Høring av revisjonsdokument for Sira- Kvina reguleringen i Sirdal og Kvinesdal kommuner

Transkript

1 Kvinesdal kommune Høring av revisjonsdokument for Sira- Kvina reguleringen i Sirdal og Kvinesdal kommuner Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: S / /2016 Tor Arne Eiken Saksnr: Utvalg: Dato: 41/16 Forvaltningsutvalget /16 Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: Kvinesdal kommune er tilfreds med at NVE har åpnet vilkårsrevisjon som omsøkt. Kvinesdal kommune viser til vedlagte frivillige avtale; Revisjon av konsesjonsvilkår Avtale mellom Sira Kvina kraftselskap og Kvinesdal kommune, April Kommunen vurderer innholdet i den frivillige avtalen som tilfredsstillende i forhold til å foreta miljøforbedringer og legger innholdet i denne til grunn for de tiltak som regulanten skal utføre. Det forutsettes følgende: - Vilkårene i avtalen blir tatt inn i sin helhet - At styret i Sira Kvina kraftselskap godkjenner vedlagte avtale. Dersom dette vilkåret ikke oppfylles vil kommunen kreve at vi får anledning til å komme med nye kommentarer til saken. I tillegg ønsker kommunen å påpeke følgende forhold: - Det må beskrives i konsesjonsvilkårene at Sira- Kvina kraftselskap kan pålegges å utføre fysiske tiltak i Ramnedalen for å lette fiskens oppvandring. Reguleringsrådet må håndtere vannslipp i Ramnedalen. - Sira Kvina kraftselskap må etablere vandringshinder for laks ved terskelen på Narvestadbassenget - Klimavann bør legges til vannbanken som et tillegg til de 20 mill m 3 som er beskrevet i avtalen Behandling i Forvaltningsutvalget Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig innstilt. Forvaltningsutvalgets innstilling Kvinesdal kommune er tilfreds med at NVE har åpnet vilkårsrevisjon som omsøkt. Kvinesdal kommune viser til vedlagte frivillige avtale; Revisjon av konsesjonsvilkår Avtale mellom Sira Kvina kraftselskap og Kvinesdal kommune, April Kommunen vurderer innholdet i den frivillige avtalen som tilfredsstillende i forhold til

2 å foreta miljøforbedringer og legger innholdet i denne til grunn for de tiltak som regulanten skal utføre. Det forutsettes følgende: - Vilkårene i avtalen blir tatt inn i sin helhet - At styret i Sira Kvina kraftselskap godkjenner vedlagte avtale. Dersom dette vilkåret ikke oppfylles vil kommunen kreve at vi får anledning til å komme med nye kommentarer til saken. I tillegg ønsker kommunen å påpeke følgende forhold: - Det må beskrives i konsesjonsvilkårene at Sira- Kvina kraftselskap kan pålegges å utføre fysiske tiltak i Ramnedalen for å lette fiskens oppvandring. Reguleringsrådet må håndtere vannslipp i Ramnedalen. - Sira Kvina kraftselskap må etablere vandringshinder for laks ved terskelen på Narvestadbassenget - Klimavann bør legges til vannbanken som et tillegg til de 20 mill m 3 som er beskrevet i avtalen Behandling i Kommunestyret Ordføreren fremmet følgende tilleggsforslag: Vedr. pkt 6.1 i vedlagte avtale: Det presiseres at vannslipp fra terskelbassengene kun skal benyttes i beredskapssituasjoner i helt spesielle situasjoner. Dette gjelder kun i tilfeller der det er fare for at det kan oppstå skade på laks og sjøørret som følge av hindringer/brudd på vannveien. Reguleringsrådet skal ha godkjent kjøreregler for når dette skal kunne benyttes. Formannskapets innstilling med ordførerens tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak Kvinesdal kommune er tilfreds med at NVE har åpnet vilkårsrevisjon som omsøkt. Kvinesdal kommune viser til vedlagte frivillige avtale; Revisjon av konsesjonsvilkår Avtale mellom Sira Kvina kraftselskap og Kvinesdal kommune, April Kommunen vurderer innholdet i den frivillige avtalen som tilfredsstillende i forhold til å foreta miljøforbedringer og legger innholdet i denne til grunn for de tiltak som regulanten skal utføre. Det forutsettes følgende: - Vilkårene i avtalen blir tatt inn i sin helhet - At styret i Sira Kvina kraftselskap godkjenner vedlagte avtale. Dersom dette vilkåret ikke oppfylles vil kommunen kreve at vi får anledning til å komme med nye kommentarer til saken. I tillegg ønsker kommunen å påpeke følgende forhold:

3 - Det må beskrives i konsesjonsvilkårene at Sira- Kvina kraftselskap kan pålegges å utføre fysiske tiltak i Ramnedalen for å lette fiskens oppvandring. Reguleringsrådet må håndtere vannslipp i Ramnedalen. - Sira Kvina kraftselskap må etablere vandringshinder for laks ved terskelen på Narvestadbassenget - Klimavann bør legges til vannbanken som et tillegg til de 20 mill m 3 som er beskrevet i avtalen Vedr. pkt 6.1 i vedlagte avtale: Det presiseres at vannslipp fra terskelbassengene kun skal benyttes i beredskapssituasjoner i helt spesielle situasjoner. Dette gjelder kun i tilfeller der det er fare for at det kan oppstå skade på laks og sjøørret som følge av hindringer/brudd på vannveien. Reguleringsrådet skal ha godkjent kjøreregler for når dette skal kunne benyttes. Problemstillinga i få ord: Sirdal og Kvinesdal kommuner fremmet i 2010 krav til NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) om at gjeldende konsesjon for Sira Kvina kraftselskap (SKK) skulle revideres. Regulanten har sammen med kommunene utarbeidet en frivillig avtale om revisjon av konsesjonsvilkårene som ble behandlet i kommunestyresak 21/16 (kommunestyret 16. mars). NVE åpnet høsten 2015 revisjon av konsesjonsvilkårene og kommunen vil med denne saken gi tilbakemelding til NVE på høringsnotatet. Hele saken kan ses på NVE sine hjemmesider, adresse: Saksopplysninger: Kvinesdal og Sirdal kommune krevde i mars 2010 revisjon av konsesjonsvilkårene til Sira Kvina kraftselskap. NVE satte i oktober 2015 krav om at det skulle gjennomføres en vilkårsrevisjon hvor hovedformålet var å bedre miljø- og naturforhold som blir berørt av utbyggingen. Denne revisjonen åpner for å vurdere endring av konsesjonsvilkår, eksempelvis manøvreringspraksis, slipp av minstevannføring, biotopforbedrende tiltak m.m. Selve konsesjonen, inkludert bestemmelser om høyeste og laveste regulerte vannstand (HRV og LRV) kommer ikke inn under forhold som kan revideres. NVE oversendte saken til Sira Kvina kraftselskap som skulle gi tilbakemelding på kommunenes krav. Kvinesdal kommune har fått frist til 2. juni med å uttale seg til SKK sitt høringsdokument. Parallelt med revisjonsprosessen jobber SKK med tre opprustings- og utvidelsesprosjekter (O/U prosjekt) i Kvinavassdraget. Dette er Rafossen kraftverk, overføring av Knaben-Solliåna og Eivindvatn kraftverk. De to første tiltakene har kommunen avgitt høringsuttalelse på i kommunestyresak 83/13 (Søknad om bygging av Rafoss kraftverk med integrert laksetrapp) og kommunestyresak 20/16 (Konsesjonssøknad overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn). Sistnevnte sak har kommunen nylig mottatt med høringsfrist 15/6 16.

4 SKK kommenterte i 2010 kommunenes krav til åpning av revisjonen. De har da en del innvendinger mot at det åpnes revisjon. De ber her NVE vurdere å utsette beslutninger knyttet til revisjonsprosessen inntil konsesjonsprosessen knyttet til O/U prosjekter er avklart (opprusting og utvidelsesprosjekter eks. utbygging av Knaben Solliåna). Det er en del forhold som kunne vært kommentert i SKK sitt svar til NVE på revisjonskravet av Det gås imidlertid ikke nærmere inn på svaret fra SKK i 2010, da kommunen nå har hatt en prosess der det er fremmet en frivillig avtale mellom Kvinesdal kommune og SKK. Hele svarbrevet ligger som vedlegg 1 til revisjonssaken. I kommunestyresak 21/16 ble det behandlet sak om en frivillig avtale med følgende vedtak: Kvinesdal kommune godkjenner vedlagte revisjonsavtale. Det søkes innarbeidet i avtalen at regulanten skal bidra til å holde båtleia nederst i elva åpen for trafikk med småbåter. Det søkes innarbeidet i avtalen: Tillegg til pkt. 6.1 Kvinavassdraget fra Homstøl til Narvestad. Nytt punkt: Terskelbassenget i Kvina skal ikke benyttes som reguleringbasseng ved vannslipp til minstevannføring og andre pålagte vannslipp 6.2. Anadrom del av Kvina: Under pkt. 1 etter 5 m3/s skal det tilføyes: Ved en overføring av Knabeåna og Solliåna skal det i tillegg Forbeholdt under pkt. 6.2 strykes. Ut fra dette vedtaket har kommunens forhandlingsutvalg hatt et nytt forhandlingsmøte med regulanten, og kommet frem til en omforent løsning som foreligger i vedlagte avtaledokument. De viktigste endringene fra da avtalen var oppe til behandling er i korte trekk følgende punkt: Pkt er det nå beskrevet at terskelbassengene ikke skal benyttes til minstevannføring på Stegemoen. De skal kun benyttes som beredskap dersom det oppstår helt spesielle situasjoner dersom en ser at det kan oppstå skade på laks og sjøørret. Kjøreregler for dette skal være godkjent av reguleringsrådet slik at de lokale innspillene er godt ivaretatt. Pkt er tatt inn som et ekstra punkt hvor det er beskrevet at SKK skal utarbeide en plan for å holde båtleia nederst i elva åpen for trafikk med småbåter og bidra økonomisk til å gjennomføre tiltak. Rådmannens vurdering: Selv om kommunen legger til grunn den frivillige avtalen har kommunen i pkt 5 i avtalen sagt at avtalen ikke skal påvirke kommunen sin fulle frihet til å komme med kommentarer og merknader i forbindelse med bl.annet denne høringa. Det er derfor anledning til å påpeke nye forhold som vi mener skal spilles inn i høringa. Det er

5 likevel naturlig at det er avtalen som legges til grunn i høringssvaret, da kommunens viktigste punkt som kan tas opp i en revisjon er behandlet her. Hele revisjonsavtalen er vedlagt, men gjennomgås ikke i detalj, da saken (K21/16) nylig har vært oppe til behandling. Endringene som ble gjort etter vedtaket er imidlertid kommentert nedenfor. Avtalen som kommunen legger til grunn har blitt til gjennom en åpen og inkluderende prosess. Det ble bl. annet holdt et folkemøte på Kvinlog i nov hvor innholdet ble presentert, og avtalen har også vært på høring. Dette har ført til endringer i avtaledokumentet og gir et godt grunnlag for høringssvaret til NVE. Mulighet for endring etter at nye vilkår er gitt Konsesjonsvilkårene ble gitt i 1963, og etter revisjonen vi nå er i gang med er vedtatt er det 30 år til neste gang en slik revisjon kan tas opp på nytt. I følge OED sine retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår (2012) vil det bli innført de til enhver tid gjeldende standard naturforvaltningsvilkår. Dette medfører i praksis at Miljødirektoratet eller fylkesmannen når som helst kan kreve miljøforbedringer som ikke går utover kraftproduksjonen. Ved denne type krav er det ikke nødvendig å vente til neste revisjon. Det er imidlertid vanskelig å si hvor grensen går for hva som kreves for at nye tiltak skal pålegges regulant, noe som sannsynligvis vil måtte vurderes av NVE i hvert enkelt tilfelle. Som eksempel kan nevnes at fylkesmannen i sin høringsuttalelse ber NVE avklare om ny kunnskap om villreinen de vil få fra et GPS prosjekt som blir avsluttet i 2018, vil kunne gis som pålegg etter de nye vilkårene. Mange av punktene i avtalen baserer seg på at det er satt funksjonsmål som skal oppnås. Eksempel er målet i pkt 6.2. hvor en ved ulike tiltak skal dobles produksjonen av laksesmolt. I pkt er det avtalt at dersom funksjonsmålene ikke blir nådd, skal SKK bidra til ytterligere forskning og tiltak for å nå målene og fagråd for fisk skal involveres i dette arbeidet. I avtaledokumentet er det også lagt opp til et 10- årig prøvereglement for anadrom del av vassdraget slik at det er mulighet for eventuelle justeringer. Oppsummert vurderes disse punktene å gi forvaltningen rimelig gode muligheter til å justere miljøtiltak underveis dersom det viser seg at forholdene endres. Bruk av terskelbasseng Bruk av luker i terskelbasseng til justering av minstevannføring var et stort diskusjonstema under høringsprosessen. Temaet ble tatt opp av SKK i revisjonsdokumentet. Grunneierne på Helle og Narvestad var svært skeptiske og stilte spørsmål med om en ville oppleve at vannstanden i bassengene raskt ble kjørt opp og ned i vannivå. Dette ville i så fall brutt med forutsetningene for bruk av lukene til manøvrering av disse bassengene. En presisering i avtalen viser nå til at bruk av magasinene kun skal benyttes i helt spesielle situasjoner hvor det kan oppstå skade på laks og sjøørret. Et eget reguleringsråd der lokale representanter deltar skal også godkjenne kjøreregler for disse bassengene. Rådmannen mener da at tvilen som oppstod fjernes, og at magasinene ikke skal kunne benyttes med formål å oppnå minstevannføringsmålet i tradisjonell forstand. Båttrafikk Kvina

6 Det ble også tatt inn et punkt (6.2.9) om at det skal utarbeides en plan for å holde båtleia nederst i elva åpen for trafikk med småbåter. SKK skal også bidra økonomisk for å gjennomføre tiltak. Det har kommet kommentarer på at SKK bør grave en kanal som holder en åpen ferdselsvei for båttrafikk nederst i elva, men en vet at flommer og tilførsel av sedimenter medfører at slike kanaler kan fylles igjen innen relativt kort tid. Det vurderes derfor som en god løsning at fagfolk vurderer hvordan forholdene for båttrafikk best kan løses. Dette vil munne ut i tiltak, og det er avtalt at SKK skal bidra til å dekke kostnadene for dette. Opp/ utvandring av fisk Avtalen regulerer fiskens passering av Rafoss ved etablering av fisketrapp. En forutsetter da at arrangementet som her bygges er effektive slik at fisken raskt kan passere fisketrappen, samt at utvandring av smolt og vinterstøinger skjer uten at fisken skades. Ramnedalen er også et vandringshinder for laks, og kommunestyret har i kommunestyresak 116/15 (Høringsuttalelse til søknad om konsesjon for Trælandsfoss kraftverk) gitt tilbakemelding på tiltak som må hensyntas i dette området. NVE har tidligere sagt at SKK kan pålegges å utføre fysiske tiltak i Ramnedalen etter dagens konsesjonsvilkår (jfr. konsesjonsbrev av 6/ om Trælandsfos kraftverk). Det er viktig at dette også beskrives tydelig i de nye vilkårene slik at det ikke oppstår tvil om denne saken. Avtalen inneholder også et punkt om oppretting av et reguleringsråd som skal ta seg av vannslippet fra vannbanken, jf. pkt Reguleringsrådet bør også håndtere vannslipp i Ramndalen (Trælandsfos AS). Dette er viktig for å sikre at vannet blir brukt mest mulig effektivt. Vi viser ellers til høringsuttalelsen til konsesjonssaken for Trælandsfos kraftverk. Etablering av vandringshinder ved terskel Det må etableres et vandringshinder for laks ved terskelen i nedre del av Narvestadbassenget. I omsøkte rapporter står det at laksen kan vandre opp til denne terskelen, og det er ikke tilrettelagt med kalking for at laksen skal kunne benytte areal oppstrøms terskelen. En ser for seg at laks kan passere denne terskelen ved stor vannføring, og det er viktig at ikke da laksen benytter dette området til gyting, da vannkvaliteten ikke er tilfredsstillende her. Et vandringshinder vil hindre at dette skjer. Klimavann Årlig tilsig for Sira-Kvina kraftselskap var 10 % høyere i enn i Det er sannynlig at tilsiget vil øke også i årene framover på grunn av klimaendringene. Dette ekstra vannet (såkalt klimavann) mener vi bør komme elva til gode i stedenfor å brukes til kraftproduksjon. Vannet bør legges til i vannbanken som et tillegg til de 20 mill m3 som er beskrevet i avtalen. Vi foreslår at mengden klimavann blir beregnet av en uavhengig instans og blir lagt til i vannbanken med jevne mellomrom, f.eks. samtidig med revidering av tiltaksplanene etter vannforskriften som er hvert 6. år. Oppsummering Det må bemerkes at styret i SKK behandler vedlagte avtale først i juni. Fra kommunens side er avtalen ferdigforhandlet, og det er omforent løsning mellom administrasjonen i SKK og kommunen. Da avtalen ikke er godkjent av styret, vil det settes forbehold om en godkjent avtale fra styret i SKK i forslag til vedtak.

7 Kommunen vurderer innholdet i den frivillige avtalen som tilfredsstillende i forhold til å foreta miljøforbedringer i revisjonen. Avtalen legger således grunnlaget for vårt høringssvar. Det forutsettes da at vilkårene blir tatt inn i sin helhet. 6722: Vurdert i saksframstillingen: Ikke relevant: Økonomi Levekår og likestilling Klima/miljø Barn og unges oppvekstvilkår Trafikksikkerhet Vedlegg 1 Sira-Kvina - kommentar til kommunens krav av revisjonsvilkår