9815 Vadsø DERES REF.lDATO: VÅR REF : STED/DATO; TELEFAKS: Narvik,

Transkript

1 «1z.,..., i.qüläbcjq (p -A Statkraft A sw t ~e, 525 slíåsís/h., «Finnmark Fylkeskommune ' V Vannregionmyndigheten ' ' ' i vannreglon ' Finnmark ' _ s i _7 POSTADRESSE Statkraft Energi/Ås Fylkeshuset Postboks 200 Lilleaker 9815 Vadsø Norway BESØKSADRESSE Lilleakerveien Oslo SENTRALBORD OO DERES REF.lDATO: VÅR REF : STED/DATO; TELEFAKS: Narvik, INTERNETT wwwstatkraftno E-POST: post@statkraft.com Regional plan for vannregion Finnmark Statkrafts s- ORG NR» N høringsinnspill Vi viser til Regional plan for vannregion Finnmark med vedlegg, som er lagt ut på ilvvvwvannportalenno til offentlig høring og gir med dette vårt høringsinnspill. Planen består av to dokumenter selve planforslaget Regional forvaltningsplan for Finnmark vannregion og grensevassdragene og Regionalt tiltaksprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Statkraft støtter vannforskriftens mål om helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Nasjonale føringer og veiledning gir støtte i arbeidet med å nå disse. I en prosess med begrenset tilgang på ressurser og uavklarte overordnede føringer opplever Statkraft at vannregion Finnmark likevel har klart å gjennomføre en inkluderende og dialogbasert prosess. Planen som er på høring er tydelig på hvilke utfordringer regionen sliter med og på hvilke områder man trenger avklaringer, nye virkemidler og bedre samordning. Det støtter vi vannregionen på. r Statkrafts viktigste kommentarer til planutkastet er: - Alle foreslåtte kandidater til SMVF må få status som SMVF - SMVF skal ha miljømål GØP med problemkartlegging som tiltak eller at GØP er lik dagens tilstand - Tiltak om å endre manøvreringsreglementet i Altaelva må fjernes fra tiltakstabellen 2. INNLEDNING Statkraftkonsernet er Norges største produsent av fornybar energi. I vannregion Finnmark produserer Statkraft i middel ca. 1 TWh fornybar vannkraft gjennom regulering og utnyttelse av vannressursene. Dette tilsvarer elektrisitetsforbruket til husholdninger (forutsatt KWh pr husstand). Vi vil i vår uttalelse fokusere på planens konsekvenser for fremtidig utnyttelse av disse vannressursene. " SAKSBEHANDLER/ADMENHET: " TELEFON; "' E-Posr "T SIDE: Hege Eiken Hartveit/PG Hege.hartveit@statkraft.com 1/9

2 Vi viser til vårt brev til vannregionmyndigheten datert der vi understreket at de styrende dokumentene for vassdrag med kraftproduksjon Iegger et godt grunnlag for gode forvaltningsplaner. I de styrende dokumentene gjøres bl.a følgende presiseringer: - Berørte parter skal bli involvert underveis i prosessen - Nytten av et tiltak for bedret miljø skal bli veid grundig opp mot kostnaden av tiltaket og nytten av tiltakene skal i sum være større enn summen av kostnadene Vannforekomster som benyttes til vannkraftproduksjon skal som hovedregel utpekes som sterkt modifiserte (SMVF) med det overordnede miljømålet "Godt økologisk potensial" (GØP) og referanse til dagens miljøtilstand - Ved fastsettelse av miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster skal det tas betydelig hensyn til nasjonale samfunnshensyn, som regional balanse i kraftforsyningen, flomdemping, verdiskapning for samfunnet og betydningen av å skaffe til veie klimavennlig energi. - Forvaltningsplanen skal inneholde en sammenfatning av tiltaksprogrammet, dvs ikke være en oppramsing av alle tenkelige tiltak, men være prioriterte og realistiske tiltak med gode miljøeffekter i forhold til kostnader. - Vanndirektivet er et miljødirektiv. Tema som friluftsliv og landskap er ikke alene tilstrekkelig begrunnelse for tiltak. En forutsetning for gode vannforvaltningsplaner er i følge vannforskriftens Vedlegg Ill, økonomisk analyse av vannbruk (feks: fornybar energiproduksjon, lagringsmuligheter og fleksibel Kraftproduksjon, stabilisering av nett) og vanntjenester (f.eks: lagring og tilgang til vann, flomsikring, grunnvannstabilisering, transport). Kjennskap til disse samfunnsverdiene er vesentlig ved karakterisering av vannforekomstene og når miljømål og tiltaksprogram skal utformes. Mangelfull forståelse kan gjøre det vanskeligere å nå Norges fornybarmål og ivareta hensynet til energiforsyning og andre vanntjenester. I vårt høringsinnspill vil vi legge vekt på i hvilken grad disse føringene er fulgt oppi plandokumentet. Vi vil også kommentere planprosessen, og da særlig hvordan føringer er fulgt opp når det gjelder medvirkning. Innledningsvis informerer vi også om Statkrafts aktivitet i vannregionen 3. OM STATKRAFT OG SELSKAPETS AKTIVITETER I VANNREGIONEN Statkraftkonsernet er Europas største produsent av fornybar energi og stod for 34 /o av den norske kraftproduksjonen i I et middelår produserer Statkraftkonsernet 38,5 TWh i Norge hvorav 37,9 kommer fra vannkraft. Vi har eierskap 263 kraftverk i Norge og har driftsansvar for vannkraftverk i ni av landets vannregioner. I Finnmark vannregion er Statkraft eier av kraftanleggene Alta og Adamselv som omfattes av vannområdene Alta/Kautokeino/Loppa/Stjernøya og Laksfjorden/Nordkinnhalvøya, se tabell 3.1 nedenfor. I tabell 3.1 gis også en oversikt over Statkrafts konsesjoner, som er styrende for hvordan våre kraftanlegg i regionen kan manøvreres. I tabellen blir det også opplyst om når konsesjonen ble gitt og når nye vilkår kan innføres gjennom revisjon av konsesjonsvilkår. Det blir også opplyst om nye vilkår der disse er revidert nylig. Det gis en stikkordsmessig oversikt over gjennomførte undersøkelser og tiltak knyttet til miljø. Tabell 3.1 Oversikt over Statkrafts konsesjoneri vannområdene A/ta/Kautokeino/Loppa/SUernøya og Laksfiorden/Nordkinnha/vøya SIDE: 2/9

3 Kraftanlegg Alta Adamselv Adamselv Konsesjonsvilkår gitt (dato) med et midlertidig manøvreringsreglement Nye midlertidige reglement gitt og Endelig manøvreringsreglement fastlagt Manøvreringsreglement for reguleringer og overføringer i Adamselva og Frierfjordelva O Tillatelse til à regulere Lille Måsvatn og overføre vann til Adamselv kraftverk gitt ved kgl.res Vilkårsrevisjon (første år for nye vilkår) 2022nye vilkår tidligst gjeldende 2020nye vilkår tidligst gjelde Tabell 3.2 Et utdrag av miljøundersøkelser og miljøtiltak fra Statkrafts reguleringeri vannområdene Alta/Kautokeino/Loppa/SUernøya og Laksijorden/Nordkinnhalvøya Miljøundersøkelser Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Altaelva for å overvåke det endelige manøvreringsreglementet Ferskvannsbiologiske og hydrologiske undersøkelser frem mot endelig manøvreringsreglement Alta i perioden Miljøtiltak Vil eventuelt iverksettes når undersøkelsesperioden er ferdig -I vinterperioden skal kraftverket kjøres på en slik måte at en oppnår størst mulig grad av islagt elv ned mot Sautsovannet (øvre inntak benyttes) -I isløsningsperioden skal vannføringsreduksjoner etter økning i Vannføring så langt mulig unngås -Om sommer og høst skal vannføringen i elva tilstrebes à være lik tilsiget -Om høsten skal det hovedsakelig tappes vann fra det nedre inntaket -«Manøvreringen skal skje i samråd med en fiskerisakkyndig utpekt av fylkesmannens miljøvernavdeling, en person utpekt av Alta Laksefiskeri lnteressentskap og issakkyndig av NVE i vintertiden. - Dersom slipping etter dette reglement medfører alvorlige, uforutsette negative effekter for /akse-bestanden, så kan Direktoratet for naturforvaltning be om at en endring i reglementet blir tatt opp til vurdering. SIDE: 3/9

4 -Høsten 2010 konkluderte DN med om at det ikke er aktuelt med kompensasjonsutsettinger i Altaelva -Etablert forbislippingsventil med kapasitet på 33 m3/s, fiskesperre på utløpet og et øvre inntak i dammen. Fiskeribiologisketterundersøkelser av Som tiltak ble tilrådd utsetting av Ademeelv reguleringen 1999 fiskespisende røye. Forvaltningen har ikke fulgt opp de faglige tilràdningene i rapporten, og utsetting av potensielt fiskespisende ørret synes i dag uaktuelt Nylig oppdaterte konsesjoner og vilkår Statkraft understreker at der hvor myndighetene nylig (gjennom prosesser med pålegg, revisjon av vilkår eller fornying av konsesjoner) har foretatt en kost/nyttevurdering av aktuelle tiltak, må dette arbeidet hensyntas når mål og tiltak formuleres i vannforvaltningsplanene. I vannregion Alta/Kautokeino/Loppa/Stjernøya er nytt reglement innført (se tabell 3.1 og 3.2) etter flere år med midlertidige reglement. Prosessene har vært styrt av myndighetene og har vært omfattende og grundige og omfattet temaer som er relevante for vannforvaltningsplanene. Vår oppfatning er at reguleringen etter disse prosessene ikke lenger oppfattes som en trussel for laksen og laksefiskeinteressene. Statkraft kan ikke se at det er grunnlag for nye tiltak her og mener at tiltak om å endre manøvreringsreglementet i Altaelva bør fjernes fra tiltakstabellen. Pålegg om undersøkelser og tiltak Miljømyndighetenes hjemmel til å utstede pålegg om undersøkelser og tiltak er regulert i konsesjonen og vedtak er fattet på grunnlag av faglig vurdering av inngrepets konsekvens og en kost/nyttevurdering. Der hjemmelsgrunnlaget er mangelfullt, vil gjennomføring av vilkårsrevisjoner resultere i innføring av standardvllkår, jf. OEDs Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsregu/eringer. Pålegg revideres jevnlig og Statkraft er av den oppfatning at det ikke bør være behov for ytterlige undersøkelser eller tiltak knyttet til virkningene av Statkrafts påvirkning der miljømyndighetene allerede har benyttet påleggshjemmel se tabell STATKRAFTS KOMMENTARER TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN Medvirkning Statkraft har gjennom prosessen ønsket å være en aktiv bidragsyter og vi er opptatt av at eksisterende faktagrunnlag benyttes som grunnlag for beskrivelsen av status og at kunnskap danner grunnlag for forslag om mål og tiltak. I Vannregion Finnmark har Statkraft deltatt på møter både i Vannområde Alta/Kautokeino/Loppa/Stjernøya og Laksfjorden/Nordkinnhalvøya. Vi har gitt innspill underveis i prosessen der det har vært muligheter for oss å delta. SIDE: 4/9

5 Prosessen i Vannregion Finnmark har etter hva vi har kunnet observere vært i samsvar med veileder 01:2013Regional vannforvaltningsplan og vi opplever at Statkraft har hatt anledning til å bidra i planprosessen. Miljøtilstanden til vannforekomstene Alle vannforekomster i regionen er klassifisert på bakgrunn av økologisk og kjemisk tilstand (overflatevann) i klassene Svært god, God, Moderat, Dårlig, Svært dårlig og Udefinert. Som verktøy i dette arbeidet er det opprettet en sentral database, vann-nett som inneholder all tilgjengelig informasjon om vannforekomstene, samlet av de ulike sektorene. Statkraft sitter pà betydelig kunnskap om våre vassdrag men opplever at denne kunnskapen ikke er innhentet eller vist til i kunnskapsgrunnlaget. At all kunnskapsinnhenting må tilpasses malen i vann-nett er en svakhet. Undersøkelser og data som allerede eksisterer og er fremskaffet på annet vis, må likevel kunne brukes i arbeidet med å karakterisere vannforekomstene. Vi mener derfor i liket med vannregionen, at karakteriseringen av vannforekomstene som Statkraft regulerer ikke er gjort med godt nok underlagsmateriale. Vi ønsker å bidra til at dette materialet blir brukt i kommende planperiode slik at kategorisering av vannforekomstene blir gjort på riktig grunnlag. Fastsetting av Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF) I vannregion Finnmark er 63 vannforekomster foreslått kategorisert som SMVF som følge av vannkraftregulering. l hht. Veileder 01:2014Sterkt modifiserte vannforekomster skal en vannforekomst utpekes som sterkt modifisert der de fysiske egenskapene ikke kan forandres uten betydelig negativ virkning på den samfunnsnyttige bruken av vannforekomsten eller miljøet generelt. Statkrafts magasiner sikrer lagring av vann til perioder med større behov for vann til elektrisitetsproduksjon. Slike anlegg har stor samfunnsnytte, men medfører stedvis betydelige vannstandsvariasjoner og dermed miljøvirkninger. På elvestrekninger med redusert eller endret Vannføring er også økosystemene påvirket av disse reguleringene. Men samfunnsnytten av slike anlegg er stor og tiltak for å tilbakeføre de fysiske egenskapene vil påvirke den samfunnsnyttige bruken betydelig. Statkraft er derfor av den oppfatning at alle vannforekomster påvirket av vannkraftproduksjon ogleller regulering for slik produksjon skal kategoriseres som SMVF, jf vannforskriften 5 bokstav cog nasjonale føringer. Det er imidlertid en svakhet at veiledningsmaterialet til disse vannforekomstene kom på plass så seint i prosessen at de ikke er hensyntatt i forvaltningsplanen. Det er vist i forvaltningsplanen til at dette arbeidet vil pågå også iløpet av høringsperioden og inn i neste planperiode. Når vannforekomsten ikke er ferdig karakterisert vil det vanskelig la seg gjøre å sette miljømål med tilhørende tiltak. Statkraft mener at de foreslåtte vannforekomstene (ksmvf) er sterkt modifiserte og at de bør få status som SMVF. Miljømål og kostlnyttevurdering Miljømål for overflatevann er i hht Vannforskriften «minst god økologisk og god kjemisk tilstand», mens tilstanden i kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster skal «beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensial (GØP) og god kjemisk tilstand». I Veileder er det presisert at «Miljømålet for SMVF kalles "godt økologisk potensial" (GØP)». God økologisk tilstand (GØT) vil kunne benyttes som miljømål for SMVF i unntakstilfeller, men forutsetter svært moderate inngrep og konsekvens. Statkraft vil derfor understreke at det overordnete miljømålet for vannforekomster utpekt som SMVF skal være GØP, med referanse til dagens tilstand. SIDE: 5/9

6 For vannforekomster som er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene i Vannforskriftens 4-6 kan det fastsettes mindre strenge miljømål (MSM). Statkraft forventer at disse føringene er fulgt opp i planen. l henhold til nasjonale føringer fra KLD og OED datert 24. januar 2014 skal miljømålet godt økologisk potensial (GØP) «settes basert på realistiske miljøtiltak (positiv kostlnytte)». Det presiseres videre at «der vannforekomsten eller en vesentlig del av vannforekomsten er tørrlagt i hele eller deler av året, og GØP derfor ikke kan oppnås, skal miljømålet settes som unntak i hht vannforskriftens 10, som mindre strenge miljømål». Statkraft er positiv til arbeidet med å bedre miljøtilstanden i norske vassdrag. Forutsetningen må imidlertid være at nytten av konkrete tiltak overstiger kostnadene i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Vannkraften er vår sentrale fornybare energikilde med store samfunnsmessige verdier som i de aller fleste tilfeller langt overstiger samfunnsnytten av lokale miljøforbedringer. I vannforskriften 1 er denne avveiningen formulert som et mål om "bærekraftig bruk". Det konkrete miljømålet for den enkelte vannforekomst skal i henhold til de nasjonale føringene (Klima- og miljødepartementets og Olje- og energidepartementets felles brev til vannregionene 24. januar 2014) derfor fastsettes med utgangspunkt i realistiske miljøtiltak. Dette vil si tiltak som etter en helhetlig og realistisk kost/nytte-vurdering, der også hensynet til kraftproduksjon er vurdert og tillagt nødvendig vekt, fremstår som formålstjenlig (positiv kostlnytte), jf. konkret side 5 i de nasjonale føringene: Miljømálene for sterkt modifiserte vannforekomster skal settes individuelt, basert på en vurdering av fordeler og ulemper for samfunnet (kost-/nyttevurderinger). Miljømålet GØP skal settes basert på realistiske tiltak (positiv kost-/nytte)." Det understrekes dessuten på side 2 at [v]annforskriften åpner for at dagens tilstand kan defineres som godt økologisk potensial? En kost-/nyttevurdering i overensstemmelse med vannforskriften og de nasjonale føringene forutsetter for det første at man har nødvendig kunnskap om så vel positive miljøvirkninger som negative konsekvenser av tiltaket, herunder negative konsekvenser for vannkraft. For det andre må man etter en konkret vurdering av disse forholdene komme frem til at fordelene overstiger ulempene (positiv kost/nytte). Disse føringene er delvis lagt til grunn for vannforvaltningsplanen for Finnmark. I planen og det vedlagte tiltaksprogrammet er de regulerte vannforekomstene kandidater til SMVF med varierende fastsetting av miljømål. For vannområde Laksfjorden/Nordkinnhalvøya er vannforekomstene i elv satt til GØP mens innsjø/magasinet er satt til GØT. Når det gjelder vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya er de fleste vannforekomstene fastsatt til GØT; både elv og innsjø/magasin. Statkraft har vært og er i god dialog med vannregionen på dette punktet. Dette er dessuten et tema sektormyndighetene har ulike føringer på. Statkraft må likevel forholde seg til det som faktisk ligger ute på høring. Statkraft mener at miljømål GØT i SMVF strider mot nasjonale føringer og veiledningsmateriell. Statkrafts standpunkt er følgelig at vassdrag kategorisert som SMVF skal ha miljømål GØP og ikke GØT, med problemkartlegging som tiltak eller at GØP er lik dagens tilstand. SIDE 6/9

7 lvaretakelse av nasjonale samfunnshensyn ved fastsetting av miljømål I nasjonale føringer fra OED og KLD datert 24. januar 2014 blir det understreket at «vannregionene må ta betydelig hensyn til nasjonale interesser ved miljømålfastsettelse for SMVF. Flomsikkerhet, verdiskaping for samfunnet, Klimavennlig energiforsyning og regional balanse i kraftforsyningen er særlig nevnt. Statkraft mener generelt at de positive samfunnseffektene av vannkraften ikke har blitt tilstrekkelig verdsatt i kostnyttevurderingene. Dette utdypes nedenfor. Statkraft kan i liten grad se at vannforvaltingsplanen for region Finnmark ivaretar nasjonale samfunnshensyn på en tilfredsstillende måte. Temaene er i liten grad nevnt og dette synes å være hensyn som så langt i prosessen ikke blir tillagt vekt i forbindelse med målsetting og prioritering av tiltak. Statkraft vil derfor fremheve hvordan selskapets aktivitet bidrar til at disse samfunnshensynene blir ivaretatt. Når temaene er mangelfullt dekket i planen og ikke vektlagt i forbindelse med fastsetting av mål og prioritering av tiltak er det stor risiko for at samfunnets verdi av vannforekomsten blir redusert som følge av planens mål og tiltak. Statkraft mener at dette er en vesentlig mangel ved planen. Flomsikkerhet Vassdragsreguleringer vil normalt ha betydelig flomdempende effekt og OED/KLD presiserer at «flomdemping vil være et viktig hensyn som må vektlegges med miljømålfastsettelsen». Generelt har vassdragsreguleringer ført til større magaslnerlngsevne i nedbørfeltet, noe som reduserer flommene. Dette er særlig relevant for Alta der flomtoppene dempes ved at vi Statkraft fyller opp magasinet under vårflommen. Statkraft er opptatt av at flomdemping blir hensyntatt i plandokumentene. Klimavennlig energi og miliøkonsekvenser av å erstatte eksisterende produksjon OED/KLD framhever i de nasjonale føringene datert 24. januar 2014 at «fornybar energi er viktig for en klimavennlig energiforsyning» og at redusert produksjon «vil redusere tilgangen på fornybar energi, og derfor kunne medføre økte naturinngrep i andre områder». Norge er forpliktet gjennom fornybardirektivet til å øke sin andel av fornybar energi og Statkraft mener derfor at å ivareta klimavennlig energi burde vært sterkere prioritert i vannforvaltningsplanen. På grunnlag av miljømål og tiltak som er beskrevet i vannforvaltingsplanen og tiltaksprogram har Statkraft summert samlet potensielt produksjonstap til 1 TWh for vannregion Finnmark. Til grunn for dette tallet er Q95 lagt til grunn jmf NVE Vi vil påpeke at dette kun er for Statkrafts produksjon i regionen. Tallet må forventes høyere når resterende produsenter legger til sine tap. I henhold til leas(international Energy Agency) World Energy Outlook 2013 og FNs klimapanel (IPCC) er fornybar energi en del a klimaløsningen og behovet for fornybar energi vil øke. Vi må derfor forutsette at redusert Kraftproduksjon ett sted vil bli kompensert av økning et annet sted. En slik nyetablering vil ha konsekvenser både for økonomiske størrelser, klima og lokalt naturmiljø. Vista analyse har på oppdrag fra Energi Norge illustrert mulige konsekvenser og avveiinger som må gjøres i rapporten «Verdsetting av norsk vannkraft i et klima- og miljøperspektiv». Det er i revisjonsrapporten fra Miljødirektoratet og NVE (NVE ) og i høringsdokumentene pekt på at det kan forventes økt nedbør i fremtiden som følge av klimaendringene. Det anføres at dette vil gjøre at kostnadene med tiltakene kan "avbøtes", at det blir "økt handlingsrom for å stille krav om minstevannføring i regioner med betydelig økt tilsig", og at tiltak derfor kan bli samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dette er etter vår vurdering faglig galt. SIDE: 7/9

8 Vi peker for det første på den faglige vurderingen fra Miljødirektoratet og NVE i rapport 49:2013 kapittel 6.6 hvor det konkluderes med at "klimafremskrivinger er imidlertid forbundet med stor usikkerhet, og bør derfor i begrenset grad vektlegges". Dernest er forholdet at tilsiget vil variere over året og geografisk. Et eventuelt økt tilsig vil ikke nødvendigvis kunne utnyttes. Endelig er forholdet at det er ikke "gratis" å ikke utnytte økt råvaretilgang. Ikke-utnyttelse er forbundet med et velferdstap som eventuelt må verdsettes i en kost/nytte analyse. Verdiskapinq for samfunnet Vannkraftproduksjon bidrar til betydelig verdiskapning for samfunnet. Som beskrevet lenger opp i brevet bidrar Statkrafts virksomhet til betydelig nasjonal og regional verdiskapning i form av utbytte, skatter og ringvirkningseffekter. De foreslåtte restriksjonene på Kraftproduksjonen vil begrense denne verdiskapningen. I brev fra Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) til medlemskommunene datert 6. oktober illustreres hvordan et produksjonstap på 5 GWh vil gi reduksjon i vertskommunenes skatteinntekter (naturressursskatt og eiendomsskatt) pà kr ,- pr. år. Med disse forutsetningene (ca. kr pr. GWh/år) vil Statkraftsverts kommuneri Finnmark påvirkes vesentlig. I tillegg vil Fylkeskommunens og Statens inntekter bli redusert. Miljødirektoratet og NVE anslår i sin rapport at et produksjonstap på ltwh vil få en samfunnsmessig kostnad på 7mrd kroner, eller pr GWh. SIDE: 8/9

9 5. AVSLUTTENDE MERKNADER Høringsunderlaget fremstår som unødvendig komplekst og til dels i strid med regelverket. Statkraft peker på at det er utkastet til forvaltningsplan som rettslig sett er høringsdokumentet etter vannforskriften, inkludert en sammenfatning av tiltaksprogrammet, jf. 28 og 26. Av den grunn er det kun disse dokumentene vi har kommentert. Vi etterlyser en prosess som fremskaffer et bedre beslutningsgrunnlag og mener at «problemkartlegging» skal benyttes som tiltak de aller fleste steder. Statkraft har omfattende kunnskap om de vassdragene vi regulerer og ønsker å bidra konstruktivt til nødvendige analyser og tiltak i kommende planperioder. Vi er kjent med at høringsdokumentene er gjenstand for til dels betydelige endringer samtidig som høringen pågår. Statkraft legger til grunn at også eventuelle endringer vil bli gjenstand for høring. Hvis planene blir vesentlig omformet før fylkestingsvedtak ijuni 2015 uten ytterligere høring, mener vi dette vil være i strid med grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper, blant annet om at berørte parter og andre aktører skal få anledning til à uttale seg før forvaltningen treffer sine beslutninger. Vi ser frem til videre dialog for å sikre at de endelige vannplanene baseres på faglige vurderinger som legger til rette for bedre vannmiljø uten at det går ut over bærekraftig bruk. Oppnåelse av klimamålsettingene står helt sentralt i dette. Med vennlig hilsen for Statkraft Energi AS /W i fl. liltlpl l JE/L Per Are Hellebust Regiondirektør SIDE: 9/9