Sira-Kvina reguleringen - tilleggsuttalelse etter sluttbefaring

Transkript

1 Miljøvernavdelingen Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2016/ Sira-Kvina reguleringen - tilleggsuttalelse etter sluttbefaring Vi viser til sluttbefaring av revisjonssaken for Sira-Kvina reguleringen den 11. og 12. oktober i år, samt sluttbefaring av overføringen av Knabeåna og Solliåna. Vi viser også til avklaring med NVE om at Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder sender sine supplerende innspill innen utgangen av uke 44. Våre presiseringer og tillegg gjelder følgende: 1. Anadrom del av Sira Det må slippes minstevannføring på anadrom strekning. Nivå på minstevannføringen fastsettes gjennom miljødesignprosjekt og påfølgende prøvereglement. Overlevelse av ål som passerer kraftverket må dokumenteres. Kostnad og effekt av nedvandringsløsninger for ål forbi dam Lundevatn må også dokumenteres. Nye vilkår må sikre at aktuelle tiltak kan pålegges for å sikre ålens passasje. 2. Anadrom del av Kvina Vi opprettholder vårt krav om minstevannføring på 5 m 3 /s sommer og 6 m 3 /s vinter. Det må fastsettes klare regler for styring av vannbanken. Effekten av vannbanken må dokumenteres og det må være mulig å øke størrelsen på denne dersom ønsket effekt uteblir. 3. Klimavann Økte vannmengder som følge av klimaendringer må brukes til å bedre miljøforholdene i vassdragene. 4. Oppfølging og dokumentasjon Gjennomførte tiltak må følges tett opp i etterkant. Det må dokumenteres at ønsket miljøgevinst oppnås. Hvis dette ikke skjer, må det kunne settes inn nye tiltak eller gjøres justeringer i konsesjonsvilkårene. Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 ARENDAL, Telefon: E-post: fmavpost@fylkesmannen.no Besøksadresse Arendal: Ragnvald Blakstadsv. 1, 4838 Arendal Nettside: Besøksadresse Kristiansand: Tordenskjoldsgate 65, 4614 Kristiansand Orgnr

2 5. Fjordheiene - utredning av tiltak for å forsterke Frafjordheiene som del av Setesdal- Ryfylke Villreinområde Sira-Kvina kraftselskap å gi et betydelig bidrag for å utrede villreinens framtidige bruk av Frafjordheiene. I dette ligger å vurdere områdets bæreevne og begrensninger, samt aktuelle vurdere konkrete tiltak for å forsterke området som del av Setesdal-Ryfylke villreinområde. Fylkesmannens uttalelse i revisjonssaken ble sendt NVE den 21.april i år. Etter å ha deltatt på sluttbefaringen vil vi benytte anledningen til å få komme med noen presiseringer og nye innspill. 1. Anadrom del av Sira Vannslipp fra Lundevann: I vår høringsuttalelse viste vi til at produksjonsarealet for anadrom fisk er betydelig redusert i anadrom del av Sira. På bakgrunn av dette satte vi følgende krav: «nivå på vannslipp fra Lundevatn må klargjøres. Det må også avklares hvilken økologisk gevinst som oppnås ved ulike nivåer vannslipp». I dag er det ikke pålagt minstevannføring fra Lundevann, men det renner lekkasjevann fra demningen tilsvarende ca. 0,5-1m 3 /s. Alminnelig lavvannføring i Sira er beregnet til 24,5 m 3 /s. Det er sannsynlig at en økning i vannslipp fra Lundevann vil ha positiv effekt for elva. Økt vannslipp vil gi større og bedre produksjonsområder enn det laksen har tilgang på i dag. I tillegg er det sannsynlig at en større minstevannføring vil gjøre det lettere for oppvandrende fisk å finne inngangen til laksetrappa. I mangel av kunnskap om hva som er optimalt slipp av minstevannføring fra Lundevann skal føre-var-prinsippet legges til grunn. Slik vi ser det må det derfor slippes minstevannføring på denne strekningen. Vi mener at det bør gjennomføres et miljødesignprosjekt med et påfølgende prøvereglement for denne delen av Sira. Vi støtter for øvrig elveeierlagets ønske om å hindre fisk i å svømme inn i turbintunellene, og at turbinene stanses i perioder slik at oppvandrende fisk søker mot inngangen til laksetrappa. Opp- og nedvandringsmuligheter for ål: På befaringen ble det nevnt at ål som vandrer ut gjennom turbinene ikke nødvendigvis tar skade av nedvandringen. Vi har selv regnet på dette, og vår modell tilsier en dødelighet på ca. 50 % for ål på 80 cm som går gjennom turbinene. Etter vår mening er en dødelighet på 50 % ikke akseptabelt. Reell overlevelse for ål som svømmer gjennom turbinene må dokumenteres av regulanten. Det må også dokumenteres forventet kostnad og effekt av aktuelle nedvandringsløsninger for ål forbi dam Lundevann. Hvis løsningene anses som for kostbare, må det beskrives hvilke kost/nytte-vurderinger som er gjort. Det har vært stor utvikling i teknologien knyttet til nedvandring de siste årene. Vi mener at det er gode muligheter for at det i årene fremover kan komme løsninger som er mer regningssvarende enn de som finnes i dag. Hvis nedvandringsløsninger for ål ikke er realistiske i dag, må de nye vilkårene sikre at det er mulig å pålegge tiltak når fremtidige Side 2 av 5

3 løsninger kommer. Det bør også utredes om det kan lages et naturlig sideløp med minstevannføring, som ikke belastes av flomvannet, parallelt med elva på strekningen mellom Helvetesfossen og utløpet fra kraftverket. Dette for å skape produksjonsareal for laks. 2. Anadrom del av Kvina Minstevannføring: Vi opprettholder vårt krav om minstevannføring på 5 m 3 /s sommer og 6 m 3 /s vinter. I avtaledokumentene er kommunen og regulant enige om et vannslipp på 5 m 3 /s hele året. Dette vannslippet tilsvarer alternativ 2 i NINA-rapport 847. Vi vil understreke at denne rapporten regner et vannslipp på 5 m 3 /s sommer og 6 m 3 /s vinter som et betydelig sikrere alternativ for å oppnå målet om doblet smoltproduksjon. Vårt krav om minstevannføring er fremdeles langt under alminnelig lavvannføring i Kvina. Vannbanken: Bruken av vannbanken skal sikre både oppvandrende gytefisk og utvandrende smolt og vinterstøinger uten at det oppstår estaurine blandsoner om våren. Styring av vannbanken kan bli utfordrende, og det er viktig at det fastsettes klare regler for styringen. Det må dokumenteres at vannbanken gir ønsket effekt, og hvis det viser seg at vannbanken har for lite vann til å oppnå det man ønsker, må det være mulig å øke størrelsen. 3. Klimavann Vi mener at økte vannmengder som følge av klimaendringer skal brukes til å bedre miljøforholdene i vassdragene. 4. Oppfølging og dokumentasjon Konsekvensutredninger i vassdragene som er gjort i forkant av revisjonen tyder på at vi vil få god effekt av tiltakene som skal gjennomføres, men effekten av de foreslåtte tiltakene kan ikke dokumenteres før de er igangsatt. Det er derfor svært viktig at tiltakene følges tett opp i etterkant. Det må dokumenteres at den antatte miljøgevinsten faktisk oppnås. Hvis miljøeffekten er lavere enn forventet må det kunne settes inn nye tiltak, eller gjøres justeringer i konsesjonsvilkårene. 5. Fjordheiene - utredning av tiltak for å forsterke Frafjordheiene som del av Setesdal- Ryfylke Villreinområde I vår forrige uttalelse påpekte vi de sterke negative konsekvensene reguleringene til Sira- Kvina kraftselskap har for villreinstammen i Setesdal-Ryfylke Villreinområde. Som følge av reguleringene er villreinens muligheter til å trekke vest- og sørover i villreinområdet sterkt redusert. Utbyggingen av Svartevannsmagasinet er trolig den enkeltfaktor som har bidratt Side 3 av 5

4 sterkest som barriere for reinens trekkmuligheter denne veien. Sør for Lysebotn i Ryfylke ligger den delen av villreinområdet som omtales som Frafjordheiene, jf. figur 1. Figur 1: Sør-vestre del av Setesdal-Ryfylke Villreinområde. Setesdal-Ryfylke er landets nest største villreinområde, og Frafjordheiene alene utgjør et større areal enn flere av de totalt 23 villreinområdene i Norge. Det gjelder områder som Våmur Roan (375 km2), Skaulen Etnefjell (486 km2), Brattefjell Vindeggen (357 km2), Blefjell (186 km2), Norefjell Reinsjøfjell (314 km2), Oksenhalvøya (80 km2), Lærdal-Årdal (488 km2), Svartebotn (99 km2) og Tolga Østfjell (453 km2). Frafjordheiane landskapsvernområde på 418 km2 har bevaring av villrein som et av verneformålene. Avgrensningen av landskapsvernområdet framgår av figur 2. Figur 2: Frafjordheiane landskapsvernområde. Side 4 av 5

5 Etter at utbyggingen av Svartevannsmagasinet ble realisert, har villreinens bruk av Frafjordheiene vært svært begrenset. Heiene har i hovedsak vært benyttet av enkelte mindre bukkeflokker når øvrige vinterbeiter har vært nediset etter mildvær og påfølgende frysing. Slike vintre opplevde vi et par ganger på 1990-tallet, og det er all grunn til å tro at slike forhold blir mer vanlige som følge av forventede klimaendringer. Frafjordheiene har fra gammelt av primært vært et vinterbeiteområde, men området har vel så gode forutsetninger for å være helårsområde for reinen som flere av de mindre villreinområdene som er nevnt over. Fylkesmannen mener det er viktig å få utredet Frafjordheienes framtidige status som del av Setesdal-Ryfylke villreinområde. Dette innebærer en analyse av områdets bæreevne, muligheter og begrensninger og ikke minst aktuelle tiltak for å styrke områdets verdi som del av villreinområdet. Et aktuelt tiltak kan være flytting av dyr inn i området. Dette er gjort i flere av villreinområdene på Vestlandet. Fylkesmannen har drøftet fanging og utsetting av villrein i området med NINA v/ villreinforsker Olav Strand. Han fant idéen svært interessant og mente at NINA gjerne kunne bistå i dette arbeidet. Ved å merke reinen med GPS-sendere kan man følge deres bevegelser etter utsetting. Dette kan ha stor forskningsverdi, og metodikken er allerede velkjent og utprøvd i både i vårt og andre villreinområder. Villreinnemnda for Setesdalsområdet ga på møte den 18. oktober i år sin fulle tilslutning til Fylkesmannens forslag. Vi ber med dette NVE pålegge Sira-Kvina kraftselskap å gi et betydelig bidrag for å utrede villreinens framtidige bruk av Frafjordheiene. I dette ligger å vurdere områdets bæreevne og begrensninger, samt aktuelle vurdere konkrete tiltak for å forsterke området som del av Setesdal-Ryfylke villreinområde. Med hilsen Tom Egerhei (e.f.) ass. fylkesmann Ørnulf Haraldstad miljøverndirektør Brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Saksbehandlere: Eivind Hellerslien, Birgit Solberg, Frode Kroglund, Tor Punsvik Kopi sendt på e-post til: Kvinesdal kommune Verneområdestyret for SVR Sirdal kommune Vest-Agder fylkeskommune Fylkesmannen i Rogaland Villreinnemnda for Setesdalsområdet Sira-Kvina Kraftselskap Flekkefjord kommune Forsand kommune Side 5 av 5