVF kan det være flere myndigheter som har sektoransvar. Forslagene i planen er etter det vi forstår fremmet av fylkesmannens miljøvernavdeling, som kun har et sektoransvar for miljø, mens miljømål i SMVF skal ha en samfunnsmessig tilnærming ut fra hva som er realistisk basert på en kost/nytte-tilnærming. Med bakgrunn i manglende kost/nytte vurderinger mener TrønderEnergi som tidligere nevnt derfor at de fleste miljømål i denne planperioden må settes som GØP = dagens tilstand. Vi ser ved gjennomgang at det i svært mange tilfeller ikke er samsvar mellom faktaarkene og SMVFoversikten. Faktaarkene fremstår til forveksling lik argumentasjonen i kravdokumenter fra fylkesmannens miljøvernavdeling til en revisjonsprosess. Det kan ikke være hensikten. Vi ser at det er rom for en betydelig opprydning av beskrivelser og konkretisering av miljømål, slik at SMVFoversikten (vedlegg 1b) stemmer med faktaarkene (vedlegg 1a). I det følgende går vi nærmere inn på de vassdrag i SMVF-oversikten vedlegg 1a og 1b der TrønderEnergi Kraft AS og KVO er regulant, slik det bes om i høringsbrevets s.2. Vi kommenterer faktafeil, informasjonsmangel, bruk av mindre strenge miljømål, fastsatt miljømål og konkretisering av GØP. Vi tar forbehold om at vi kan ha oversett enkelte feil og uoverenstemmelser. Vi viser i den forbindelse også til tidligere innsendte vurderinger. Sørdalselva/Arnvikelva: Miljømålet for Storvatnet er å opprettholde spesifikke nøkkelbestander (eks elvemusling) i elva (s 86). Dette må være et miljømål kopiert fra Arnvikelva og passer ikke for Storvatnet og foreslås tatt ut. For Arnevikelva er konkretiseringen av miljømålet å opprettholde spesifikke nøkkelbestander (eks elvemusling). Det kan være hensiktsmessig dersom ikke kostnadene blir for store. Det vet vi imidlertid ikke selv om vassdraget er plassert i kategori

7 I faktarket (s. 35) fremgår det at det er usikkert om det faktisk finnes en bestand av elvemusling. Det må etter vårt syn derfor gjøres en nærmere vurdering av krafttap og omfang av nøkkelarter for at en kan sette en slik konkretisering av miljømålet. Skjerva naturreservat, som er et annet argument for foreslått tiltak, ble opprettet etter at Mørre kraftverk ble bygget og Arnevikelva regulert. Vi må derfor forutsette av reguleringen var en del av beslutningsunderlaget for vern. Det er derfor usikkert om en kan legge hensyn til naturreservatet til grunn for miljømål i en SMVF. Vi foreslår derfor at minstevannføring (s. 86) tas ut som tiltak i denne planperioden. I Arnevikelva er det bygget flere terskler for å opprettholde vannspeil. Dette går ikke frem av faktaarket. Skauga/Svartelva. I Svartelva og magasinet Storvatnet er det restriksjoner på magasinfylling og skjønnspålagt vannslipp om sommeren. Miljømålet er foreslått til GØP uten videre konkretisering (s. 90). Skaugas øvre deler sikrer restvannføring i elva slik at det i dag er en fungerende økologisk tilstand. Vi mener at GØP er oppnådd for Svartelva og Skauga nedre del med de tiltak som nå er gjennomført. For Svartelva er det foreslått minstevannføring som tiltak (s. 90) og også beskrevet i faktaarket (s. 38). Dette må tas ut av planene da det ikke er gjort noen kost/nyttevurdering av om dette er et realistisk tiltak i kommende planperiode. Faktaarket for nedre del av Skauga (s. 39) beskriver også andre påvirkningsfaktorer som har stor betydning. Dette er ikke reflektert i tiltaksbeskrivelsen. Miljømålet må settes lik GØP for denne planperioden. Det bør ikke foreslås utsatt frist under henvisning til at revisjon ikke er åpnet. Det er ikke krevd eller åpnet revisjon for Svartelva. Utsatt frist må knyttes til at effekt at de gjennomførte tiltakene (buner) eventuelt ikke kan få effekt før etter TrønderEnergi Kraft mener at de gjennomførte tiltakene vil kunne få effekt i denne planperioden, og at miljømålet knyttes til dagens tilstand og gjennomførte tiltak i denne planperioden. Søa Søavassdraget er foreslått flyttet fra kategori 1.2 til 1.1 i NVE/Miljødirektoratets prioriteringsrapport for vilkårsrevisjoner (49:2013). Som begrunnelse for dette vises det til at det fra Hemne kommune er krevd revisjon av konsesjonsvilkårene. Det er uklart for oss om kommunens krav om revisjon er årsaken til at en ønsker å endre prioritering, eller om VRM vurderer at det er nye opplysninger som tilsier en endret prioritering. Dette må klargjøres før det er mulig å ta stilling til forslaget om å endre prioritering. I de store magasinene Vasslivatn og Søvatnet er det foreslått selvreproduserende fiskebestand som konkretisering av miljømålet (s. 89). I faktaarkene (s ) foreslås miljømålet til GØP + evt tiltak for gytevandring. Det er vanskelig å se hvilken informasjon som ligger til grunn for å konkretisere miljømålet og det er heller ikke gjort noen konkret vurdering av tiltak med tanke på kost/nytte. Vi foreslår derfor at miljømålet for Vasslivatn og Søvatnet settes lik dagens tilstand. I dag praktiseres det sommervannstand i Søvatnet. For vannforekomsten Hagaelva er det foreslått å utrede behov for minstevannføring med bypass i nedre dam som et tiltak (s. 89) for å oppnå miljømålet GØP. En slik utredning kan ikke være en del av et tiltak for å oppnå et miljømål om levedyktig bestand av anadrom fisk. Vi savner også her nærmere vurdering av nytten sett opp mot tap av kraftproduksjon. For Hollaelva mener man at GØP er oppnådd (s. 89). Disse miljømålene samsvarer ikke med faktaarkene (tabell s. 42) der det står at Hagaelva og Hollaelva skal ha mindre strenge miljømål (MSM). Dette er mer i tråd med realitetene da disse vassdragene tas inn i bekkeinntak og ikke har noen minstevannføring. Miljømål for Hagaelva og Hollaelva bør settes til MSM. 7

8 For dam Eidsfossen er det foreslått å endre HRV av hensyn til naturreservatet Vinnstormyra (s 44). En slik endring bør eventuelt skje gjennom behandling etter vassdragslovgivningen (innkalling), men bør ses i sammenheng med en eventuell revisjon av hele Søareguleringen. I tabellen over SMVF på side 89 er det ikke foreslått tiltak. Faktaarket bør derfor endres slik at det er i samsvar med SMVFoversikten, slik at man i denne planperioden setter miljømål lik dagens tilstand. For Eidselva er det foreslått miljøbasert minstevannføring for å nå et miljømål om å unngå stranding av fisk (s.89). I faktaarket (s. 46) er dette beskrevet som helårlig minstevannføring fra Vasslivatnet, blant annet for å opprettholde verdien i deltaområdet. Her må faktaark og SMVF-oversikten samkjøres bedre. En slik endring som foreslått krever en revisjon av konsesjonsvilkårene. Det er ikke gjort, og tiltaket er heller ikke vurdert med tanke på kost/nytte. Vi foreslår derfor at tiltaket om minstevannføring for denne planperioden tas ut og at miljømålet GØP settes lik dagens tilstand. For øvre del av Søa er det også foreslått at miljømålet er dagens tilstand + minstevannføring fra Vasslivatnet. Av samme begrunnelse som over må forslag om minstevannføring tas ut av SMVFoversikten for denne planperioden. Lundesokna I SMVF-oversikten er det feilaktig fremstilt NTE er regulant. Regulant er TrønderEnergi Kraft AS. Lundesokna-reguleringen består av tre kraftverk (Sama, Håen og Sokna) og en rekke magasin, overføringer og inntak. Det er et relativt komplekst system når det settes inn i rammene av vannforekomster. For reguleringen er helheten viktig og det kan derfor være lite hensiktsmessig å se på tiltak kun i en spesifikk vannforekomst. Oversikten i tabell på side fremstår som rotete og lite oversiktlig. Her er det i kommentarfeltet lagt inn en rekke spørsmål om tilstand, effekt, tiltak osv. For oss er det uklart hvem disse spørsmålene er rettet til. Lundesokna er i kategori 1.2. For to av magasinene (Samsjøen og Håen) er det foreslått at konkretisering av miljømålet er selvreproduserende fiskebestand (s. 88). Det foreligger ingen vurdering av om dette er hensiktsmessige og realistiske miljømål, men mer forslag til mulige tiltak (s. 19 og 21). Vi foreslår derfor at konkretisering av miljømålet fjernes for denne planperioden og at miljømål settes lik dagens tilstand. I dag prøver TrønderEnergi Kraft å holde sommervannstand i Håen -1m ift HRV av blant annet av hensyn til landskap. For Buru og Burusjøen foreslås det minstevannføring i faktaark s.22 og 23. Dette må tas ut da det ikke foreligger noen vurderinger av kost/nytte. I SMVF-oversikten (s. 88) er det ikke foreslått tiltak Miljømålet settes derfor til GØP = dagens tilstand. For Lundesokna og inntaksmagasin er det foreslått miljøbasert minstevannføring som tiltak for å få en levedyktig bestand av anadrom fisk (s. 88). I faktaarket (s ) foreslås det å formalisere krav om helårs minstevannføring uavhengig av drift ved settefiskanlegget. Det går ikke frem av SMVFoversikt eller faktaark hvor stor nytten er av å slippe helårlig minstevannføring, sett opp mot ulempene det innebærer. Uansett må et eventuelt slipp av minstevannføring skje gjennom revisjon av konsesjonsvilkårene. Miljømål for Lundesokna må derfor endres til dagens tilstand for denne planperioden. I dag er det bygget 9 terskler for å sikre vannspeil for restvannføring. Orkla/Grana Orkla/Grana er regulert gjennom utbyggingen av Kraftverkene i Orkla (KVO) fra midten av 80-tallet, og har konsesjon med standard naturforvaltningsvilkår. Her har det vært gjort undersøkelser og tiltak i over 30 år. Det finnes betydelig dokumentasjon på status i Orkla. I NVEs prioriteringsrapport er Orkla satt i kategori 2.2, dvs ikke prioritert for revisjon. I tabell på side 91 står det feilaktig at Orkla/Grana er plassert i kategori 2.1. For vannforekomst R er det foreslått økt minstevannføring (s. 92). Dette må tas ut, jf nasjonale føringer for fastsetting av miljømål, da det ikke 8

9 er aktuelt å revidere konsesjonsvilkårene i denne planperioden. Det samme gjelder også forslag om magasinrestriksjoner i Granasjøen og minstevannføring i Svergja (s. 91). Vi imøteser en vannforvaltningsplan der ovennevnte innspill og hensyn blir ivaretatt, og som blir utformet i henhold til vannforskriften og nasjonale føringer for SMVF. Vennlig hilsen For TrønderEnergi AS Nils Henrik Johnson Miljøansvarlig TrønderEnergi Kraft AS 9