Høringsuttalelse til Regional plan for vannforvaltning i Agder og tilhørende Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder

Transkript

1 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Arkivref: 2012/ Saksbeh.: Tanja Espeland Øverland, Prosjektleder Vannområde Agder Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: E-post: Høringsuttalelse til Regional plan for vannforvaltning i Agder og tilhørende Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Styringsgruppen i Otra vannområde tar forslaget til Regional plan for vannforvaltning i Agder med tilhørende tiltaksprogram til orientering, men ønsker å komme med følgende uttalelse: 1. En rekke vassdrag i regionen har tiltak miljøbasert vannføring som betyr at det må åpnes revisjonssak for å få utredet og gjennomført endringer i konsesjonsvilkårene vedr. slipp av vann. I Vannregionens og direktoratenes prioritering av vassdrag for revisjon er det flere ulikheter. Styringsgruppen i Otra vannområde støtter det overordnede tiltaket Ta opp reviderbare konsesjoner til behandling når de blir meldt inn, ikke kun etter prioritert liste fra direktoratene, og ønsker at dette budskapet blir enda tydeligere markert i plandokumentet. 2. Som en følge av økende mengde ikke-regulerbar kraft i Norge og Europa, forventes det mer fleksibel drift og økt bruk av effektkjøring i vannkraftverk. Effektkjøring gir åpenbare negative effekter både på miljø og i forhold til brukerinteresser. Styringsgruppen i Otra vannområde utrykker bekymring for at økt press på fornybar energi, vil føre til økt bruk av effektkjøring i kraftverk i Otra, noe som vil kunne få store konsekvenser for vannforekomster i vannområdet. For Styringsgruppen i Otra vannområde er det viktig at brukerinteresser blir ivaretatt på beste mulige måte. Videre er det viktig med grundige konsekvensutredninger. Kraftverkene må ha en tett dialog med aktuelle kommuner angående effektkjøring i vassdrag. Dette bør ligge til grunn i den Regionale planen for vannforvaltning i vannregion Agder 3. Gjennomføring av tiltaksprogrammet kan bli et betydelig løft for kommunene. For at de skal kunne prioritere dette i tillegg til andre nødvendige oppgaver, er det nødvendig med finansiell medvirkning fra statlig hold. 4. Gjennom tiltaksanalysen er det avdekket et stort behov for mer kunnskap. Styringsgruppene i Otra vannområde vil understreke behovet for mer kunnskap i forhold til problemveksten krypsiv og at det blir lagt til rette for enda mer spisset forskning. 5. Styringsgruppa i Otra vannområdet mener at det videre arbeidet i vannområdet bør inn som del av en fast form i offentlig forvaltning. Saksframlegg: Høringssinnpill fra Otra vannområde Side 1 av 6

2 Styringsgruppa mener at den enkelte kommune selv har ansvaret med den daglige oppfølgingen av den regionale planen for vannforvaltning i vannregion Agder og regionalt tiltaksprogram i vannregion Agder. Vannregionmyndigheten har det overordnede og koordinerende ansvaret. Bakgrunn I samsvar med plan- og bygningsloven 8-3 og vannforskriften 28 har fylkesutvalgene i Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark vedtatt å legge forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsdokumentene er lagt ut på og omfatter 1. Oversendelsesbrev 2. Politiske vedtak 3. Høringsforslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder Høringsforslag til Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Regional tiltakstabell for vannregion Agder Vedlegg som tilhører overvåkingsprogrammet (vedlegg til tiltaksprogram) Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder er et oversiktsdokument på regionalt nivå. Formålet med den regionale vannforvaltningsplanen er å gi rammer for fastsetting av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og en bærekraftig bruk av vannforekomstene, i et langsiktig perspektiv. Det viktigste elementet i den regionale planen er miljømålene som man i felleskap har kommet frem til gjennom planprosessen. Alle involverte myndigheter er forpliktet til å følge opp miljømålene ved å legge dem til grunn for sin planlegging og virksomhet. Planen setter også frister for når miljømålene skal være oppnådd. Planen utarbeides etter forskrift omrammer for vannforvaltningen(vannforskriften) og plan- og bygningsloven(pbl), og skal vedtas i fylkestingene i Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark. Siden planarbeidet er initiert av staten jfr. PBL 8-1, skal den regionale planen til godkjenning ved kongelig resolusjon etter at den er behandlet i de berørte fylkestingene. Planperioden er den første av tre planperioder frem til og med planen skal rulleres hvert 6. år. Den regionale planen med tilhørende tiltaksprogram skal gjelde for alt vann i regionen. Planen legger føringer for kommunene og regionale og statlige myndigheter, som gjennom planen er forpliktet til å legge miljømålene til grunn for planlegging. Planen er sektorovergripende og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjen fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. I vannregion Agder er det for planperioden valgt å prioritere følgende fem temaer som regionens hovedutfordringer: Krypsiv Forsuring Vannkraftregulering Forurensa sedimenter Fremmede arter Saksframlegg: Høringssinnpill fra Otra vannområde Side 2 av 6

3 Men planen påpeker også at det lokalt kan være helt andre enn disse fem temaene som er viktigst og vil bli prioritert, slik det er beskrevet i vannområdenes tiltaksanalyserapporter. MERKNADER/VURDERING: Nasjonal prioritering Den 25. mai 2012 kunngjorde Olje- og energidepartementet oppdaterte retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer. Samtidig fikk Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og tidligere Direktoratet for naturforvaltning (DN), nå Miljødirektoratet, i oppdrag å gå gjennom omtrent 400 vassdragskonsesjoner som er reviderbare fram mot Formålet med gjennomgangen er å få en nasjonal oversikt over hva som kan oppnås av miljøforbedringer gjennom revisjoner i de kommende årene, og en prioritering ut fra hvor gevinstene ved miljøforbedring antas å overstige redusert kraftproduksjon. Prioriteringen skal skje ut fra en samlet vurdering av vassdragenes miljø- og bruksverdier basert på kriteriene i retningslinjene, og om det er behov for slipp av minstevannføring og/eller restriksjoner i magasiner for å oppnå ønskede miljøforbedringer. Dette skal så avveies mot virkningene på kraftproduksjonen. Andre kriterier som skal legges til grunn er blant annet forsyningssikkerhet, flomsikkerhet og mulighet for opprusting og utvidelse av eksisterende kraftanlegg som kan kompensere for et eventuelt krafttap. I alle saker som tas opp til revisjon, også i de vassdragene som ikke kommer på prioriteringslista, vil det i hovedregelen bli innført standard konsesjonsvilkår som blant annet gir NVE eller Miljødirektoratet/Fylkesmannen hjemmel til å kunne pålegge avbøtende tiltak som for eksempel erosjonssikring, terskelbygging, biotopjustering, fiskeutsetting, bygging av fisketrapper, samt krav om gjennomføring av naturfaglige undersøkelser. I de prioriterte vassdragene vil det i tillegg være aktuelt med slipp av minstevannføring og/eller restriksjoner i drift av magasin. Den overordnede prioriteringen utelukker likevel ikke at det gjennom selve revisjonen kan bli fastsatt vilkår som medfører produksjonstap også i vassdrag som ikke er med på prioriteringslista. Utredningen fra NVE og Miljødirektoratet skal danne grunnlag for tydeligere nasjonale signaler og føringer om ambisjonsnivå og sentrale prioriteringer i revisjonssaker, og skal bidra til mer realistiske og harmoniserte forventninger på tvers av myndigheter og interessenter både lokalt, regionalt og sentralt. Prosjektet er ikke en del av planprosessen etter vannforskriften, men vil være viktig for å sette miljømål for vannforekomster påvirket av vannkraft. Vannregionmyndighetene (VRM) er anmodet om å komme med faglige innspill til prioriteringen ut fra sin kunnskap om vassdragene, og med bakgrunn i kartleggingen som inngår i forvaltningsplanarbeidet. Saksframlegg: Høringssinnpill fra Otra vannområde Side 3 av 6

4 Den nasjonale gjennomgangen og prioriteringen vil, i likhet med forvaltningsplanene, danne et viktig underlag ved behandlingen av den enkelte revisjonssak. Den vil imidlertid ikke erstatte den ordinære saksbehandlingen i forbindelse med revisjonssaker. Behandlingen av pågående revisjonssaker fortsetter uavhengig av den nasjonale gjennomgangen. For Otra vannområde har disse konsesjonene fått nasjonal prioritering i forhold til krav om minstevannføring: 021.Z Hovatn i Otravassdraget, 021.Z Otravassdraget, (Brokkereguleringen), Byglandsfjord Konsesjonen for 021. Z Otravassdraget, øvre del er ikke blitt prioritert i forhold til minstevannføring som tiltak. Effektkjøring Effektkjøring er et driftsmønster som er styrt av energimarkedet, der kraftproduksjonen skjer når høyest mulig markedspris på elektrisk strøm oppnås. Effektkjøringskraftverk produserer mye elektrisitet i en kort periode når forbruket er høyt, for så å stanse driften helt for en periode når forbruket er lavt. Effektkjøring fører til endringer av flere hydrologiske egenskaper nedstrøms kraftverk; frekvensen av endringer i vannføringen, mengde vann som slippes, varighet av perioder med høye eller lave vannføringer og endringstakt. Som en følge av økende mengde ikke-regulerbar kraft i Norge og Europa, forventes det mer fleksibel drift og økt bruk av effektkjøring i vannkraftverk. Et åpent marked og stadig økt behov for regulerbar kraft i Europa vil gi kraftverkene enorme muligheter noe som kan føre til en kraftig økning av effektkjøring i kraftverkene i blant annet Otra vannområde og at dagens regime bare er en liten brøkdel i forhold til hva som vil komme. Dette vil få store konsekvenser for berørte kommuner i vannområdet. Dette er en driftsform det er utført få undesøkelser på. Det kan imidlertid være god grunn til å anta at denne type drift av et kraftverk gir store negative innvirkninger på økosystemene både i elver og i magasiner. I de undersøkelser som er gjort og hvor det er forsøkt å kartlegge de negative konsekvensene ved effektkjøring, viser at effekten i stor grad er avhengig av lokale forhold og driftsmønster og at det derfor kan være vanskelig å overføre kunnskap fra et vassdrag til et annet. I forhold til rekreasjon og allmenn bruk har effektkjøring har stor innvirkning. Ved store og raske endringer i vannstand i magasiner og vannføring i elver gir dette en del utfordringer; badeplasser og fiskeplasser forringes og gjøres utilgjengelige, uforutsigbar vannstand kan gi utfordringer i forhold til båtferdsel, både med tanke på sikkerhet og tilgjengelighet. Ved effektkjøring vil vannet også ha store temperaturvariasjoner. Elveleier og strandsoner utsettes for raske tørrlegginger, noe som i stor grad forringer elvens verdi som rekreasjonsområde. Effektkjøring gir også økt erosjonsfare i vannstrengen, hvor elveleiet vaskes bort. Massene skylles nedover i vassdraget og sedimenterer i roligere partier. Dette fører enkelte steder til store utfordringer, hvor blant annet økt fare for krypsivvekst er nevnt. Krypsivproblematikken er et kjent problem i Otra, med kjente negative konsekvenser både på økosystemene og brukertilgjengelighet. Det brukes store ressurser årlig på avbøtende tiltak i prioriterte områder. Det foreligger som nevnt få undersøkelser på hvilken effekt denne type drift av kraftverkene har på økosystemene og det er pekt på at det kan være lokale ulikheter som gjør at effekten slår ulikt ut. Det bør imidlertid levne liten tvil om at effektkjøring kan gi store negative endringer for økosystemene. Stranding av fisk er et kjent problem som er observert flere steder. For øvrig er økosystemene dynamiske Saksframlegg: Høringssinnpill fra Otra vannområde Side 4 av 6

5 systemer satt sammen av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med ikkelevende miljø utgjør en funksjonell enhet. Ved forstyrrelser i et ledd vil dette kunne være sårbart i et annet. Enkelte arter er mer sårbare for endringer enn andre. Stranding av fisk er en åpenbar negativ konsekvens av effektkjøring. Det kan imidlertid være andre viktige elementer i samme økosystem hvor påvirkningen ikke umiddelbart blir synlig, men som ved gjentatt eksponering for de vannstandsendringene effektkjøring gir, blir stadig mer sårbare. Effektkjøring gir også negative effekter på produksjons- og oppveksts arealer for fisk, hvor rask nedtapping eller tørrlegging av elveleier kan gi stor dødelighet i fiskeyngelbestanden. I henhold til 4 i vannforskriften(miljømål for overflatevann) som sier at tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og kjemisk status, vil det for de vassdrag som eksponeres for påvirkning av effektkjøring være behov for en kartlegging for å kunne si helt konkret hvilke konsekvenser det har for de enkelte vannsystemene. I henhold til 5 i vannforskriften (miljømål for kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster) som sier at tilstanden i kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster skal beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at vannforekomsten skal ha minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand vil det for de vannforekomster som er satt til k-smvf og miljømålet er GØP være nødvendig med kartlegging og vurdering i forhold til hva som er potensielt mulig å oppnå. Vann er en særs viktig kilde til rekreasjon, trivsel og helse og mulighetene for å kunne bruke vannet til dette formålet er av uunnværlig betydning for samfunnet. I en kost/nytte vurdering av vannforekomstene i forhold til tiltak bør disse verdiene vektlegges i stor grad og det er derfor viktig å utføre en kartlegging også i forhold til den allmenne bruken av vannforekomster. Det har blitt minnet om at kraftproduksjon er en viktig kilde til fornybar energi og at Norge har forpliktet seg til fornybardirektivet med de føringer dette gir. Begge forskriftene er like viktige og den ene veier ikke tyngre enn den andre. Fornybardirektivet sier at det skal produseres mer kraft, vannforskriften sier vi skal ivareta og forbedre økosystemene i vannforekomstene. Norge har forpliktet seg til begge forskriftene og vil dermed si at det forventes at Norge ivaretar begge forpliktelsene. Finansiell medvirkning Det forventes at den enkelte kommune skal følge opp vannforskriften med å: Delta i og drive det lokale arbeidet i vannområdene Vedta forvaltningsplan for vannområder innenfor kommunes nedbørsfelt. Delta i det regionale arbeidet i vannregionen. Arbeide for felles mål og tiltak for alle kommunene innenfor samme vannområde. Bidra til årlige handlingsprogram for oppfølging av forvaltningsplanen. Oppfølging av vedtatt forvaltningsplan og gjennomføring av tiltak innenfor eget ansvars og virkeområde inkludert etablering og drift. Kommunene er sektormyndighet for landbruk og vann- og avløp(industri, produksjon, service og tjenesteyting). Saksframlegg: Høringssinnpill fra Otra vannområde Side 5 av 6

6 Som hovedregel gjelder vannforksriftens 4.(miljømål for overflatevann)tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand. Det er sektormyndighetene som er ansvarlige for oppfølging og igangsetting av tiltak som skal gjennomføres i de vannforekomster som har moderat tilstand eller dårligere. Dette vil kreve ressurser som vil gå langt utover de overføringer kommunene som sektormyndigheter i dag får. Dersom kommunene skal har mulighet til å gjennomføre nødvendige kartlegginger og tiltak i henhold til vannforskriften vil det være en forutsetning med økte bevilgninger fra staten. Økt satsing på problemkartlegging og forskning på krypsiv Otra vannområde har store utfordringer med problemveksten krypsiv som de siste tiårene har hatt en eksplosiv vekst. Til nå er det er funnet 824 områder dekt med krypsiv og totalarealet er ca 8051 daa. Flere steder i Otra er det dannet store tette bestander av såter med langvokste planter som kan dominere vannsøylen helt ned til tre meters dyp. Dette har gitt store konsekvenser for både livet i elva og for friluftslivet. Populære badeplasser gror igjen og blir utilgjengelige, det fører til redusert mulighet for båtferdsel i elva og gode fiskeplasser har grodd igjen. Sivet fanger også opp partikler og i noen områder samler store mengder mudder seg over den opprinnelige grusen. Dette truer viktige gyteplasser i elva. Det har vært forsket på å finne mulige årsaker som fører til den økte veksten, men enda har man ikke klart å komme frem til noe entydig svar. Det er gjort undersøkelser på flere mulige årsaker; undersøkelser om hvorvidt den økte tilførselen av nitrogen til vannforekomstene som gir et endret forhold mellom elementene nitrogen, fosfor og karbon gir gunstigere vekstforhold for krypsiv. Kraftproduksjon og milde vintre er også koblet opp som en forsterkende effekt. Det har også vært forsket på om kalking av vassdragene kan være årsak til den økte veksten. Resultater fra kartleggingene viser imidlertid at vannforekomster som ikke er påvirket av kraftproduksjon eller kalkes også har økt vekst av krypsiv. Ulike tiltak har vært forsøkt utprøvd og i hovedsak dreier dette seg om tiltak basert på å fjerne krypsiv fra elva. Ingen av disse tiltakene har imidlertid hatt varig effekt og etter ca. en treårsperiode fra utført tiltak er området igjen tilgrodd med krypsiv. Dette gjør at tiltak i henhold til vannforskriften, som sier at vannforekomsten skal ha god økologisk status innen 2021 eller senest 2033, ikke vil være hensiktsmessig, fordi god økologisk status ikke vil være mulig å oppnå. Det bevilges mye midler hvert år på å fjerne krypsiv i Otra. Det ville være av stor betydning at økt innsats og spisset forskning kunne bidratt til varige tiltak mot krypsiv i Otra. Med vennlig hilsen Tanja E.Øverland Prosjektleder, Vannområdene- Gjerstad/Vegårvassdraget, Nidelven og Tovdalselva / Saksframlegg: Høringssinnpill fra Otra vannområde Side 6 av 6