KRAFTUTBYGGING OG NATUR Hvordan sikre kunnskap, gjøre økosystemvurderinger og håndtere naturkonsekvenser ved kraftutbygginger

Transkript

1 KRAFTUTBYGGING OG NATUR Hvordan sikre kunnskap, gjøre økosystemvurderinger og håndtere naturkonsekvenser ved kraftutbygginger Eksempel fra Svartevassmagasinet i Sirdal og Miljødesign av Kvina Per Ø. Grimsby Fagleder Sira-Kvina kraftselskap

2 NEDSLAGSFELT / REGULERINGSOMRÅDE SIRA-KVINA Selskapspresentasjon

3 VANNVEISYSTEMET

4 NØKKELTALL Installert effekt: 1760 MW ( 6 % *) Pumpe effekt: 200 MW Årsproduksjon: 6,3 TWh ( 5 % *) Norges største kraftverk Tonstad kraftverk produserer 4300 GWh Magasinkapasitet: 5,6 TWh ( 5 % *) Nedslagsfelt: 2700 km 2 (1,2 ganger Vestfold fylke) Ansatte: Ca. 100 årsverk * referert totaltall for Norge

5 Magasin: Svartevatn Dammer Dam Svartevatn Overløpsterskel Reguleringshøyde: 119 m ( ) Magasinvolum mill.m 3 (Vannstand HRV)

6 PÅLEGG OM FORSTERKING AV DAM SVARTEVATN Påbygging av nedstrøms skråning fra damtå ca m 3 bygges på dammen Heving av morenekjerne ca m 3 graves av og bygges på damtopp Ombygging flomløp Innsnevring av overløpslengde Sira-Kvina Svartevannsprosjektet - Brudd E

7

8

9 SOMMEREN OG HØSTEN 2011 Mai - desember

10 VISJON: ERSTATNINGSBIOTOP

11

12 VISJON: ERSTATNINGSBIOTOP Nytt våtmarksområde som erstatningsbiotop Reparere uheldige spor etter tidligere anleggsdrift (fremmedarter mv.) Skape en våtmark med mosaikk av små dammer, fukteng og myrdrag Tett oppfølging for å påse at resultatet blir som ønsket Et pionerprosjekt i Norge for reparasjon av inngrep i denne type natur Skape bevissthet om restaureringsbiologi som fagfelt Eget forskningsprosjekt knyttet til suksesjon, invasjon av arter

13 PROSESS Ide på bakgrunn av ekstreme nedbørsmengder - Internt møte i Sira-Kvina 1.mars 2012 Møte med grunneier 19. mars Møte med NVE, SVR, Sirdal kommune 22.mars orientering om situasjon og invitasjon til dialog Søknad sendt NVE og SVR 14.april. NVE høringsprosess Uttale fra Sirdal kommune v/tlm 24.april Orientering AU i SVR 9 mai Vedtak 48 naturmangfoldloven fattet av SVR, 6.juni 2012 Vedtak etter vannressursloven fattet av NVE, 11.juni 2012

14 SVR «Styret for SVR har vurdert søknaden frå Sira-Kvina kraftselskap om endring av arealbruksplanen for sikringstiltak på Dam Svartevatn inne i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Så langt vi kan sjå vil ikkje tiltaket ha nemneverdige konsekvensar for verneverdiane i SVR og heller ikkje vere i strid med verneformålet. Føresetnaden for dette er at det vert etablert ein våtmarksbiotop for å bøte på både gamle og nye inngrep. Sikringstiltak på dammen må gjennomførast etter pålegg frå NVE. Tiltaket er av vesentleg interesse for samfunnet og løyve vert difor gjeve etter 48 i Naturmangfaldlova.» Vilkår: + Sira-Kvina må syte for nødvendig godkjenning frå grunneigar. + Arbeidet må gjennomførast i tråd med konsesjonsvilkåra og gjeldande planar. + Forvaltingssekretariatet må aktivt involverast i utarbeidinga av planen for våtmarksområdet og bli invitert til regelmessige møte i anleggsperioden. + Dei detaljerte planane for utforming av erstatningsbiotopen må godkjennast av SVR på eit seinare tidspunkt. + Anleggsperioden må vere avslutta i løpet av Det må sikrast grei tilgang til turisthyttene i anleggsperioden 14

15 FAGGRUPPE DELTAKERE Sira-Kvina kraftselskap (PØG, KA, PMS): Ansvar for prosjektgjennomføring. Leder prosjektet og faggruppen. Utøvende team (Norconsult v/eb og TI, Økogrønt v/rh): innleid fagekspertise på oppdrag fra Sira-Kvina Grunneier (SKY): Deler av Sira-Kvinas forpliktelser reguleres gjennom avtale. Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane ved MC/GS/TH: Forvaltningsmyndighet verneområdet. Tillatelse gitt gjennom 48 Naturvernloven med vilkår NVE v/jae: Tillatelse gitt med hjemmel i konsesjon. Tillatelse gitt på vilkår. Sirdal kommune v/sven Sandvik: Forvaltningsmyndighet etter PBL, utenfor verneområdet. 15

16 ANDRE BIDRAGSUTØVERE-SAMARBEIDSAKTØRER Nina Dolmen, NINA EcoManage case Jonathan Coleman, UMB 16

17 ARBEIDSMETODER I FAGGRUPPEN Arbeider som et team Møter etter behov milepæler. Vugge til grav prosess. Pionerprosjekt i Norge! dette skal vi gjøre bra Se på tilsvarende prosjekt for å høste erfaringer 17

18 AKTIVITETER Fagruppen på tur til Sveits vår 2013 Workshop er Prinsipper for restaureringsbiotop utarbeidet Tiltaksplan presentert SVR styremøte 15.jan Godkjent detaljplan februar 2015 Restaureringsbiotop ferdigstilles

19 TILTAKSPLAN Type våtmark Bruddkanter Planskisser Oppfølging - utvikling 19

20 Type våtmark Type nedbørsmyr oligotrof (typiske arter: torvmoser, duskmyrull, starrarter) Torv hentes fra Suleskard ifm utbyggingsprosjekt Flytter inn skuffer med levede torv Utfordringer knyttet til: + Svært lite kunnskap knyttet til restaurering av våtmark + Egenskaper torv + Bunntetning + Deler med åpent vannspeil 20

21 Bruddkanter Kompromiss mellom innfylling størrelse på myrareal Normalt med «bart» fjell i området 21

22 Profil (bruddkant Godfarlona) 22

23

24 OPPFØLGING - UTVIKLING Suksesjonsprosesser tar tid! Plassere inn levende vegetasjon Eget forskningsprogram i samarbeid med NINA, UMB, EcoManage Masteroppgave UMB Samarbeid med SVR Informasjon Samarbeid med SVR 24

25 MILJØDESIGN I KVINA Kunnskap som grunnlag for vinn-vinn (mer kraft og bedre vassdragsmiljø)

26 PÅGÅENDE FORVALTNINGSPROSESSER Revisjon av vilkårene for tildelt vassdragskonsesjon Kan åpnes i 2013 (Sira-Kvina kraftselskap) Krav fra kommunene Opprustnings- og utvidelsesprosjekter (O/U) Implementering av EUs vanndirektiv Prosess: Tiltaksplan medio 2015 El-sertifikat ordning fram til Gir lønnsomhet for marginale prosjekter 26

27 SENTRALE DOKUMENT MHT. REVISJON St.meld. Nr 37 ( ). Om vasskrafta og kraftbalansen: Ved handsaming av både revisjon og fornying av reguleringskonsesjoner vil Regjeringa leggja stor vekt på å halde oppe det eksisterande produksjonsgrunnlaget for vasskraftproduksjon. Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår 2012:«Ved å hente nytt vann inn i bestående reguleringer fra tilliggende nedbørfelt kan en både sikre og øke kraftproduksjonen og få større fleksibilitet når det gjelder hensyn til miljøkrav i en revisjonssak.»

28 MILJØDESIGN KVINA Miljødesign i Kvina pilotprosjekt Mål i prosjektet er å se forestående revisjon av konsesjonsvilkår og tiltaksplan etter vannforskriftsarbeidet i sammenheng med O/Uprosjekt vannkraft (fornybardirektivet) mulighet for VINN-VINN Forløper til Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag Funksjonsmål i forhold til å doble produksjon av laksesmolt i Kvina. Se utbyggingsplanene i helhet for å skissere tiltak som samlet sett skal bringe smoltproduksjonen i Kvina tilbake til historiske nivå + Rafoss kraftverk og laksetrapp + Overføring av Knaben-Solliåna med nytt vannføringsregime Fisket tilbake til historiske nivå (fiskeregler og beskatningsnivå tatt i betraktning) Kartlegge flaskehalsene CEDREN 28

29 CENTRE FOR ENVIRONMENTAL DESIGN OF RENEWABLE ENERGY CEDREN

30

31 Anadrom strekning Halvert produksjonspotensial pga regulering (NINA) + Redusert vanndekt areal vinter/sommer + Forsinket oppvandring av laks og sjøaure pga terskler + Betydelig tap av yngel/smolt pga sedimenterte oppvekstområder + Gyteplasser (naturlig plassert for langt fra oppvekstområdene) Ikke anadrom strekning Sedimentering + Knabensedimenter: m3 i Kvina lagret i terskelbasseng Gjengroing med krypsiv/flotgras

32 HVA MÅ TIL PÅ ANADROM STREKNING? 1. Samplet plan og tiltak for habitat i hele strekningen som kompenserer for redusert habitatkvalitet 2. Vannpool få å redusere effekt av flaskehalser for produksjon 3. Full bestandsmessig funksjonalitet opp til terskelen ved Sagja

33 Gjennomført biotopforbedrende tiltak på: - Svindland (oppvandring) - Liknes ved bybroa (etablert skjulgyteplasser) - Stadionterskel (oppvandring, etablert oppvekst og gyteområder) - Klosterøya (skjul-gyting)

34 1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. smoltutvandring gytefisk vandrer TEMA 4: VANNPOOL HVORDAN? 180 Vannføring ( m 3 /s ) Naturlig Regulert Vinterhabitat klekking yngel habitat gyting Building block method Kartlegging av flaskehalser i elva som begrenser smoltproduksjon

35 VANNPOOL KNABEN/SOLLIÅNA Forslag fra NINA: I. Minstevannføring: 5 m3/s vinter og sommer (i dag 1,3 og 3,7) II. Smoltslipp: 30 % økning i to døgn ved lav og stabil vårvannføring III. Fiskerslipp: Slipp opp til 15 m3/s i to døgn ved tre anledninger

36 HVA MÅ TIL PÅ IKKE-ANADROM STREKNING 1. Tiltak for å redusere erosjon av Knabensand 2. Opprensking av sedimenter 3. Skjøtsel av prioriterte områder ift krypsiv/flotgras 4. Kompensasjonstiltak for å bedre forhold for friluftsliv

37 TIDLIGERE UNDERSØKELSER

38 Utspyling?

39 AVTALEDOKUMENT KVINESDAL KOMMUNE 39

40 GØP-KØDD Dagens tilstand i regulerte vassdrag er ikke GØP, det mener jeg er kødd. Sira-Kvina litt i utakt med EnergiNorge Det er et enormt potensiale for miljøforbedringer i regulerte vassdrag gjennom miljødesign Men det krever betydelig FoU innsats Løses gjennom sektorlovgivningen med konsesjonsvilkår: Standard naturforvaltningsvilkår og revisjon av konsesjonsvilkår Miljødesign som metode får frem kostnadseffektive tiltak Bransjen har vært med å utvikle metoden.og jfr. håndboka «mens en samtidig ivaretar kraftproduksjonen. Jeg mener i tillegg muligheter for å videreutvikle kraftproduksjonen gjennom O/U «Off sett» - på tide å begynne å begynne å handle og ikke bare tenke

41 «VINN VINN» EKSEMPEL - KVINA INNSATSFAKTORER Miljøtiltak Kraftproduksjon M1: Biotopforbedringer K1: Rafoss kraftverk M2: Laksetrapp Rafoss K2: Overføring av Knaben- og Solliåna M3: «Vannpool» - vannslipp til Kvina K3: Stakkeland kraftverk M4: Opprensking Kvina K4: Eivindvatn kraftverk 41

42 Kraft K4: Eivindvatn «VINN VINN» PAKKE, KVINA M3: Vannpool vannslipp til Kvina 140 K3: Stakkeland M4: Opprensking Kvina 100 K2: Overføring Homstølvatn Kraftgevinst GWh/år M2: Laksetrapp K1: Rafoss 0 Krafttap GWh/år -40 M1: Biotopforbedring M: Miljøtiltak K: Kraftproduksjon Forringelse Miljøtilstand Forbedring 42

43 FÅR EN TIL EN KUNNSKAPSBASERT FORVALTNING MED VINN-VINN Ulike prosesser (revisjon, konsesjon, vannplaner) Forhandler med vertskommuner, fylkesmannen og fylkeskommunen om nye konsesjonsvilkår Risikovurderinger Konsesjonssøknader Rafoss (OED), Knaben-Solliåna (NVE) Verktøy Tiltaksplaner etter vannforskrift er alt for dårlige (mangler kost-nytte) Miljødesign som metode, men må definere funksjonsmål for vassdragsavsnitt. Vilje? sider

44 Takk for meg!