Årdalsprosjektet Undersøkelser og tiltak for laks og sjøaure,

Transkript

1 Årdalsprosjektet Undersøkelser og tiltak for laks og sjøaure, Samarbeid mellom elveeiere, regulant, forskning, forvaltning og sportsfiskere Gunnar Bekke Lehmann og Tore Wiers

2 LFI - Uni Miljø er en avdeling i forskningsselskapet Uni Research AS. Universitetet i Bergen eier 85 % av selskapet. LFI gjennomfører forskning og utvikling med hovedfokus på overvåking, tiltak og utredninger innen ferskvannsøkologi. Virksomheten baseres på kompetanse innen laksefisk (laks, sjøaure, innlandsaure, røye) og bunndyr. Vi har prosjekter både i bekker, vassdrag, innsjøer, reguleringsmagasin, og i sjøen (fjord-/kystlokaliteter). Oppdragsgivere er både næringsliv og offentlige instanser.

3 Bakgrunnen for Årdalsprosjektet Perioden : Økende aktivitet innenfor undersøkelser og tiltak i Årdalsvassdraget. LFI - Uni Miljø gjennomfører bl.a. årlige gytefisktellinger på oppdrag fra Lyse Produksjon AS. 2010/11: Lyse Produksjon AS ber LFI - Uni Miljø om å utarbeide et prosjekt som samler alle aktivitetene. Prosjektet iverksatt f.o.m Overordnete målsettinger er: -Arbeide for at Årdalselven skal ha livskraftige og høstbare bestander av laks og sjøaure. -Overvåke utviklingen i vassdragets fiskebestander. -Dokumentere trusselfaktorer som påvirker bestandene. -Iverksette tiltak som kan motvirke effektene av trusselfaktorene.

4

5

6

7 Vannføring Leirberget vs Døgngjennomsnitt Vannføring, m 3 /s. Døgngjennomsnitt pr. måned

8 Vannkjemi: ph i Årdalselven, ,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 ph 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5, Figur 3: ph målt i Storåna (Egland), Bjørg (Bergaland) og samløpsstrekningen i Storåna (Tjentland, DN-stasjon 26.1, data fra NIVA) i Årdalsvassdraget, januar - oktober 2013.

9 Vannkjemi: Aluminium i Årdalselven, Storåna Bjørg Samløp 8 7 LAl (µg/l) Figur 4: Labil ( giftig ) aluminium målt i Storåna (Egland), Bjørg (Bergaland) og samløpsstrekningen i Storåna (Tjentland, DN-stasjon 26.1, data fra NIVA) i Årdalsvassdraget, januar - oktober 2013.

10

11 Raddum forsuringsindeks 2 Indeks 2 beskriver surhetshistorikken i vassdraget vha. hvilke arter insektlarver og andre bunndyr som blir funnet i bunndyrprøver fra et vassdrag. I tillegg baserer Indeks 2 seg på forholdstallet mellom antallet av den mest forsurings følsomme slekten av døgnfluer (D) og de tolerante steinfluene (S). I elver/bekker med høy ph er det vanligvis flere individer av forsuringsfølsomme døgnfluer enn av tolerante steinfluer. Indeks 2 = 0,5 + D/S Årdalselva - forsuringstilstand Forsuringsindeks 2 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Vår Høst 0,1 0 St. A (Nes) St. B (Lyngsåna) St. C (Kalltveit) St. D (Bjørg) St. E (Tjentland) St. F (Svadberg)

12 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Vår Høst Årdalselva - organisk belastning ASPT St. A (Nes) St. B (Lyngsåna) St. C (Kalltveit) St. D (Bjørg) St. E (Tjentland) St. F (Svadberg)

13

14 Årdalselven. Vannhastighet

15 Årdalselven. Substratforhold

16 Årdalselven. Gyteområder

17 Årdalselven. Mesohabitat

18

19 Fangst og gytefisktelling 2013 Figur 26: Oppvandring (fangst + telling) av gytefisk av laks i Årdalselven i perioden Figur 27: Fangst av laks i Årdalselven, Rett linje er trend for bestandsutvikling basert på fangsttallene. Tabell 8: Oversikt over antall og fordeling i ulike vassdragsavsnitt av sjøaure, villaks og oppdrettslaks registrert under gytefisktellinger i Årdalselven, 2012 og 2013.

20

21

22 Aktiviteter Gytegrus (tiltak) November 2008: Registrert at det var lite gytegrus i Bjørg fra Bergaland opp til Øvre Tysdalsvatnet August 2011: Utlegging av gytegrus i utløpet av Øvre Tysdalsvatnet. I alt ca 80 m 3 grus fra grustak i Årdal ble fordelt over et areal på rundt m 2 November 2011: Fisken hadde tatt i bruk det nye gytearealet Vår 2012 og 2013: Eggprøver fra gytegroper analysert vha elektroforese. Både aure og laks bruker gyteområdet August 2013: Utlegging av gytegrus på nye arealer i Bjørg: Halshølen og Bergaland. Utvidelse av gyteområdet i utløpet av Øvre Tysdalsvatnet. Mars 2014: Gyting i utlagt grus registrert på Bergaland

23 Aktiviteter Gytegrus (tiltak) Før Etter

24

25 Utlegging av øyerogn av laks (rognplanting) Rogn i Vibert-bokser Årdalselven ovenfor Rusteinen, som er vandringshinder

26

27

28

29 Vannkjemi: Gjelle-Al hos laksesmolt i Årdalselven, 2013 Tabell 1: Gjelleprøver av fem ville laksesmolt fra Årdalselven, Parameteren Al µg/g viser mikrogram aluminium pr gram tørrvekt av gjelle.

30

31 Aktiviteter Sleping av smolt (tiltak + undersøkelse av trusselfaktor) Mai 2010 og 2012: Forsøk med utsetting av smolt på to ulike måter: 1) Utsetting av smolt i Årdalselven 2) Sleping av smolt ut av Årdalsfjorden Smolten var merket og inndelt i fire grupper a ca 3000 fisk. To av gruppene hadde fått Slice-fôr som beskytter mot lakselus. Foreløpig 22 gjenfangster av utsettingen.

32

33 Svadberg Video-overvåking av smoltutvandring Antall smolt pr. dag Auresmolt Laksesmolt Uidentifisert smolt Antall smolt pr. dag Auresmolt Laksesmolt Uidentifisert smolt

34

35 Ungfiskundersøkelser høsten 2013 Utføres av Ecofact AS, etter sammenslåing med Ambio. Storåna/Bjørg: -Relativt høy samlet tetthet av både årsunger og eldre ungfisk av laks (hhv. 28,5 og 26,8 ind./100 m 2 ) -Som tidligere høyest tettheter på stasjoner i midtre og øvre del av elven -Solide gytebestander i 2011 og Antakelig ikke stor negativ effekt av lav vannføring i februar-april Lavere tetthet av aureunger, men tilsynelatende økende de senere år. Kan ha sammenheng med fredning av sjøaure, men kan også være påvirket av endringer i stasjonsnettet.

36 Øvrige aktiviteter: Undersøkelse av rognoverlevelse i fb.m. lav vannføring i vassdraget i april 2013.

37 Figur 6: Gropdyp (vanndyp + nedgravingsdyp) for 46 gytegroper på 5 stasjoner i Årdalselven, 9-10 april Gropdypet er vist som et intervall fra dypeste til grunneste grop. Sort punkt viser gjennomsnittsdypet for gropene på hver stasjon. Negative verdier for gropdyp viser at enkelte groper lå over vannstanden. Blått felt viser vannstand på undersøkelsestidspunktet i forhold til gropdypet.

38 Figur 7: Eggoverlevelse i 46 gytegroper i forhold til gropdyp (vanndyp + nedgravingsdyp) på fem stasjoner i Årdalselven, april Negative verdier for gropdyp betyr at eggene lå over vann ved undersøkelsestidspunktet. Den stiplete, loddrette linjen fra x-verdi 0 gjenspeiler vannstand på undersøkelsestidspunktet. Dette var også i praksis den laveste registrerte vannstand som ble målt vinter/vår 2012/13 i perioden mens eggene lå i grusen. Gytegroper som har gropdyp fra 0 til negativt har derfor med sikkerhet vært utsatt for minst en periode med tørrlegging.

39

40 Øvrige aktiviteter: Midtsesongevaluering 2013 Figur 13: Telling av laks ved midtsesongevaluering i Årdalselven, 2012 og Svarte streker viser inndeling av strekninger. Blå tall viser antall laks talt på hver strekning den Røde tall viser de tilsvarende antall for

41 "Costia"-utbrudd på laks i Årdalselven i august 2013 Kraftig utbrudd med meget høye parasittkonsentrasjoner i august. Utbruddet gikk tilbake i løpet av september. -Oppdaget i Kvalahølen i forbindelse med annet feltarbeid i vassdraget -Tillatelse til uttak gitt fra FmRo -Undersøkelse finansiert av Lyse Produksjon -Samarbeid med UiB / Prof. Are Nylund -Samarbeid med Mattilsynet/Vet.inst. Ichthyobodo spp. ("costia") er en encellet parasittisk organisme som lever på fisk i ferskvann. Den er en heterotrof flagellat. En heterotrof organisme er avhengig av å oppta organisk materiale for å skaffe seg energi, og som stoff til syntese av cellemateriale. Ichthyobodoparasitten forårsaker sykdommen som kalles "costia", da man tidligere trodde at organismen tilhørte slekten Costia. Sykdommen forårsakes trolig også av andre beslektede arter. Ichthyobodo-parasittene har en størrelse på 5-15 µm og angriper fiskens hud og gjeller. Fisken får en gråaktig «hinne» på huden og puster tungt. Hud kan begynne å flasse av og fisken kan begynne å miste skjell og få sår. I de senere stadier av sykdommen ligger fisken på bunnen med sammenklappede finner og vil være slapp/apatisk. Infeksjonene kan være dødelige. Foto 8: Costia-infisert laks, Kvalahølen i Årdalselven, august 2013.

42 Tiltak i Årdalselven i 2013

43

44

45

46

47

48

49

50 Figur 19: Øynåkvitlen. Blå linje viser trase der det er planlagt tiltak.

51

52

53

54

55