PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET

Transkript

1 PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET vinn-vinn for både fornybar vannkraftproduksjon, vassdragsmiljø og lokalsamfunn 1

2 Sira-Kvina Kraftselskap DA Sira-Kvina kraftselskap ble stiftet i 1963 med formål om å bygge ut kraftkildene i Sira- og Kvina vassdragene. Selskapet har 4 eiere med rettigheter og ansvar etter følgende fordeling: Lyse Produksjon AS 41,1 % Statkraft Energi AS 32,1 % Skagerak Kraft AS 14,6 % Agder Energi Produksjon AS 12,2 % Kraftselskapet har sitt hovedkontor og driftssentral på Tonstad i Sirdal kommune. Til å forestå drift og vedlikehold av kraftverkene har kraftselskapet ca. 100 fast ansatte. Eksisterende anlegg Konsesjon for utbygging i Sira- og Kvinavassdragene ble gitt ved Kongelig resolusjon av 5. juli 1963, og utbyggingen har vært gjennomført i seks byggetrinn. Siste byggetrinn ble gjennomført i 2010 med overføring av Øksendalsvassdraget til Tonstad kraftverk. Det er i alt bygget syv kraftverk og en pumpestasjon med tunnelsystemer og tilhørende reguleringsmagasiner. Tonstad kraftverk er landets største målt i produksjon. Samlet årsproduksjon for SKK er ca seks milliarder kwh, (6 TWh) som tilsvarer ca 5 % av Norges kraftproduksjon. I alt er det investert vel 3 milliarder kroner. Figur 1. Sira-Kvina kraftselskap reguleringsområde Figur 2. Oversikt over vannveisytemet og kraftverk i Sira-Kvina anlegget Tittel: Planer for ny vannkraftproduksjon og miljøtiltak i Sira-Kvina vassdraget. «Vinn-vinn for både fornybar vannkraftproduksjon, vassdragsmiljø og lokalsamfunn» Forfatter: Sira-Kvina kraftselskap v/grimsby, P.Ø Dato: Revidert notat: Sider: 28 2

3 Forord Sira-Kvina kraftselskap er for tiden involvert i flere forvaltningsprosesser vedrørende elvene Sira og Kvina der selskapet i sin tid fortok regulering og driver kraftproduksjon. I 2013 er det 50 år siden selskapet ble tildelt vassdragskonsesjon og dermed er det nå anledning til å fremme krav om å revidere vilkårene for konsesjonen. Implementering av EUs vanndirektiv er i full gang i regi av vannregionmyndighetene med kommunene som viktige medspillere, og dette er en annen prosess som vedrører de samme elvene. Begge prosessene har som målsetting å forbedre vassdragsmiljøet. Overordnede myndigheter er i tillegg opptatt av at prosessene ikke skal føre til redusert produksjon av fornybar energi. Sira-Kvina kraftselskap har valgt å være proaktiv i forhold til nevnte prosesser og har innledet et tett samarbeid med lokale myndigheter for å få et klart bilde av ulempene som reguleringen har forårsaket. I tillegg har vi lagt stor vekt på å skaffe god faglig dokumentasjon om forholdene i vassdragene og benyttet noen av landets dyktigste fagfolk til å foreslå og utarbeide gode forbedringsforslag. Selskapet er selvsagt også opptatt av at grunnlaget for lønnsom drift opprettholdes og eventuelt forbedres. I den forbindelse er perioden fram til og med 2020 ekstra interessant, fordi ny vannkraftproduksjon gir el-sertifikater og kan gi mulighet for prosjekter som tidligere ikke har vært lønnsomme. Vårt mål er et best mulig totalresultat både med hensyn på forbedret vassdragsmiljø, økt fornybar energiproduksjon og økt samfunnsgevinst. For å få dette til kommer vi med forslag om en rekke miljøtiltak og nye vannkraftprosjekter. Vannkraftprosjektene følger ordinære søknadsprosedyrer og behandles sak for sak. For oss er det imidlertid helt avgjørende å få fram at prosjektene er brikker i en helhet som samlet gir ønsket vinn - vinn effekt sammen med miljøtiltakene. Isolert sett vil oftest alle vannkraftprosjekter ha en viss negativ miljøeffekt men dersom prosjektet gir muligheter for store miljøgevinster andre steder kan det likevel være svært ønskelig at det gjennomføres. Sira-Kvina kraftselskap har laget dette dokumentet for å gi oversikt over våre «pakkeløsninger» for Sira og Kvina vassdragene. Dokumentet legges ved alle konsesjonssøknader for nye vannkraftprosjekt og benyttes i prosessene med vilkårsrevisjon og implementering av vanndirektiv slik at saksbehandlere, høringsinstanser, myndigheter etc. lettere kan få oversikt og se prosjektets eller tiltakets bidrag til helheten. Tonstad Gaute Tjørhom Adm.direktør 3

4 4

5 Innhold Forord 3 Sammendrag 7 Rammebetingelser og forvaltningsprosesser «drivere» 9 Miljødesign i Sira-Kvina vassdragene 10 Nye vannkraftprosjekter i Kvina 11 Miljøtiltak i Kvina 15 Vinn-vinn for kraft og miljø i Kvina 17 Nye vannkraftprosjekter i Sira 19 Miljøelementer i miljødesign Sira 23 Vinn- vinn kraft og miljø i Sira 24 Vinn-vinn for kraft og miljø hele vassdraget 26 5

6 6

7 Sammendrag Når Sira-Kvina kraftselskaps planer for ny vannkraftproduskjon og miljøtiltak i vassdraget tas opp nå, har dette sammenheng med tre forhold: Revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen kan foretas i 2013, dvs, 50 år etter at hovedkonsesjonen ble gitt i EUs vanndirektiv Vannforskriften er under gjennomføring i hele landet og innen 2015 skal en forvaltningsplan for Agder Vannregion, herunder vannområdet Sira-Kvina, utarbeides. Sentralt i planen for Sira-Kvina vannområdet vil være tiltak for å bedre vassdragsmiljøet som er påvirket av vannkraftreguleringer. EUs fornybardirektiv og avtalen om el-sertifikater med Sverige forutsetter at Norge skal produsere mer forny bar energi. Gjennom Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår oppfordrer staten representert ved OED partene i en revisjon til å tenke miljø i både et globalt og lokalt perspektiv: «Ved å hente nytt vann inn i bestående reguleringer fra tilliggende nedbørsfelt kan en både sikre og øke kraftproduksjonene og få større fleksibilitet når det gjelder å ta hensyn til miljøkrav i en revisjonssak». Sira-Kvina kraftselskap har i tett dialog med andre interessenter sett på vinn-vinn konsepter i forhold til aktuelle nye vannkraftprosjekt i eksisterende anlegg som kan gi en fleksibilitet i forhold til betydelig miljøtiltak i vassdragene. Som metode i dette arbeidet har vi nyttet miljødesign. En overføring av Knaben-Solliåna til Tonstad kraftverk, bygging av elvekraftverk i Rafossen, på Stakkeland og utløp av Eivindsvatnet til Kvifjorden gir en netto energigevinst på over 150 GWh. Mulighetene i Sira er ikke like store som i Kvina. Men en bygging av Storå kraftverk med utløpt til Valevatn vil kunne gi opp mot 60 GWh ny produksjon. vassdrag. I Siravassdraget arbeides det med å etablere en vannpool i Ytre Skreåvatn som skal nyttes til slipp av miljøvann i Skreå- og Siravassdraget nedenfor Omlid. Dette er et tiltak som vil bety mye både i forhold til biomangfold og lokalsamfunn. Videre skal det ses på tiltak for å reetablere ål til vassdraget hvis det viser seg at denne er hindret i oppvandring som følge av ferdselshinder med dam i Lundevatnet. FoU arbeider knyttet til dette er igangsatt. Tiltak som Sira-Kvina kraftselskap allerede har gjennomført og vil gjennomføre innenfor en periode frem mot 2020 vil løfte kvaliteten på vannforekomstene, jfr. vanndirektivets målsetninger om god økologisk tilstand. Det jobbes mot en målsetning om at en oppnår en enighet med vertskommuner på vegne av alle interessenter i forhold til fremtidige konsesjonsvilkår. Kombinasjonen av nye vannkraftprosjekt og gjennomføring av miljøtiltak må derfor ses i sammenheng. Seniorrådgiver Haakon Thaulow i NIVA har på vegne av kontaktutvalget bestående av representanter fra vertskommuner og Sira-Kvina forsøkt å skissere en samlet vurdering av vinn-vinn aspekter gjennom figur nedenfor. Y-aksen i figuren viser gevinst i form av produsert ny fornybar energi målt i antall GWh/år. X-aksen illustrerer skjønnsmessig de endringer de ulike tiltak betyr for miljøet. Utgangspunktet er krysset mellom fargene midt i figuren. Tiltak for økt kraftproduksjon og miljøtiltak skal i et vinn-vinn prosjekt resultere i at man etter tiltakene vurderer prosjektet å havne i det grønne feltet eller på grensene til de gule feltene. Lengden på pilene for miljø er indikative. Likevel har det vist seg at figurene et godt redskap for å kunne visualisere vinn-vinn effekter for fornybar vannkraftproduksjon og vassdragsmiljø. Flere viktige og betydelige miljøelement er skissert og påbegynt. I Kvina vil etablering av en vannpool med påfølgende nytt vannregime i Kvina, utbygging av laksetrapp i Rafoss og betydelige fysiske tiltak i elva på lakseførende strekning mer enn doble produksjonen av laks i Kvina. Forhold til friluftsliv og landskapsbilde bedres betydelig som følge av økt vannføring sommer og vinter. For både Sira- og Kvinavassdraget utarbeides det skjøtselsplaner for ytterligere opprensking av gjengroingsarter, og noen tilfeller også fjerning av sedimenter. Dette er tiltak som vil bedre forhold betydelig i forhold til utøvelse av fiske og friluftsliv i vassdragene. Videre skal det gjennomføres tiltak for å bedre mulighetene for utøvelse av friluftsliv i tilknytning til regulerte 7

8 Tabell 1. Kraftverksprosjekt og miljøtiltak i Kvinavassdraget M1 Biotopforbedrende tiltak på lakseførende strekning K1 Rafoss kraftverk med integret laksetrapp M2 Laksetrapp Rafoss K2 Overføring av Knabeåna og Solliåna M3 Etablering av vannpool Kvina K3 Stakkeland kraftverk M4 Opprensking av sedimenter i Kvina K4 Eivindvatn kraftverk Tabell 2. Kraftverksprosjekt og miljøtiltak i Siravassdraget M5 Biotopforbedrende tiltak og tiltak for utøvelse av friluftsliv i Siravassdraget M6 Opprensking av gjengroingsarter og Sedimenter M7 Etablering av vannpool i Ytre Skreåvatnet M8 Vannslipp bekkeinnstak Sira-øst K5 Skreåfeltet kraftverk K6 Melrakoverføringen K7 Storå kraftverk 8

9 Rammebetingelser og forvaltningsprosesser - drivere Revisjon av konsesjonsvilkår Hovedkonsesjonen for Sira-Kvina utbyggingen ble gitt i Konsesjonen er gitt på ubegrenset tid, men vilkår kan tas opp til revisjon etter 50 år, dvs. i Vilkår er i all hovedsak knyttet opp om forhold til ytre miljø, hensyn til sikkerhet og forhold vedrørende allmenhetens bruk av vassdragene. Pr. i dag har ikke NVE tatt stilling til hvorvidt det skal åpnes for revisjon, men kommunene har på vegne av berørte parter fremmet kravspesifikasjon som argumenterer for en åpning av revisjon. Vi har en målsetning om å oppnå enighet med vertskommunene i forhold til fremtidige konsesjonsvilkår for drift av anleggene. Vanndirektivet Norge har sluttet seg til EU s vanndirektiv og innpasset dette i norsk lovgivning gjennom Vannforskriften. Innen 2015 skal forvaltningsplan for vannregionen Agder, som omfatter vannområdet Sira og Kvina, vedtas av fylkestinget. Planen legger grunnlaget for hvilke mål en skal ha for vannforekomstene og tiltaksplaner som må gjennomføres for å nå målsetningene. Vassdragsregulering er en av de viktigste påvirkningsfaktorene for redusert økologisk tilstand i vannområdet Sira og Kvina. Sira-Kvina kraftselskap sitter i vannområdestyre og tilhørende brukergrupper knyttet til vanndirektivet. Det er igangsatt et samarbeidsprosjekt i forhold til å samkjøre prosesser og tiltak etter Vannforskriften med revisjon av konsesjonsvilkår. EUs fornybarhetsdirketiv og el-sertifikater EUs fornybarhetsdirektivet forutsetter at Norge skal øke andelen av fornybar energi. Vannkraft er fornybar energi og en viktig faktor i forhold til Nasjonale målsetninger. For å oppnå el-sertifikat for ny produksjon må prosjektene være igangsatt innen Grønt sertifikat er viktig i forhold til lønnsomhetsvurderinger i prosjektene. Sira-Kvina arbeider med målsetning om at kraftverksprosjektene skal være igangsatt innenfor denne fristen. Gjennom Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår (OED 2012) har staten oppfordret regulantene til å få til gode helhetskonsepter gjennom revisjonene: «Ved å hente nytt vann inn i bestående reguleringer fra tilliggende nedbørsfelt kan en både sikre og øke kraftproduksjonene og få større fleksibilitet når det gjelder å ta hensyn til miljøkrav i en revisjonssak. En kombinasjon av O/U og revisjon vil gi muligheter for i større grad å avbøte skader og ulemper i vassdraget, samtidig som kraftproduksjonen kan opprettholdes og i noen tilfeller økes». En kombinasjon av O/U og revisjon vil gi muligheter for i større grad å avbøte skader og ulemper i vassdraget, samtidig som kraftproduksjonen kan opprettholdes og i noen tilfeller økes» (OED 2012). 9

10 Miljødesign i av Sira-kvina vassdragvassdragene For å arbeide frem gode vinn-vinn prosjekt har S-K arbeidet med miljødesignprosjeket i begge vassdrag, Kvina og Sira. I miljødesignprosjektene forsøker vi å se de ønsker og krav som fremmes gjennom kommende revisjon av konsesjonsvilkår og tiltaksplan for vannområde Sira og Kvina i sammenheng med målsetninger om økt produksjon av fornybar energi. For å få frem en faglig dokumentasjon på tilstand i vassdragene har vi hatt god hjelp fra de fremste fagmiljøene i Norge, derav NINA, SINTEF, NIVA og UinFob Bergen. Ved å trekke inn nytt vann i eksisterende konsesjoner øker fleksibiliteten og muligheten for å gjøre store og viktige miljøtiltak. For å få frem de gode miljøløsningene har Sira-Kvina hatt en tett dialog med myndigheter og brukere av vassdragene. Dialog gjennom fagråd i Kvina og Sira har vært viktige arenaer for å komme frem til gode løsninger. 10

11 Nye vannkraftprosjekter i Kvina Nedenfor følger en oversikt over prosjektporteføljen av nye vannkraftprosjekter i Kvina. Det er først og fremst Knaben-Solliåna og Rafoss som kan defineres til O/U-prosjekt. Disse to prosjektene muliggjør betydelige miljø- og friluftslivstiltak. Utover disse to prosjektene er Stakkeland og Eivindsvatn prosjekt selskapet søker konsesjon på. Figur 3. Figuren viser nye planlagte vannkraftprosjekt. Prosjektene defineres som O/U-prosjekt i Kvina. Produksjon målt i Wh produsert pr. år er bruttotallfør miljøvannslipp. 11

12 K1 Rafoss kraftverk og laksetrapp Ny vannkraftproduksjon som følge av utbygging av Rafossen gir ca. 37 GWh ved dagens vannregime. Ved et nytt vannregime som foreslått økes produksjonen til over 40 GWh. Prosjektet er planlagt med integrert laksetrapp med inngang i kraftverkets utløp. Det må bygges et elvekraftverk ved utløpet av Rafossen. Tunnel på ca. 340 meter legges i fjell parallelt med tunnel for laksetrapp. Total installert effekt er på 14 MW fordelt på tre francisturbiner. Negative konsekvenser er knyttet til redusert vannføring på strykstrekning. Endelig konsesjonssøknad ble sendt NVE april Forventet byggestart er Figur 4. Bilde viser Rafossen i flomvannføring. Planskisse viser trase for kraftverkstunnel med utløp i Rafoss, og trase for laksetrapp. Inntak i terskelbasseng på Stegemoen. Figur 5. Illustrasjon viser skisse for kraftverksplassering. 12

13 K2 Knaben-Solliåna overføring Ny vannkraftproduksjon som følge av overføring av Knabenog Solliåna er beregnet til 123 GWh før miljøvannslipp. Dette er inkludert slipp av normal lavvannføring. Når det er tatt høyde for vannslipp etter miljødesign er nettoproduksjon 109 GWh. I og med at dette prosjektet er en overføring til eksisterende anlegg vil de tekniske inngrepene kun være knyttet til bygging av tunnel i fjell fra tunnellinntak fra Heievatnet i Sollivassdraget via Knabeåna og inn på eksisterende greintunnel i Austdøla. Negative konsekvenser er først og fremst knyttet til redusert vannføring i Knabeåna og Solliåna. Negative konsekvenser reduseres imidlertid betraktelig ved etablering av vannpool for slipp av miljøvann sommer, vinter, og i kritiske faser for fiskevandringer. Melding om utbyggingsplanlegging ble sendt NVE 8. oktober Meldingen gir et forslag til konsekvensutredningsprogram som skal gjennomføres i planperioden frem mot utarbeiding av konsesjonssøknad. Forventet innsending av konsesjonssøknad er 2014 med tidligste byggestart i Figur 6. Overføringspunkt Knaben-Solliåna. Overføres Tonstad kraftverk fra Homstølvatn med tunell via eksisterende tunnel fra Austdøla. Figur 7.Knabeåna nedstrøms inntak. Negative konsekvenser knyttet til redusert vannføring kan kompenseres med slipp av vann fra vannpool. 13

14 K3 Stakkeland elvekraftverk Prosjektet gir ca. 26 GWh ny produksjon. Det skal bygges tilløpstunnel i fjell fra inntaksbassenget på høydekote 242 ned til kraftstasjon lagt rett ved riksvei 42. Prosjektet anses som relativt lite kontroversielt knyttet til miljø og andre samfunnsinteresser. Konsekvenser er først og fremst knyttet til fraføring av vann på en begrenset strekning. Kraftstasjon vil ligge i tilknytning til andre inngrep i området. Prosjektet ble konsesjonssøkt desember Figur 8. Oversiktskart Stakkeland elvekraftverk. K4 Eivindsvatn kraftverk Med tunell fra Eivindsvatn er øvre deler av nedbørsfeltet til Austdøla overført til Kvifjorden ved Nesjen. Sira-Kvina ønsker å utnytte dette fallet i en ny kraftstasjon i østenden av Storhomstjern. Det må bygges 1.6 km ny tilløpstunnel som koples sammen med eksisterende overføringstunnel. Siden utløpet av Eivindsvatn er snudd og vannstrengen som ønskes utbygd er kunstig anses prosjektet som relativt lite kontroversielt. Det er lagt opp til å restaurere betydelige erosjonsskader både på tipp Eivindvatn og i elveløpet. Det ble søkt om konsesjonsfritak i dette prosjektet desember Figur 9. Oversiktskart kraftverksprosjekt K4 Eivindvatn. 14

15 Miljøtiltak i Kvina M1 Biotopforbedrende tiltak på lakseførende strekning På strekningen mellom Klosterøya og opp til Liknes er det allerede gjennomført betydelige arbeider med utskifting av bunnsubstrat for å bedre oppvekstforholdene, ombygging av terskler, samt etablering av gytearealer for laks og sjøaure. Allerede gjennomførte tiltak har resultert i økt produksjon av laksesmolt. Det er planer for ytterligere tiltak på terskler og strekninger som er viktig for gyting og oppvekst. Tiltak gjennomføres i samarbeid med Fagråd for fisk i Kvinesdal. M2 Laksetrapp Rafoss I forbindelse med utbygging av kraftverk i Rafoss tenkes etablert en laksetrapp med inngang i kraftverkets utløp. Rafoss utgjør i dag et naturlig vandringshinder i Kvina. Tiltaket ble gitt som et mulig pålegg i eksisterende konsesjon. Løsningen som er valgt sikrer en optimal løsning mht oppvandring av laks, på et fall på ca. 40 meter. Laksetrapp bygges i fjelltunnel som er over 300 meter lang. Tiltaket gir en økt lakseførende, og meget god, produksjonsstrekning på over 6 km. Vi har lagt listen svært høyt i forhold til de miljøløsninger som er valgt i prosjektet. Det skal bl.a. etableres et eget lakseobservatorium i tilknytning til l aksetrappa. Turstier og friluftsområder i området skal oppgraderes og gjøres tilgjengelig for besøkende. M3 Etablering av vannpool Ved å sette av ca. 11 % av vannmengden som overføres til Tonstad kraftverk fra Knaben-Solliåna vassdragene kan en etablere en vannbank eller vannpool som kan disponeres i form av økt vannføring på kritiske og prioriterte tidspunkt. Gjennom en dialog med lokale myndigheter og interesser fra næring, friluftsliv og fiske kan en etablere et vannregime som er tilpasset flest mulig. Sira-Kvina kraftselskap har lagt til grunn i utbyggingsmeldingen at krav til vannføring sommer og vinter i Kvina økes til minimum 5 m³/s, fra dagens hhv 3,7 og 1.3 m³/s. Dette vil bety svært mye både i forhold til dyreliv og friluftsliv i hele vassdraget. Vannslippet kan tilpasses slik at en ikke bare slipper dette vannet fra Homstølvatnet slik som i dag, men også i Knabeåna, Solliåna, og for den del Austdøla hvis en ønsker det. Ved et slikt vannslipp unngår i stor grad redusert vannføring på viktige strekninger, samtidig som en i betydelig grad bedrer forholdene generelt i Kvina. Ønsker en for eksempel at en stor andel av vannslippet skal gå fra Knabeåna så er det fullt mulig. Det er kun snakk om å designe de rette løsningene. M4 Opprensking av sedimenter og begroing i Kvina Som et ledd i arbeid med revisjon av konsesjonsvilkår utarbeider Sira-Kvina kraftselskap langtidsplaner for fremtidig skjøtsel av begroingsarter og opprensking av sedimenter fra vassdraget. Det legges opp til omfattende opprensking av vannvegetasjon som spesielt i øvre deler av vassdraget medfører store problemer for utøvelse av friluftsliv og forringelse av landskapskvaliteten. Det ses også på planer for etablering av luker i terskler, og styringsregimer for å kunne drive skjøtsel av krypsiv med regulering av terskelbasseng. Ansvarsforholdet knyttet til dette arbeidet er imidlertid delt med staten, som ansvarlig for den utlekking av Knabensedimenter som har forekommet. Plan legges frem i løpet av Etter bred medvirkningsprosess og kost-nytteanalyse prioriteres tiltak i dialog med aktuelle parter. 15

16 Miljøelementer i miljødesign Kvina Figur 10. Gjengroing av Kvinavassdraget er et betydelig problem. Bilde er fra tiltak gjennomført med amfibiemaskiner på Straumland i Kvina. I plan for opprensking av Kvina legges det opp til en omfattende langsiktig skjøtselsplan knyttet til fjerning av vannplanter og opprensking av sedimenter. Figur 11. Planskisse Kvina ved stadionområdet. Tiltak for å bedre oppvekstområder og gyting for anadrome fiskeslag gjennomført i Ser vi på vannkraftprosjektene (konsesjonssaker og revisjon) er det åpenbart behov for felles referanseramme og helhetsvurdering utover hva som må foreligge av fakta og vurderinger i hver enkelt sak. (Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår 2012) 16

17 Vinn -vinn for kraft og miljø i Kvina Seniorrådgiver hos NIVA Haakon Thaulow har på oppdrag fra kontaktutvalget bestående av representanter fra vertskommuner og Sira-Kvina kraftselskap illustrert de mulighetene som er knyttet til vinn-vinn i diagrams form. Vinn-vinn figuren har krafttap/gevinst i GWh/år på den ene aksen og «miljøendring» på den andre X-aksen. Miljøendringene er kun skjønnsmessig. Utgangspunktet er krysset mellom fargene midt i figuren. Tiltak for økt kraftproduksjon og miljøtiltak skal i et vinn-vinn prosjekt resultere i at man etter tiltakene vurderer prosjektet å havne i det grønne feltet eller på grensene til de gule feltene. For Kvina kan modellen se ut som i figur 13. M1, jfr miljøelementer overfor, utgjør en forbedring av leveområde for spesielt anadrome fiskeslag på eksisterende lakseførende strekning. Videre planer om habitatforbedrende tiltak på det som vil bli ny strekning ovenfor Rafoss er også lagt inn i denne funksjonen. K1 og M2 utløses samtidig med bygging av kraftverk og laksetrapp i Rafossen. De to miljøtiltakene og kraftverkskomponenten har allerede løftet miljødesignet inn i område for vinn-vinn (grønn sone). K2 utløses senere med Knaben-Solliåna overføringen. Dette gir uten etablering av vannpool en miljøforringelse. Med etablering av vannpool som styres slik at vannslipp går både fra Knabeåna, Solliåna og fra Homstøl vil miljøtilstanden nesten bli kompensert. Grunnen til dette er at Kvina er ei typisk flomelv, og at verdien av å tilføre vann i de kritiske periodene, spesielt midtsommers og midtvinters gir en stor miljøeffekt, og er mye viktigere enn betydningen av redusert vannføring i flomperioder. Ytterligere miljøforbedring vil skje med opprensking av gjengroingsarter og sedimenter. Lengden på pilene knyttet til miljøforbedring, eventuelt forringelse, kan alltid diskuteres. Det vil være litt avhengig av hvilke komponenter som vektlegges. Modellen gir imidlertid et godt utgangspunkt for å vurdere effekter av ulike tiltak i sammenheng. 17

18 Tabell 1. Kraftverksprosjekt og miljøtiltak i Kvinavassdraget M1 Biotopforbedrende tiltak på lakseførende strekning K1 Rafoss kraftverk med integret laksetrapp M2 Laksetrapp Rafoss K2 Overføring av Knabeåna og Solliåna M3 Etablering av vannpool Kvina K3 Stakkeland kraftverk M4 Opprensking av sedimenter i Kvina K4 Eivindvatn kraftverk Figur 12. Figuren viser en modell for vinn-vinn effekter av nye vannkraftprosjekt(k) og miljøelementer (M) Figur 13. Figuren viser nye vinn-vinn effekter av nye vannkraftprosjekt(k) og miljøelementer (M) I Kvinavassdraget. 18

19 Nye vannkraftprosjekter i Sira Nedenfor følger en oversikt over prosjektporteføljen for nye vannkraftprosjekt under planlegging i Siravassdraget. I utgangspunktet er det kun Storå som kan defineres til O/U-prosjekt. Dette prosjektet er av en størrelse at det gir en fleksibilitet i forhold til å gjennomføre mer omfattende miljøtiltak. De andre prosjektene er relativt små og marginale, og av liten betydning i en O/U sammenheng. Figur 14. Figuren viser nye planlagte vannkraftprosjekt. Prosjektene defineres som O/U-prosjekt i Sira. Produksjon målt i GWh produsert pr. år er etter at det er lagt til slipp av normal lavvannføring. For Melrakoverføringene er det lagt 10 % minstevannføring. 19

20 MILJØDESIGN SIRA Nye vannkraftprosjekt Sira K5 Skreåfeltet kraftverk Gjennom tunnel fra Indre Skreåvatn og videre fra Smogevatn er nebørsfeltet til Skreåfeltet overført til Gravatn som del av Sira-Kvina utbyggingen. Kraftselskapet ønsker å utnytte dette fallet i en ny kraftstasjon. Planen innebærer å utnytte et brutto fall på 59 meter i en kraftstasjon plassert i dagen øst for utløpet av eksisterende tunell ved Gravatn. Det er planlagt en installasjon på ca 3 MW og forventes en produksjon i et normalår på 8 GWh. Planene innebærer å etablere ny rørgate på 400 meter lagt i Smogevatn mellom eksisterende overføringstunnel fra Skreåvatn og eksisterende overføringstunnel fra Smogevatn. Figur 15. Oversiktskart over Skreåfeltet kraftverk. 20

21 K6 Melrakoverføringen Merakfeltet har naturlig avrenning til Sira-vassdraget, og vannet utnyttes i dag gjennom Tonstad- og Åna-Sira kraftverk. Ved å overføre dette feltet til Vestre Flogevatn, og videre til Øyarvatn i Kvina-vassdraget, kan vannet i tillegg utnyttes til produksjon gjennom Kvinen- og Solhom kraftverk. Dette gir ca. 7 GWh i øket årsproduksjon når slipp av minstevannføring på ca. 10 % er fratrukket. Fysiske inngrep vil være en liten terskel i naturlig avløp samt et borehull på ca. 400 meter. Deler av nedbørsfeltet til Melrakktjødnene ligger så vidt innenfor Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde (SVR). Berørt restvannføringstrekning i Jonsdalen ligger imidlertid utenfor verneområde. Konsekvenser knyttet til verneområde er derfor relativt begrenset. Figur 16. Oversiktskart Melrakoverføringen. Angitt med to alternative inntak for overføring. 21

22 MILJØDESIGN SIRA Nye vannkraftprosjekt Sira K7 Storå kraftverk Ny vannkraftproduksjon som følger av Storå er beregnet til 60 GWh. Det må bygges en kraftstasjon i vestenden av Valevatnet. To alternative tunneltraseer med kraftverksplasseringer er skissert. Melding om utbyggingsplanlegging ble sendt NVE desember Meldingen gir et forslag til konsekvensutredningsprogram som skal gjennomføres i planperioden frem mot utarbeiding av konsesjonssøknad. Negative konsekvenser er først og fremst knyttet til inngrep i verneområde. Berører så vidt Frafjordheiane- og Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde ved inntakskonstruksjonen. Figur 17. Oversiktskart for Storå kraftverk. Det er skissert to ulike kraftverksalternativ. 22

23 Miljøelementer i miljødesign Sira I Sira ble miljødesignprosjeket startet opp i 2012, i etterkant av prosjekt i Kvina. En har derfor ikke kommet like langt i å dokumentere effekter knyttet til vassdragsregulering, for deretter å velge gode tiltak for å bedre miljøforholdene. Planarbeid pågår og avsluttes i løpet av Tiltaksperiode vil strekke seg i en periode fra 2013 og i første omgang fram til Miljødesignet kommer til å inneholde følgende miljøelementer: M5 Biotopforbedrende tiltak og tiltak for utøvelse av friluftsliv i Siravassdraget Plan for biotopforbedrende tiltak for Siravassdraget har fokus på fysiske tiltak som vil bedre forholdet for fiske- og dyreliv i hele vassdraget. Omfatter tiltaksplan for å bedre tilgjengeligheten og muligheten for utøvelse av friluftsliv, tiltak knyttet til anadrom strekning opp til dam Lundevatnet og tiltak knyttet til reetablering av ål i Siravassdraget. Trolig er ål forhindret i å vandre forbi dam i Lundevatnet. Det skal ses på fysiske tiltak for å begrense vandringshinderet. Plan og forslag til alle tre delprosjekt utarbeides i løpet av Etter en kost-nyttevurdering og bred prosess i forhold til medvirkning og muligheter for innspill prioriteres tiltak endelig av kontaktutvalget. M 8: Vannslipp bekkeinntak Sira øst Det er gjennomført utredninger i forhold til behov for slipp av miljøvann i Siravassdraget. Spesielt fokus har vært på sidevassdrag, og innspill knyttet til kravspesifikasjonen for revisjon av konsesjonsvilkår. Dette er i hovedsak bekker som er tatt inn med bekkeinntak og overført Tonstad kraftverk. Restvannføring er ikke pålagt noen form for minstevannføringsslipp. Vurdering av behov for tiltak knyttet til de enkelte strekningene er under arbeid. I etterkant av analyse skal det gjennomføres en kost-nytteanalyse som grunnlag for prioritering av tiltak. M 6: Opprensking av gjengroingsarter og sedimenter Som et ledd i arbeid med revisjon av konsesjonsvilkår utarbeider Sira-Kvina kraftselskap planer for fremtidig skjøtsel av gjengroingsarter og fjerning av sedimenter fra vassdraget. Dette er at arbeide som er påbegynt med tiltak knyttet til spesielt krypsiv, men også gjennomførte opprenskinger på Ovedal, Ousdalsåna og i Lilandsåna. Det legges opp til ytterligere omfattende tiltak. Sediment avsetninger og begroing medfører store problemer for utøvelse av friluftsliv og forringelse av landskapskvaliteten. M 7: Etablering av vannpool Ytre Skreåvatn Det er oppnådd enighet med grunneiere i forhold til oppdemming av Ytre Skreåvatnet som minstevannføringspool for Siravassdraget nedstrøms Omlid. Tiltaket ble opprinnelig foreslått og godkjent av miljøvernmyndighetene i forbindelse med byggetrinn 5 i Sira-Kvina i Tiltaket ble imidlertid aldri gjennomført den gang. Sira-Kvina er av den oppfatning at tiltaket er meget godt. Det løser vannføringsbehov knyttet til den vannstrengen som trolig har det største behovet for økt vannføring i Siravassdraget, Skreå og Sira nedstrøms Omlid. Tiltaket medfører heller ikke tap av produksjon av vannkraft. Figur 18. Miljøprosjekt M7. Etablering av vannpool i Ytre Skreåvatn. Ser vi på vannkraftprosjektene (konsesjonssaker og revisjon) er det åpenbart behov for felles referanseramme og helhetsvurdering utover hva som må foreligge av fakta og vurderinger i hver enkelt sak. 23